– Vi kommer ikke til å trenge særlig mye mer olje enn vi allerede har oppdaget. Så det å lete etter mer olje gir ikke noe særlig mening. Fremtiden ligger andre steder, sier Stern til NRK.
Den britiske økonomiprofessoren sitter blant annet i ekspertpanelet til New Climate Economy , som la fram sin siste klimarapport på en klimakonferanse i San Francisco i forrige uke, der blant annet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var til stede.
Rapporten, som er finansiert av en rekke land, deriblant Norge, konkluderer blant annet med at olje vil bli langt mindre relevant i nær framtid.
– Avgjørende med nye funn
Men ifølge den internasjonale olje- og gasspublikasjonen Upstream kan Norge kan nå tidenes høyeste olje- og gassproduksjon mellom 2022 og 2024. Statsminister Erna Solberg (H) sier til Upstream at nivået på den norske produksjonen er «historisk høyt».
Samtidig advarer hun i en artikkel som blir publisert torsdag, om at olje- og gassinvesteringene kan falle brått etter 2020.
– Det er avgjørende at det blir gjort nye store funn, sier hun til Upstream.
Raskt grønt skifte
New Climate Economy-rapporten slår på sin side fast at det grønne skiftet går langt raskere enn ventet.
– Utviklingen går utrolig mye fortere enn selv verdens fremste analytikere hadde ventet. Vi ser det med den hurtige spredningen av elbiler og fornybar energi. Mellom 2009 og 2017 har prisen på solkraft falt med 86 prosent, mens prisen på vindkraft har gått ned 67 prosent, sier Helen Mountford, som har ledet arbeidet med rapporten, til NRK.
Ifølge rapporten må verden i løpet av de neste to-tre årene legge om hele sin infrastruktur til å bli fornybar og bærekraftig om man skal ha håp om å unngå mer enn to graders global oppvarming.
Stern tror samtidig at gass fortsatt vil være en del av energimiksen, muligens fram til midten av århundret.
Fredag presenteres nyvinningen for president Emmanuel Macron.
Den franske presidenten har invitert både statsminister Erna Solberg (H) og oljefondets sjef Yngve Slyngstad til Élyséepalasset fredag kveld.
Der skal de delta på et rundebordsmøte sammen med lederne for de statlige pensjonsfondene i Abu Dhabi, Kuwait, New Zealand, Saudi-Arabia og Qatar.
Det var Macron som tok initiativ til å samle dem. Han ville nemlig ha hjelp til å bruke investeringer aktivt i kampen for å nå målene i klimaavtalen fra Paris.
Nytt rammeverk
Arbeidet startet på klimakonferansen som Macron arrangerte i desember i fjor for å markere Parisavtalens toårsdag.
Tanken har vært at de seks fondene skal utarbeide nye internasjonale standarder for klimavennlige investeringer.
Nå skal Slyngstad presentere resultatet. Det tar form av et rammeverk med en rekke prinsipper for hvordan klima kan integreres i forvaltningen av store fond.
Solberg har tro på prosjektet.
– Jeg tror investorer kan påvirke selskapers klimapolitikk. Disse fondene er store. De betyr noe. Derfor kan de være med på å sette standarder, sier hun.
Miljøbevegelsen har tidligere gitt regjeringen stryk på klima.
Frivillig innsats
I det nye rammeverket går fondene riktignok forsiktig fram.
Etterlevelse av prinsippene er basert på frivillighet, påpekes det.
Ifølge rammeverket bør fond «vurdere å akselerere investeringene» i selskaper som utvikler og tar i bruk mer klimavennlig teknologi.
Investorer bør dessuten «vurdere mulighetene for å redusere sin eksponering for klimarelatert risiko», heter det videre.
Samtidig er tanken at fondene skal begynne å stille strengere krav til hvordan selskapene de investerer i, rapporterer om sitt eget fotavtrykk på klimaet.
Lang tidshorisont
Det nye rammeverket antas å få begrensede følger for driften av oljefondet i Norge. Det skyldes at fondet i stor grad allerede følger de prinsippene som legges fram.
Det positive er at de nå får med seg flere, mener Solberg.
Hun framhever dessuten at store statlige pensjonsfond gjerne har et langsiktig perspektiv når de gjør investeringer. Det gjør at det blir viktigere for dem å legge vekt på farene ved framtidige klimaendringer.
– For investorer med en lang horisont medfører klimaendringene en finansiell risiko. Det betyr at de er tjent med å integrere denne risikoen i investeringsstrategien, sier Solberg til NTB.
Hun mener det langsiktige perspektivet også kan føre til at klimavennlig teknologi verdsettes høyere.
– Ny klimateknologi vil være et finansielt pluss. Det er den positive siden ved dette.
Flere nordmenn sier de er villige til å begrense oljevirksomheten for å verne miljøet.
Bilateralt møte
Under besøket i Élyséepalasset skal Solberg også ha et kort bilateralt møte med Macron.
Der står helt andre spørsmål på agendaen, som EUs nye plan for innvandrings- og asylpolitikken, den voksende handelskonflikten mellom Europa og USA, Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og neste ukes NATO-toppmøte i Brussel.
Men litt snakk om fotball-VM blir det nok også. Møtet finner nemlig sted rett etter kvartfinalen mellom Frankrike og Uruguay.
