Høsten 2017 skrev skaperen bak det populære «stolt oljearbeider»-filteret på Facebook og Equinor-tillitsvalgt, Idar Martin Herland, to leserinnlegg i Stavanger Aftenblad.
I leserinnleggene tok han opp problemstillinger knyttet til mangel på samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte for å løse utfordringer på arbeidsplassen.
Advarsel
Kort tid etter fikk Herland en skriftlig advarsel fra Equinor grunnet brudd på lojalitetsplikten ovenfor bedriften. Advarselen omhandlet det siste leserinnlegget «Misnøyens beger renner over!»
22. oktober skal saken opp i arbeidsretten.
– Jeg har hatt denne saken hengende over meg i to år og er lettet over at saken nå skal behandles. Når ting har blitt slik de er nå mener jeg at arbeidsretten er en god løsning, sier Herland til Stavanger Aftenblad.
«Røykesaken»
Det var den såkalte «røykesaken» som førte til leserinnlegget. Equinor hadde nemlig ønske om å fjerne røykerom på plattformene på sokkelen. Dette resulterte i at ansatte lagde Facebook-gruppa «Stopp mobbing av røykere som arbeider på norsk sokkel». Her viste Herland også til stor støtte fra ikke-røykere om bord.
Idar Martin Herland. Foto: Privat
Lojalitetsplikten
I februar i fjor skrev Aftenbladet at Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, viste til brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen.
Den gang pekte Equinor på at innleggets form og innhold tilsa at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindret Equinor i å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten.
Resultatløse forhandlinger
Den såkalte «røykesaken» har siden vært behandlet flere ganger i tillitsmannsapparatet. Det har vært forhandlinger mellom Equinor og Safe-klubben uten noen løsning.
Heller ikke forhandlinger mellom Safe og Norsk olje og gass førte fram. Før sommeren var saken til behandling hos hovedorganisasjonene Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Dette var også resultatløst.
Saken er berammet i arbeidsretten 22. til 24. oktober, og det er YS og NHO som er parter i saken.
Mye har gått rett vei for Fjordkraft etter børsnoteringen i mars i fjor.
Antall strømkunder har økt og salget av mobilabonnementer har økt.
Ifølge en melding fra selskapet onsdag har Fjordkraft styrket posisjonen som landets største mobiloperatør uten eget nett. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Fjordkraft Mobil 92.271 abonnenter.
Totalt hadde konsernet 651.488 strømleveranser ved utgangen av tredje kvartal 2019. Det er en økning på 21.679 strømleveranser sammenliknet med utgangen av tredje kvartal 2018.
I fem kvartaler på rad har selskapet rapportert resultatvekst. I andre kvartal var driftsresultatet 98,4 millioner kroner. Det er økning på 26 prosent fra samme periode foregående år.
Verdi: 5,3 milliarder kroner
Onsdag priset Oslo Børs selskapet til i overkant av 5,3 milliarder kroner.
Nordea-forvalter Robert Næss har nå plassert Fjordkraft-aksjen i et nytt fond med kun norske bærekraftige selskaper i porteføljen.
Fondet «Nordea Norwegian Stars» består av 20 norske selskaper som regnes som grønne.
Næss sier Fjordkraft har fått innpass først og fremst fordi de er flinke.
– De leverer gode økonomiske resultater, fokuserer på bærekraft og jobber for en klimanøytral verdikjede. Fjordkraftaksjen er i dag ikke veldig billig, men heller ikke for dyr. Vi ser at mange grønne aksjer har steget bra, sier Næss.
Også ABG Sundal Collier har ifølge Finansavisen kjøpsanbefaling på Fjordkraft, og det såkalte kursmålet har økt fra 50 til 56 kroner. Onsdag lå aksjen på 50,90, men som kjent er historisk avkastning ingen garanti for at aksjen vil stige videre.
Gir klimaløfte
Konsernsjef Rolf Barmen vil ikke kommentere Fjordkrafts utvikling på Oslo Børs, men er fornøyd med selskapets økonomiske utvikling.
– Kilimanjaro-initiativ er vårt klimaløfte, der vi lover at våre leverandører skal være klimanøytrale. Det har vært viktig for oss. Vi er glade for at også andre selskaper har fulgt etter, blant andre Sparebanken Vest og Fana Sparebank. Fjordkraft ønsker å være et eksempel til etterfølgelse. Klimanøytralitet er et konkurransefortrinn, sier Barmen.
Les også: Sparebanken Vest vil stille klimakrav til skipsfarten
– Men det er jo lett for en bedrift som lever av ren norsk vannkraft å være klimanøytral?
– Det er rett, men også alle våre leverandører forplikter seg til å være klimanøytrale. Vi kjøper inn tjenester for 350 millioner kroner i året. Det gir oss en betydelig innkjøpsmakt, sier Barmen.
Vil kjøpe mer
– Hva skjer da med strømprisene kundene må betale?
– Det er ikke lett å si. Inntil for to år siden hadde vi veldig lave strømpriser. Så fikk vi et løft, blant annet fordi politikerne i Europa lyktes med CO?-prising som klimatiltak. Hva som skjer videre, vet vi ikke – det er vanskelige å spå.
– Hva er Fjordkrafts videre vekstambisjoner?
– Innen utgangen av 2020 er målet 125.000 mobilkunder. Der er vi på god vei. Vi har ambisjoner om 875.000 strømkunder, mens vi nå har 650.000 kunder. Vi har nylig kjøpt Vesterålskraft Strøm AS, og har fokus på flere oppkjøp. Men er avhengige av at noen vil selge, sier Barmen.
Equinor er tildelt et leteareal i det nordlige Carnarvon-bassenget utenfor kysten av Vest-Australia, melder selskapet torsdag.
Selskapet har en eierandel på 100 prosent i den nye letelisensen, WA-542-P.
– Vi er fornøyd med denne tildelingen, som utvider vår posisjon i Australia med en letemulighet i et påvist basseng, sier Paul McCafferty, Equinors direktør for internasjonal offshore-leting.
Letearalet ligger vest for det nylige oljefunnet Darado, og dekker hele 4815 kvadratkilometer, om lag 100 kilometer fra den australske kysten.
– Et interessant nytt væskefylt område er oppdaget i denne delen av Australias nordvestlige sokkel, og vi ser fram til å vurdere potensialet i vår nye lisens, sier McCafferty i en uttalelse.
Arbeidsprogrammet for blokken omfatter geologiske og geofysiske studier, reprosessering av seismiske data og ny innsamling av 3D-seismikk, heter det i meldingen.
Les også: Equinor med miljøplan for oljeboring utenfor Australia
Fra før er Equinor operatør for lisensene EPP39 og EPP40 i Ceduna-bassenget i Australbukta utenfor den australske sør-kysten.
Boreplanene for disse lisensene har tidligere møtt stor motstand. I slutten av april leverte Equinor inn sin miljøplan til australske myndigheter, hvor de ønsket å lete etter olje og gass i Australbukta. Dette ble møtt med høylydte protester, i frykt for at olje- og gassutvinning skal gi miljøødeleggelser i området.
Olje- og energidepartementet har besluttet å gå videre med forprosjekter til to fullskala anlegg for fangst av CO2 og forhandler nå med mulige industripartnere.
Viktige forutsetninger, som finansiering av prosjektene, er imidlertid ikke avklart, påpeker Riksrevisjonen.
– Vi har fulgt myndighetenes satsing på CO2-håndtering siden 2013 og har besluttet å følge saken videre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Manglende framdrift
– Spesielt vil vi følge med på avklaringene rundt finansieringsmodeller, som avhenger av beslutninger både i Stortinget og hos private aktører, sier han.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tidligere kritisert regjeringen for manglende framdrift i arbeidet med å avklare finansieringsmodell for de to anleggene og har konkludert med at dette har skremt kommersielle aktører fra å fatte investeringsbeslutninger.
Langt fram
Stortingets mål var opprinnelig at det ene av anleggene skulle stå ferdig innen 2020, men det er fortsatt langt fram.
For tre år siden sa daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) at en investeringsbeslutning skulle tas våren 2019.
Riksrevisjonen konstaterer nå at en slik beslutning først kan bli fattet i 2020 eller 2021. Et fullskala anlegg vil dermed tidligst kunne stå ferdig i 2024–25.
Ifølge foreløpige beregninger vil det koste mellom 9 og 11 milliarder kroner å bygge hele kjeden fra fangstanlegg til lagring. Årlige driftskostnader anslås til 300–500 millioner kroner.
Finansminister Siv Jensen (Frp) ga i vår grønt lys for at oljefondet kan gå inn i fornybar energiinfrastruktur og nå følger NBIM opp dette i strategiplanen for årene 2020 til 2022.
I strategiplanen som ble lagt fram tirsdag, heter det at Norges Bank Investment Management (NBIM) skal investere i unotert fornybar energiinfrastruktur. NBIM forvalter Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet. Fondet vil særlig konsentrere seg om infrastruktur i Europa og Nord-Amerika. NBIM slår i strategien fast at dette grunnleggende vil bedre forholdet mellom risiko og avkastning.
– Vårt primære investeringsfokus er vind- og solkraft. Vi vil fokusere på prosjekter med lav kraftprisrisiko, stabil kontantstrøm og begrenset risiko, heter det.
NBIM vil favorisere aksjeinvesteringer og rundt 20 fagfolk skal jobbe med investeringene innen fornybar energi.
Målet er å investere om lag 1 prosent av fondet i unotert fornybar energi, noe klimastiftelsen ZERO mener er for lite.
– Muligheten begrenses dessverre av Finansdepartementets øvre ramme for disse investeringene som i vår ble satt til 120 milliarder. Denne bør heves, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO.
Før helga kunne DN fortelje at Norges største oppkjøpsfond, Hitecvision i Stavanger, skal opprette eit fornybarfond på ni milliardar kroner. Det vakte ein del oppsikt.
Ein ting er omfanget. Ni milliardar er ganske mykje pengar. Og det er berre byrjinga, ifølgje fondssjef Ole Ertvaag. På sikt skal fornybar bli like stort som olje og gass er for selskapet, der dei i dag har investert over 50 milliardar kroner.
Til samanlikning vil Nysnø, statens investeringsfond i fornybar ha 1,4 milliardar kroner å investere for neste år.
Vel så viktig som pengane, er dei signala dette sender: Ertvaag og Hitecvision har til no stått last og brast med oljeindustrien i heimbyen Stavanger. Selskapet er Europas leiande private oppkjøpsfond innanfor olje og gass.
Så seint som for to veker sidan var dei med på å kjøpe oljegiganten Exxons eigedelar på norsk sokkel for 41 milliardar kroner.
Les også: Ertvaag: – Hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse, må jeg også satse på fornybarsektoren
Men no har mange av selskapets 50 internasjonale investorar sagt nei til å investere meir i olje og gass. Grunngjevinga Ertvaag gjev for strategiskiftet lovar ikkje godt for framtida til oljenæringa:
«Jeg innser at hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse i fremtiden, og ja det finnes ikke noe alternativ til det, så må jeg også satse på fornybarsektoren. (…) Det skjer ufattelig mye nå. Det skjer så fort. Bare det siste halve året har ting endret seg mye. Vi er inne i en kritisk fase.»
Oljenæringa får med andre ord konkurranse om pengane, og det av sin hardaste konkurrent: Fornybar energi.
Sjølv om Ertvaag seier han kjenner på dårleg klimasamvit, skjer fornybarsatsinga (ifølgje han sjølv) først og fremst for å tene pengar. At eit slikt fond satsar så tungt på fornybarsektoren viser at marknaden ventar at det er her veksten, òg økonomisk, vil kome i framtida.
Vendinga til Hitecvision har ein parallell i aksjekursane til oljeselskapa. Dei har utvikla seg langt svakare enn innteninga i selskapa skal tilseie. Då meklarhuset Pareto inviterte olje- og offshoretoppar frå heile verda til Holmenkollen Park i Oslo i for ein månad sidan, innleia Pareto-sjef Christan Jomaas slik: «Det er ingen tvil om at investorene foretrekker grønn energi».
Det er godt mogeleg at noko av dette skuldast investorar som ønskjer å stå fram som «grøne». Ei rekke pensjonsfond og liknande har jo slike krav. Men det har i utgangspunktet ikkje dei private investorane som Ertvaag tener.
Les også: Vår Energi kjøper ExxonMobils andeler på norsk sokkel
Hadde interessa for fornybar berre skuldast at investorane vil sukre investeringane med litt idealisme, ville dette ikkje sett så dårleg ut for oljenæringa. Profitt et idealisme til frukost.
Då er det verre for næringa at det finst meir handfaste økonomiske argument for å styre unna olje: Frykta for «peak demand», altså det tidspunktet der etterspurnaden etter olje og gass snur og byrjar å falle. Viss ein trur at det skjer om fem eller ti år (og ikkje femti), vil det svekke verdien av oljeselskapa, sjølv om dei i dag betalar ut rause utbytte.
Ingen veit når vendinga kjem. Men dess meir merkbare klimaendringane blir, dess meir folkeleg press vil det bli for politiske tiltak som får ned utsleppa. Skal tiltaka fungere, må dei gjere fossil energi dyrare og fornybar billigare.
Viss ein samstundes får ein kraftig auke i investeringane i fornybar produksjon og -teknologi, vil det få ned prisen på fornybar endå meir og styrke dei i konkurranse mot fossilt brensel.
Oljeselskapa vil dermed bli pressa frå to kantar, frå politikken og marknaden. Det vil bli eit problem for oljeindustrien, og for Norge.
For klimaet og bedrifter som treng kapital til å satse på fornybart er signala frå investorane derimot godt nytt. Skal ein til dømes nå det svært ambisiøse 1,5 graders-målet må halvparten av energien vi i dag får frå fossilt brensel erstattast av fornybar energi dei neste ti åra. Det vil krevje enorme investeringar.
Meldingane frå Stavanger og Holmenkollen viser at det faktisk kan skje.
Denne uken har vi skrevet om skipper Olav Dale som kunne hente frem milliongliset. På søndag gjorde han og mannskapet på snurperen MS «Røttingøy» rekordfangst av makrell.
Båten hadde seilt til den norske økonomiske sonen i Norskehavet, men måtte til slutt innse at de ikke fant spor av makrell. Da bestemte skipper Olav Dale at mannskapet skulle sette kurs sørover inn i EU-sonen, som skulle vise seg å være en klok avgjørelse. Ringnoten ble kastet ut rett utenfor Shetland, og opp kom 680 tonn makrell. Fangsten er nå solgt for intet mindre enn 11 millioner kroner.
De siste månedene har vært preget av flere store rømningshendelser fra norske oppdrettsanlegg. Mens 2017 representerte et bunnår med rekordlave 22.409 rømninger fra norske oppdrettsanlegg, har antallet de to siste årene økt kraftig. Hittil i 2019 er det rømt over 280 000 laks, mer enn de to foregående årene til sammen. Fiskeridirektoratet viser til at tallene skyldes store enkelthendelser, og vil ikke konkludere med at den nedadgående trenden fra 2014 nå har snudd.
– Nei, det er for tidlig å trekke en slik konklusjon, sier Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet til Sysla.
Investerer 125 milliarder
I Sysla-podkasten Det vi lever av har vi denne uken snakket med Equinors Brasil-topp Margareth Øvrum om hvorfor selskapet vil investere 125 milliarder kroner i Brasil. Oljegiganten har allerede vært til stede i landet i 18 år. Det siste tiåret har imidlertid framfor noe vært preget av en stor korrupsjonsskandale knyttet til det statlige oljeselskapet Petrobras, som Equinor samarbeider tett med. Øvrum innrømmer at Equinor sjekker opp en del mer enn de normalt ville gjort som følge av skandalen. De siste årene har likevel Brasil seilt opp som det kanskje viktigste landet utenfor Norge for Equinor.
– Det er store muligheter i Brasil og vi kommer til å ha stor vekst. Fram mot 2030 kan vi femdoble vår produksjon i landet. Og det er bare det vi allerede har – det kan bli enda mer, sier Øvrum.
Den ferske episoden kan du høre her:
Mulig politianmeldelse
På norsk sokkel har Equinor gitt seg selv munnkurv om Martin Linge-prosjektet fram til nye tall for overskridelsene kommer i statsbudsjettet for 2020 mandag. Trolig vil arbeidet med oppkoplingen offshore pågå til etter sommeren 2020 – nærmere fire år på overtid. Prisen på prosjektet er sprukket med hele 17,4 milliarder kroner og mandag kan dette øke ytterligere når nye tall legges fram. Martin Linge kan dermed bli en av de aller største skandaleutbyggingene på norsk sokkel i moderne tid.
Også Aker BP er i hardt vær. Samtidig som selskapet skryter av erfaringene med å ha kontrollrommet for Ivar Aasen-feltet plassert i Trondheim sentrum, får selskapet kraftig refs. Miljødirektoratet vurderer nå å anmelde Aker BP for massiv forurensning av havet, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har sluppet ut langt mer kjemikalier fra Ivar Aasen-plattformen enn selskapet har hatt tillatelse til.
Fredag kom en nyhet av det litt sjeldnere slaget fra norsk sokkel. Nylig ble det nemlig funnet en trollflaggermus på Ula-plattformen sør i Nordsjøen, som fikk kallenavnet «Kalle». Den rødlistede flaggermusen fikk plass på første flight tilbake til land, sammen med 19 mer vanlige passasjerer. Dette er imidlertid ikke første gang det dukker opp uventede gjester offshore. I fjor dukket hornuglen «Maggie» opp på Aasta Hansteen-plattformen, og i 2015 gikk hornuglen «Hugo» inn for nødlanding på riggen Songa Delta.
Trollflaggermusen kan fly langt, opp til 2000 kilometer. Dette eksemplaret kom ikke så langt. Foto: Aker BP
Selger eierandel for 5 milliarder
Torsdag ble det kjent at Equinor selger 25 prosent av sin eierandel i den tyske havvindparken Arkona. Selskapet har i dag 50 prosent eierandel, men har inngått en avtale om å selge halvparten for et samlet vederlag på om lag 500 millioner euro, tilsvarende 5 milliarder norske kroner til fond som håndteres av Credit Suisse Energy Infrastructure AG.
På Stord har Wärtsilä fått oppdraget med å levere et nytt hybrid framdriftssystem til det Eidesvik-eide offshoreskipet «Viking Neptun», skriver Stord24. Dette oppdraget blir det tredje i rekken etter at Wärtsilä de siste månedene har mottatt to tilsvarende kontrakter for hybrid oppgradering, skriver Wärtsilä i ei pressemelding. Hybridløsningen, som vil innebære delvis framdrift på batteri, vil redusere skipets drivstoffkostnader og forbedre miljøprofilen, i tillegg til at vedlikeholdskostnadene blir redusert. Fredag kom også nyheten om at Wärtsilä har fått kontrakt på design av tre taubåter for den amerikanske marinen.
Slik blir dei tre amerikanske marinefartøya som Wärtsilä Ship Design på Stord skal teikne. Illustrasjon: Gulf Island Shipyards LLC
Vurderer utlagging
Tirsdag ble Rieber-saken anket til Høyesterett av tre sjømannsorganisasjoner på vegne av tidligere ansatte i GC Rieber. Saken handler blant annet om hvorvidt oppsigelse av ansatte var usaklig, og om bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et eksternt bemanningsselskap. Norsk Sjømannsforbund har tidligere uttalt at saken er prinsipiell, og at de vil ta den så langt de kan.
Sjømannsforbundet har også reagert på nyheten om at Hurtigruten vurderer å flagge ut flere av sine skip. Fra 1. januar 2021 kan rederiets skip seile under utenlandske flagg, selv om de er på ekspedisjonscruise i norske farvann. Kommunikasjonsrådgiver Hanne Taalesen i Hurtigruten presiserer til Sysla at dette ikke vil gjelde de sju skipene i rutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes, som rederiet vil drifte fra 2021. Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen i Norsk Sjømannsforbund sier at deres hovedkrav er at fartøy som opererer i norske farvann skal ha Norge som flaggstat, norsk som språk, og må følge norske lønns- og arbeidsvilkår.
MS «Roald Amundsen» under testtur utenfor Kleven Verft på Sunnmøre. Foto: Tor Erik Kvalsvik / Hurtigruten
Mest lest:
Fanget fisk for 11 millioner i ett kast
Equinor sliter med Martin Linge – rigger seg for arbeid ut 2020
Slik skal norske skip bli meir miljøvennlege
Ukens kontrakter:
Skal bygge reservoarmodell for Draugen
Subsea 7 med mulig milliardkontrakt
Mulig milliardkontrakt for havvind-kabler for Subsea 7
Saipem får drone-kontrakt verdt 400 millioner
Wärtsilä skal gjere nytt Eidesvik-skip grønt
Mer jobb for «Polar King»
Shell tildeler Subsea 7 mulig milliardkontrakt
Kort tid etter at det vart kjend at Salt Ship Design på Stord skal designe det nye norske marinefartøyet «Vanguard», kan Stord24 no fortelje at også Wärtsilä Ship Design på Stord har skaffa seg fotfeste i det militære segmentet.
Selskapet har tidlegare i år signert kontrakt med den amerikanske marinen på design av tre taubåtar.
– Me skal jobbe med tre skip for den amerikanske marinen. Det er skip som skal beskytte amerikanske interesser i Mexico-Gulfen, stadfestar administrerande direktør i Wärtsilä Ship Design, Ove Wilhelmsen.
– Det som er kjekt med desse er at dei vil bli kalt opp etter ulike urbefolkingsstammer, for å heidre innsatsen som den amerikanske urbefolkinga har gjort i marinen.
Vil betre beredskapen
Marinefartøya vil kunne nyttast til både militær og sivil aktivitet, og fungere som eit søk- og redningsskip. Wilhelmsen fortel at ein kan knyte nybygga opp mot Deepwater Horizon-katastrofa i 2010, då ein oljerigg søkk og forårsaka store miljøøydeleggingar.
– Det er ein litt spennande historie bak desse båtane. For det var jo på sett og vis Horizon-ulukka i Gulfen, som gjorde at amerikanarane fekk augene opp for dei hadde for liten beredskap. Det var mellom anna to norske båtar som gjorde ein veldig innsats i denne katastrofen. Dette ønskjer amerikanarane å ha meir kontroll på sjølv.
Dei tre skipa skal bli ferdigstilt i november 2021, og bli bygd ved eit Gulf Island Shipyards i delstaden Louisiana.
Wilhelmsen opplyser at kvar av båtane er rekna å koste 3-400 millionar kroner å byggje.
– Dei skal jo byggjast på verft i USA, og å byggje på verft i USA, det er dyrt.
Kan fort bli åtte skip
Amerikansk lov seier nemleg at dersom ein båt skal gå mellom to amerikanske hamnar, så må båten vere bygd i USA.
Men ikkje nok med det. Rekkja på tre skip kan fort bli utvida til åtte.
– Dei har ein heilt konkret plan på å byggje åtte slike. Me har fått kontrakt på tre, og det kunden seier er at dette berre står på løyvinga av midlar. Så me trur dette blir ein serie på åtte, og det kan vere denne blir utvida enno meir. Det er kjempegøy for oss, seier Wilhelmsen.
Til vanlig driver Chris Andre Stange og John Medhaug Kaefer med vedlikehold av plattformer, men nylig måtte de også ta seg av en trollflaggermus, skriver Stavanger Aftenblad.
Det ble nemlig funnet en trollflaggermus på Ula-plattformen sør i Nordsjøen. Ula-feltet ble funnet i 1976, og satt i produksjon fra 1986. Oljefeltet er bygget ut med tre plattformer – en for produksjon, en for boring og en hvor arbeiderne bor.
Den rødlistede flaggermusarten kan fly langt – opp mot 2000 kilometer. Akkurat dette eksemplaret landet på Ula-feltet til Aker BP, sør i Nordsjøen.
Etter funnet ble Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus kontaktet. De anbefalte transport til land. Trollflaggermusen, som fikk kallenavnet «Kalle», fikk plass på første flight, sammen med 19 mer vanlige passasjerer.
Chris Andre Stange (t.v) og John Arvid Medhaug fra Kaefer fant og tok vare på trollflaggermusen som landet på Ula-plattformen. Foto: Privat
På fastlandet ble «Kalle» veid og målt, og fikk mat og vann. Så ble den sluppet ut i arboretet ved Sviland i Sandnes, opplyser plattformsjef Jan Erik Olvin på Ula i en melding.
Trollflaggermusen ble første gang funnet i Norge på 90-tallet.
Dette er imidlertid ikke første gang det dukker opp uventede gjester på norsk sokkel. Også tidligere er eksemplarer funnet på felt på norsk sokkel.
I fjor dukket hornuglen «Maggie» opp på Aasta Hansteen-platformen, oppkalt etter konserndirektør Margareth Øvrum. I 2015 landet hornuglen «Hugo» opp på riggen Songa Delta, og flere jordugler har også tatt turen offshore, deriblant jorduglen «Astri» som gikk inn for nødlanding på Åsgård A. Det har vist seg å være et rikt dyreliv på plattformene, og i 2017 tok skarven «Anton» turen til Troll C. Samtlige har blitt standsmessing fløyet tilbake til fastlandet med helikopter.
Her ute på Ula-plattformen i Nordsjøen landet flaggermusen. Foto: Aker BP
– Jeg har troen på at 2019 blir det første året hvor eksporten av sjømat når 100 milliarder kroner, sier Nesvik.
I fjor eksporterte vi sjømat for 99 milliarder kroner. Men i år har sjømatnæringen slått alle rekorder. Ved utgangen av september lå eksporten på 76,2 milliarder kroner, opp 8 prosent eller 5,5 milliarder kroner fra samme periode i fjor, viser nye tall fra Norges sjømatråd.
Verdiøkningen kommer til tross for at volumet på eksporten har falt med 7 prosent til 1,8 millioner tonn.
– En svak norsk krone er fortsatt en viktig bidragsyter til den totale verdiøkningen, forklarer Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Les også: Fanget fisk for 11 millioner i ett kast
Alle de viktigste sjømatartene viser vekst i eksportverdien. Den største verdiøkningen er det eksporten av laks som står for.
– Det er gledelig å se at sjømateksporten fortsetter å øke og særlig at arbeidet med å bedre markedsadgangen til Kina gir utslag. Samtidig er det fortsatt mye å hente i viktige vekstmarkeder som Sør-Korea, Kina og USA, sier Nesvik.
