– Dette avgjøres ikke her oppe på grensa, dette ligger i Kreml, kanskje på Putins bord. Det kan komme til en avgjørelse innen noen få uker, sier ordfører Rune Rafaelsen (Ap) til Klassekampen.
Han håper prosjektet skal få klarsignal og på flere jobber i lokalsamfunnet.
Novatek er ifølge avisen i ferd med å bygge sitt andre ilandføringsanlegg for naturgass på Jamal-halvøya, langt øst i russisk Arktis, som etter planen skal stå klar i november i år. Selskapet ser derfor på muligheter for å laste om gassen fra spesialbygde tankskip til vanlige tankskip, som skal frakte gassen videre sørover til Europa.
Sammen med det norske selskapet Norterminal har Novatek, ifølge Klassekampen, undersøkt muligheten for å laste om i norske farvann, og to av tre mulige omlastingsområder ligger i fjordarmene i sjøen utenfor Kirkenes, det tredje i nærheten av Honningsvåg.
Rafaelsen, som understreker at det fortsatt er usikkert om prosjektet i det hele tatt blir satt i gang, sier han stor tro på industripotensialet lokalt.
– Man fatter det ikke i Oslo, men det er store muligheter i nord, sier han.
Fredag melder Fiskeridirektoratet at de har mottatt tips om rømt oppdrettslaks i Bergsfjorden i Loppa kommune de siste ukene.
Det dreier seg om laks i størrelsen 2-5 kg.
Det er foreløpig ingen oppdrettere som har meldt om rømming av laks i området.
Fiskeridirektoratet har kontaktet aktuelle oppdrettsselskap og bedt dem om å kontrollere nøtene i anleggene.
– Dette er ting me diskuterer i brønnbåtforeininga. Det er jo endringar i denne næringa, seier styreformann i Brønnbåteiernes Forening, Bente Lund Jacobsen, til iLaks.
Det har vore ein trend lenge. Både Nordlaks, Fjordlaks, Alsaker Fjordbruk og Erko Seafood har allereie kontrahert eigne brønnbåtar. I tillegg eig Marine Harvest halvparten av hurtigveksande DESS Aquaculture Shipping.
Denne veka vart det kjent at Blom Fiskeoppdrett, Kobbevik & Furuholmen Oppdrett, Fremskridt Laks, Fylkesnes Fisk og Engesund Fiskeoppdrett får sin eigen brønnbåt, Hordagut.
– Positivt å gå saman
Lund Jacobsen i Brønnbåteiernes Forening er usikker på om reiarlaga har byrja å uroa seg allereie no, men påpeiker at liten vekst i oppdrettsnæringa, kombinert med fleire båtar, kan tilspisse marknadssituasjonen for reiarlaga.
– Eg veit ikkje om dei er så veldig bekymra enno. Men om ein ser på talet fisk som skal fraktast, så er det ingen vekst i Norge. Den er minimal, så når det kjem fleire båtar så vert det meir konkurranse, seier ho.
– Kva tenkjer du om at oppdrettarar kontraherer eigne båtar?
– Då går dei ut i ein konkurransesituasjon kor dei aller største kan halda båtane i drift sjølv. Det er sikkert positivt når dei går saman, fordi eg trur ikkje alle oppdrettarar kan ha eigen båt i full drift.
Internasjonalt
Sunnmøringen peiker på at det òg er fleire moglegheiter utover Norges landegrenser. Frå før er allereie Sølvtrans svært aktive i utanlands, med aktivitet i Tasmania, Chile og Skottland.
– Det er bekymringsfullt om ein plutseleg skal få ein overkapasitet på brønnbåt, men brønnbåtnæringa er langt framme globalt. Det er moglegheiter til å jobbe andre stader enn i Norge, seier ho.
– Me er inne i ei spanande periode. Folk er villig til å gjere endringar. Det som er viktig er at me hevdar oss i Norge og at me held ei global profil, legg ho til.
Det skriver Wilhelmsen i en pressemelding fredag.
Syngin har spesialisert seg på automatisering av logistikk, og opererer i det amerikanske og kanadiske markedet.
Satser på digitalisering
Med kjøpet styrker selskapet sin satsing på digitale tjenester.
– Med Syngin vil vi styrke vår digitale kompetanse og være bedre rustet for å støtte kundene våre i fremtiden, sier Craig Jasienski, administrerende direktør i Wallenius Wilhemsen Group i pressemeldingen.
Wilhelmsen kjøper 70 prosent av Syngin for 22 millioner dollar, noe som tilsvarer i overkant av 180 millioner kroner.
Skal redusere kostnader
I juni ble det klart at Wilhelmsen inngår samarbeid med Kongsberg, og starter et selskap som skal tilby design, styringssystem og operasjonell drift av autonome skip.
Selskapet Massterly skal lage infrastruktur og tjenestetilbud for å utvikle og drifte autonome fartøy, som skal bidra til å redusere kostnader i alle ledd og være aktuell for alle selskaper som har et transportbehov.
Det skal bygges egne landbaserte kontrollsenter for å drifte og overvåke de autonome skipene.
Autonome skip
I en rapport fra PWC svarer over en tredjedel at autonome, altså selvgående, skip er sannsynlig i overskuelig fremtid.
I september 2017 ble Sørfjorden i Møre og Romsdal testfjord for kjøring av autonome skip. I tillegg er Trondheimsfjorden godkjent som testfjord.
Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip skal bygges i Norge med 133 millioner kroner i støtte fra Enova.
Fredag presenteres nyvinningen for president Emmanuel Macron.
Den franske presidenten har invitert både statsminister Erna Solberg (H) og oljefondets sjef Yngve Slyngstad til Élyséepalasset fredag kveld.
Der skal de delta på et rundebordsmøte sammen med lederne for de statlige pensjonsfondene i Abu Dhabi, Kuwait, New Zealand, Saudi-Arabia og Qatar.
Det var Macron som tok initiativ til å samle dem. Han ville nemlig ha hjelp til å bruke investeringer aktivt i kampen for å nå målene i klimaavtalen fra Paris.
Nytt rammeverk
Arbeidet startet på klimakonferansen som Macron arrangerte i desember i fjor for å markere Parisavtalens toårsdag.
Tanken har vært at de seks fondene skal utarbeide nye internasjonale standarder for klimavennlige investeringer.
Nå skal Slyngstad presentere resultatet. Det tar form av et rammeverk med en rekke prinsipper for hvordan klima kan integreres i forvaltningen av store fond.
Solberg har tro på prosjektet.
– Jeg tror investorer kan påvirke selskapers klimapolitikk. Disse fondene er store. De betyr noe. Derfor kan de være med på å sette standarder, sier hun.
Miljøbevegelsen har tidligere gitt regjeringen stryk på klima.
Frivillig innsats
I det nye rammeverket går fondene riktignok forsiktig fram.
Etterlevelse av prinsippene er basert på frivillighet, påpekes det.
Ifølge rammeverket bør fond «vurdere å akselerere investeringene» i selskaper som utvikler og tar i bruk mer klimavennlig teknologi.
Investorer bør dessuten «vurdere mulighetene for å redusere sin eksponering for klimarelatert risiko», heter det videre.
Samtidig er tanken at fondene skal begynne å stille strengere krav til hvordan selskapene de investerer i, rapporterer om sitt eget fotavtrykk på klimaet.
Lang tidshorisont
Det nye rammeverket antas å få begrensede følger for driften av oljefondet i Norge. Det skyldes at fondet i stor grad allerede følger de prinsippene som legges fram.
Det positive er at de nå får med seg flere, mener Solberg.
Hun framhever dessuten at store statlige pensjonsfond gjerne har et langsiktig perspektiv når de gjør investeringer. Det gjør at det blir viktigere for dem å legge vekt på farene ved framtidige klimaendringer.
– For investorer med en lang horisont medfører klimaendringene en finansiell risiko. Det betyr at de er tjent med å integrere denne risikoen i investeringsstrategien, sier Solberg til NTB.
Hun mener det langsiktige perspektivet også kan føre til at klimavennlig teknologi verdsettes høyere.
– Ny klimateknologi vil være et finansielt pluss. Det er den positive siden ved dette.
Flere nordmenn sier de er villige til å begrense oljevirksomheten for å verne miljøet.
Bilateralt møte
Under besøket i Élyséepalasset skal Solberg også ha et kort bilateralt møte med Macron.
Der står helt andre spørsmål på agendaen, som EUs nye plan for innvandrings- og asylpolitikken, den voksende handelskonflikten mellom Europa og USA, Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og neste ukes NATO-toppmøte i Brussel.
Men litt snakk om fotball-VM blir det nok også. Møtet finner nemlig sted rett etter kvartfinalen mellom Frankrike og Uruguay.
– Dette er en ny milepæl på veien inn i det kinesiske markedet, og en kjempegod nyhet for sjømatbedriftene våre. Nå kan lakseprodusenter fra hele Norge selge laks til Kina. Det er et enormt potensial i Kina for videre utvikling av handelen med sjømat, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding torsdag.
Torsdag melder Oma Baatbyggeri og Norled at de har signert kontrakt om levering av 2 passasjerkatamaraner på 39 meter med kapasitet for 296 passasjerer.
Verftet har levert båtypene til flere norske rederier tidligere.
Båtene skal settes i passasjertrafikk i Troms, mellom Tromsø, Finnsnes og Harstad.
Fartøyene skal leveres i september og desember 2019, som verkstedets bygg nummer 541 og bygg nummer 542.
Kontrakten sikrer jobb for båtbyggerne på Stord ut hele 2019.
Oma Baatbyggeri skal også levere ny batteriferge som skal settes i drift i Hordaland i 1. januar 2020.
Olje- og energidepartementet har torsdag endret plan for utbygging og drift (PUD) for videreutviklingen av Snorrefeltet, kalt Snorre Expansion Project (SEP).
SEP er en stor undervannsutbygging, og det største prosjektet for økt utvinning på norsk sokkel i dag.
Les også: Dette er alt som blir synlig av Snorre-utvidelsen over vann
– Jeg er veldig glad for å kunne godkjenne utbyggingsplanen for Snorre Expansion i dag. Prosjektet er en investering som bidrar til 25 nye år med produksjon på Snorre og vil bidra med store inntekter til fellesskapet i lang tid fremover, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en pressemelding.
Snorrefeltet har vært i produksjon siden 1992. SEP omfatter installasjon av seks brønnrammer med 24 brønner som knyttes opp mot Snorre A-plattformen. Det er lagt inn mulighet for fremtidig utvidelse med ytterligere brønnrammer.
Les også: Dropper plattform, Snorre 2040 blir en subseagigant
SEP vil øke utvinningen fra Snorrefeltet med om lag 200 millioner fat olje, og øker dermed utvinningsgraden på feltet fra 46 prosent til 51 prosent. Ved produksjonsoppstart av Snorre var forventet levetid frem til 2011 – 2014. Med bidrag fra SEP er det beregnet at feltet vil ha lønnsom produksjon til og med 2040.
– Så langt har vi klart å øke reservegrunnlaget med 88 millioner fat fra estimatet i Plan for utbygging og drift – fat som vi kan hente ut uten å egentlig investere noe mer enn vi la til grunn den gangen, sier Per Øyvind Seljebotn, ansvarlig for reservoarutvikling i Lundin Norway, til E24.
Torsdag melder selskapet at de produksjonen kan komme til å overgå tidligere forventninger, og bli dobbelt så stor som man hadde trodd.
Dette er takket være økte reserver og satelittutbygginger.
Den økte produksjonen tilsvarer nesten 50 milliarder kroner ekstra i salgsinntekter.
– Så langt har vi klart å øke reservegrunnlaget med 88 millioner fat fra estimatet i Plan for utbygging og drift – fat som vi kan hente ut uten å egentlig investere noe mer enn vi la til grunn den gangen, sier Per Øyvind Seljebotn, ansvarlig for reservoarutvikling i Lundin Norway, til E24.
Torsdag melder selskapet at de produksjonen kan komme til å overgå tidligere forventninger, og bli dobbelt så stor som man hadde trodd.
Dette er takket være økte reserver og satelittutbygginger.
Den økte produksjonen tilsvarer nesten 50 milliarder kroner ekstra i salgsinntekter.
