Den siste måneden har MS «Polarlys» gått tur-retur Bergen-Kirkenes på biodiesel. Dette er ifølge Hurtigruten første gang et cruiseskip som seiler langs norskekysten benytter biodiesel. Testresultatene har vært positive for cruiserederiet. CO?-utslippene fra det 23 år gamle skipet er redusert med 80 prosent sammenlignet med tradisjonelle marine drivstoff. Onsdag inviterte Hurtigruten samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til Bergen for å overvære tankingen av det nye drivstoffet. – Vi ønsker å vise at det er mulig å få til svært store utslippsreduksjoner, også på litt eldre skip som «Polarlys». Med dette ber vi om at skipsfarten skal få de samme fordelene og subsidiene ved bruk av biodiesel som fly- og veitrafikken i dag mottar, sier konserndirektør Daniel Skjeldam i Hurtigruten til Sysla. Konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam. Foto; Tuva Åserud Ønsker forbud mot tungolje Foreløpig er det bare MS «Polarlys» som går på biodrivstoff, men syv av de øvrige skipene i flåten har tilsvarende maskineri som gjør det mulig å ta i bruk biodiesel, uten at det krever ombygging. – Samtidig er det langt flere av våre skip som vil kunne bruke biodiesel, deriblant ekspedisjonsskip som «Roald Amundsen» og de nye hybridskipene. Innen 2022 vil vi ha ti hybridskip i flåten. En kombinasjon av batteri og biodiesel vil ha en formidabel effekt på utslippene, sier Skjeldam. Les også: Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy Biodrivstoff er imidlertid dyrere enn fossilt drivstoff. Nå ønsker Hurtigruten et internasjonalt forbud mot bruk av billig og forurensende tungolje i Arktis og langs norskekysten. – Kan ikke subsidiere alt Samferdselsministeren er positiv til Hurtigrutens nye tiltak, men vil ikke love tilsvarende subsidier til skipsfarten som fly- og veitrafikkbransjen i dag mottar. – Det er for tidlig å konkludere med det nå, men vi har registrert ønsket. Vi har allerede et bredt virkemiddelapparat for bærekraftig skipsfart. Han påpeker at regjeringen vil ha utslippsfrie fjorder innen 2025 og at regjeringen allerede har bidratt med flere hundre millioner til grønnere skipsfart. – Samtidig kan vi ikke basere oss på at alt skal subsidieres. Tiltak som Hurtigruten her innfører er en fornuftig bro over til nullutslippsvisjonen, mener Dale. Samferdselsministeren understreker samtidig verdien av å øke produksjonen av biodrivstoff i Norge. – Å øke produksjonen her til lands vil gjøre det mer lønnsomt å ta i bruk mer bærekraftige løsninger. Dette er noe vi har et stort potensial for i Norge gjennom slakteavfall, en voksende fiskenæring og skogbruk som gir oss et stort potensial til å hente hjem denne industrien og minske importmengden, sier Dale til Sysla. MS «Polarlys» tanker biodiesel ved Hurtigruteterminalen. Jon Georg Dale til høyre. Foto: Tuva Åserud Fremstilt av slakteavfall Langs kaien i bakgrunnen tankes «Polarlys» med biodiesel fra Louisiana. Biodieselen er fremstilt av slakteavfall fra storfe og gjenvunnet amerikansk frityrolje fra leverandøren St1. Konsernsjefen understreker imidlertid at Hurtigruten på sikt ser for seg å kunne benytte europeisk biodiesel. – Medregnet transportutslipp fra Louisiana reduserer vi likevel CO?-utslippene med 80 prosent på denne seilasen, forteller Skjeldam til Sysla. Les også: Hurtigruten: – Vi skal fortsatt ha norsk flagg og bemanning Konserndirektør Kristine Vergli Grant-Carlsen i St1, selskapet som leverer biodrivstoffet, er godt fornøyd med samarbeidet. – Dette er første gang vi leverer biodrivstoff til skipsfart. Det å få med næringslivsaktører som Hurtigruten er helt i tråd med vår visjon, sier hun. Biodrivstoff kan lages av en rekke ulike kilder, deriblant avfall fra matolje, slakteavfall, mais, soya eller palmeolje. Sistnevnte er imidlertid som kjent et omstridt tema, men Grant-Carlsen avviser at biodieselen de leverer til Hurtigruten fremstilles av palmeolje. – Alt vi leverer til Hurtigruten fremstilles fra slakteavfall og går under kategorien avansert biodrivstoff som utgjør en garantert utslippsreduksjon på 80 prosent, sier Grant-Carlsen. Nå håper hun flere av hurtigruteskipene vil ta i bruk drivstoffet på sikt, noe Skjeldam er positiv til. Konsernsjef i St1, Kristine Vergli Grant-Carlsen, samferdselsminister Jon Georg Dale og konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam. Foto: Tuva Åserud – Ikke dobbeltmoralsk – Vi snakker ti år eller mer frem i tid før vi vil ha teknologien som kreves for å nå utslippsfri skipsfart. I mellomtiden er dette en meget god måte å redusere utslippene på, sier Skjeldam. – Norske myndigheter har nå en mulighet til å komme på banen og gjøre det mer attraktivt å velge mer miljøvennlige løsninger, og den må de ta snarest. Stikk i strid med all fornuft er det lov å operere på billig, forurensende tungolje i noen av verdens mest sårbare farvann, fortsetter han. Skipstrafikken i Arktis har økt kraftig de siste årene. Hurtigruten er selv en av aktørene som har tilbyr ekspedisjonscruise til sårbare områder som Arktis, Antarktis, Grønland og Svalbard. Skjeldam mener imidlertid ikke det er dobbeltmoralsk av Hurtigruten å gå så hardt ut mot bransjen de selv er en del av. – Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet for at vi seiler i Arktis og Antarktis. Når vi seiler her med ekspedisjonsskipene våre etterlater vi ingen avtrykk, samtidig som vi bidrar til å skape sysselsetting og næringsvirksomhet i arktiske områder. Når det er sagt, er også norskekysten et sårbart område, og det er ingen tvil om at skipsfarten her må få ned utslippene, sier Skjeldam til Sysla. Hvordan Norge skal halvere utslippene i innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her: The post Hurtigruten tester biodrivstoff – kutter utslippene med 80 prosent appeared first on SYSLA.