Oppdrettsselskapet Salmar rapporterer om et operasjonelt driftsresultat (ebit) på 613,5 millioner kroner i tredje kvartal, en nedgang fra 939,1 millioner kroner i samme periode i fjor.
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem torsdag.
Slaktevolumet i tredje kvartal endte på 35 800 tonn, ned 300 tonn fra samme periode i 2018.
Samlede driftsinntekter utgjorde i underkant av 2,8 milliarder kroner i kvartalet, på linje med tilsvarende periode året før.
Det operasjonelle driftsresultat per kilo endte på 17,12 kroner per kilo i tredje kvartal, en kraftig reduksjon på 8,91 kroner per kilo målt mot tredje kvartal i fjor.
Selskapet forklarer nedgangen med lavere lavere laksepriser og svake resultater i Nord-Norge, hvor resultatene omtales som «skuffende».
– Meget svakt
– Tredje kvartal har vært et blandet kvartal for Salmar-konsernet. Segment Midt- Norge leverer tilfredsstillende resultater. Salg og prosessering leverer gode resultater drevet av god drift og god disponering av volum i en krevende periode med fallende priser. Resultatet i segment Nord-Norge er imidlertid meget svakt, sier konsernsjef Gustav Witzøe.
Biologiske utfordringer knyttet til sykdom og risiko for sykdom i segment Nord-Norge har ført til uttak av fisk med lav snittvekt. Lokalitetene med biologiske utfordringer var tømt ved utgangen av tredje kvartal, opplyser Salmar.
Selskapet forventer imidlertid vesentlig lavere kostnadsnivå og høyere volum i fjerde kvartal.
Mens selskapet betegner resultatene i nord som skuffende, er segment Midt-Norge mer tilfredsstillende.
For å redusere biologisk risiko knyttet til lakselus i Midt-Norge, valgte Salmar å starte slaktingen tidligere enn planlagt mot slutten av perioden. Dette ga negativ påvirkning på kostnader, snittvekt og oppnådd pris i kvartalet. Av samme årsak forventes det også noe høyere kostnader og noe lavere volum for regionen i fjerde kvartal, opplyser selskapet.
Resultat etter skatt endte på 192,4 millioner kroner, ned fra 936 millioner kroner i samme kvartal i fjor.
Hvorvidt fremtiden til norsk oppdrettsnæring ligger offshore har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Havbasert oppdrett
Konsernsjefen understreker at selskapet ser et betydelig potensial innen havbasert oppdrett i tiden fremover.
– Salmar ser alltid etter muligheter for å bedre operasjonell drift. For å styrke selskapets satsing på havbasert oppdrett har Salmar derfor etablert Salmar Ocean, hvor alle konsernets aktiviteter innen dette området samles. Vi ser ett betydelig potensial innen havbasert lakseoppdrett og ved å gjøre dette ønsker vi å forsterke vår ledende posisjon både med hensyn til teknologisk utvikling og biologisk produksjon. Dette vil bidra til en fortsatt bærekraftig utvikling av norsk havbruksnæring i årene fremover, sier Gustav Witzøe.
Oppdrettselskapet opprettholder forventningene om et slaktevolum på 145 000 tonn i Norge og 10 000 tonn på Island i 2019. For 2020 ventes et slaktevolum i Norge på 152 000 tonn og 10 000 tonn på Island.
The post Kraftig nedgang for Salmar appeared first on SYSLA.
Avsløringen ble kjent i islandske medier tirsdag kveld, skriver Fiskeribladet, som først omtalte saken i Norge.
Noe av overføringene ble brukt til å bestikke tjenestemenn i Namibia, ifølge nettavisa Stundin, som har samarbeidet med TV-dokumentarprogrammet Kveikur og den arabiske fjernsynskanalen Al Jazeera om saken. De har fått dokumenter som viser Samherjis bestikkelser og hvitvasking av penger gjennom skatteparadiser og Kypros fra WikiLeaks.
Samherji, som er Islands største fiskeindustriselskap, skal ha brukt DNB til å overføre inntekter fra fiske i Afrika, ifølge dokumentene. Selskapet fisker blant annet hestemakrell utenfor Namibia, og deler av inntektene skal ha blitt brukt til å bestikke namibiske tjenestemenn for å sikre seg kvoter, ifølge de islandske mediene.
70 millioner dollar
Blant annet er mer enn 70 millioner dollar overført via skallselskapet Cape Cod FS på Marshalløyene fra 2011 til 2018 gjennom bankkontoer i DNB.
I 2018 stengte imidlertid DNB kontoene til skallselskapet etter at den amerikanske banken Bank of New York Mellon nektet å gjennomføre en transaksjon fra selskapet. Dette resulterte i en gransking av skallselskapet.
Overfor NTB understreker DNB at kontoene til skallselskapet ble avsluttet i fjor.
– Vi ble kjent med det islandske TV-programmet i går og undersøker selvsagt påstandene. DNB tar arbeidet mot korrupsjon og hvitvasking på stort alvor og har de siste årene forsterket vår innsats mot økonomisk kriminalitet kraftig, sier informasjonsdirektør Even Westerveld.
Han ønsker imidlertid ikke å kommentere enkelthetene i saken.
– Det er politiets ansvar å etterforske og eventuelt avdekke om betalinger gjennom bankenes systemer medfører brudd på loven. DNB kan dessverre ikke gå ut med detaljerte opplysninger om enkeltselskaper, sier han.
Skylder på ansatt
I en pressemelding mandag hevder Samherji at en tidligere ansatt alene har stått bak bestikkelsene.
– Vi er svært skuffet over å få vite at Jóhannes Stefánsson, en tidligere daglig leder for våre operasjoner i Namibia, tilsynelatende har vært involvert i tvilsom forretningspraksis og muligens har viklet Samherji inn i ulovlige aktiviteter, sier direktør Thorsteinn Már Baldvinsson som viser til at Stefánsson fikk sparken i 2016 på grunn av vanstyring og uakseptabel oppførsel.
– Han har erkjent å ha vært involvert i ulovlige aktiviteter mens han ledet våre underselskaper i Namibia, skriver Samherji i pressemeldingen.
Ga grønt lys
Stefánsson sto selv fram i TV-dokumentaren tirsdag og fortalte om hvordan selskapet opererte. Ifølge ham var det Baldvinsson som ga grønt lys for bestikkelsene.
– Ingenting ble utbetalt uten hans tillatelse, hevder Stefánsson, som nå jobber for anti-korrupsjonsmyndigheten i Namibia.
En rekke politikere og tjenestemenn i Namibia skal ha mottatt store pengesummer, deriblant både justisministeren og fiskeriministeren, samt sistnevntes svigersønn, ifølge dokumentasjonen fra WikiLeaks.
Begge ministrene gikk onsdag av, skriver avisa The Namibian på Twitter. I en uttalelse til avisa nekter Namibias nylig avgåtte fiskeriminister Bernhard Esau for korrupsjonsanklagene. Esau sier anklagene er en del av en mediekampanje mot ham og partiet hans Swapo.
Hyrer norske advokater
Samherji har nå hyret det norske advokatfirmaet Wikborg Rein til å granske saken.
– Ingenting skal utelates, og vi vil kunngjøre resultatene av granskingen så fort de er tilgjengelige, lover selskapet.
I WikiLeaks-notatet står det at norske myndigheter er involvert i saken. Økokrim bekrefter overfor Dagens Næringsliv at de er kjent med saken.
– Økokrim er kjent med saken, men når og hvordan vi ble oppmerksom på den kan jeg ikke si noe om, sier jourhavende jurist Trude Stanghelle i Økokrim.
The post Medier: Islandsk fiskegigant brukte DNB til å sluse penger via skatteparadiser appeared first on SYSLA.
– De endringene utvalget har foreslått, er altomgripende. De har satt i spill hele kraftskatteregimet. Men en rådmann har plikt til å vise hva som er kommunens sannsynlige inntekter. Da er den usikkerheten nesten ikke til å leve med, sier Torfinn Opheim, leder for Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK).
Derfor håper han både stortingspolitikere og finansminister Siv Jensen (Frp) så fort som mulig kan slå fast at forslaget fra kraftskatteutvalget, ledet av Per Sanderud, er uaktuelt.
Utvalget foreslår å skrote de ulike ordningene som gir kraftkommunene inntekter direkte og heller sluse all skatt til staten. Så blir det opp til politikerne nasjonalt å fordele inntektene mellom stat og kommune.
Langsiktige avtaler
Onsdag var rådmenn, ordførere og kommunebyråkrater samlet i Oslo for å forberede seg på å skrive sine høringssvar. Svarfristen er 1. januar. Men Opheim mener kommunene trenger svar alt i høst på om politikerne på Stortinget og regjeringen vil gå inn for en så omfattende endring.
Les også: Over 170 ordførere ber rikspolitikerne skrote vannkraftforslag
Kommunenes inntekter fra videresalg av billig konsesjonskraft er blant ordningene som nå er i det blå. Salget avtales ofte opptil fire år framover i tid. Salg av konsesjonskraft gir til sammen rundt 2,5 milliarder kroner i inntekter til 258 kommuner.
– Det er en del sykehjemsplasser, påpeker Opheim.
I stedet for å jobbe videre med forslaget fra kraftskatteutvalget, ber han regjeringen sette seg ned med kommunene og bransjen for å diskutere kraftskatten.
– Viktig med åpen høring
Finansdepartementet ser imidlertid ikke ut til å komme vannkraftkommunenes ønske om et svar alt i høst, i møte.
– Når et ekspertutvalg har utarbeidet en utredning, fortjener den å få en skikkelig behandling, og det er viktig for den demokratiske prosessen at det er en åpen høring slik at flere får uttalt seg om fordeler og ulemper med forslagene, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet i en epost til NTB.
Han understreker at regjeringen er opptatt av at vannkraften også i fremtiden gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, tilføyer han.
Les også: – Torpederer lokal vilje til å legge til rette for kraftproduksjon
Vil ha forandring
Næsje påpeker at hensikten med utvalget var å få vurdert hvordan en best mulig kan legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i miljøvennlig vannkraft.
LVK og kraftbransjen, der kommunesektoren selv er blant de største eierne, ønsker også endringer i skatteregimet, men mye mindre omfattende enn det utvalget foreslår. De ber bare om endringer i den såkalte grunnrenteskatten, som i dag går til staten. Det er her hinderet for lønnsomme investeringer ligger, mener bransjeorganisasjonen Energi Norge.
Vannkraftkommunene og kraftbransjen jobber nå med å overbevise stortingspolitikerne om at Sanderud-utvalgets forslag ikke har livets rett. Både KrF og Venstre har alt gått langt i å avvise forslaget. Også Arbeiderpartiet og Senterpartiet er negative.
The post Kraftkommuner krever klart svar om skatteinntektene appeared first on SYSLA.
Det fransk-amerikanske oljeserviceselskapet TechnipFMC har inngått en intensjonsavtale om å selge fartøyet «G1201». Det kommer frem i en melding fra selskapet tirsdag.
«G1201» er et flerbruksfartøy for tunge løft og rørlegging tilpasset både dype og grunne farvann. Fartøyet er designet av norske Ulstein Group.
Salget er en del av selskapets strategi om å optimalisere profilen og størrelsen på subseaflåten, ifølge TechnipFMC.
Som et resultat av den foreslåtte salgsprisen av «G1201», den nåværende bokførte verdien på fartøyet og den bokførte verdien på søsterskipet «G1200» har selskapet skrevet ned verdier for totalt 125 millioner dollar for begge fartøyene i tredje kvartal. Nedskrivningene tilsvarer rundt 1,14 milliarder norske kroner.
Oljeserviceselskapet forventer å fullføre salget i desember, dersom salgsvilkårene oppfylles.
The post Oljeserviceselskap skriver ned verdier for 1,14 milliarder appeared first on SYSLA.
Solstad Offshore har blitt tildelt en langtidskontrakt med Global Offshore for CSV-fartøyet «Normand Clipper».
Kontrakten har oppstart i første kvartal 2020 og har en varighet på tre år med opsjoner på ytterligere fem år.
Fartøyet skal støtte Global Offshore i rørleggingsoperasjoner innen fornybar energi samt i olje- og gassektoren, opplyser selskapet i en børsmelding.
Nyheten kommer uken etter at det ble kjent at det kriserammede rederiet sikrer storkontrakt for seks skip for å støtte flere offshore borekampanjer i Australske farvann.
Tidligere denne uken ble det dessuten kjent at Solstad har inngått en kontrakt for ankerhåndteringsskipet «BOS Turmalina» i Brasil.
The post Solstad sikrer langtidskontrakt appeared first on SYSLA.
I rapporten som er utført av Stakeholder på vegne av NHO Reiseliv kommer det fram at cruiseturister har et forbruk på 650 kroner per døgn, og i gjennomsnitt har 4,1 dagers opphold i Norge, skriver Dagens Næringsliv.
Sveitserne kommer på topp i rapporten med åtte gram utslipp per forbrukte krone, noe som skyldes at de i gjennomsnitt har et opphold på 16,8 dager og bruker 1.820 kroner i døgnet.
Les også: Norske byer og fjorder er enige om miljøkrav til cruisenæringen
Verstingene er cruiseturister fra oversjøiske land som USA, Canada og Australia. Dette grunnet flyreisen, hvor en australier nesten har 70 ganger høyere utslipp per brukte krone enn en turist fra Sveits.
– Dette er dramatiske tall som viser at vi er nødt til å begrense cruisetrafikken både av hensyn til utslippene og den overturismen som gjør folk lokalt forbannet, sier Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv til DN. Hun mener de mest forurensende skipene må lukes ut, og at antall anløp må kuttes.
Administrerende direktør Christian Lunde i VisitOslo mener rapporten viser hvordan reiselivet kan påvirke utslippene i landet.
– Det vil fremover handle mindre om å få flere gjester, men om å få de riktige, sier han til avisa.
The post Utslipp gjør at NHO vil kutte kraftig i cruisetrafikken appeared first on SYSLA.
– Vi har sett gjennomgående brudd på lovverket hos de kontrollerte. I en del tilfeller er det snakk om alvorlige saker, sier leder Lars-Jørgen Gunnestad ved A-krimsenteret i Nordland til Dagbladet.
Etter mange signaler om utnyttelse av utenlandske arbeidere i fiskeindustrien i fylket igangsatte A-krim, som er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav, operasjonen «Blue Silence» i fjor.
I år aksjonerte de mot 20 fiskebruk i Lofoten og Vesterålen og kan rapportere om svart arbeid, ingen overtidslønn, trusler fra arbeidsgiver, dårlige og ulovlige boforhold, brudd på arbeidsbestemmelser, skyhøy husleie som payback fra arbeidsgiver og arbeidsavtaler med en timelønn på 40 kroner.
Gunnestad viser også til det de mener er indikasjoner på menneskehandel.
– Arbeiderne vet ikke alltid hva de går til. Når de skjønner at dette arbeidet ikke passer for dem, vil de kanskje reise hjem, men har ikke penger til hjemreisen. De nektes utbetaling av lønn, Da har de jo få alternativer enn å bli – ufrivillig.
Gunnestad forteller at det er satt i verk sanksjoner etter aksjonen, men at hovedformålet var å skaffe kunnskap for å iverksette tiltak.
The post Granskning: Indikasjon på menneskehandel i fiskeindustrien appeared first on SYSLA.
Equinor har i dag valgt leverandører for inspeksjonstjenester på alle installasjoner offshore på norsk sokkel og landanleggene i Norge. Planen er å signere rammeavtaler om kort tid.
1. Sterke reaksjoner på lakseskatt
Oppdretterne, som har blitt rike på havbruk i norske fjorder, må betale mer i skatt til fellesskapet, mener flertallet i Havbruksskatteutvalget. Mandag denne uken la de frem et forslag om at oppdretterne skal betale 40 prosent skatt på den såkalte grunnrenten, som vil si profitt ut over det som er normalt. Forslaget har vakt sterke reaksjoner, og selv innad i utvalget var det uenighet om hvorvidt næringen burde betale mer i skatt. Samtidig har tre av fire regjeringspartiet allerede avvist skatteforslaget, og frykter at ordningen vil jage næringen ut av landet. Finansminister Siv Jensen (Frp) vil imidlertid ikke vedgå at en ny skatt er utelukket.
2. Oljefunn
Equinor kunne denne uken melde om det de omtaler som «et av årets største funn» ved Fram-feltet i Nordsjøen. Det anslås at de utvinnbare ressursene er på mellom 38 til 100 millioner fat oljeekvivalenter. Ikke siden 2015 har antall letebrønner på norsk sokkel vært høyere, og her kan du se en stor oversikt over hvor mye oljeselskapene egentlig har funnet hittil i år.
Oljedirektoratet meldte tidligere i år om relativt beskjedne resultater fra leteboringen i første halvår. For Petoros del, som ivaretar statens direkte eierandeler på norsk sokkel, er tallene knusende: I 11 av 17 letebrønner som er boret, er det verken funnet olje eller gass.
Oljedirektoratet meldte tidligere i år om relativt beskjedne resultater fra leteboringen i første halvår. Illustrasjon: Adrian Søgnen.
3. Alle parter får kritikk av Havarikommisjonen
Fredag er det ett år siden fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte i Hjeltefjorden utenfor Bergen. På ettårsdagen for ulykken la Havarikommisjonen frem sin rapport om hva de mener forårsaket ulykken mellom milliardfregatten og tankskipet «Sola TS». I rapporten kommer det frem at det var en rekke faktorer som sammen medvirket til ulykken.
Alle parter får kritikk i rapporten, som blant annet peker på at fregatten seilte med AIS i passiv modus og at dekksbelysningen på «Sola» TS var medvirkende faktorer. Organisering, samarbeid og ledelse, både på broen på fregatten og på sjøtrafikksentralen på Fedje var ikke hensiktsmessig, ifølge rapporten. Sjøforsvaret hadde også gitt vaktsjefer med begrenset erfaring ansvar for å drive opplæring på broen ulykkesnatten.
KNM «Helge Ingstad» kolliderte og gikk på grunn i Hjeltefjorden nordvest for Bergen 8. november 2018. Foto: Terje Pedersen/Scanpix
4. Norskeid skip kapret i Afrika
Lørdag morgen bordet pirater lasteskipet «Bonita», som er eid av det norske rederiet J. J. Ugland, utenfor det vestafrikanske landet Benin, og bortførte ni filippinske sjøfolk. Rederiet har beskrevet situasjonen som alvorlig, og opplyser at de jobber på spreng for å få besetningsmedlemmene i sikkerhet. I en oppdatering tidligere denne uken fortalte Ugland at de jobber med å samle familiene til de bortførte sjøfolkene. Seniorforsker Morten Bøås mener mye tyder på at økonomisk motiver ligger bak bortføringen. Etter kapringen vurderer rederiet om deres skip skal fortsette å seile i området.
– Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, opplyser Ugland.
5. Vard-ansatte mister jobben i Brevik
Torsdag kom nyheten om at styret i Vard Group har bestemt at verftet i Brevik legges ned. Alle de 106 ansatte mister jobben. Selskapet ble hardt rammet av oljekrisen og i 2018 fikk selskapet et underskudd på 1,8 milliarder. Ifølge direktør Erik Haakonsholm ønsker selskapet å finne nye eiere til verftet slik at arbeidsplassene kan sikres.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest
1. Equinor med «et av årets største funn»
2. Klarte ikke holde seg unna ny toppjobb
3. Se oversikt: Dette er årets oljefunn
Ukens Resultater
Standard Drilling hadde flåteutnyttelse på 95 prosent i tredje kvartal
GC Rieber Shipping snur minus til pluss
Svakere resultat for Subsea 7
Lavere laksepris gir røde tall for Grieg Seafood
Archer øker resultatet
Odfjell SE tapte 10 millioner kroner
Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder
Ukens kontrakter
Solstad har fått kontrakt for seks skip
DOF Subsea sikrer flere kontrakter
Milliardkontrakt for Seadrill-boreskipet West Tellus
The post Lakseskatt, oljefunn og «Helge Ingstad»-rapport appeared first on SYSLA.
Fredag kom nyheten om at NOSCA-Clean Oceans får status som en såkalt arena-klynge i «Norwegian Innovation Clusters»-programmet.
Den nyopprettede klyngen vil ta i bruk norsk teknologi fra oljevernberedskap til å bekjempe plast og annen marin forsøpling over hele verden.
Tildelingen skjedde i Oslo fredag formiddag, hvor moderniseringsminister Monica Mæland offentliggjorde de nye klyngeprosjektene fra Innovasjon Norge.
NOSCA-Clean Oceans får status som en såkalt arena-klynge i «Norwegian Innovation Clusters»-programmet. Foto: Tom Hansen/Innovasjon Norge
Overførbar kunnskap
Klyngen springer ut fra fagforumet NOSCA (Norwegian Oil Spill Control Association) og består av 24 medlemsselskaper, deriblant Framo, Kongsberg Satellite, Norce, Kystverket, SpillTech og Equinor (se faktaboks for fullstendig oversikt).
Fakta
Forlenge
Lukke
Clean Oceans
Fikk 8. november 2019 Arena-klyngestatus i klyngeprogrammet «Norwegian Innovation Clusters».
Clean Oceans er en nasjonal klynge med base i Bergen. Medlemmene i klyngen er: Framo, Kongsberg Satellite, Norce, Miros, Sintef, Norlense, Norbit Aptomar, Nofi, Kystverket, Egersund Markleen, Ocean Visuals, NOFO, Jemar Norpower, Blue Impact, Jason, Norén, Maritime Robotics, SpillTech, Tess, Equinor, Novumare, Clean Ocean, NBSK og Henriksen.
Clean Oceans har utspring i NOSCA (Norwegian Oil Spill Control Association), en non-profit interesseorganisasjon som ble etablert i 1993, som er et fagforum for norsk oljevern, teknologi, beredskap og operasjonell kompetanse med målsetting om å skape en bredere kunnskapsplattform for bransjen.
– Det er en stor anerkjennelse av klyngens utviklingspotensial når vi ønsker å ta kompetanse og teknologi fra oljevern et steg videre. Det er en tøff nasjonal konkurranse for å bli tatt opp, så vi er svært stolte over å få status som Arenaklynge, sier påtroppende klyngeleder i Clean Oceans, Eirik Langeland i en kommentar.
«Norwegian Innovation Clusters» er et statlig finansiert klyngeprogram, og et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Klyngeprogrammet skal bidra til å utvikle og forsterke samarbeidsbaserte aktiviteter som skal gjøre klyngene mer attraktive og styrke innovasjonsevnen i de enkelte bedriftene.
– Clean Oceans-navnet er valgt fordi det nå handler om mer enn oljeforurensning. Særlig plastproblematikken er hyperaktuell, men vi har også sett den siste tiden hvor stor skade giftige alger kan gjøre. Vi har kunnskap og erfaring som kan gi banebrytende resultater. Klyngestatus vil sikre finansieringen slik at vi til å begynne med å ansette egne folk, sier styremedlem i NOSCA og Markedssjef i Framo, Geir Christian Helgesen.
Moderniseringsminister Monica Mæland offentliggjorde de nye klyngeprosjektene fra Innovasjon Norge. Foto: Tom Hansen/Innovasjon Norge
Vil bli verdensledende
Clean Oceans vil ha base på Marineholmen i Bergen sammen med de andre klyngene NCE Seafood Innovation Cluster, GCE Ocean Technology og NCE Maritime CleanTech.
Målet er at kombinasjonen av norsk oljevernteknologi og offshore spisskompetanse skal kunne bidra til å løse de enorme utfordringene verden står ovenfor når det gjelder plast og annen marin forsøpling i havet.
Ambisjonen er ifølge ledelsen å skape en verdensledende arena for teknologiutvikling og nye løsninger på feltet.
– Vi i Norge er verdensledende innenfor oljevern. Posisjonen som ledende på løsninger for oppsamling av marint avfall og plast i havet er enda ledig. Den ønsker vi å ta, sier Christian Testman som er prosjekteier av den nye klyngen.
The post Vil bruke norsk oljevernteknologi til å bekjempe marin forsøpling i havet appeared first on SYSLA.
