Forfatterarkiv: Marianne Borchgrevink-Brækhus

Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte

I nøyaktig ett år har Havarikommisjonen gransket kollisjonen mellom krigsskipet KNM «Helge Ingstad» og det 250 meter lange tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden. Her er noen av hovedpunktene i rapporten: Sjøforsvarets mangel på kvalifiserte navigatører til å bemanne fregattene førte til at nye vaktsjefer ble klarert raskere og hadde mindre erfaring som vaktsjef enn tidligere. «Sola» TS seilte nordover med den fremovervendte dekksbelysningen påslått. Dette gjorde det vanskelig for besetningen på fregatten å identifisere tankskipet som et fartøy. Kystverket hadde ikke etablert menneskelige, tekniske og organisatoriske barrierer med hensyn til tilstrekkelig trafikkovervåking. Fregatten seilte med AIS i passiv modus. Slik mener Havarikommisjonen ulykken skjedde: http://webnodesvideostorage.blob.core.windows.net/asset-385ba345-b2cf-4118-b59d-a819b87a6d2c/001-RAPPORTFILM-HELGE-INGSTAD-HAVARIKOMMISJONEN-LANGVERSJON-NORSK_H264_3000kbps_AAC_und_ch2_128kbps.mp4 Ingen enkelthendelser forårsaket ulykken alene – Vi er ikke ute etter å finne syndebukker, men å bedre sikkerheten, sier direktør William J. Bertheussen i Havarikommisjonen. Han understreker i innledningen av pressekonferansen at dette ikke er en sjøforklaring, og at havarikommisjonen ikke tar stilling til om loven er brutt eller fordeling av skyld etter ulykken. – En rekke faktorer, alt fra operative til systemiske, medvirket til at denne situasjonen kunne oppstå, sier avdelingsdirektør for sjøfartsavdelingen i havarikommisjonen, Dag S. Liseth på pressekonferansen. – Hendelsen er kompleks og detaljene mange, sier han. Havarikommisjonen påpeker samtidig at ingen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent. – Vaktsjefen var en ung offiser med begrenset erfaring, sier leder fagstab Ingvild K. Ytrehus i en video som vises på pressekonferansen. Vaktsjefen ledet et team med vaktsjef under opplæring og fem menige på KNM «Helge Ingstad» da ulykken skjedde. På fregatten skal vaktsjefens forståelse ha vært at situasjonen var under kontroll. – Ingen i brobesetningen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent, sier organisasjonspsykolog Jan Thore Mellem i videoen. Kritikk av alle parter I Havarikommisjonens rapport får alle involverte parter kritikk: Organisering, samarbeid og ledelse var ikke hensiktsmessig på broen på fregatten. Tankskipet «Sola TS» gikk med dekklysene tent. Dette gjorde det vanskelig for fregatten å se lanternene på tankskipet og signallampen som tankskipet prøvde å varsle med. Sjøforsvaret hadde gitt vaktsjefer med begrenset erfaring ansvar for å drive opplæring. Årsaken var mangel på kvalifiserte navigatører. Kapasiteten på broen var dermed for dårlig. Sjøtrafikksentralen på Fedje var for dårlig organisert. Trafikklederen hadde ikke god nok oversikt, og for dårlig forståelse av situasjonen. The post Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte appeared first on SYSLA.

– Vi trenger en klimaomstilling, og vi vil eksportere den

Vår hjemlige eksportindustri står foran en formidabel trippelutfordring: levere flere klimavennlige produkter og tjenester, vokse raskere og forbli lønnsom. Status i dag er at norsk sysselsetting foregår i næringer som kan kategoriseres som grønne, mens eksporten i hovedsak kommer fra bransjer med høye klimagassutslipp. Næringene som har høyest utslippsintensitet står for 80 % av utslippene, 10% av sysselsettingen, 30 % av verdiskapningen- og 60 % av eksporten. Det viser en ny rapport fra Menon Economics som ble presentert på Zerokonferansen i dag. Eksportkreditt Norge og ZERO er oppdragsgivere for «Klimaomstilling i norsk næringsliv – Status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst». Eksportkreditts oppdrag er å fremme norsk eksport gjennom gunstig lånefinansiering. Det vi bestilte var en så tilgjengelig og objektiv analyse som mulig for å tegne opp scenarier for hvordan eksportindustrien vil kunne utvikle seg fram mot 2040. Hva er en sannsynlig næringssammensetning 20 år fram i tid? Hvilke næringer bør Norge derfor satse spesielt på? Og hvordan? Eksportgapet må lukkes Bakteppet for trippelutfordringen er dette: Blant OECD land og fremvoksende økonomier har ingen andre land enn Norge tapt større eksportmarkedsandeler i volum siste 20 år. Den trenden må snus. Norsk eksportindustri er fortsatt tungt vektet mot «de fire store» eksportnæringene. Olje og gass, maritim og offshore leverandørindustri, prosessindustri og sjømat representerer 80 % av norsk eksport. Det betyr også at alle andre næringer til sammen står for kun 20 %. Norge trenger vekst i flere næringer, men en del eksportbedrifter har utfordringer med skalering og internasjonalisering. Bransjekonsentrasjonen vedvarer. Den trenden må også snus. Olje og gass har stått for omlag halvparten av eksportinntektene de siste tjue årene. Fra midten av 2020-tallet faller produksjonen på norsk sokkel. Denne framtidige trenden kan ikke snus. Andre næringer må doble eksporten innen 2040 for å fylle opp for fallet i oljeinntektene. Vi har gitt problemstillingen samlebetegnelsen «eksportgapet». Tre kriterier for framtidens eksportnæringer For å kunne peke på eksportnæringene med størst potensial for å lukke eksportgapet ba vi Menon vurdere tolv næringer opp mot tre kriterier: 1) Potensial for lave utslipp. Klimakrisen vil tilta i styrke men representerer samtidig en voksende forretningsmulighet. 2) Potensial for høy verdiskapning. Framtidens eksportnæringer må som dagens gi størst mulig avkastning til eiere og lønnsinntekter til arbeidstakere–og i forlengelsen høye skatteinntekter til felleskapet. 3) Komparative eller naturgitte fortrinn utfra Norge og dermed med høyt potensial for å møte internasjonal konkurranse. Rapporten konkluderer med at sjømat, fornybar energi, maritim næring og prosessindustrien har størst potensial for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst i Norge. Av disse fire, er maritim næring og prosessindustrien i gang med det som vil bli en enorm teknologisk og forretningsmessig omstilling for å kunne levere på klimamålene. Fornybar energi er i dag en liten norsk eksportnæring, men vi mener den har stort vekstpotensial, særlig innen havvind. Sjømatnæringen har ikke høye utslipp (men egne miljøutfordringer). Også andre næringer, som for eksempel helse, har vekstpotensial. Og selvsagt inneholder en slik analyse flere «ifs» and «buts». Framtiden vil bringe teknologier, verdikjeder, forretningsmodeller og selskaper som vi ikke kan forutse i dag. De siste årenes svake kronekurs og moderate lønnsoppgjør har styrket eksportindustriens konkurranseevne. Lavere aktivitet i olje og gass-næringen utpå 2020-tallet vil frigjøre kompetanse og kapital til andre næringer. En kraftfull driver for grønn omstilling er enkeltbedrifter og enkeltnæringer som griper nye forretningsmuligheter. Økt aktivisme for grønnere eksportnæringer Allikevel mener jeg at en «det-ordner-seg» tilnærming til trippelutfordringen innebærer høy risiko for Norge. En viktig grunn til det er at våre handelspartnere fører en stadig mer aktiv politikk som kobler klima med næringsutvikling og eksport. Danmark, for eksempel, har satt som mål å doble eksporten av energiteknologi fra 70 milliarder danske kroner til 140 milliarder (nærmere 200 milliarder norske kroner) i 2030. Danmarks eksportstrategi likner på en forretningsstrategi for et stort konsern. En rekke markeder er prioritert, og det er satt av ressurser til vekstrådgivere, forskning og innovasjon, samt egne eksportprogram for bl.a. Tyskland og Storbritannia. Jeg har tidligere skrevet om den målrettede sektoravtalen for havvind mellom industrien og myndighetene i Storbritannia. Norge har satt kvantitative klimamål—overordnet og for flere næringer enkeltvis. Hvorfor ikke det samme for eksportvekst? Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fortjener ros for å ha satt i gang en ambisiøs gjennomgang og opprydning av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Den skal konkluderes i 2020. Han har allerede tenkt høyt om å sette klima og miljø som overordnet mål for alle virkemidlene. Det er en tanke som er verdt å forfølge. «Vi trenger en klimaomstilling, og vi vil eksportere den» Et ferskt eksempel fra Sverige viser hvordan en slik politikk kan slå ut i praksis. I oktober annonserte Røe Isaksens svenske kollega at Eksportkreditt Norges søsterorganisasjon, Svensk Exportkredit (SEK), nå skal låne ut til innenlandske klimaomstillingsprosjekter, i tillegg til å støtte eksportindustrien. SEK vil kunne finansiere for eksempel fornybar energiprosjekter i Sverige, selvkjørende lastebiler, el-veier som lader kjøretøyene mens de kjører, og en «klimasmart» havn i Gøteborg. Det er innovativ bruk av en eksisterende virkemiddelaktør. «Vi behöver en klimatomställning i Sverige och vi vill exportera den. Då måste vi kunna finansiera det,» sa næringsminister Ibrahim Baylan. «Så det här handlar om att skapa förutsättningar för svensk industri att utvecklas på hemmaplan, sedan ta sig ut i världen och hjälpa till med omställningen globalt samtidigt som det blir jobb och tillväxt på hemmaplan.» Så klart kan det sies. Denne kommentaren ble først publisert på Energi og Klima. The post – Vi trenger en klimaomstilling, og vi vil eksportere den appeared first on SYSLA.

Ny pensjonsordning for sjøfolk vedtatt av Stortinget

I den nye ordningen kortes opptjeningstiden ned fra 12,5 til 3 år. Videre kan sjøfolk tjene opp pensjon av egen inntekt, slik som i andre tjenestepensjonsordninger. – Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet i 1948, og en ny pensjonsordning er nødvendig for å sikre sjøfolk en pensjon tilpasset dagens pensjonssystem, sier saksordfører Helge André Njåstad (Frp) i en pressemelding. Les også: Lokale sjøfolk tapte pensjonssak mot Rødne Han mener at den nye ordningen sikrer at langt flere sjøfolk kan tjene opp rett til pensjon. Med den nye ordningen kan pensjon tas ut og kombineres med arbeid fra 62 års alder. Lovproposisjonen inneholder overgangsregler fra dagens ordning til ny ordning for arbeidstakere over 50 år. The post Ny pensjonsordning for sjøfolk vedtatt av Stortinget appeared first on SYSLA.

Pandion Energy selger eierandel i Duva-feltet

Pandion Energy har inngått avtaler om å selge sin eierandel på 20 prosent i Duva-feltet i Nordsjøen gjennom to transaksjoner. Det kommer frem i en melding fra selskapet torsdag. Kjøperne er PGNiG Upstream Norway AS og Solveig Gas Norway AS, hvor hver av transaksjonene omfatter en ti prosent eierandel i utviklingstillatelsene PL 636 og PL 636B. – Duva var det første funnet vi fikk inn i porteføljen etter at vi etablerte Pandion Energy for nesten tre år siden. Etter å ha bidratt som partner fra tidlig funn og frem til utbygging er vi svært tilfredse med de betydelige verdiene som er blitt skapt, uttaler administrerende direktør i Pandion Energy Jan Christian Tellefsen i en kommentar. Les også: Neptune i gang med offshorearbeidet på Duva-utbyggingen Duva er et olje- og gassfelt i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 35 kilometer fra land i Hordaland, og ble oppdaget i 2016. Neptune Energy er operatør på feltet og har en eierandel på 30 prosent. De øvrige rettighetshaverne i de to lisensene er Idemitsu Petroleum Norge (30 prosent) og PGNiG  Upstream Norway (20 prosent), som nå øker sin eierandel med ti prosent. Duva-feltet. 88 millioner fat Funnet har utvinnbare reserver på 88 millioner fat oljeekvivalenter, og forventes å nå en maksimal produksjon på rundt 30 000 fat om dagen. Feltet bygges ut med en undervannsinstallasjon knyttet opp mot eksisterende infrastruktur på Gjøa-feltet og forventes å komme i produksjon mot slutten av neste år. Etter salget består oljeselskapets portefølje av en ti prosent eierandel i Valhall-området, samt eierandeler i flere letelisenser. Les også: Pandion Energy kjøper andel av Equinor – Vårt engasjement i Duva er et godt eksempel på kjernen i vår strategi, nemlig å skape verdier i funn med høy kvalitet ved å utvikle de fra ressurser til reserver – i dette tilfellet med en økning på mer enn 50 prosent. Med dette salget realiserer vi noe av verdien som er skapt i porteføljen frem til i dag samtidig som vi styrker Pandion Energys kapasitet til å utforske nye muligheter, sier Tellefsen videre. Det er ikke oppgitt salgssum i forbindelse med transaksjonen. Gjennomføring av transaksjonen forutsetter blant annet godkjenning av norske myndigheter, opplyser selskapet. Oljekjempene som forsvant fra norsk sokkel har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden om nye aktører på norsk sokkel her: The post Pandion Energy selger eierandel i Duva-feltet appeared first on SYSLA.

Økonomiske problemer for amerikansk Equinor-partner

Chesapeake skriver selv i en melding til det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission at det er tvil om selskapet kan overleve som selskap om de lave prisene på gass i markedet opprettholdes. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken. Denne uken falt aksjen med 20 prosent tirsdag og 27 prosent onsdag. Fallet de siste to dagen er det største noensinne for selskapet. Aksjefall Det var i 2008 at Equinor (da Statoil) gikk inn i gassfeltet Marcellus gjennom en allianse med Chesapeake Energy Corporation. Marcellus er et av tre hovedområder for Equinor på land i USA. De andre områdene er Bakken i Nord-Dakota og Eagle Ford i Texas. I Marcellus utvinnes det gass, mens det er olje i de to andre. Transaksjonen ble gjort etter at Chesapeake hadde havnet i store økonomiske problemer. Etter avtalen som ble gjort i 2008 er Chesapeake Equinors samarbeidspartner i utvinningen av gass på land i USA. Marcellus, et enormt skifergassfelt som strekker seg gjennom fire delstater. Equinor har i samarbeid med Chesapeake betydelige interesser på Marcellus-feltet. Foto: Jon Ingemundsen – Ikke naturlig Equinor ønsker ikke å kommentere utviklingen hos selskapets amerikanske partner til DN. – Det er ikke naturlig for oss å kommentere på meldinger som er sendt ut fra andre selskaper. Produksjon fra feltene hvor Equinor er partner med Chesapeake går som normalt, sier pressetalsmann Erik Haaland i Equinor. Frykter store tap Oljeanalytiker John Olaisen i meglerhuset ABG Sundal Collier, sier til DN at han frykter at Equinor skal bruke Chesapeakes problemer til å kjøpe seg enda mer i eiendeler på land i USA. Han mener det vil være en dårlig ide da Equinors olje- og gassinvesteringer på land i USA har vært alt for dårlige. Beløpene Equinor har tapt på investeringer på land i USA er store. Til sammen har selskapet skrevet ned sine investeringer med 9,2 milliarder dollar, nærmere 85 milliarder kroner. The post Økonomiske problemer for amerikansk Equinor-partner appeared first on SYSLA.

Svakere resultat for Subsea 7

Subsea 7 la torsdag morgen frem resultatene fra tredje kvartal. Tallene viser lavere inntekter enn samme periode i fjor, men er likevel bedre enn analytikerne ventet på forhånd. Subsea 7 hadde i tredje kvartal inntekter på 951 millioner dollar, en nedgang fra samme periode da inntektene beløp seg til 1,08 milliarder dollar. Driftsresultater før av- og nedskrivninger (ebitda) beløp seg til 181 millioner dollar, ned fra 217 millioner dollar i 2018. Les også: Subsea 7 sluker konkurrent Resultatet er likevel altså noe bedre enn forventet. Ifølge tall fra TDN Direkt var det på forhånd ventet at resultatet ville ende på 178 millioner dollar, av en forventet omsetning på 1,1 milliarder dollar, skriver E24. I rapporten fremgår det at Subsea 7 nedjusterer forventningene for 2019, samtidig som selskapet spår at både omsetningen og det justerte driftsresultatet vil bli høyere til neste år. Ordrebok på 4,9 milliarder Selskapet melder om et ordreinntak i perioden på 1,4 milliarder dollar i perioden, fordelt på seks kontrakter. Ved utgangen av tredje kvartal hadde selskapet en total ordrebok på 4,9 milliarder dollar. – Vår kapasitet innen tidlig arbeid, ingeniørarbeid og integrerte tjenester tiltrekker seg oppmerksomhet i et marked som fortsetter å gradvis forbedre seg. Til tross for at markedet preges av lavere oljepriser og disiplinerte kapitalinvesteringer av våre klienter, har ordreinntaket vært sterkt de siste månedene, sier Subsea 7-sjef Jean Cahuzac i en melding. Cahuzac opplyser at han vil gå av med pensjon til nyttår. – Vi er godt posisjonert for vårt neste kapittel, støttet av et olje- og gassmarked i bedring, vekst i offshore vind og med et økt fokus på energitransaksjoner, uttaler Subsea 7-sjefen. Forrige uke ble det kjent at selskapets alliansepartner OneSubsea landet en gigantavtale med Norske Shell for gasskompresjon på Ormen Lange-feltet, et prosjekt som blant annet skal utføres i samarbeid med Subsea 7. The post Svakere resultat for Subsea 7 appeared first on SYSLA.

GC Rieber Shipping snur minus til pluss

GC Rieber Shipping melder om 100 prosent flåteutnyttelse i tredje kvartal i kvartalsrapporten som ble lagt frem denne uken. Dette er andre kvartal på rad at rederiet har full flåteutnyttelse. – Vi er godt fornøyde med nok et kvartal med full utnyttelse av våre subsea- og is/støttefartøy. Det er imidlertid ventet lavere flåteutnyttelse når vi nå går inn i vintersesongen ettersom aktiviteten avtar og flere skip blir tilgjengelige på markedet, sier administrerende direktør Einar Ytredal i en melding. Driftsinntektene økte fra 69, 6 millioner kroner i samme periode i fjor til 74,2 millioner kroner i årets tredje kvartal. Positivt resultat Driftsinntekter før av- og nedskrivninger (ebitda) endte på 65,4 millioner kroner, en kraftig oppgang fra fjorårets kvartalsresultat på 6,5 millioner kroner. Den kraftige oppgangen skyldes hovedsakelig økt lønnsomhet i det tilknyttede selskapet Shearwater Geoservices, ifølge selskapet. – Innen marin seismikk fortsetter aktiviteten og ratene å reflektere et marked i bedring, sier Ytredal videre. Resultat etter skatt ble 17,3 millioner kroner i kvartalet, opp fra et underskudd på 53,2 millioner i samme periode i 2018. The post GC Rieber Shipping snur minus til pluss appeared first on SYSLA.

Lavere laksepris gir røde tall for Grieg Seafood

Grieg Seafood skriver at den gjennomsnittlige prisen i spotmarkedet var lavere i tredje kvartal sammenlignet med fjoråret, men at høyere slaktevolum bidro til å trekke salgsinntektene oppover. Torsdag la oppdrettsselskapet frem sin rapport for tredje kvartal. I perioden slaktet selskapet 21 000 tonn fisk, en solid oppgang fra samme periode i fjor da selskapet slaktet 16 900 tonn. Dette gir en oppgang i salgsinntektene på 2,01 milliarder kroner i kvartalet, mot 1,58 milliarder i samme kvartal i 2018. Totalt hadde Grieg Seafood et driftsresultat (ebit) før verdijustering av biomassen på 153,92 millioner kroner i tredje kvartal, mot 159,75 millioner kroner året før. I børsmeldingen rapporterer selskapet om sterke biologiske resultater i Norge og biologiske forbedringer i Britisk Columbia og på Shetland. Driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) endte i samme periode på 259,57 millioner kroner, mot fjorårets 218,95 millioner kroner. Røde tall Resultat før skatt endte på minus 321,69 millioner kroner, sammenlignet med 307,79 millioner i samme periode i 2018. Resultat etter skatt endte på minus 256,73 millioner kroner, ned fra 224,55 millioner kroner i fjor. Grieg Seafood forventer et totalt slaktevolum på  om lag 82 000 tonn i 2019. Selskapet har vedtatt et utbytte på to kroner per aksje. The post Lavere laksepris gir røde tall for Grieg Seafood appeared first on SYSLA.

– Gi kommunene mer av vindkraftinntektene

Nesten alle potensielle vertskommuner sa blankt nei til vindkraft da den nå skrotede rammeplanen var på høring. En mer rettferdig kompensasjon til lokalsamfunnene for ulempene ved vindkraftverk kan gi et løft for satsingen, mener lederne for både Energi Norge og El og IT Forbundet. Superprofitt – Å lokke lokalsamfunn med skiløyper og flomlys er ikke veien å gå. I dag utvises det en god del kreativitet med «liksom-avbøtende» tiltak fra enkelte vindkraftutbyggere. Kommunene bør heller få mer forutsigbare inntekter. Innføring av en naturressursskatt etter modell fra vannkraften er en skikkelig måte å gjøre det på, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge, som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen til fornybarnæringen. Han mener det er rimelig at vindkraftselskaper også betaler grunnrenteskatt hvis de har superprofitt på utnyttelse av en begrenset, men felles naturressurs, slik oljeselskaper og vannkraftutbyggere gjør i dag. – Mange er positive Kroepelien mener dagens system er overmodent for endringer som kan sikre en bedre fordeling av verdiene som skapes. Vindkraftverk på land er i dag blitt lønnsom uten subsidier, ifølge selskapene selv. Mange av anleggene er på utenlandske hender, eid av kapitalforvaltere og pensjonsfond. – Det er ikke noe galt med utenlandske pensjonsfond, de representerer sykepleiere og mange andre yrkesgrupper. Folk opplever likevel ikke den samme nærheten til eierskapet som når lokale selskaper står for utbyggingen, sier Kroepelien. Sjefen for Energi Norge mener nordmenns holdninger til vindkraft er mer sammensatt enn det som ofte formidles i offentligheten. – Debatten er veldig polarisert, og motstanderne er veldig synlige. Meningsmålinger viser likevel at det finnes en majoritet i midten som er positiv til en balansert utbygging av vindkraftverk, sier Kroepelien. KRAFTTOPPER: De er enige om at verdiene som skapes i vindkraft i større grad må tilføres kommunene som stiller naturen til disposisjon for utbygging. Fra v. forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet og administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge. Foto: Ørjan Deisz. Må bli attraktivt Han møter BT på tariffkonferansen til fagorganisasjonen El og IT Forbundet, som organiserer nær 40.000 arbeidstakere, blant annet i kraftselskapene. – Det må bli like attraktivt å være vertskap for vindkraft som å være vannkraftkommune. Da trenger vi et mer likestilt skatteregime, sier forbundsleder Jan Olav Andersen. I dag slipper vindkraftutbyggere mange av skattene og avgiftene som utbyggere av vannkraftprodusenter må ut med, som grunnrenteskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og inntekter fra konsesjonskraft. Lytte til motstanderne Andersen mener også at vindkraftutbyggere bør holde seg unna de mest kontroversielle områdene. – En god del av motstanden skyldes jo folks genuine engasjement for naturen, slik vi også opplevde i forbindelse med store vannkraftutbygginger i nyere tid, som under Mardøla-aksjonen og i striden rundt Alta-utbyggingen. Det er mulig å lytte til de lokale stemmene der motstanden er sterkest, uten at det betyr full stopp i vindkraftutbyggingen her til lands, sier han. – Et spørsmål om ambisjoner Andersen viser til at det finnes en rekke vindkraftanlegg i Norge som er velkomne i sine lokalsamfunn, og fremhever Fosen og Smøla i Trøndelag som to eksempler. – Har vi behov for utbygging av mer vindkraft i Norge? – Kraftbehov er et spørsmål om ambisjonsnivå i klimapolitikken. De som mener vi har gjort nok på den fronten i Norge, har rett i at det ikke er behov for mer kraft, sier han og tilføyer: – Hvor mye som bør bygges ut handler om hvilke behov vi klarer å skape, sier Andersen. Han viser til at elektrifisering og store investeringer i grønn industri vil utløse behov for langt mer fornybar energi i fremtiden. Fakta Forlenge Lukke Kraftbeskatning Det finnes en rekke skatter i kraftsektoren, foruten den ordinære selskapsskatten på 22 prosent. Kommunene kan kreve inn eiendomsskatt fra både vannkraft- og vindkraftselskaper. Staten tar inn naturressursskatt på 1,3 øre pr. kWh fra vannkraftprodusenter. Denne kommer til fratrekk i selskapsskatten for selskapene. Eiere av større vannkraftanlegg betaler konsesjonsavgift til staten og kommunene som er berørt av produksjonen. De samme vannkraftprodusentene har også plikt til å levere inntil ti prosent av kraftgrunnlaget til vertskommunene som såkalt konsesjonskraft. En tredjedel av denne kraften går til fylkeskommunene. Differansen mellom prisen på konsesjonskraft og markedsprisen på kraft gir kommunene inntekter. Vannkraftprodusenter betaler også grunnrenteskatt på 37 prosent til staten. Dette er en skatt for næringer som oppnår stor profitt ved bruk av fellesskapets ressurser, som i vannkraft og oljeutvinning. Både Kroepelien og Andersen avviser at modernisering og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg kan øke produksjonen like mye som all planlagt vindkraft her til lands. Massive utvidelser – Da snakker vi i så fall om massive utvidelser med naturinngrep. Men er det noen som ønsker å utløse det faktiske potensialet ved opprustning av dagens anlegg, så er det jo nettopp oss i energibransjen, sier Andersen. Energi Norge-direktør Knut Kroepelien mener samspillet mellom vind og vann blir viktig i energimiksen i årene som kommer. Han viser til at store selskaper som Hydro, Elkem og Alcoa, med sin kraftkrevende industri, har sikret seg mangeårige avtaler om kraftkjøp fra vindkraftverk her i landet. – Må unngå årelang venting Både Kroepelien og forbundsleder Andersen sier det er på høy tid å forbedre konsesjonsprosessene som avgjør om en utbygger skal få grønt lys eller ikke. – Vi må unngå at lokalsamfunn må vente i årevis på en avklaring. De må også involveres langt tidligere og underveis i hele prosessen, sammen med både friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Vi har en god forvaltning og et glimrende kunnskapsgrunnlag om alt fra arkeologiske minner og reindrift til flaggermus i potensielle utbyggingsområder, sier Kroepelien. The post – Gi kommunene mer av vindkraftinntektene appeared first on SYSLA.

OneSubsea lander gigantavtale med Norske Shell

– Av og til er det vel verdt å bruke ekstra tid på å finne en enda smartere, bedre og mer effektiv metode for å løse en utfordring, sier A/S Norske Shells administrerende direktør Agnete Johnsgaard-Lewis. I sommer ble det kjent at Schlumberger-selskapet OneSubsea skulle levere havbunnsutstyr til Ormen Lange. Torsdag signerte Norske Shell en rammekontrakt for havbunnskompresjon med OneSubsea. Prosjektet skal øke utvinningsgraden på det enorme gassfeltet i Norskehavet. OneSubsea-kontrakten omfatter blant annet prosjektering og design, leveranse og installasjon av et kompressorsystem. Verdien av kontrakten er foreløpig ikke kjent, men OneSubsea bekrefter til Sysla at kontrakten er av en «betydelig størrelse». Da Aker Solutions inngikk kontrakt med Statoil om å levere et undersjøisk gasskompresjonssystem til Åsgard-feltet i 2010, hadde kontrakten en verdi på rundt 3,4 milliarder kroner. Også Equinor sitt prosjekt med samme teknologi kostet i 2015 rundt tre milliarder kroner. Etter det Sysla kjenner til vil det tilsvarende Ormen Lange-prosjektet etter all sannsynlighet være et enda større prosjekt. – Vi er veldig stolte, men også ydmyke. Dette muliggjør betydelig økt utvinning av gass på en energieffektiv måte. Vi har jobbet tett sammen med Shell innenfor subsea prosesseringssystemer både i Norge og globalt tidligere, og gleder oss å ta fatt på dette prosjektet sammen med dem og vår alliansepartner Subsea 7, samt vår norske og internasjonale leverandørkjede, sier administrerende direktør for One Subsea i Bergen, Mads Hjelmeland. Kan gi 50 milliarder i økte inntekter Teknologien ble først tatt i bruk av Equinor på Gullfaks-feltet, hvor den allerede har bidratt til økt utvinning. Det skal installeres to kompresjonsstasjoner på 850 meters dyp. Ifølge Shell kan kompresjonssystemet bidra til rundt femti milliarder kroner i økte fremtidige inntekter fra Ormen Lange. Sammenlignet med gasskompresjon på land eller plattform er havbunnskompresjon mer energieffektivt, noe som kan bidra til å redusere kraftbehov og gi betydelige kutt i CO2-utslipp i offshore gassproduksjon, ifølge OneSubsea. Flerfasekompressor: Undervannsvåtgasskompressor fra OneSubsea. Foto: OneSubsea Sikrer betydelig antall norske arbeidsplasser Teknologien er utviklet i Norge, og det er forventet at kontrakten vil gi arbeidsplasser og positive ringvirkninger i distriktene. Over 80 prosent av teknologien i prosjektet forventes nemlig å være norskprodusert. Arbeidet begynner i november 2019 med prosjektering i Bergen, mens teknologikvalifisering og sammenstilling vil skje ved OneSubseas anlegg på Horsøy i Askøy kommune utenfor Bergen. Kontrakten representerer et betydelig antall arbeidsplasser over de neste fem årene. bekrefter OneSubsea ovenfor Sysla. Framo Flatøy skal levere flerfasekompressorene for prosjektet, mens Luster Mekaniske Industri vil stå for rørfabrikasjon. Utover dette planlegges flere verftsfabrikasjonstjenester utført hos norske verft, og flere kontrakter forventes tildelt i tiden som kommer, opplyser selskapet. Utsatt prosjektet Ormen Lange-partnerne Shell, Petoro, Equinor, INEOS og Exxon Mobil bestemte seg i 2014 for å stoppe en tidligere versjon av undervannskompresjon på feltet. Ifølge operatør Shell var det på dette tidspunktet for mange åpne spørsmål om teknologien og økonomien i prosjektet. I tillegg var 2014 preget av høye priser i leverandørmarkedet. Det nye konseptet er derimot slanket, både i vekt og pris, ifølge Shell. – Prosjektkostnaden er redusert med mer enn 60 prosent sammenlignet med det opprinnelige prosjektet. Vekten på utstyret er også redusert med 60 prosent og antallet moduler er halvert. Likevel har estimatet for økt utvinning gått opp. Forventede inntekter øker, mens risikoene reduseres, sier Shells leder av prosjektet, Richard Crichton i en melding. OneSubseas installasjons- og testanlegg på Horsøy. Foto: OneSubsea The post OneSubsea lander gigantavtale med Norske Shell appeared first on SYSLA.