Uten å ha avklart konsekvensene, vil fylkesrådet i Nordland slippe verdens største oppdrettsselskap til i verdensarvområdet på Vega. Det liker Riksantikvaren svært dårlig, melder NRK. – Riksantikvaren mener det er veldig uheldig at det nå gis en konsesjon uten at konsekvensene for verdensarvområdet er tilstrekkelig utredet, sier fungerende riksantikvar Leidulf Mydland. Dersom fylkeskommunen velger å ikke omgjøre vedtaket etter riksantikvarens henstilling, må de sende saken over til Nærings- og fiskeridepartementet. – Vi stiller oss litt uforstående til at man nå midt underveis i en veldig god prosess med å utrede hvilke konsekvenser et oppdrettsanlegg vil få for verdensarvområdet, velger å fatte et slikt vedtak, sier Mydland. – Miljødirektoratet og riksantikvaren har bevilget til sammen over 600.000 kroner til en konsekvensutredning NINA skal utføre for kommunen. Det er denne vi mener må legges til grunn for om man skal tillate et oppdrettsanlegg eller ikke, sier han. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland har ikke vært tilgjengelig for kommentar, men har tidligere sagt at det eneste riktige var å gi en midlertidig tillatelse.

Det er med stor interesse jeg de senere år har fulgt med på hvordan sjømatnæringen investerer og «bygger Norge». Vi kan være stolt av hvordan fiskeri- og havbruksnæringen har vært forutseende og hvordan den har grepet muligheten til å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon. Det meste av investeringer finner sted i områder som ellers ville vært preget av stagnasjon, fraflytting og nærmest avvikling, hadde det ikke vært for sjømatnæringens investeringer. I den nordlige landsdelen bør vi med stor forventning se frem til fortsatt vekst, økte investeringer og nye muligheter. Særlig hvis næringen gis anledning til å vokse. Stor investeringsvilje Vi har kunnskapen, erfaringen, høy miljøstandard, en solid ivaretakelse av de ulike villfiskårsklasser og vi har en svært gunstig arealsituasjon for oppdrettsnæringen. Og kanskje like viktig: Vi har selskaper og eiere som står klar til å satse og investere. Smart og tidsmessig passende for nasjonen i en tid hvor alle piler peker i retning av færre petroleumsinntekter i statskassen i årene som kommer. Markedspotensialet for sjømat i verden er enormt, men sjømat utgjør mindre enn 2 prosent av verdens matkonsum til tross for at den er kanskje den mest bærekraftige matproduksjonen på verdensbasis. Hør Syslas nye podkast “Det vi lever av” her:  Feil fokus Noen ganger lurer jeg på om Stortinget har sett det samme «lyset» som meg eller om det er noe jeg har misforstått? Som et unntak har Stortinget de siste par ukene brukt svært mye tid på fiskeripolitikk. Denne gangen med utgangspunkt i hvordan staten kan skatte- og avgiftsbelegge næringen i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag. Med andre ord ligger ikke fokuset på hvordan nasjonen kan tilrettelegge for å nå regjeringens og det samme Stortings ambisjon om å fremme mulighetene for økt verdiskaping i fiskeriene. Varige skader Vi har vel alle fått med oss at særlig oppdrettsnæringen har gjort det svært godt de siste årene. Slik har det ikke alltid vært. En nær 100 prosent eksportorientert og konkurranseutsatt næring lever på markedets betingelser. Priser og eksportbetingelser varierer og endres, noe ikke minst oppdrettsnæringen har mer erfaring med enn noen andre. Les også: – Dette er fiskerivarianten av “The winner takes it all” Jeg vil imidlertid komme med en sterk advarsel til politikere som sliter med å registrere at enkeltnæringer i perioder gjør det bra! Slike politikere kan med ett vedtak påføre kystnorge og fiskerinæringen varige skader. Jeg vil anta at både eiere og ansatte i fiskerinæringen i disse dager er nokså bekymret med henhold til hva en kan vente seg fra den antydede meny av skatter og avgifter. Fallende laksepris Stortinget vedtok i juni at blant annet grunnrenteskatt skal utredes av et partssammensatt utvalg. Det kjempes for å innføre arealavgift og produksjonsavgift for oppdrettsnæringen. Belastninger som neppe fjernes i situasjoner hvor markedene svikter og priser faller. De siste ukene har eksempelvis næringen hatt et prisfall på laks på kr. 20-25 pr. kg. Vi skal ikke mange årene tilbake hvor vi hadde en situasjon med en laksepris nede på kr. 16 pr. kg. Særlig bør Stortinget huske at i 2014 var Russland vårt største marked for fisk både i volum og kroner. Et marked som over natta ble stengt. Nord-Norge må hevde seg i debatten Dessverre synes det ikke som at kystnorges media (med unntak for et par bransjeaviser) har fått med seg at noen sentrale politikere går til skatte og avgiftskrig mot oppdrettsnæringen. Jeg synes kyst- og Nord-Norge må melde seg på i debatten. Både landsdelen og nasjonen forøvrig bør i det minste stille spørsmålet om de kommende skattegrep er tjenlig, og i så tilfelle for hvem. For første gang ser vi at vi også i Nord-Norge har fått på plass robuste kapitalmiljø, hvorpå de fleste kommer fra fiskerinæringen. Miljø som har lokal styring og eierskap og som investerer og skaper arbeidsplasser langs kysten. Les også: Grunnrenteskatt på 1-2-3 Det er et paradoks at mange av våre politikere ikke evner å glede seg over at den private kapital nå også har beveget seg utenfor Oslogryten. Jeg registrerer at innen andre næringsgrener i mer sentrale strøk som eksempelvis shipping, eiendom med flere, utviser ikke de samme politikerne den samme skatte- og avgiftsentusiasmen. Da stiller man seg jo spørsmål om hvorfor det er slik. Skatte- og avgiftskrig Med begge beina plantet i norsk industriproduksjon merker jeg hver dag at vi blir målt på kvalitet og konkurranseevne. Slik skal det være. Likevel er det nødvendig å minne noen politikere om hvor viktig det er å legge til rette for gode og langsiktige rammevilkår, slik at vi kan utnytte våre komparative fortrinn. Hos oss er hele vår virksomhet basert på tilgang til og nærhet til råvarer og fornybar energi. For fiskerinæringen er vår unike kystlinje naturlig nok arenaen for det meste av verdiskaping. La ikke en overivrig skatte- og avgiftslyst få våre lokale eiere innen særlig havbruk til å vurdere salg av sin virksomhet eller fatte større interesse for sjøareal utenfor landets grenser.