Den installerte havvind-kapasiteten utenfor kysten av USA kan nå 20 gigawatt (GW) innen 2030, med investeringer på over 15 milliarder dollar per år fra midten av 2020-tallet. Det tror analysehuset Rystad Energy.
Dermed kan investeringene i havvind overgå investeringene i olje- og gassutvinning til havs i USA, noe Rystad kaller “en virkelig bemerkelsesverdig utvikling”.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
Olje- og gassinvesteringene ventes til 14,8 milliarder dollar i perioden mellom 2020 og 2025.
Foreløpig er det sanksjonert 6 GW med havvind, som vil kreve samlede investeringer på mer enn 20 milliarder dollar over de neste fem årene, sier Tim Bjerkelund, leder for Rystads konsulentvirksomhet i New York.
– Antar vi støtte fra regulerende myndigheter, vil mange flere prosjekter bli sanksjonert de kommende årene, og vi venter å se tidlige investeringer i sektoren på over 15 milliarder dollar innen midten av tiåret, sier Bjerkelund.
Les også: Equinor tapte kamp om havvindprosjekt i USA
– Det vil signalisere en energirevolusjon, som offshore-leverandører burde merke seg, sier han.
Ifølge amerikanske Energy Information Administration, som er en del av statistikkmyndighetene i landet, er det et potensial for 7200 terrawatt-timer havvind i USA. Dersom alt dette skulle utnyttes ville det tilsvare hundrevis av prosjekter lik de som allerede er sanksjonert, som hver krever investeringer på rundt tre milliarder dollar.
Les også: Equinor vant gigantisk havvindkontrakt til 25 milliarder
Equinor har tidligere uttalt at de ser store muligheter for havvind i USA. Nylig fikk de tildelt en havvind-lisens utenfor Massachusetts. Nå ligger et bud inne for å levere vindkraft til New Jersey.
– Vi ser at det er store muligheter for både bunnfast og flytende havvind utenfor kysten av USA, sier pressekontakt Elin Isaksen til Aftenbladet.
Havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Venter havvind-revolusjon i USA appeared first on SYSLA.
Det fireårige prosjektet Autoship Horizon 2020 er et samarbeid mellom Kongsberg-Gruppen og Sintef, i tillegg til en rekke internasjonale miljøer. Norges forskningsråd er også inne som støttespiller, ifølge en pressemelding.
Fôr- og frakteskip
Planene ble presentert om bord i skipet Eidsvaag Pioneer i Kristiansund tirsdag. Dette er et av de to fartøyene som nå skal utstyres for fjernstyrt og autonom sjøtransport. Det frakter fiskefôr til oppdrettsanlegg. Det andre fartøyet er en belgisk fraktebåt som brukes på kanaler i Europa med frakt til og fra de store konteinerhavnene.
– Autoship-prosjektet gir Nord-Europa med Norge i spissen et kjempeforsprang i å utvikle nestegenerasjons autonome fartøy. Kappløpet er i gang internasjonalt. Teknologien bidrar til sikrere, mer effektive og bærekraftige operasjoner til sjøs, både innen transport og havbruk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V),
Kvalitetsstempel
– Nå får prosjektet en av de største tildelingene fra EUs Horizon 2020-program til en norsk aktør noensinne. Dette er et 200 millioner kroners kvalitetsstempel, fortsetter Nybø.
Også seniorrådgiver Ørnulf Jan Rødseth i Sintef er begeistret, skriver Teknisk Ukeblad.
– EUs støtte til autonomiforskning og utvikling med utgangspunkt i Norge er med på å befeste og styrke vår ledende posisjon, sier Rødseth, som i tillegg er leder for Norsk forening for autonome skip (NFAS).
The post Norske forskere får 200 millioner til selvkjørende skip appeared first on SYSLA.
Sammen med seriegründeren Jakob Hatteland har Johan Odvar Odfjell og Roger Halsebakk nå tilsammen ti prosent av aksjene i selskapet. Over tid kan de øke andelen til 25 prosent, heter det i en melding fra selskapet.
Rimfrost har i dag to konsesjoner for krillfiske i Antarktis, og inngikk i fjor kontrakt for bygging av et krillfartøy til over en milliard kroner.
Les også: Stig Remøy bygger krillfartøy til én milliard
Selskapet har også vært i konflikt med Kjell Inge Røkkes krillselskap Aker BioMarine om eierskap til teknologipatenter.
Les også: Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi
Hovedeier i Rimfrost, Stig Remøy, er fornøyd med eierutvidelsen.
– Vi er svært tilfredse med å kunne ønske så solide og suksessrike næringslivsfolk velkommen som medeiere i Rimfrost. Dette viser hvordan noen av Norges mest erfarne investorer vurderer potensialet i vår bærekraftige og nyskapende teknologi, sier Remøy i pressemeldingen.
Les også: I 2016 solgte han rederiet for fem milliarder. Nå satser han på ny teknologi.
Hatteland mener Rimfrost treffer på trender som vil være sentrale for fremtidens bærekraftige næringsliv.
– Dette handler blant annet om høste sunne råvarer fra havet, der man tar i bruk ny teknologi som sikrer klimavennlig fangst, og at råvarene utnyttes optimalt uten at kvaliteten forringes i prosessen. Etter vår oppfatning har Rimfrost planer og løsninger som innfrir på alle disse punktene, sier Stig Hatteland, som representerer Hatteland i styret.
The post Odfjell og Haslebakk satser på krill appeared first on SYSLA.
The Wilderness Society tar rettslige skritt mot Australias oljemyndighet NOPSEMA, etter at Equinor fikk godkjenning til å bore etter olje i Australbukta i desember, skriver australske ABC News.
Godkjenningen var ifølge The Guardian den andre av fire nødvendige godkjenninger, og også den vanskeligste å oppnå. Equinors planer i Australbukta har utløst flere protester, blant annet i Oslo.
Les også: Equinor har levert ny miljøplan for leteboring i Australia
The Wilderness Society mener oljeselskapet ikke involverte “viktige og relevante parter”, slik reguleringen på området krever.
Equinor skal ifølge gruppen ikke ha involvert verken de eller andre miljøorgansisasjoner i planene. Gruppen anklager videre selskapet for å ikke ville konsultere urfolksgrupper eller lokale myndigheter.
Les også: Slik skal Equinor overbevise australske myndigheter om kontroversiell oljeboring
“Presedensen som har blitt satt av NOPSEMAs godkjenning av Equinors plan betyr at miljøgrupper, tradisjonelle eiergrupper, og lokale myndigheter ikke er relevante folk å konsultere med”, sier Peter Owen, leder for The Wilderness Society.
Les også: Equinor tildelt nye letelisenser på australsk sokkel
En talskvinne for Equinor sier til The Guardian at det ikke er passende for Equinor å kommentere på et spørsmål som skal opp for domstolene”. Nicholas Page, talsperson for NOPSEMA, sier de ikke kunne kommentere ytterligere på dette tidspunktet.
The post Equinor-godkjenning utfordres i Australia appeared first on SYSLA.
Kjøpsavtalen ventes å bli gjennomført i løpet av de neste ukene, når dokumentasjonsprosessen blir sluttført, heter det i en pressemelding fra selskapet.
– Jeg er utrolig glad på vegne av alle ansatte i Kleven at vi nå er i ferd med å få inn en ny og solid eier av verftet. Vi har gjennom en vanskelig periode klart å levere fantastiske skip, samt beholde den høyeste kompetansen på verfetet. Nå skal vi sammen med nye eiere tenke langsiktig og utvikle oss videre, sier administrerende direktør Kjetil Bollestad i meldingen.
Navnet Kleven Verft vil bestå, og selskapet vil også fortsette som et eget selskap når de går inn i under DIV-paraplyen, heter det i meldingen.
Sommeren overtok Hurtigruten kontrollen over Kleven Verft AS for å sikre leveransen av rederiets to nye ekspedisjonsskip, MS «Roald Amundsen» og MS »Fridtjof Nansen».Da hadde Kleven lagt bak seg vanskelige år etter at offshore-etterspørselen raste i 2014.
I høst ble restruktureringen av verftet ferdigstilt, men Hurtigruten har imidlertid alltid vært klar på at de vil selge seg ut så snart «Fridtjof Nansen» ble levert, noe den ble i desember.
Finansdirektør Ola Breinnes Fosse i Kleven Verft trekker i meldingen frem tre grunner for at DIV blir nye eiere: Kleven og DIV har kompletterende ferdigheter, DIV har en balanse og egenkapital som gjør det mulig å finansiere nye skip, og de kommer med nye prosjekter om kort tid samt med arbeidskapital som gjør verftet i stand til å bevare kompetansen som er bygget opp de siste årene.
The post Kroatiske DIV Group kjøper Kleven Verft appeared first on SYSLA.
I kjølvannet av den omfattende elektrifiseringen av større ferger, som allerede er godt i gang, holder markedet for utslippsfrie passasjer- og hurtigbåter på å etablere seg.
Laksevåg-baserte Bertel O. Steen Power Solutions, tidligere kalt Bostek, har i over 50 år levert dieselmotorer fra MTU i Tyskland, som er mye brukt på hurtigbåter og lignende. Basert på teknologi utviklet i Molde gjør selskapet seg nå klar til en fremtid med lavere utslipp, samtidig som de etablerer seg i resten av Norden.
Liten og lett
Eirik Nesse, direktør for forretningsutvikling hos Bertel O. Steen Power Solutions, sier utfordringen for de mindre båtene er å holde både vekten og volumet på fremdriftssystemene nede.
– Mens en større ferge knapt merker om du plasserer 20 tonn med batterier under dekk, – det blir bare som en ekstra trailer – ville det senket en hurtigbåt, sier Nesse.
Nye Ole Bull blir elektrisk. Illustrasjon: YSA design
Elektriske fremdriftssystemer til mindre passasjerbåter og hurtigbåter, som kanskje skal gå mer enn 20 knop over lengre tid, har ikke blitt gjort industrielt før. Dette markedet er nå i etableringsfasen, sier han.
Kjøpte el-kompetanse
Ove Johan Solem, daglig leder ved Bertel O. Steen Power Solutions, sier de så at kundene deres begynte å bli opptatt av elektriske og hybride løsninger i 2016. På det tidspunktet var det dieselmotorer som gjaldt for dem.
– Vi kunne svært lite om det, vi var jo et dieselselskap og hadde vært det i 50 år. Så vi gikk ut i markedet og så etter noen som kunne noe. Da fant vi Inpower, og så kjøpte vi de, sier Solem.
Den helelektriske fergen «Barmen» bruker fremdriftssystemene til Bertel O. Steen Power Solutions. Foto: Måløy Verft
Inpower fungerte som et datterselskap frem til forrige uke, da de ble fullstendig innlemmet i Bertel O. Steen Power Solutions. De seks ansatte, som holder til i Molde, ble satt til å utvikle nye hybride og fullelektriske fremdriftsløsninger.
Nå har selskapet landet to prosjekter basert på teknologien: Fergen mellom Barmen og Bramsund i Selje i Nordfjord er allerede i drift. I tillegg kommer den nye elektriske båten til Ole Bulls komponisthjem på Lysøen i Os, som nå er under bygging.
Utvider til Norden
Samtidig som Laksevåg-selskapet nå leverer elektriske fremdriftssystemer til båter, utvider de tilstedeværelsen sin til hele Norden. Utvidelsen er drevet av agenturet på MTU-motorene, men åpner også for større distribusjon av den norskutviklede teknologien.
– Vi blir en nordisk aktør, og går fra å leve av diesel til å levere nullutslippsløsninger, sier Solem.
For to uker siden åpnet de kontor i Sverige og Finland, og fra første oktober i år har de også kontor i Danmark. Fortsatt skal virksomheten styres fra Damsgårdsveien.
I første runde er det de norske hurtigbåtrutene som skal ut på anbud, men Solem tror de andre nordiske landene etter hvert vil følge Norges eksempel.
Hos Bertel O. Steen Power Solutions står de forskjellige generasjonene dieselmotorer for hurtigbåter oppstilt. Neste generasjon motor er elektrisk, med strøm fra batterier. Fra venstre: Arnstein Andreassen, direktør for utslippsfrie løsninger, daglig leder Ove Johan Solem og Eirik Nesse, direktør for forretningsutvikling. Foto: Bendik Støren.
– Norge er fremst, men dette kommer i Norden også. Spesielt i de store byene ved sjøen, der vannveien ofte kan være den mest direkte, sier Solem.
Han mener myndighetenes krav til nullutslipp har satt norske leverandører i førersetet.
– Norske myndigheter har krevd det beste i verden. Den markedsmuligheten vi får ved at man har så høye ambisjoner for lav- og nullutslipp gjør at vi kan utvikle løsninger som i neste omgang gir oss et fortrinn for alle andre, sier Solem.
The post Vil erobre Norden fra Laksevåg appeared first on SYSLA.
I desember trakk Frederik Mohn og Brita Eilertsen seg fra Fjord1-styret med umiddelbar virkning.
Mohn reagerte på at majoritetseier Per Sævik sammen med det amerikanske fondet Vision Ridge tok kontroll over fergeselskapet, og samtidig lanserte muligheten for å slå det sammen med Havila Kystruten.
Les også: Mohn trekker seg fra styret i Fjord1
Denne uken ble amerikanske Reuben Munger, som er administrerende parter i Vision Rigde, valgt inn som nytt styremedlem i fergeselskapet Fjord1, sammen med Birthe Cecilie Lepsøe.
Les også: Nok et styremedlem trekker seg fra Fjord1
Flere aksjonærer har reagert på muligheten for en sammenslåing, og på fremgangsmåten til Sævik og Vision Ridge.
– Problemet er intensjonen med å slå sammen et velfungerende børsnotert selskap med et privat selskap som har hatt masse problemer, uttalte Philipe Sissner i Sissner Corporate Bond, som eide deler av gjelden i selskapet, til Dagens Næringsliv.
Havila Kystruten skal ta over deler av rutene til Hurtigruten, men har møtt på problemer med å få bygget skip i tide.
Les også: Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip
Fakta
Forlenge
Lukke
Fjord1-styret
Styret i Fjord1 består etter den ekstraordinære generalforsamlingen denne uken av:
Per Sævik, daglig leder i Havila.
Styreleder Vegard Sævik, sønn av Per Sævik og eier og styremedlem i Havila.
Reuben Munger, administrerende partner i Vision Ridge
Birthe Lepsøe
Siri Hatland
Atle Trollebø, ansattrepresentant (eier 2000 aksjer i Havila Shipping, et børsnotert selskap Havila eier 51 prosent av)
Terje Hals, ansattrepresentant
Leder av valgkomiteen: Kandidaten fra Vision Ridge er uavhengig
I referatet fra valget går det frem at Perestroika, som er Frederik Mohns selskap, vurderer at kandidaten fra Vision Ridge “ikke er uavhengig”, og at fondet må sees som konsolidert med Sæviks Havila.
Vision Rigde ga finansiering til Havilas kjøp av aksjer i Fjord1.
Anders Talleraas, leder av valgkomiteen som fremmet forslaget om de to nye kandidatene til styret, mener de er uavhengige.
– Ja, det er de. Den ene, representanten for fondet i USA, eier tre-fire prosent av selskapet, og at de har et finansieringsforhold til hovedaksjonæren hindrer ikke det. Han representerer en relativt stor aksjonær, og har sine fulle rettigheter til å bli representert, sier Talleraas til Sysla.
I en uttalelse til Dagens Næringsliv skriver Mohns advokat Marianne Sahl Sveen at de noterer at valgkomiteen mener at Vision Ridge er uavhengig.
«Dette fremstår som noe anstrengt i en situasjon hvor Havilafjord i børsmeldinger har sagt at de vil samarbeide strategisk med Vision Ridge rundt videreutviklingen av selskapet», heter det i uttalelsen fra Sveen.
På spørsmål fra Sysla om det er mulig for kandidaten fra Vision Ridge å være både uavhengig og samtidig representere en part i selskapet, svarer Talleraas:
– Hvis man tar en fot i bakken og går tilbake, så var jo Mohn styremedlem, og han representerte jo Perestroika som satt med 6–7 prosent av aksjene. Du er fortsatt uavhengig styrerepresentant selv om du eier aksjer, sier han.
Talleraas legger til at Perestroikas stemte blankt til forslaget.
– Det ble ikke fremmet noen andre kandidater. Det var en stille protest, sier Talleraas.
Det har foreløpig ikke lyktes Sysla å komme i kontakt med Mohns advokat.
Per Sævik: – Har ikke rot i virkeligheten
Per Sævik, som leder Havila, mener det ikke er grunn for å frykte en sammenslåing mellom Havila Kystruten og Fjord1.
– Ingen har besluttet at vi skal slå sammen selskapene, eller at det skal være tema i det hele tatt. Det er en analyse som ikke har rot i virkeligheten, sier Sævik til Sysla.
I forbindelse med at Havila og Vision Ridge tok kontroll over Fjord1 opplyste de i børsmeldinger at deres intensjon var å «utvikle Fjord1 til et integrert selskap», «herunder gjennom en mulig konsolidering med Havila Kystruten».
– Er det ikke rimelig å tolke dette som en mulig eiermessig konsolidering av Fjord1 og Havila Kystruten?
– Nei, det er å trekke en konklusjon som det ikke er grunnlag for, sier Sævik.
Les også: Sævik om Fjord1-kjøp: – Ikke sikkert det blir sammenslåing
The post Mohn reagerer på nytt Fjord1-styre appeared first on SYSLA.
Denne uken har oppdraget med å planere, bygge kaianlegg og administrasjonsbygg for mottaksanlegget for CO2 på Kollsnes blitt lyst ut.
Prosjektet, som går under navnet Northern Light, skal sende gassen gjennom rør til lagring under havbunnen. Det er Equinor som er operatør, mens Shell og Total er samarbeidspartnerne.
Les også: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn
For at anlegget skal bli bygget må det ifølge pressemeldingen både tas en investeringsbeslutning av partene i vår, samt vedtas i Stortinget at det skal gjennomføres et fullskala demonstrasjonsprosjekt for karbonfangst og lagring.
Les også: Varsler storsatsing på hydrogenproduksjon på Kollsnes
Første fase av utbyggingen beregnes å koste 6,35 milliarder kroner, med en slingringsmargin på 30 prosent. Driftskostnadene er beregnet til 179 millioner kroner per år. Kapasiteten fra denne fasen planlegges til 1,5 millioner tonn CO2 fra høsten 2023.
Les også: Boringen til det store C02-prosjektet skal nå begynne
Blant annet skal det bygges en 100 kilometer lang rørledning fra mottaksanlegget til injeksjonsbrønnen.
I tillegg skal det bygges en importkai, og rør til tanker for mellomlagring og installeres pumper for eksport gjennom rørledningen til reservoaret.
Driften av anlegges ventes å gi tilsammen 46 årsverk, hvorav 18 blir lokale. I utbyggingsfasen kan det imidlertid prosjektet gi over 2000 årsverk å nasjonalt nivå.
The post Første fase av karbonfangstanlegg beregnes å koste 6,35 milliarder kroner appeared first on SYSLA.
Seismikkselskapet Shearwater, som har hovedkontor på Laksevåg i Bergen, har blitt verdens største selskap innen maritim seismikk. Det brukes til å kartlegge havbunnen blant annet i leting etter olje og gass.
I kjølvannet av oljenedturen var det tøffe tider i bransjen, men nå har markedet snudd. Ved starten av 2019 hadde Shearwater ni såkalte fartøymåneder med jobb for skipene sine, der en fartøymåned betyr at et skip har jobb i en måned. Ved starten av 2020 var dette tallet mer enn syvdoblet, til 65 fartøysmåneder.
Den økte ordrereserven reflekterer ifølge selskapet en økende etterspørsel, men også at selskapets strategi om å kjøpe opp andre virksomheter har vært vellykket.
– Det er et marked som er i en sakte forbedring, og så handler det også om størrelsen på selskapet, sier konsernsjef Irene Waage Basili i Shearwater til Sysla.
Størst, men fortsatt mye i opplag
Shearwater kjøpte i 2018 seismikkvirksomheten til Schlumberger for rundt fem milliarder kroner. Dermed tok selskapet over blant annet 10 nye seismikkskip. Onsdag melder selskapet at de har fullført kjøpet av fem seismikkfartøy fra det franske selskapet CGG.
Bergensselskapet er dermed verdens største av sitt slag med til sammen 23 skip. På andreplass kommer Lysaker-baserte PGS med 13, mens Polarcus, med hovedkvarter i Dubai, er på tredjeplass med syv.
Av Shearwaters 23 båter er det imidlertid fortsatt bare 10 som er i drift. Resten ligger i opplag, hovedsakelig i Farsund i Agder. Basili ser for seg at de kan ha 12 skip i drift i løpet av våren, ut fra det hun ser som sannsynlige kontrakter.
Konsernsjef Irene Waage Basili i Shearwater. Foto: Adrian B. Søgnen
Færre selskaper
Analytiker Tommy Johannessen i Sparebank 1 Markets sier det har vært en god bedring i seismikkmarkedet i det siste. Bedringen skyldes en kombinasjon av høyere etterspørsel, samt at det nå er færre aktører i markedet. På ett år har flåten til to av fem hovedaktører i seismikkmarkedet blitt kjøpt opp.
– Shearwater kløpte Schlumberger sin flåte i 2018, og fullførte transaksjonen for resten av CGG sin flåte i går, så nå er det bare tre nøkkelaktører igjen. Dette har vært en nøkkelfaktor for den rateøkningen vi har sett, sier Johannessen.
Ifølge Johannesen økte ratene for seismikkundersøkelser med mellom 25 og 30 prosent i fjor. For 2020 venter han en videre økning på 15 prosent.
Turte å satse
Også Basili er enig i at oppkjøpene har hatt mye å si for utviklingen. Selv om etterspørselen etter seismikk har økt og selskapet har satt flere båter i drift det siste året, understreker hun samtidig at selskapet har “tatt ansvar” og strammet inn tilbudssiden gjennom å samle flere båter i samme selskap.
– Vi kontrollerer en større del av flåten som kan komme ut i markedet, slår Basili fast.
Hun gir honnør til eierne i Rassmussengruppen, GC Rieber og Schlumberger, som turte å satse penger i en nedgangstid.
– De hadde et positivt syn på markedet, og var modige nok til å gå inn og ta grep. Det skal de ha, sier Basili.
The post Bergensrederi har nå syv ganger mer jobb enn i fjor appeared first on SYSLA.