Norge kan ta en femdel av det globale markedet på flytende havvind.
På 30 år kan det da skapes verdier for 69–117 milliarder kroner og sysselsettes 74.300-128.400 årsverk i Norge. Det betyr opptil 4280 personer i sving per år. Til sammenligning var drøyt 2400 personer knyttet til verdikjeden i vindkraft i 2017 i Norge.
Dersom Norge «bare» tar tre prosent av markedet, svekkes verdipotensialet til 10–18 milliarder kroner og sysselsettingseffekten til 11.100–19.300 fra år 2020 til 2050.
Potensialet for et mulig nytt, norsk industrieventyr offshore innen flytende havvind er hentet fra en ny rapport fra Menon Economics (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Rapporten
Menon Economics har studert verdiskapingspotensialet av å utvikle en norskbasert industri innen flytende havvind i Norge.
Studien er utført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Eksportkreditt Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, GCE NODE, Haugaland Vekst og Greater Stavanger.
Utdrag:
Norge kan ta en femdel av det globale markedet på flytende havvind.
Det kan bli lønnsomt å bygge flytende havvind i Norge allerede på midten av 2030-tallet.
Et relativt umodent marked byr på muligheter for å ta en ledende rolle og kapre betydelige andeler i et voksende marked for aktører og land som evner å utnytte sine komparative fortrinn.
På 30 år kan det skapes verdier for 117 milliarder kroner og sysselsettes 128.400 årsverk i Norge, men uten målrettede virkemidler reduseres potensialet til 18 milliarder og 19.300 årsverk i samme periode. Dersom Norge «bare» tar tre prosent av markedet, svekkes verdipotensialet til 10–18 milliarder kroner og sysselsettingseffekten til 11.100–19.300 fra år 2020 til 2050.
Realisering av den flytende havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen vil være et viktig steg for å bygge en norskbasert industri, men det kan bli nødvendig med havvindparker som er minst seks ganger så store hvis teknologien skal bli kommersielt interessant.
Utbyggingen av havvind har til nå vært dominert av nordeuropeiske land og aktører, men sprer seg nå til flere kontinenter.
Flytende havvind er på et mye tidligere utviklingsstadium enn bunnfast havvind.
Ved utgangen av 2018 var den totale kapasiteten for flytende havvind på 50,3 MW globalt. Markedet for flytende havvind består i stor grad av pilotprosjekter med enkeltturbiner. Det er kun Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, som er av en viss størrelse på 30 MW, med fem flytende vindmøller. Norske aktører sto for 30 prosent av innholdet av Hywind Scotland.
500 MW omtales i bransjen som kommersiell størrelse for havvind. Total installert kapasitet for flytende havvind i verden antas å ligge på om lag 300 MW i 2021.
Dagens operasjonelle flytende havvindprosjekter har en energikostnad på rundt 150–200 øre/kWh for førkommersielle prosjekter. Bunnfast teknolog ligger i dag på om lag 90 øre/kWh. Flere industriaktører har ambisjoner om å komme ned mellom 40–60 øre/kWh innen 2030. I rapporten antas det at kostnaden for flytende havvind når målsettingen på 60 øre/kWh mellom 2030 og 2037.
Toppmøte med Erna Solberg
Arvid Nesse, leder i Norwegian Offshore Wind Cluster, sier at flytende havvind blir samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis Norge tar 11 prosent av markedet globalt.
– Og det vil jeg si er svært realistisk dersom vi tar ledertrøyen nå, sier han til Aftenbladet.
Leder Arvid Nesse (t.v.) og styreleder Gunnar Birkeland i Norwegian Offshore Wind Cluster ber regjeringen ta grep nå for å gripe mulighetene innen flytende havvind. Foto: Jarle Aasland
– I dag har norske aktører 3–5 prosent markedsandel på bunnfast vind, men flytende havvind passer veldig mye bedre for maritim industri og olje- og gassmiljøet i Norge. Installasjon vil foregå ved kai, og installasjon og oppankring kan skje med tradisjonelle offshore fartøy, sier Nesse.
Beregningen tar utgangspunkt i utbygging av to flytende havvindparker på 500 megawatt hver. Til sammenligning var strømforbruket på 1245 megawatt da det i januar 2016 ble satt ny strømrekord blant elleve kommuner i Sør-Rogaland.
Nesse representerer store aktører som Equinor, Aker Solutions og Kværner. Hovedmengden av medlemsbedriftene er mellomstore bedrifter fra olje og gass. Klyngen har medlemmer i hele landet.
Spørsmålet er hvordan Norge kan ta ledertrøyen i et globalt marked som om 30 år vil ha tre ganger så stor kapasitet som den norske kraftforsyningen.
Det blir tema når Erna Solberg (H) tirsdag inviterer til toppmøte om havvind i Bergen – med Nesse på plass. Mandag diskuteres utsiktene på en konferanse i Oslo.
– Hovedbeskjeden min til Erna er at det må tas noen grep nå for å nå et realistisk mål om 20 prosent globalt markedsandel på flytende havvind, sier han.
Sjekk hans suksessoppskrift i egen faktaramme.
Fakta
Forlenge
Lukke
Suksessoppskriften
I rapporten fra Menon Economics heter det at norske teknologikonsepter har en sentral posisjon i markedet for flytende havvind, og at olje- og gass-kompetansen legger til rette for at norske aktører kan ta betydelige markedsandeler når det globale marked kommersialiseres.
Slik kan Norge lykkes med flytende havvind, ifølge leder Arvid Nesse er leder i Norwegian Offshore Wind Cluster.
Få på plass et hjemmemarked og industriell utbygging av havvind. Ambisjonen er å etablere en globalt ledende leverandørkjede.
Bygge ut to havvindparker på eksempelvis 500 megawatt hver. Det vil være attraktiv for store aktører samt leverandører og spesialister i alle størrelser. Slik kan en hel verdikjede etableres og stimuleres.
De som tar den største byrden med å være tidlig ute, må få hjelp i en ulønnsom investerings- og utviklingsfase før kostnadene er presset ned og teknologien har blomstret. Det kan løses med investeringsstøtte, minstepris på strøm, skattefordeler etter olje- og gassmodell eller kombinasjoner av disse.
Menon-rapporten trekker fram viktigheten av å ta en lederrolle tidlig, ha en tydelig og forutsigbar visjon fra myndighetene, samt gi norske aktører et sett med virkemidler.
– Norge kan være først ute med en stor industri for flytende havvind, men da må vi gå i gang nå. Nederland var tidlig ute på bunnfast havvind. Norge kan lære av det og innta en sterk posisjon på flytende havvind, sier Nesse.
– Hvor lenge må regjeringen belage seg på å subsidiere dette med milliardbeløp?
– Jeg sier ikke at milliardene vil trille ut av statsbudsjettet, men det må finnes en egnet pakke med virkemidler.
– Så får det være andre sin oppgave å finne ut hvor det skal kuttes for å kunne satse på havvind?
– Jeg vil snu på det. Dette er kostnader til inntekts ervervelse. Dette kan bli lønnsomt for samfunnet, men det krever en betydelig innsats for å komme dit, sier Nesse.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå i havvind-satsingen har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Gunnar Birkeland, styreleder i Norwegian Offshore Wind Cluster. Foto: Jarle Aasland
Kan lønne seg om 15 år
Rapporten anslår at flyende havvind kan bli lønnsomt i Norge på midten av 2030-tallet.
Styreleder i klyngen, Gunnar Birkeland, mener Norge kun vil lykkes dersom kostnadene kuttes og hvis olje- og gassbransjen, med sin teknologi, får en viktig rolle.
– Vi må ikke fullsubsidiere hjemmemarkedet, for da får du ikke det presset du trenger for å utvikle teknologi. Da vil aktører velge det sikre, men dette må svi litt. Vi må lete, jakte og tørre, sier Birkeland.
– Store offshore vindfeltutbygginger krever subsidiering, men før den tid må vi investere i piloter og demonstrasjonsanlegg. Dette vil kutte behovet for subsidier ved utbygging, og slik kan vi få et hjemmemarked som virkelig kan sette fyr i nasjonal industri, sier han.
Birkeland trekker fram katapultordningen hos Siva, utviklet med Innovasjon Norge og Forskningsrådet og støttet av regjeringen, som eksempel på et godt verktøy.
– Det er plenty med penger allerede i virkemiddelapparatet for å utvikle teknologi og kutte kostnader. Men vi må omdisponere og gripe muligheten som nå har oppstått. Olje og gass er på full vei tilbake. I 2021 vil det koke i det markedet. Derfor har vi veldig kort tid nå, sier han.
Harald Solberg er administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix
Rederiforbundet etterlyser handling
Også administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg, er invitert til Erna Solbergs toppmøte tirsdag.
– Vi etterlyser nå en politisk strategi for å utvikle hjemmemarkedet og gripe det som er kjempestore muligheter for Norge som energinasjon, sier han.
Direktøren ber om kjappe avklaringer på konsesjoner, skatt, investeringer og andre rammevilkår.
– Regjeringen gjør mye bra, men må være tydeligere på om dette er en næring den vil satse på, sier forbundssjefen.
Han gir olje- og gassnæringen en nøkkelrolle og ser for seg et bredt mangfold av aktører der konkurranse bidrar til å kutte kostnader og utvikle nye løsninger. Slik kan flytende havvind bli en het kandidat til hva Norge kan leve av etter oljen, tror Solberg.
Milliardstøtte
Equinors Hywind Tampen i Nordsjøen skal forsyne Gullfaks og Snorre med fornybar energi og ha 11 flytende havvindmøller klare fra 2022. Det forventes å kutte CO?-utslippene fra feltene med om lag 200.000 tonn hvert år.
Verdens største flytende havvindpark subsidieres av regjeringen med 2,3 milliarder kroner.
– Jeg tror havvind kan spille en betydelig rolle i å kutte utslipp, sier Solberg.
I Menon-rapporten peker eksperter på at man må opp i flytende vindparker som vil være minst seks ganger så store – dersom teknologien skal bli kommersielt interessant.
Det skremmer ikke Solberg:
– Vi opplever at industrien satser og er villige til å satse enda mer. Den samme velviljen opplever vi ikke fra myndighetenes side. Hywind Tampen er positivt, men vi trenger mer trøkk fra politisk side. Toget gikk i realiteten for ti år siden for bunnfast havvind, og det går nå på flytende havvind, sier han.
– Hvor lenge må regjeringen subsidiere havvind, og hva vil det koste?
– Summer har jeg ikke regnet på, men jeg tror mye kan løses av industriell utvikling hvis rammevilkårene generelt er gode, sier Solberg.
Han sier det tok omtrent ti år fra man startet for alvor med landvind og bunnfast havvind til det ble lønnsomt kommersielt.
– Det vil sikkert ta ti år på flytende havvind også. Poenget er at hvis vi vil være ledende i industrien globalt, må vi være ledende når teknologien blir lønnsom, sier han.
Klokken 11 fredag formiddag ble det meldt om brann i maskinrommet på råoljetankeren «Dubai Harmony» som ligger ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland.
Stureterminalen, som er operert av Equinor, er evakuert og nedstengt etter brannen. Det ble opprettet en sikkerhetssone på 500 meter rundt «Dubai Harmony» og innført fly- og ferdselsforbud rundt Stureterminalen.
Klokken 13.10 ble brannen meldt slukket, men brannvesenet vil fortsette å kjøle ned oljetankeren. Skipets kaptein melder om at alle de 23 personene om bord på skipet er gjort rede for, opplyser Equinor i en pressemelding.
– Vi har mobilisert beredskapsorganisasjonen vår. Fokuset vårt nå er å bistå skipet. Som et føre-var-tiltak er terminalen evakuert, med unntak av dem som har beredskapsoppgaver, sa talsperson i Equinor, Eskil Eriksen, til Sysla fredag ettermiddag.
Ifølge Arne Pettersen ved 110-sentralen skal det være 40 kubikk med olje om bord i båten, skriver E24. Råoljetankeren er eid av Dubai Navigation Corp, og stod ferdig i 2005. Tankeren er 250 meter lang , 115.400 dødvekttonn og seiler under liberisk flagg.
TAUS: Det har vært turbulens rundt Frederik Mohn siden han trakk seg fra styrene til DOF og DOF Subsea mandag. Foreløpig har han verken oppgitt noen forklaring til verken styreleder Helge Møgster, eller til mediene. FOTO: Tor Høvik
DOF-turbulens
Mandag denne uken kom nyheten om at Frederik Mohn trekker seg fra styret i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning. Fire dager senere har styreleder i DOF ASA, Helge Møgster, fortsatt ingen svar på hvorfor den profilerte næringslivsaktøren trakk seg fra styret.
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millioner kroner i selskapet. Gjennom investeringsselskapet Perestroika eier Frederik Mohn 33,6 prosent i Møgster Mohn Offshore AS som igjen kontrollerer DOF med 50,06 prosent.
Møgster understreker at han ikke har fått indikasjoner på at Mohn ønsker å selge seg ut av Møgster Mohn Offshore, selskapet de eier sammen, og som eier aksjemajoriteten i DOF, som igjen eier de fleste aksjene i DOF Subsea.
Onsdag ble det kjent at ytterligere tre av DOF Subseas styremedlemmer trekker seg fra styret. Neil Hartley, Ryan Zafereo og Alan Schwartz representerer fondet First Reserve Fund som eier 35 prosent av aksjene i selskapet. Møgster hadde tidligere denne uken ingen forklaring på hvorfor de nå velger å trekke seg. At fondet skal selge seg ned i DOF var derimot Møgster helt klar på.
– At de trekker seg ut betyr at de ikke vil være med videre. Vi har visst at fondet er på vei ut av DOF lenge, så dette kommer ikke som en overraskelse, sa Møgster.
Etter en uke med mye uro i DOF-styret, kunne Finansavisen torsdag dessuten melde at Mohn har mistet en av sine egne mest betrodde menn, finansdirektør i Perestroika, Paal V. Minne. Minne har fungert som finansdirektør i selskapet siden 2014.
– Det jeg har sagt er at jeg kan bekrefte at jeg ikke lenger jobber i Perestroika. Utover det har jeg ingen kommentar til saken, jeg synes det er naturlig at du tar kontakt med Frederik Mohn og Perestroika, sier han til Sysla.
Ifølge Finansavisen skal Minne ha blitt oppsagt av Mohn under et møte på søndag som de to hadde. Møtet skal ifølge avisen ha dreid seg om refinansieringen av DOF Subsea – et av selskapene Mohn trakk seg fra styret til dagen etter.
Sterk optimisme
Denne uken har vi også skrevet om at markedet for ankerfartøy blomstret i august med rater helt opp mot 600.000 kroner. I løpet av 2019 har både ratene og utnyttelsesgraden for offshorerederiene vært betydelig høyere sammenlignet med fjoråret. Til forskjell fra i fjor vil ikke rederne ta i mot de laveste budene. Tommelfingerregelen er nå minimum 100.000 kroner per dag når markedet går tregt, ifølge skipsmegler Kenneth Johansen i Hagland.
Det er også sterk optimisme blant oljekjempene. Mens Equinor, Vår Energi og ConocoPhillips ansetter nye folk i hundretall, er også optimismen tilbake hos Aker Solutions.
Verftet til Aker Solutions i Egersund merker den tøffe konkurransen om å få tak i kvalifiserte fagarbeidere. Da oljenedturen slo inn i 2014 og 2015, var det 630 fast ansatte og 1500 arbeidere totalt ved verftet. Året etter, i 2016, var den faste arbeidsstokken falt til rundt 200. I dag er grunnbemanningen på rundt 500, mens arbeidsstokken totalt teller vel 2000. Bare det siste året er det ansatt om lag 100 faste nye medarbeidere ved verftet.
Selv om oljenæringen holdt veksten oppe i sommer, venter oljeleverandørene samtidig lavere vekst det neste halvåret, viser Norges Banks undersøkelse. Også analyseselskapet Rystad Energy spår dårligere tider for den globale oljeservice-bransjen fra og med neste år.
– Etter tre år med vekst vil lavere oljepriser gi resesjon, skriver selskapet.
South Riding Point-terminalen på Bahamas etter orkanen Dorian traff i forrige uke. Foto: Equinor
Rydder opp etter orkan
Denne uken har vi også skrevet om Equinor som har mobilisert 200 personer og to skip til South Riding Point-terminalen på Bahamas etter at det er observert «potensielle produkter» i åpent hav nord-øst for Equinor-anlegget.
Det var i forrige uke at Bahamas ble rammet av orkanen Dorian som førte til store ødeleggelser, deriblant på Equinors terminal på øyen Grand Bahama. Equinor opplyser imidlertid at det ikke er tegn til at lekkasjen stammer fra selskapets anlegg.
– Dette ligger ganske langt nord, på andre siden av øyen fra der vår terminal ligger. Så vi har ingen indikasjoner på at det stammer fra oss, sier talsperson Erik Haaland i Equinor til Sysla.
Uvær forsinker fjerningen av «Northguider»
I august startet fjerningen av den havarerte reketråleren som gikk på grunn i Hinlopenstredet på Svalbard. Båten er erklært et vrak, og må tettes og forsterkes før den rettes opp og trekkes ut på dypere vann, før den skal den skal hogges opp i Bergen.
Kraftig vind opp mot 60 knop forsinker imidlertid arbeidet, og mannskapet som arbeider med å fjerne vraket har flere ganger måttet søke ly under arbeidet. Den kraftige vinden har også ført med seg drivis, noe som har gjort arbeidet ekstra krevende.
Seniorrådgiver i Kystverket, Lill Veronika Benjaminsen, opplyser til Sysla at det fremdeles skal være tid til å fjerne vraket før vinteren kommer.
«Northguider». Foto: Sysselmannen på Svalbard
Airbus mener de vet årsaken til Turøy-ulykken
Etter at Havarikommisjonen i fjor ble ferdige med å etterforske helikopterstyrten på Turøy, konkluderte rapporten med at et trøtthetsbrudd i et tannhjul i girboksen var årsaken til ulykken som kostet 13 mennesker livet.
Helikopterprodusenten Airbus har utført en tilleggsanalyse, og sier nå at de er sikre på at de har identifisert den nøyaktige årsaken til ulykken.
– Tilleggsanalysen vi har utført på ulykkescenariet går på den spesielt detaljerte tekniske forklaringen på hva som forårsaket feilen og hvilke mekanismer som spilte inn, sier pressetalsmann i Airbus Helicopters, Kieran Daly til BT.
Daly vil ikke gå i detaljer på hva Airbus nå har funnet ut, men forteller at en tannhjul-del er byttet ut med en annen modell som har vist seg å være mer pålitelig, samtidig som levetidsgrensen for delen også er redusert.
Satser stort på landstrøm til oppdrettsanlegg
Strømselskapet BKK oppretter et nytt selskap som i første omgang skal elektrifisere 24 oppdrettsanlegg. Selskapet får en investeringsramme på 110 millioner kroner.
– Investeringsrammen er bare til oppstarten, og satsingen begrenses ikke til det. Vi har ambisjoner om å bygge en nasjonal satsing, forteller konserndirektør for Innovasjon og utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken til Sysla.
Det nye selskapet skal utvikle, eie og drifte nye løsninger for elektrisk infrastruktur til havbruksnæringen. Nylig fikk Lerøy Sjøtroll, i samarbeid med BKK, midler fra Enova for å elektrifisere 24 oppdrettsanlegg i Hordaland.
– Etter de 24 har vi et mål om å elektrifisere 15 nye anlegg i året, sier von Streng Velken.
Senere denne uken ble det også kjent at NCE Maritime Cleantech får to millioner kroner fra Sparebanken vest til å starte arbeidet med kartlegging og etablering av en grønn kommersiell verdikjede for skipsfart. Målet er at hydrogen blir kommersielt tilgjengelig for skipsfarten til en konkurransedyktig pris i løpet av 2022.
Illustrasjon: Brødrende Aa
Mest lest
1. Frederik Mohn trekker seg fra DOF-styret
2. Denne giganten har fraktet Equinor-olje for 120 milliarder
3. Airbus meiner dei veit kvifor Turøy-ulukka skjedde
Ukens kontrakter:
Solstad Offshore får kontrakt på to fartøy i Brasil
Shearwater sikrer stor kontrakt i Sør-Amerika
Denne båten skal samle inn data for Lundin og Spirit Energy
Subsea 7 tildelt milliardkontrakt, får ny sjef
Neptune Energy deler ut kontrakter til flere forsyningsskip
Offshore-entreprenør får rammeavtale med Aker Solutions
Polar Empress skal til Tyrkia
I en børsmelding mandag meldte Austevoll-selskapet DOF ASA at Frederik Mohn hadde trukket seg fra styret til DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Fredag morgen har storeier og en av grunnleggerne av DOF-konsernet, Helge Møgster, fortsatt ingen svar på hvorfor det har skjedd.
– Jeg har ikke fått snakket med ham ennå, jeg tror han er på reise, sier han.
Han understreker at han ikke har fått indikasjoner på at Mohn ønsker å selge seg ut av Møgster Mohn Offshore, selskapet de eier sammen, og som eier aksjemajoriteten i DOF, som igjen eier de fleste aksjene i DOF Subsea (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Mohn og Møgster
I juli 2016 ble Frederik Mohn nest største eier i DOF ASA etter en emisjon der hans investeringsselskap Perestroika kjøpte en million aksjer, tilsvarende rundt 6,9 prosent av aksjene i DOF.
I mai året etter kom Mohn inn i styret til DOF.
I oktober 2017 eide Frederik Mohn 138,5 millioner aksjer i DOF, som han overførte til styreleder Helge Møgsters selskap Møgster Offshore. Møgster Offshore eide fra før rundt 40 prosent av aksjene i DOF, slik at selskapet etter sammenslåingen hadde 47,4 prosent av aksjene i DOF ASA. Dette selskapet skiftet så navn til Møgster Mohn Offshore AS.
I november 2017 annonserte DOF at de ville hente inn 500 millioner kroner i en emisjon, hvorav 400 skulle komme fra Møgster Mohn Offshore AS. I en børsmelding ble det oppgitt at Møgster eide 66,4 prosent og Mohn eier 33,6 prosent av Møgster Mohn Offshore AS.
Formålet med emisjonen i DOF var å øke eierandelen datterselskapet i DOF Subsea, fra 51 til 65 prosent. Den andre eieren i DOF Subsea, First Reserve Fund, reduserte sin eierandel fra 49 til 35 prosent.
Ut med finansdirektøren til Mohn
Frederik Mohn selv har foreløpig vært taus om årsaken til at han plutselig trakk seg som styremedlem i DOF.
Omtrent samtidig som Mohn sa fra seg styreplassen i DOF-selskapene, mistet Mohn en av sine egne mest betrodde menn, finansdirektør i Perestroika, Paal V. Minne. Perestroika er Mohns private investeringsselskap.
Minne har fungert som finansdirektør i selskapet siden 2014.
– Det jeg har sagt er at jeg kan bekrefte at jeg ikke lenger jobber i Perestroika. Utover det har jeg ingen kommentar til saken, jeg synes det er naturlig at du tar kontakt med Frederik Mohn og Perestroika, sier han til Sysla.
Det var Finansavisen som først meldte om Minnes avgang. Ifølge avisen skal Minne ha blitt oppsagt av Mohn under et møte på søndag som de to hadde.
Møte skal, ifølge Finansavisen, ha dreid seg om refinansieringen av DOF Subsea – et av selskapene Mohn trakk seg fra styret til dagen etter.
Les også: Helge Møgster: Storeier på vei ut av DOF Subsea
Ut med First Reserve Fund
Også i DOF Subsea har det skjedd ting denne uken.
Onsdag kom nyheten om at First Reserve Fund, som eier 35 prosent i DOF Subsea (se fakta), trekker sine representanter fra styret i DOF Subsea.
– Dette fondet kom inn på eiersiden i 2008 og la ned i 2018. De har forsøkt å selge eierposten sin siden da, sier Helge Møgster til BT fredag.
Han legger til at DOF ASA har forkjøpsrett på aksjeposten til First Reserve Fund, men at de avventer til reforhandlingen av gjelden til konsernet blir ferdig. Dette har de frist til november med å komme i mål med.
Gjeldsproblemer
DOF og DOF Subsea har slitt i et tøft marked de siste årene.
Etter årets første kvartal oppga selskapet at de har opplevd utfordringer med å refinansiere eksisterende lån, og at de risikerte å gå i brudd med lånebetingelsene i nær fremtid.
I juni fikk selskapet en utvidelse av en lånefasilitet frem til utgangen av november i år.
I rapporten for andre kvartal oppgir DOF Subsea at markedet fortsatt er utfordrende, og at gruppens likviditet er presset.
«Vedvarende svakt marked»
“Et vedvarende svakt marked vil imidlertid øke risikoen for lavere inntjening for gruppens fartøy og sammen med en økt finansierings-/refinansieringsrisiko sette mer press på konsernets likviditet fremover”, skriver selskapet i rapporten, som er datert 19. august.
DOF Subseas skal etter planen nedbetale 529 millioner kroner til kredittinstitusjoner i tredje kvartal 2019, og 1,1 milliard kroner i fjerde kvartal, ifølge rapporten.
Dersom selskapet ikke klarer å oppnå en langsiktig finansieringsløsning kan selskapets langsiktige gjeld bli omgjort til kortsiktig gjeld, noe som i så fall vil øke selskapets kortsiktige gjeld til kredittinstitusjoner med 6,9 milliarder kroner, gjeldende fra 30. juni 2019, opplyser selskapet.
Er det én ting fiskerne i Norges fiskerihovedstad Austevoll ikke liker, så er det at staten skal blande seg inn i fiskekvotene.
– Det var da vi endelig fikk en fiskeriminister fra Vestlandet, og endatil fra et liberalistisk parti, at det skulle gå galt, utbryter Christian Halstensen. Fiskebåtrederen i Austevoll nesten dirrer av harme.
I høst har fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) reist fra fiskerihavn til fiskerihavn og snakket varmt om den nye kvotemeldingen som skal styre fiskernes hverdag.
På Austevoll, der fiskerne i fjor leverte fangster for 1,9 milliarder kroner, er de rasende. Flåten av 20 ringnotsnurpere som går lengst til havs og tar de største fangstene, protesterer høyest.
De vet hva det betyr å kjempe i orkan og 25 meter høye bølger.
I årevis har fiskerinæringen styrt sin egen utvikling. Nå vil regjeringen trekke inn en andel av kvotene i en kvotebank, eller kvotebeholdning. Fiskerne kan så leie kvotene tilbake.
Fordelingen av ressursene er statens oppgave, men den har stort sett alltid fulgt fordelingen som Fiskarlaget har klart å enes om. Nå settes denne praksisen til side. Hele forutsetningen for fiskeripolitikken sviktes, mener fiskerne.
– Og det skjer når vi har fått en regjering med Frp, partiet som vil være garantisten for å hindre statlig innblanding, sier Halstensen.
Han trekker pusten.
Fakta
Forlenge
Lukke
Kvotemeldingen
Et enklere og mer fleksibelt kvotesystem for fiskeriene, kaller regjeringen den nye kvotemeldingen. Regjeringen foreslår tiltak som de mener skal styrke fiskeindustriens konkurransekraft, og skape enda større verdier:
Det innføres en ny fiskeritillatelse, til erstatning for dagens konsesjoner og deltakeradganger.
Det skal opprettes en markedsplass for utveksling av kvoter.
Det skal opprettes en ordning for utleie av kvoter fra en kvotebeholdning.
Dagens strukturkvoteordning videreføres med endret innretning.
Pliktsystemet videreføres med noen endringer. Bearbeidingsplikten blir mer fleksibel, men bearbeidingskravet for torsk økes fra 70 til 75 prosent.
I kystflåten innføres det en gruppeinndeling av fartøy etter faktisk lengde, og grensen på 21 meters fartøylengde i Finnmarksmodellen blir opprettholdt.
Kilde: Fiskeridepartementet
REDERIKONTORET: På kontoret finnes bilder og modeller av fiskebåtene som siden slutten på 1800-tallet har skapt rederiet Halstensen. Navn som går igjen er «Manon», «Granit» og «Slåtterøy». Christian Halstensen studerer historien. Foto: Ørjan Deisz
Det blåser vestavind i Bekkjarvik sør i Austevoll. Bølgene slår opp mot de to svære ringnotsnurperne «Manon» og «Gardar» som ligger til kai.
Slik ligger Halstensens fiskeflåte nesten halve året. Kvotene fiskes raskt med effektive båter. Først i slutten av september skal de på fiske igjen, og da etter makrell.
– I Fiskarlaget har vi gjennom 40 år kjempet frem enighet og ro rundt ressursfordelingen mellom fiskeriene. Så skal alt dette kastes på båten og staten overta. Det vil utløse krangel mellom næringen og staten om hvor store kvoter som skal i banken. Og det er å rive ned den skjøre forutsigbarheten fiskerne har, fortsetter Halstensen.
Femtegenerasjon Halstensen
Den 46 år gamle juristen er femtegenerasjon Halstensen. Familierederiet som ledes av faren Inge og de to tvillingsønnene Christian og Asle, driver tre ringnotsnurpere og en fabrikktråler. I tillegg er familien eier av omtrent hele tettstedet Bekkjarvik – eiendom, kaianlegg og hus og leiligheter.
Det er snakk om verdier for flere milliarder kroner.
Austevolls største fiskebåtrederi fisker alene for flere hundre millioner kroner i året. Overskuddet i holdingselskapet var i fjor 27,7 millioner kroner.
Det handler om hvitfisk som torsk, sei og hyse, og om makrell, kolmule og nordsjøsild.
Det eneste Halstensen-familien ikke eier i Bekkjarvik, er Bekkjarvik Gjestgiveri. Men forrige uke var konferansesalen fullstappet av fiskere. De kom for å høre fiskeriministeren presentere den nye kvotemeldingen. Austevolls to andre store fiskerfamilier – Møgsterne fra Storebø og Østervold fra Torangsvåg – satt også i salen.
Nesvik kalte kvotemeldingen «et kvotesystem for økt verdiskapning». Halstensen reiste seg, og mente fiskerne føres bak lyset og pålegges en ny skatt.
Staten mener den nye avgiften blir 100 millioner kroner. Halstensen mener den blir 300 millioner.
Noen har kalt det fiskernes bompengesak.
Den røslige fiskeriministeren fra Ålesund kastet jakken, så ut over forsamlingen, og gjorde det klart at han har ingenting å gi.
– Ordningen med kvotebeholdning – som ikke er en kvotebank – kommer uansett. Og jeg må være dønn ærlig med dere. Jeg er ganske lei av at det kalles kvotebank. Det er noe dere har lært av SV, proklamerte Nesvik.
Stemningen virket trykket.
Ministeren forklarte at grunnen til at kvotebeholdningen opprettes, er å få et mer profesjonelt og effektivt fiske. Systemet skal bygges på frivillighet, og være en mulighet for fiskere å spesialisere driften – for eksempel på sei eller hyse.
– For noe som irriterer meg er at vi på slutten av året, og etter en lang kamp om hvem som skal delta på fiske, oppdager at ikke alle kvotene er tatt. Det er uakseptabelt. Det er store verdier som står igjen, fortsatte Nesvik.
Må betale for areal
Så tente han en ny brannfakkel, og sammenliknet villfisknæringen med havbruksnæringen.
– Begge bruker areal i sjøen, og begge må følge et lovverk. De som skal ha tilgang til areal, må betale. Da havbruksnæringen for to år siden kjøpte tillatelse til å vokse seks prosent, betalte de mellom to og tre milliarder kroner. Jeg er mot ressursrente for villfisknæringen. Dere betaler nok skatt. Men 100 millioner for kvotebeholdningen er et godt tilskudd til staten. Det er tross alt staten og det offentlige som betaler for fiskeriforvaltningen, sa Nesvik.
Dessuten: Ifølge Havressursloven tilhører fiskeriressursene fellesskapet.
MIDDAGEN SNART KLAR: Christian Halstensen (til h.) sjekker middagsmenyen om bord på ringnotsnurperen «Manon» som ligger til kai i Bekkjarvik. Stuert Erik Kalvenes i midten og bas Henry Birkeland (til v.). Foto: Ørjan Deisz
I sin tid ble det sagt at bare Vår Herre og departementsråd Per Harald Grue skjønte landbrukets subsidiesystem. Da Grue ble pensjonist, gjensto Vår Herre.
Å forstå fiskernes kvotesystem er like vanskelig.
Svært forenklet er det regler for hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske og hvordan det skal fiskes.
Gjennom såkalt «strukturering» har målet vært færre fiskebåter og bedre lønnsomhet.
Fiskeriministeren mener tiden er inne for oppklaring. Kvotesystemet har gjennom årenes løp utviklet seg til et lappeteppe. Systemet er blitt unødvendig komplisert og sårbart, både for næring og forvaltning.
Bak «struktureringen» lå at storsamfunnet på 1990-tallet sa stopp til å overføre milliarder på milliarder i subsidier til fiskeriflåten.
– Beskjeden til oss fiskere var at «nå får dere gjøre jobben selv». Det kom ikke mer penger fra staten. Antall båter skulle tilpasses ressursgrunnlaget. I oppdrett blir kaken stadig større. I havet er ressursene slik de er – flåten må tilpasses ressursen. For å bli mer effektiv må antall båter ned, men uttaket av ressurser er det samme. Det hjelper ikke å redusere antall fiskere fra ti til fem, om du også tar fra fiskeriene kvoter. Da sliter de siste fem fiskerne like mye som før, sier Halstensen.
Han understreker sitt viktigste poeng:
– Ringnotflåten gikk fra 100 til 75 båter, men andelen av fiskeressursen skulle være den samme. Det er den avtalen med staten som nå brytes, sier Halstensen.
– Men selv en Frp-regjering trenger penger for å finansiere fiskeriforvaltningen, med havforskere, kystvakten og kontrollorgan?
– Ja. De fleste er innforstått med at når fiskerne klarer å strukturere og tilpasse seg selv, og vi også er gitt en rett til å beskatte ressursene i havet, så er det naturlig å betale tilbake til staten med en ressursrente. Men der er vi ikke i dag, sier Halstensen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Strukturering
Virkemiddel som brukes i fiskerier der adgangen til å komme inn er lukket. Hensikten er å redusere antall fartøy for å øke lønnsomheten for de gjenværende fartøyene og for mannskap. Dette skjer ved at en fisker gis anledning til å kjøpe flere fartøy, inntil en bestemt grense (kvotetak) og samle kvotene på et fartøy. Kravet fra myndighetene er at fartøyene uten kvoter tas permanent ut av fiske.
Kilde: NOFIMA
UTSIKT FRA REDERIKONTORET: Halstensen har flyttet fra den hvitmalte villaen på haugen bak havnen, til 4. etasje i nybygget av glass og stål i havnen i Bekkjarvik. Foto: ØRJAN DEISZ
Glass og stål
Familien Halstensen har drevet fiske og handel i Bekkjarvik siden slutten av 1800-tallet. Da Christan Halstensen vokste opp kunne det ligger seks-syv ringnotbåter til kai – de var mindre, men sysselsatte flere enn i dag.
Nå er rederikontoret flyttet fra den hvitmalte villaen på haugen bak havnen, til 4. etasje i nybygget av glass og stål i havnen. Her er det panoramavinduer mot fjorden og vindmølleparken på Stord.
I glassmontrer står fiskebåtene som har skapt rederiet – navnet som går igjen er «Manon», «Granit» og «Slåtterøy».
På arbeidsbordet ligger tegninger av det som ser ut som en ny fiskebåt.
– Ingenting er avgjort. Det er bare en drøm, forklarer Halstensen.
Da Halstensen bygget fabrikktråleren «Granit» for to år siden, skjedde det i Tyrkia og prisen var 350 millioner kroner. Det er omtrent prisen for en ny ringnotsnurper.
– Lønnsomheten har vært god for fiskerne i mange år nå. Det er ikke urimelig at dere skal betale mer skatt?
– Det er ikke slik at fiskerne ikke betaler skatt. Vi betaler mye skatt. Nå ser vi at «struktureringen» gjør at fiskeflåten nærmer seg normal lønnsomhet, og samme nivå som andre næringer. 2011 var fiskerienes beste år. Da så vi at det kunne realisere ressursrente – eller grunnrente. Men det er også det eneste året. Å snakke om en ressursrente, ligger frem i tid. Det kreves store investeringer i fiskeri før man tjener penger. Enorme verdier kommer til syne ved kjøp og salg av virksomheter, men forrentningen av egenkapitalen i rederiene er lav, sier Halstensen.
– Så på sikt vil fiskebåtrederne begynne å betale ressursrente – altså en skatt for rettigheter til fisken i havet som tilhører oss alle?
– Absolutt. Ressursrenten i fiskeriene er estimert til mellom syv og ni milliarder kroner. Det er ikke milliarder som kommer til syne på bedriftenes bunnlinje. Nå bruker vi pengene for å opprettholde en flåte som er større enn optimal drift, men vi gjør det for å holde bosetting i distriktene, skape arbeidsplasser til sjøs og holde fiskerisamfunn levende, sier Halstensen.
Norge vs. Island
Ringnotsnurperne «Manon» og «Gardar» har ligget til kai i hele sommer.
Da Halstensen kjøpte «Gardar» fra Island i 2013, fisket den 75.000 tonn i året. I Norge tillater kvotesettet bare 12.000–13.000 tonn i året.
– Det viser forskjellen i fiskeripolitikken på Island, i Danmark, Skottland og Færøyene, sammenliknet med Norge. Vi kunne ha fisket kvotene med bare 1,5 båter, og ikke de tre som vi har i dag. Det er ressursrenten vi bruker til å drive som i dag, sier Halstensen.
– Så du ville helst ha solgt to båter?
– Nei. Det som er kjekt med fiskeri er å skape arbeidsplasser og å drive en organisasjon og næring som er kompetent. Det er det som er spennende. Men når en initierer så store investeringer i en næring, så må politikere og forvaltningen stå bak løftene sine, sier Halstensen.
GALSKAP:–De som bestemmer hører ikke på oss som driver fiskeri–ikke i det hele tatt, sier styrmann Sverre Rabben om bord på ringnotsnurperen «Manon». Foto: Ørjan Deisz
På ringnotsnurperen «Manon» tilberedes middag. Selv om båten ligger til land går mannskapet i «fire uker på og fire uker av»-skift.
Styrmann Sverre Rabben står på broen. Han driver forefallende vedlikeholdsarbeid.
– Men vi er alltid klare. Skulle det dukke opp noe, så slipper vi fortøyningene og går, sier Rabben.
Han sender følgende melding til fiskerimyndighetene:
– Å rive et system som fungerer i småbiter er galskap. De som bestemmer hører ikke på oss som driver fiskeri–ikke i det hele tatt. De må komme til Austevoll og se hva vi driver med. Det er her verdiene skapes.
BEKKJARVIK: Halve året ligger ringnotsnurperne «Manon» og «Gardar» til kai i Bekkjarvik. Foto: Ørjan Deisz
Lederne i laksepakkeriet på Sotra stiftet et nytt selskap på samme sted med samme kunder etter at de gikk konkurs. Kun arbeidere som ikke var organisert i fagforeninger, fikk jobb i den nye virksomheten.
De 45 arbeidere fikk i Bergen tingrett tilkjent flere hundre tusen kroner hver i erstatning for tapt inntekt og oppreisningserstatning. Laksebedriften hevdet på sin side at deres virksomhet ikke var en fortsettelse av selskapet som gikk konkurs.
Nå har de anket saken, skriver FriFagbevegelse.
Laksepakkeriets advokat Dag Borgen Nøtvedt sier at han mener retten gjorde feil siden Sund Laksepakkeri er gjort ansvarlige for det som skjedde i bedriften som gikk konkurs, og at det var på grunn av hver enkelts opptreden at de ikke fikk jobb i det nye selskapet.
– Oppførselen betyr at de ikke er kvalifisert, og det er en lovlig forskjellsbehandling etter Arbeidsmiljøloven, sier Nøtvedt.
Advokat for de tidligere ansatte, Edvard Bakke, syns det er overraskende at selskapet anker ettersom dommen i Bergen tingrett var enstemmig. Han mener at det i anken kun gjentas tidligere påstander som dommerne i Bergen tingrett var uenige i.
28. desember i fjor mistet reketråleren «Northguider» kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Se video lengre nede i saken.
Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv».
Siden den gang har vraket ligget på grunn, fastfrosset i et av verdens mest utilgjengelige og ugjestmilde områder.
– Isen flytter seg raskt
Båten er erklært et vrak, og må tettes og forsterkes fordi den skal rettes opp og trekkes ut på dypere vann. Når den er klar, skal den slepes til Longyearbyen, og deretter til Bergen, hvor den skal hogges opp.
Les også: Å tømme «Northguider» for olje kostet 13 millioner
7. august startet fjerningen av den havarerte reketråleren fra Hinlopenstredet. Forsikringsselskapet Gard har leid inn det nederlandske bergingsselskapet Smit Salvage til å fjerne vraket.
Se video av båten tatt for et par uker siden under:
Dårlig vær i området fører nå imidlertid til forsinkelser i arbeidet, opplyser Kystverket.
– Vi er i tett kontakt med Gard og Smit Salvage, og mottar løpende rapporter fra dem. Den siste tiden har det vært kraftig vind i området opp mot 50–60 knop enkelte dager. Dette har ført til at mannskapet har måttet søke ly i nærområdet, for så å reise tilbake for å jobbe når været har roet seg, sier seniorrådgiver i Kystverket, Lill Veronika Benjaminsen, til Sysla.
Den kraftige vinden har ført med seg drivis både fra sør og nord inn i Hinlopenstredet hvor vraket ligger, noe som har gjort arbeidet ekstra krevende.
– Man har erfart fra tidligere at isen flytter seg veldig raskt i dette området, sier Benjaminsen.
Les også: Isen har laget større hull i forliste «Northguider» på Svalbard
Fortsatt tid til å fjerne vraket
På tross av de krevende værforholdene skal det ifølge Kystverket fremdeles være tid til å fjerne vraket før vinteren kommer.
– Statistisk sett skal det være greie arbeidsforhold mellom august og oktober, men mørket blir jo et større problem jo mer tid som går. Hvor lang tid det vil ta før vraket kan slepes er umulig å si når været er så utfordrende, sier Benjaminsen.
Bergingsselskapet har blant annet måtte ta hensyn til vær- og isforhold og det rike dyre- og fuglelivet i Hinlopen når de skulle planlegge aksjonen, som tidligere er anslått å ta i overkant av 30 arbeidsdager.
– Når de har hatt gode perioder å jobbe i, har arbeidet vært svært effektivt og gått raskere enn forventet, men de har vært jevnt plaget med vær og vind hele tiden, særlig nå i senere tid, sier Benjaminsen.
I vindaugskarmen på kontoret til marinesjef Rune Andersen på Haakonsvern ligg eit samanfalda norsk flagg og ein misfarga kaps.
– Det minner meg på det som hende og på kva som er viktig, kvar morgon når eg kjem på jobb, seier flaggkommandøren.
Både lua og flagget vart henta ut av fregattvraket i Hjeltefjorden.
Har avslutta interngransking
Sjøforsvaret er nå i praksis ferdige med si interne gransking av ulykka. Sjefen for den norske marinen meiner dei har god oversikt over kva som førte til at krigsskipet verd milliardar av kroner kolliderte med eit tankskip og gjekk ned.
– Det som hende er nå godt kartlagt, og eg forstår godt at folk er utolmodige etter å få vite konklusjonane, seier Andersen.
Førebels vil Forsvaret likevel nesten ikkje røpe noko om kva dei har funne. Årsaka er at politiet har bedt dei halde informasjonen for seg sjølve.
FRÅ FREGATTEN: Flagget vart henta opp av marinedykkarar, lua låg om bord i vraket då det vart heva i februar. Foto: Tor Høvik
Gjer som politiet ber om
« … vi vil på det sterkeste anmode om at dere ikke går ut med resultatet (….) før vår etterforskning er ferdig», skreiv politiinspektør Frode M. Karlsen til flaggkommandør Andersen i mars.
– Vi meiner det mest ansvarlege er å følgje den oppmodinga, sjølv om vi forstår at folk ønskjer svar, og sjølv om vi ønskjer å vere så opne som råd, seier Andersen.
Mange granskingar
8. november er det eitt år sidan ulykka. Sjøforsvarets interngransking er berre ei av fleire som er under arbeid.
Onsdag varsla Forsvarsdepartementet at konsulentselskapet PwC skal granske bergingsoperasjonen etter ulukka. Konklusjonen blir lagt fram i ein offentleg tilgjengeleg rapport i desember 2019.
Statens havarikommisjon skal leggje fram ein omfattande, førebels rapport om sjølve ulykka i samband med årsdagen.
Forsvarsmateriell er i gang med ei intern gransking av dei skipstekniske sidene.
Statens havarikommisjons endelege rapport kjem seinare, og skal også omfatte det som skjedde etter at fregatten kolliderte, fram til han gjekk ned.
Politiet etterforskar dei strafferettslege sidene ved ulykka.
UNDER VATN: Milliard-fregatten sank til slutt heilt, etter at Forsvarsmateriell ikkje greidde å sikre havaristen med stålwirar. Foto: Rune Sævig
– Kjede av faktorar
Marinesjef Andersen har førebels ikkje sett Havarikommisjonens rapport. Den skal ut på ein lukka høyringsrunde i blant anna Forsvaret innan kort tid.
– Eg veit ikkje om det kan kome overraskingar der. Men vi meiner sjølve at vi har god oversikt over kva som hende, seier Andersen.
Når det gjeld Sjøforsvarets interngransking, er konklusjonen ifølgje marinesjefen at det ikkje var ein, stor enkeltfeil som førte til at det gjekk gale.
– Det har vore ein kjede av faktorar. Ei lang rekke av hendingar har saman ført til at det gjekk som det gjekk. Det er noko vi også kjenner frå andre store ulykker, seier Andersen.
Seks satsingsområde
Marinen har difor sett i verk eit større arbeid for å betre rutinar og system innan seks felt:
Sikkerheitskultur
Navigasjon
Dokumentasjon
Kompetansestyring
Teknisk tryggleik
Handtering av avvik
Ikkje nok med prosedyrar
I arbeidet med kulturen i organisasjonen har Marinen henta inn eksterne konsulentar i ei større kartlegging.
– Kartlegginga viser at vi er gode på prosedyrar for å redusere risiko, men peiker på kor viktig det er å også vurdere den samla risikoen og å alltid prøve å føresjå farar, seier Andersen.
Blant dei andre tiltaka som er sett i verk, er:
Samordning av navigasjonsrutinar på tvers av fartøystypar
Endringar i prosedyrane for korleis nøkkelpersonell blir testa og vald ut
Få på plass eit betre system for korleis avvik blir rapportert og handtert
Ein full gjennomgang av korleis dokumentasjon, instruksar og prosedyrar på alle fartøya er systematisert og gjort tilgjengeleg for dei som treng det
Få betre system for å halde oversikt over kven som har kva slags sertifikat og kompetanse, og over kva som trengst på dei ulike fartøya.
FLERRA OPP: Tankskipet «Sola TS» reiv ei diger flenge i skroget på KNM «Helge Ingstad». Foto: KV Bergen/ Forsvaret
For dårlege på å melde avvik
– Når det gjeld avvik innan navigasjon, ser vi at det har vore ein viss kultur for å halde litt igjen og ikkje alltid melde vidare om uønskte hendingar. Vi har hatt eit system for rapportering internt, men vi skal bli betre. Det skal vere bra å melde frå når noko har gått feil, seier Andersen.
Også systema for å analysere og formidle vidare kunnskap frå avviksmeldingar skal bli betre, ifølgje Andersen.
Tiltaka er ikkje nødvendigvis sett i verk for å bøte på konkrete feil som var med og førte til ulykka i Hjeltefjorden, ifølgje Andersen.
– Vi må finne dei underliggande årsakene og lære av dei, ikkje berre sjå på dei konkrete tinga som skjedde i Hjeltefjorden den natta, seier Andersen.
Uvisst når politiet er ferdige
Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne seier dei enno ikkje veit når politietterforskinga av ulykka kan avsluttast.
Politiets innstilling skal innom både Sjøfartsdirektoratet og Krigsadvokatene for Sør-Norge, før ho går vidare til statsadvokaten. Først deretter vil det bli klart om det vil bli tatt ut tiltale mot nokon av dei involverte.
Forsvaret har så langt ikkje gitt disiplinære reaksjonar mot nokon av dei som var om bord på KNM «Helge Ingstad».
Petrobras har besluttet å bruke deres opsjoner for å utvide kontraktene for de to AHTS-fartøyene «Far Scout» og «Far Santana» med ett år.
Det kommer frem i en børsmelding fra Solstad Offshore torsdag.
Begge kontraktene vil gjelde til tredje kvartal neste år, og vil støtte Petrobras’ aktiviteter i brasiliansk farvann, heter det i meldingen.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
– Vår Energi er et selskap med klare vekstambisjoner. Det er jo derfor vi ansetter, sier Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i oljeselskapet Vår Energi til Stavanger Aftenblad.
Oljeoptimismen når nye høyder. Over 25.000 stillinger er utlyst i Rogaland første halvår. Det er 14 prosent opp fra samme periode i fjor, viser tall fra Nav.
– Stor interesse for oljejobber
Til sammen har Vår Energi ansatt rundt 70 nye i år. I overkant av 20 av disse er offshore-stillinger, de resterende vil jobbe innenfor et bredt spekter av fagdisipliner på land. De fleste vil starte i løpet av høsten og fram mot jul.
– Vi opplever at det er stor interesse for å jobbe i oljenæringen og kvaliteten på søkeren er over all forventning. Nå ser vi fram til å ønske dyktige folk velkommen inn i selskapet, sier Wullf.
Vår Energi ble født ut av fusjonen mellom Eni Norge og Point Resources i desember i fjor. Det er derfor vanskelig å sammenligne ansettelsestallene i år med tall fra i fjor. De nye stillingene er en blanding av nyopprettede stillinger og erstatning for ansatte som går av med pensjon.
Rekruttering av unge til oljebransjen har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Kan bli nr 2 etter Equinor
Sist uke bekreftet den amerikanske oljegiganten ExxonMobil i en epost til E24 at de hadde signert en «eksklusivitets-avtale om forhandlinger med Vår Energi om salg av ExxonMobils eierandeler i lisensene på norsk kontinentalsokkel». En eventuell avtale vil gjøre Vår Energi nest størst på norsk sokkel etter Equinor.
Det var nyhetsbyrået Reuters som først meldte at ExxonMobil vil ut etter 50 år på norsk sokkel.
Fyller Jåttåvågen igjen
Oljekrisen traff Aker Solutions kraftig i 2014. Selskapet nær halverte antall ansatte i Norge fra 11.000 til drøyt 6000 ansatte. Nå er antall ansatte oppe i 16.000 på verdensbasis (mot ca. 20.000 i 2014).
Men det siste halvannet året har oljeservicegiganten Aker Solutions søkt jevnt etter nye folk igjen, også i Stavanger-området.
1200 faste funksjonærer jobber i dag for Aker Solutions i Stavanger i tillegg til 400 konsulenter, som sørger for en viss fleksibilitet i arbeidsstokken, ifølge Anne Torill Bergum Hovland, lokasjonsleder for Aker Solutions i Stavanger.
– Aker Solutions er veldig opptatt å ha forutsigbarhet for fast ansatte. Det setter vi høyt. Vi vet det vil være svingninger i volum. Derfor bruker vi 400 konsulenter i regionen for å sikre fleksibilitet.
Flere av dem som måtte forlate selskapet under oljekrasjet er «kommet hjem igjen», som Aftenbladet fortalte om allerede for halvannet år siden.
– Ja, det har vært viktig. Cirka en tredjedel av stillingene som ble ledige, har gått til tidligere ansatte. Cirka en tredjedel går til nyutdannede, som vi også har hatt veldig fokus på å ta inn. Vi trenger unge, nyutdannede med master eller bachelor, gjerne med fagbrev i bunn. Den siste tredjedelen rekrutteres fra andre steder, sier Hovland.
Omtrent 100 ingeniører er nyansatte i Stavanger i år. Innleide kommer i tillegg. I Stavanger er det også ansatt omkring 50 til jobber offshore.
Les også: Equinor fikk 3000 søkere til 150 jobber
Ekofisk er en stor arbeidsplass. ConocoPhillips er operatør. Foto: Fredrik Refvem
Trenger grønnere ingeniører
– Vi har fortsatt noen stillinger ute, og planlegger å ansette opp mot 100 nye i året som kommer. Vi har særlig behov for ingeniører.
Bransjen trenger et skifte i kompetanse inn mot miljø, elektrifisering og offshore havvind. Dette jobber vi systematisk med, sier Hovland.
I 2018 endte en stor rekrutteringsoffensiv med cirka 300 nyansettelser ved Stavanger-kontoret.
Aker Solutions har ingeniørkontor på Fornebu, Trondheim, Kristiansund, Bergen, Sandnessjøen og Kristiansand i tillegg til Stavanger og Egersund. I tillegg jobber i underkant av 900 fast ansatte med vedlikehold og installasjon offshore. Disse ledes fra Stavanger.
– Hvor er dere om fem år?
– Jeg vil tro antall ansatte vil holde seg nokså stabilt framover. Vi har fokus på å sikre oss nøkkelkompetanse for eksempel innenfor elektroinstrument, SAS (Safety and automation systems) og telecom. Vi har også veldig fokus nå på effektivisering og digitalisering.
Det er utrolig viktig, mener hun, at oljeselskapene iverksetter planer de har for olje- og gassutbygginger. Dette må skje samtidig med at det satses på ny, grønn teknologi.
Ambisjonene er store, blant annet innen havvind. Men utviklingen avhenger av at selskapene ser lønnsomhet i fornybarprosjektene.
– Vi minner kundene våre på at vi har ledig kapasitet framover. Vi skal gjøre eksisterende industri grønnere samtidig som vi jobber fram ny og grønnere teknologi. Vi gjør begge deler samtidig.
Les også: Endre (18) fikk ni tilbud om læreplass
ConnocoPhillips: – Passerer 100
ConocoPhillips har i år ansatt vel 90 medarbeidere, 60 av disse er offshore og som erstatning knyttet til pensjonering.
– Vi skal også ansette 19 nyutdannede i løpet av året pluss en del lærlinger slik at vi vil passere 100 ansettelser i 2019. Dette er en del flere enn i 2018 hvor vi ansatte 90 medarbeidere. Vi ser ikke nå at det blir så mange ansettelser i 2020, men dette er avhengig av pensjoneringer og turnover samt naturligvis mulige nye prosjekter, sier Stig S. Kvendseth, kommunikasjonsdirektør i amerikanske ConocoPhillips.
Morten Eek i Equinor. Foto: Rune Vandvik
Equinor ansetter 900 – i verden
Equinor har over 20.500 ansatte verden over, majoriteten i Norge. Over 900 stillinger lyses ut over hele verden i 2019, cirka 100 stillinger opp fra 2018.
Over halvparten av de nyansatte skal jobbe i Norge, men pressekontakt i Equinor Morten Eek sier de ikke har oversikt over hvem som kommer til å jobbe hvor.
– Men antallet jobber med Stavanger som mulig lokasjon er tett på 160. Så er det en del stillinger i markedet som skal besettes i perioden 2019-2020 som inkluderer sommerjobbstillinger. Cirka 200 har da Stavanger som mulig lokasjon, sier Eek.
Equinor har ansatt flere fagarbeidere i år enn først planlagt.
– Vi fikk mange godt kvalifiserte søkere, det var 3200 som søkte på 150 stillinger. Da vi så vi at det mange gode kandidater både til jobber på land og offshore ble det besluttet å ta inn cirka 100 fagarbeidere ekstra, sier Eek.
Fagarbeiderne skal jobbe innen automasjon, prosess og vedlikehold, men Equinor henter også inn ekstra folk med digital kompetanse.
13 personar mista livet då eit helikopter styrta aust for øya Turøy i Fjell kommune 29. april 2016.
No meiner produsenten som laga helikopteret at dei veit kva som gjekk gale og håpar å fly igjen i Nordsjøen.
Rotoren losna
Super Puma-helikopteret av typen EC225, produsert av Airbus, var på veg frå Gullfaks B til Bergen med arbeidarar som skulle heim frå Nordsjøen.
Elleve passasjerar og to pilotar var om bord i helikopteret. Alle mista livet som følgje av at rotoren losna og helikopteret gjekk i sjøen.
Havarikommisjonen blei ferdige med å etterforske helikopterstyrten i juli i fjor, og konkluderte i rapporten med at eit trøttheitsbrot i eit tannhjul i girboksen var årsaka til ulukken. Det var partiklar i girboksen som førte til sprekkdanningar i tannhjulet.
No seier produsenten Airbus at dei er sikre på at dei har identifisert den nøyaktige rotårsaka til at ulukka skjedde.
– Den tilleggsanalysen vi har utført på ulykkescenariet går på den særs detaljerte tekniske forklaringa på kva som forårsaka feilen og kva mekanismar som spelte inn, seier pressetalsmann i Airbus Helicopters, Kieran Daly til BT.
TANNHJUL I GIRBOKSEN: Girboksen i helikopteret havarerte etter at eit tannhjul knakk i to på grunn av slitasje. Dette førte til at rotoren losna og helikopteret styrta. Foto: Rune Nielsen
– Den informasjonen har vi formidla vidare til rette instans. Sjølve årsaka til ulukka går fram av Havarikommisjonens rapport.
Daly går ikkje i detaljar på kva dei no har funne ut.
– Trur du denne feilen kan skje igjen?
– Vi har allereie sett i verk betringar av girkassa si styrke. I tillegg er fangst av partiklar i oljen betra som følgje av ein ny magnetisk plugg. Inspeksjonskriterium og utstyr for analyse av desse partiklane er også betra, seier Daly.
Han fortel at ein tannhjul-del er bytta ut med ei anna modell som har vist seg å vere meir pålitelege. Levetidsgrensa for delen er også redusert.
– Det er ei trygg maskin
Super Puma-helikoptera stod lenge på bakken etter ulukka på grunn av flyforbod. Men sjølv om forbodet blei oppheva, stod Statoil fast på dei ikkje kom til å bruke helikopter av denne typen i framtida.
I dag er det Sikorsky-helikopter (S-92) som gjer jobben på norsk sokkel. Pressetalsmann Morten Eek i Equinor seier til BT onsdag at det ikkje er planar om å endre på dette.
– Våre erfaringar er gode med denne modellen. Vi har tillit til den.
Etter at Airbus har gjort fleire sikringstiltak med H225-helikoptera håper selskapet å kunne bruke dei i Nordsjøen igjen.
– I dag har vi 21 Super Puma, 15 av typen H225 og 6 av typen AS332 Mk2, som flyr for olje- og gasselskap i Asia og Latin-Amerika. Men vi ser framleis ein overkapasitet i bransjen med mange ledige helikopter på grunn av mangel på aktivitet. Så i Nordsjøen er det opp til operatørar og olje- og gasselskapa. Vi er klare til å støtte dei når det blir nødvendig, seier Daly i Airbus Helicopters.
– Etter det som skjedde forstår vi at offshore-arbeidarar ikkje ynskjer å fly med H225-helikopter, sjølv om vi meiner det er ei veldig trygg maskin.
