Fra dataskjermen på Bioreturs kontrollrom i Arna omgjøres fiskeslam fra oppdrettsnæringen til gjødselråvare. Herfra styres store slamrenseanlegg utplassert på landbaserte oppdrettsanlegg på Vestlandet. Maskinene samler opp og filtrerer fiskeslammet før det tørkes og fraktes til videreforedling. – Vi har kapasitet til å ta oss av alt fiskeslammet som produseres i Norge de neste tiårene, sier administrerende direktør i Bioretur, Steinar Wasmuth, til Sysla. Selskapet startet opprinnelig med å omdanne hestemøkk til gjødsel, men har det siste året konsentrert seg om å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig. Foreløpig har Bioretur to gjenvinningsanlegg i drift i Fusa og på Stord. Ytterligere to anlegg er under bygging i Finnmark, der blant annet Lerøy og Grieg Seafood står på kundelisten, og flere er under planlegging. Store endringer for bransjen Før havnet fiskeslammet rett i fjorden. De siste ti årene har det kommet stadig flere krav om oppsamling fra landbaserte smolt- og oppdrettsanlegg. Håndtering av avfallet er imidlertid både kostbart og tidkrevende. – Handlingsrommet for å bli kvitt fiskeslammet blir mindre og mindre for oppdrettsnæringen, så dette vil bli en game-changer for hele bransjen. Samtidig er vi alene om å ta miljøansvaret rundt videreforedlingen og behandlingen av fiskeslammet etter det har forlatt anleggene, forteller Wasmuth. Fakta Forlenge Lukke Bioretur AS: Etablert i 2017. Lokalisert i Indre Arna, totalt 10 ansatte. 100 prosent eid av Lund Hovedgård AS, etablert i 2014. Behandler og videreforedler blant annet fiskeslam fra landbaserte og lukkede oppdrettsanlegg til tørrstoff som brukes i gjødsel. Selskapet har en abonnementsordning over fem år der oppdrettsanleggene betaler en fast månedlig sum for å bli kvitt slammet, mens Bioretur tar investeringen og drifter de tekniske installasjonene som trengs. Har per juli 2019 to gjenvinningsanlegg hos Erko Settefisk på Stord og Sævareid Fiskeanlegg i Fusa kommune. To gjenvinningsanlegg er under bygging i Finnmark hos oppdrettsanleggene til Lerøy Seafood og Grieg Seafood. Ble i mai 2019 tildelt Aquaculture UKs bærekraftspris som går til det selskapet i havbrukssektoren som bidrar mest til miljøet, og samtidig er økonomisk og etisk bærekraftig. Ble i juni 2019 tildelt Avfall Norges gründerpris. Sikret kontrakter for cirka 30 millioner kroner i første kvartal i 2019. Brukes som gjødsel i Asia Det tørkede fiskeslammet inneholder blant annet sink og kadmium, noe som gjør at det ikke kan brukes i ubegrensede mengder eller i matgjødsel i Norge eller EU. Fiskeslam-pulveret er imidlertid rikt på fosfor og nitrogen. I Asia er dette mangelvare. Nylig inngikk selskapet en samarbeidsavtale med avfallsselskapet Høst, som har et pågående prosjekt i Asia hvor de tilbakefører organisk gjødsel. Det tørkede fiskeslammet fraktes fra oppdrettsanleggene i Norge med returtransport til Vietnam hvor det videreforedles og brukes til gjødsel for å fremskaffe fruktbar og dyrkbar jord. Høst-samarbeidet gir imidlertid ikke stor inntjening, ifølge Wasmuth. Transport og emballasje er nemlig dyrere enn kiloprisen på det tørkede fiskeslammet. Bioretur synes likevel samarbeidet er verdt å delta i. Inntektene henter de blant annet fra abonnementsordningene med oppdrettsanleggene. Oppdrettsselskapene betaler en fast månedspris for å bli kvitt slammet. TØRKET FISKESLAM: – Først trodde vi dette var en måte å bli kvitt noe vi ikke ville bruke i Norge, men det var feil. I Asia er det et reelt behov for å redusere kunstgjødselbruken, sier Wasmuth. Foto: Rune Sævig. Satser globalt Foruten Høst-samarbeidet er Bioretur også i forhandlinger om en rekke kontrakter i utlandet. – Vi har fått øynene opp for det internasjonale markedet. I Norge bader vi i organisk gjødsel og har et stort overskudd av fosfor, mens sør for ekvator er etterspørselen mye større. Vi må derfor tenke globalt, sier Wasmuth. Bioretur har sikret kontrakter for cirka 30 millioner kroner i første kvartal. – Vi har et håp om å omsette for 60–100 millioner kroner i året, sier Wasmuth, men understreker samtidig at dette ikke er lettjente penger. – Det ligger mye i investeringer, og vi har betydelig risiko med tanke på at vi står ansvarlige for drift, vedlikehold og garanti for det tekniske utstyret. Fisken på land blir større Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. De siste årene har det også blitt vanligere å produsere mer postsmolt, noe som innebærer at fisken blir større før den havner i merdene. Dette fører til at det produseres mer fiskeslam på land. – Å samle opp fiskeslammet er en ekstrautgift for oppdretterne. Samtidig kommer det stadig flere føringer fra myndighetshold om at oppdretterne må tenke bærekraft tidligere i prosessen, og det gleder oss, sier Bioretur-gründeren. Les også: Gjør butikk på hestemøkk og fiskeslam Tildelt internasjonal bærekraftspris I mai ble Bioretur tildelt en bærekraftspris under en stor havbrukskonferanse i Edinburgh. Et par uker senere ble Arna-bedriften også tildelt Avfall Norges gründerpris. – Det viktigste med tildelingene er kanskje at bransjen selv har valgt å sette fokus på at dette er en stor fremtidig utfordring. Samtidig er det en viktig anerkjennelse og motivasjon for oss som jobber her, og det er kjekt å føle at vi gjør noe bra, sier markedssjef Hermund Ramsøy.

Oppdrettslaksen stammer fra anlegget til Sinkaberg-Hansen AS i Oksbåsen, opplyser Fiskeridirektoratet. Melding om rømningen kom mandag morgen, og tirsdag ble det gjennomført tilsyn ved anlegget. Oppdrettsselskapet er nå pålagt å drive gjenfangst av fisken utenfor de påkrevde 500 meterne fra anlegget, og det er iverksatt gjenfangst i sjøen og i vassdrag i regionen. Den aktuelle fisken har en snittvekt på rundt 2,6 kilo.