Totalt ble 45 personer skadd i skipsulykker blant norskregistrerte næringsfartøy i fjor. 22 av skadetilfellene var knyttet til maskinhavariet til cruiseskipet Viking Sky på Hustadvika lørdag 23. mars.
I tillegg ble flere skadd i da Oslo-ferja Oslo XI kolliderte med ferjekaia på Hovedøya utenfor Oslo 29. juni og i forbindelse med grunnstøtingen til Stadt Sløvåg.
Ingen yrkesfiskere omkom på sjøen i fjor, men tre omkom i den øvrige næringsflåten.
Det ble registrert 15 skipsulykker som endte med forlis.
The post 45 skadd og 3 døde i skipsulykker i Norge i fjor appeared first on SYSLA.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), finansminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presenterte det nye klimamålet på en pressekonferanse fredag ettermiddag.
Bakteppet er at FN har satt søndag 9. februar som frist for innmelding av oppdaterte nasjonale klimamål under Parisavtalen fra 2015.
Les også: – Ikke nok fornybar i Equinor? Vi skal jo øke med 30 ganger
I dag har Norge som mål at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, i samarbeid med EU. Norge meldte dette målet inn til FN i juni 2016 og lovfestet de året etter.
Dette målet skjerpes nå til minst 50 prosent, med mulighet for å skjerpe det ytterligere til opp mot 55 prosent.
The post Norge skjerper klimamålet for 2030 til minst 50 prosent appeared first on SYSLA.
LONDON: I fjor måtte han bidra fra salen. Nå har fornybarsjef Pål Eitrheim i Equinor akkurat vært på scenen. Han fikk ordet som andremann, etter konsernsjef Eldar Sætre.
For det er særlig fornybarsatsingen Equinor vil løfte fram når de møter analytikere, investorer og media i London. Selskapet har lansert en plan om at de skal minst halvere sin såkalte karbonintensitet til 2050.
Så det vil si at all energien Equinor produserer i 2050, skal ha halvparten av utslippene sammenlignet med i dag. Og da blir fornybar viktig – fordi fornybar energi kan produseres og brukes uten utslipp.
– Fornybar energi blir det viktigste for å nå dette målet, sier konsernsjef Eldar Sætre.
Andre viktige bidrag skal komme fra effektivisering, karbonfangst- og lagring, hydrogen og hvor mye gass og olje som produseres.
Og da må fornybarsjef Eitrheim levere vekst. Lønnsom vekst. Her viser tall Aftenbladet omtalte onsdag at anlegg Equinor driver innen havvind i Storbritannia allerede kaster godt av seg.
Vindanlegget Dudgeon utenfor østkysten av England leverte rundt sju milliarder i utbytte allerede etter ett år. Og i fjor betalte også verdens første anlegg for flytende vindmøller, Hywind Scotland, utbytte til eierne.
Les også: Equinor med milliardfest i britisk havvind
Eitrheim legger ikke skjul på at han er fornøyd med resultatene fra vindanleggene i Storbritannia. Samtidig understreker han at 70 prosent av utbyttet fra Dudgeon kom etter en refinansiering, ti prosent kom etter tilbakesalg av trafostasjonen og 20 prosent kom som en følge av driften.
– Men vi får nå betalt for at vi gikk tidlig inn i havvind i Storbritannia, tok risiko, fikk gunstige betingelser og har utviklet gode prosjekter. Dermed er vi blitt en betydelig aktør innen vind til havs, sier Eitrheim til Aftenbladet.
Nettopp avkastning gjorde at analytiker Christian Yggeseth i Danske Bank tidligere i uken advarte mot at Equinor skulle investere mer i fornybar energi til fordel for investeringer i olje og gass.
– Ikke istedenfor olje og gass
Konsernsjef Sætre understreket i London at satsingen på fornybar nå skjer kjappere enn tidligere anslått. Tidligere har målet vært at 15 til 20 prosent av investeringene skal være innen fornybar til 2030, men nå forventer Equinor at dette bli oppnådd innen to til tre år.
Både Sætre og Eitrheim påpekte at de også ser god lønnsomhet innen fornybar, med marginer opp mot ti prosent og muligheter for å gjøre gode finansielle operasjoner – som milliardutbyttet fra Dudgeon er ett eksempel på, salget av 25 prosent andel i det tyske vindanlegget Arkona for 500 millioner euro et annet.
Les også: Norske banker halverte utlån til olje og gass
Selskapet viser også til at det er en annen risiko knyttet til vindproduksjon enn olje og gass. Mens prisene på olje og gass kan variere mye – for eksempel sank prisen Equinor fikk for gass i Europa i siste kvartal i fjor med 31 prosent – har selskapet en satt pris for strøm.
– Investeringen innen fornybar skjer ikke istedenfor olje og gass. Men vi ser på fornybar energi som nye muligheter til å skape verdier, sier Sætre.
Nå skal havvind bli industri
Nå skal fornybardelen vokse mest i Equinor. Men samtidig er det noen som lurer på om selskapet satser nok på havvind og sol – og strengt tatt har muligheten til å vokse mer.
Konsernsjef Pål Eitrheim er langt fra enig. Han viser til de lanserte målene om at Equinor skal vokse fra 0,5 GW innen havvind i dag, til 4–6 GW i 2026 og videre til 12–16 GW i 2035.
– Husk på at all havvind i dag er på 30 GW. Vi skal tidoble fram til 2026. Fram til 2035 skal vi bygge ut halvparten av det som finnes i verden i dag, og øke med rundt 30 ganger. For meg er det en ganske offensiv tilnærming, og langt fra for lite, for sent, sier Eitrheim.
Les også: Lundin vil investere nesten én milliard i fornybar energi
Viktige bidrag blir Dogger Bank, øst for Nord-England, som blir verdens største havvindanlegg, og Empire Wind, som skal produsere strøm for New York.
– Med dette går vi fra entreprenør til å bli industribygger. Disse prosjektene vil virkelig løfte selskapet, sier Eitrheim.
Gigantiske vindturbiner til havs skal være en del av overgangen til fornybar energi, og oljegiganter som Equinor har satset stort. Hør mer om havvindnæringens norske fremtid i Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post – Ikke nok fornybar i Equinor? Vi skal jo øke med 30 ganger appeared first on SYSLA.
Kleven Verft skal utruste, teste og levere et Havyard 833 WE supplyskip (PSV) som en underleverandør for Havyard sitt verft i Leirvik, skriver Kleven i en pressemelding fredag.
– Dette er et viktig oppdrag for oss. Det gjør at vi får utnyttet kapasiteten ved verftet på en god måte, sier administrerende direktør i Kleven Verft, Kjetil Bollestad, i pressemeldingen.
Det skjer kort tid etter at Kroatiske DIV Group kjøpte selskapet i slutten av januar. Verftet har dermed lagt bak seg flere vanskelige år etter at offshore-etterspørselen raste i 2014.
Ser frem til å jobbe med offshore igjen
Som de fleste andre verft av noen størrelse her til lands, la de nesten alle eggene i offshore-kurven da markedet stadig nådde nye høyder frem mot 2014. Så raste etterspørselen etter offshoreskip.
Les også: De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen
Sommeren 2018 overtok Hurtigruten kontrollen over Kleven Verft for å sikre leveransen av rederiets to nye ekspedisjonsskip, etter at verftet hadde tapt nesten én milliard kroner på fire år.
Nå er Kleven tilbake i offshoreindustrien igjen.
– PSV er et produkt de ansatte på Kleven har høy kompetanse på, og vi ser frem til å jobbe med et offshoreskip igjen, sier Bollestad.
Skipet Kleven skal utruste og bygge ferdig for Havyard har et mannskap på 54 personer, og et 1000 kvadratmeter stort arbeidsdekk.
Arbeidet ved verftet vil begynne i februar, med overlevering til kunden i løpet av sommeren 2020.
De siste årene har oljebransjen vært gjennom en alvorlig krise. Nå gjør høyere oljepris og lavere kostnader at oljeselskapene tjener mer enn på lenge.
Men for mange leverandører går det ikke like bra. Selv om det er mer å gjøre, sliter de fortsatt med lave lønnsomhet. Hva er årsaken til det, og hvordan blir det framover? Hør mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:
?
The post Kleven Verft får «viktig» offshore-viktig appeared first on SYSLA.
Kleven Verft skal utruste, teste og levere et Havyard 833 WE supplyskip (PSV) som en underleverandør for Havyard sitt verft i Leirvik, skriver Kleven i en pressemelding fredag.
– Dette er et viktig oppdrag for oss. Det gjør at vi får utnyttet kapasiteten ved verftet på en god måte, sier administrerende direktør i Kleven Verft, Kjetil Bollestad, i pressemeldingen.
Det skjer kort tid etter at Kroatiske DIV Group kjøpte selskapet i slutten av januar. Verftet har dermed lagt bak seg flere vanskelige år etter at offshore-etterspørselen raste i 2014.
Ser frem til å jobbe med offshore igjen
Som de fleste andre verft av noen størrelse her til lands, la de nesten alle eggene i offshore-kurven da markedet stadig nådde nye høyder frem mot 2014. Så raste etterspørselen etter offshoreskip.
Les også: De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen
Sommeren 2018 overtok Hurtigruten kontrollen over Kleven Verft for å sikre leveransen av rederiets to nye ekspedisjonsskip, etter at verftet hadde tapt nesten én milliard kroner på fire år.
Nå er Kleven tilbake i offshoreindustrien igjen.
– PSV er et produkt de ansatte på Kleven har høy kompetanse på, og vi ser frem til å jobbe med et offshoreskip igjen, sier Bollestad.
Skipet Kleven skal utruste og bygge ferdig for Havyard har et mannskap på 54 personer, og et 1000 kvadratmeter stort arbeidsdekk.
Arbeidet ved verftet vil begynne i februar, med overlevering til kunden i løpet av sommeren 2020.
De siste årene har oljebransjen vært gjennom en alvorlig krise. Nå gjør høyere oljepris og lavere kostnader at oljeselskapene tjener mer enn på lenge.
Men for mange leverandører går det ikke like bra. Selv om det er mer å gjøre, sliter de fortsatt med lave lønnsomhet. Hva er årsaken til det, og hvordan blir det framover? Hør mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:
?
The post Kleven Verft får «viktig» offshore-viktig appeared first on SYSLA.
Fredag morgen publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) labre tall for norsk bruttonasjonalprodukt (bnp) for fjorårets fjerde kvartal, som viste en oppgang på 0,2 prosent for Fastlands-Norge, en stor oppbremsing fra 0,7 prosent kvartalet før.
Norsk økonomis store, positive, bidragsyter kom av det man kan kalle en ren oljefest i fjor høst.
Etter en nedgang i de fire foregående kvartalene, økte bruttoproduktet i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart med hele 11,2 prosent i fjerde kvartal 2019, skriver SSB.
Den sterke veksten kom som følge av igangsettingen av driften på Johan Sverdrup-feltet i oktober i fjor.
Dette bidro til at Norges totale bnp, inkludert petroleumsvirksomhet, økte med 1,6 prosent i fjerde kvartal. For hele 2019 økte bnp med 1,2 prosent.
Les også: Jubel for Johan Sverdrup-olje – to måneder før planen
SSB skriver videre at petroleumsinvesteringene fortsatte å stige i 2019, med en økning med 13 prosent i 2019, og 5,5 prosent i fjerde kvartal. Samtidig falt bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge med 0,4 prosent.
Lørdag 5. oktober 2019 startet produksjonen på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen – det tredje største på norsk sokkel og den første gigantutbyggingen siden 1980-tallet. Hør alt om Norges nye gigantfelt i Sysla-podkasten Det vi lever av:
?
The post Kanonvekst for norsk olje i fjerde kvartal appeared first on SYSLA.
Laksekjempen Grieg Seafood kjøper Canada-baserte Grieg Newfoundland, skriver selskapet i en børsmelding fredag.
Kjøpet innebærer eksklusive rettigheter for oppdrettsnæring i Placentia Bay i Canada, et område med størrelse på Færøyene.
Les også: Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene.
Avtalen inneholder lisenser på elleve lokaliteter. Av disse lokalitetene er tre godkjent, tre ventes å bli godkjent i løpet av året, og resten er i søknadsfasen.
Det neste steget i Griegs vekstreise
Prosjektet har et langsiktig produksjonspotensiale på mellom 30.000 og 45.000 tonn atlantisk laks i året, ifølge selskapet.
– Over de siste årene har vi fokusert på å bruke våre eksisterende lisenser med stor suksess. I år vil vi nå målet vårt om en produksjon på 100.000 tonn, og vi er klare for det neste steget i vår vekstreise, sier toppsjef i Grieg Seafood, Andreas Kvame, i en pressemelding.
Han mener oppkjøpet av Grieg Newfoundland vil styrke selskapets posisjon som en global leder innen oppdrettsnæringen.
Les også: «Nytt skatteregime for havbruksnæringen er nødvendig»
Det amerikanske markedet for laks er verdens største og raskest voksende, til tross for at bare en tredjedel av landets etterspørsel blir møtt med atlantisk laks.
– Vi har allerede en markedsposisjon her i Britisk Columbia, og dette oppkjøpet vil styrke vår eksponering til USA betraktelig.
Blar opp 620 millioner
Oppgjør for første fase av produksjonsplanen koster Grieg 620,5 millioner kroner. Av dette beløpet er 264 millioner betalt for arbeidet Newfoundland allerede har utført, som inkluderer lisenser med slaktekapasitet på 15.000 tonn.
Det resterende beløpet er relatert til investeringer som allerede er blitt gjort i Grieg Newfoundland.
Grieg Newfoundland AS eies av Grieg Kapital AS (39 prosent), Kvasshøgdi AS (39 prosent), Ocean Choice International (OCI) (19,5 prosent) og Knut Skeidsvoll (2,5 prosent).
Forslaget om grunnrenteskatt i oppdrett har skapt stor debatt. Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne som har hatt superprofitt i flere år. Hør episoden her:
?
The post Grieg kjøper Grieg appeared first on SYSLA.
Høy aktivitet for både norske og internasjonale kunder førte til en sterk omsetningsvekst i 2019, skriver Aker Solutions i kvartalsrapporten sin fredag morgen.
Til sammen omsatte oljeserviceselskapet for 29 milliarder kroner i fjor, det meste siden 2015, og en økning på 30 prosent over de siste to årene.
For kvartalet sett under ett endte omsetningen på 7,3 milliarder kroner. Samtidig falt driftsinntektene noe til 2,2 milliarder kroner.
Videre har selskapet brukt kvartalet på investeringer i digitalisering- og lavkarbonløsninger, i henhold til den nye bærekraftige planen «20/25/30», hvor de sikter mot at nesten halve omsetningen skal være «grønn» innen 2030.
Les også: Offshore-entreprenør får rammeavtale med Aker Solutions
Vil redusere utslipp
– Leveringen av kostnadseffektive lavkarbonløsninger er i hjertet av våre tilbud ettersom kunder ser etter flere måter å redusere deres karbonavtrykk på, sier toppsjef i Aker Solutions, Luis Araujo, i en pressemelding.
Han trekker frem karbonfangst, elektrifisering av produksjonsfasiliteter, havvind, subsea gasskompresjon og ubemannede oljeplattformer som eksempler på arbeid selskapet vil utføre gjennom den nye planen.
– Dette har potensiale til å betraktelig redusere og fjerne våre karbonutslipp, sier Araujo.
Tidligere har selskapet varslet planer om å utvikle en flytende vindfarm med kapasitet på 500 megawatt, i samarbeid med EDP Renewables, i Sør-Korea. I tillegg vil Aker Solutions jobbe med elektrifiseringen av Troll-feltene og drive karbonfangst i Nederland og Norge.
Les også: Aker Solutions tildelt kontrakt for elektrifisering av Troll-feltet
Sikter mot langsiktig vekst
Aker Solutions skriver i kvartalsrapporten at markedet holder seg aktivt, men også svært konkurransepreget.
Per dags dato byr selskapet på kontrakter til en samlet verdi på 60 milliarder kroner, og forventer å lande flere kontrakter over de neste seks til ni månedene.
Les også: Subsea 7 og Aker Solutions tildelt kontrakter på Ærfugl-feltet
– Over lengre tid forventer vi en økning i global energietterspørsel og at vi vil få godt betalt for våre investeringer i lavkarbonløsninger, skriver selskapet i dagens børsmelding.
Ledelsen venter at omsetningen for 2020 vil ligge på rundt 2018-nivåer, altså noe lavere enn fjorårets tall.
Aker Solutions vil investere stort i blant annet havvind, i et forsøk på å redusere sine karbonutslipp. Flere land som Tyskland og Storbritannia har allerede satset hardt på havvind. Hva med Norge?
Dette er tema i Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp appeared first on SYSLA.
Når dagen gryr på lørdag, og «teppet går opp for en ny akt», som statsminister Boris Johnson formulerte det, vil det meste være som før. Fransk champagne og belgisk sjokolade vil være like tilgjengelig for dem som ønsker å feire, og de kan ta flyet til Hellas eller toget til Frankrike uten andre grensekontroller enn de hadde som medlemmer.
Det som endres umiddelbart, er at britene mister plassen rundt bordet i EU-institusjonene, inkludert de 73 setene i EU-parlamentet. I likhet med Norge, må Storbritannia nå «sitte på gangen».
Les også: Podkast: – Brexit er som å skille seg, for så å gifte seg med samme dame
Samtidig starter også en ny nedtelling til 31. desember, når overgangsperioden som er lagt inn i brexitavtalen, går ut.
Hva som skjer i løpet av året og hvilke endringer som faktisk kommer ved årsskiftet, er langt fra avklart. Den største oppgaven som venter britene, er å få på plass en handelsavtale med EU. Det tar normalt flere år, men Johnson håper å rekke det på elleve måneder.
Handel
Mens finansminister Sajid Javid har sagt at britene ikke vil forplikte seg til følge EUs regelverk og standarder, har EU sagt at tilgang til det indre markedet forutsetter at man holder samme standarder.
Forholdet til Nord-Irland har også vært en hard nøtt. Der skal varer som kommer fra det britiske fastlandet, tolles inn til Nord-Irland som om de skal inn i EU. Dermed kan grensen mot republikken Irland fortsatt være åpen. De som selger varene sine i Nord-Irland, får tollen refundert.
Adgangen til å fiske i britisk farvann og reglene for ilandføring av fisk må også på plass.
Åpne grenser
Inntil videre kan briter reise, jobbe og leve i de andre EU-landene som før – og vice versa for borgere fra de 27 andre medlemslandene og EØS-land som Norge.
Johnson har flere ganger sagt at han ønsker seg et poengbasert system for innvandring og har vist til Australias ordning. Et slikt system gir søkerne poeng basert på faktorer som inntekt, utdannelse, språkferdigheter og tilknytning til landet.
Hvordan innvandringssystemet blir seende ut til slutt, er det opp til britiske myndigheter å avgjøre.
Utveksling av data
Storbritannia har hittil hatt tilgang til databaser med opplysninger som er viktige for sikkerheten, kriminalitetsbekjempelsen og økonomien. Fortsatt tilgang til denne informasjonen er også noe som må forhandles fram i løpet av overgangsperioden.
Partene må også bli enige om hvordan andre deler av justissamarbeidet skal videreføres.
Budsjett
De økonomiske forpliktelsene fortsetter å løpe de nærmeste elleve månedene, men fra 2021 slutter Storbritannia å betale inn til EUs fellesbudsjett.
De skal heller ikke være med på å forhandle om de langsiktige rammene for EU-budsjettet, et spørsmål som skal avklares i unionen løpet av året.
Knapt med tid
Det er med andre ord mye som skal på plass i løpet av året som så vidt er i gang. I tillegg er det først etter utmeldingen at Storbritannia kan begynne å forhandle med andre land, inkludert store land som USA, og naboland som Norge.
Skilsmisseavtalen med EU åpner for å utvide overgangsperioden, men Johnson har sagt at det er uaktuelt og har til og med lovfestet at det ikke skal være flere utsettelser.
Les også: NHO frykter driftsproblemer i oljebransjen ved Brexit
Dermed tyder alt på at den nye fristen og datoen alle teller ned til, er 31. desember. Dersom en avtale er på plass da, er det den som vil gjelde.
Hvis Storbritannia og EU ikke er blitt enige, vil EU behandle britene på samme måte som alle andre som ikke har en handelsavtale. Da er det reglene til Verdens handelsorganisasjon som gjelder.
I praksis vil det være en situasjonen som tilsvarer den som tidligere har blitt omtalt som «no deal», en avslutning av forholdet til EU uten en avtale.
Brexits betydning for norsk næringsliv har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Her kan du høre hele episoden:
The post Brexit markerer starten på en ny nedtelling appeared first on SYSLA.
Equinor og partneren Shell har i fellesskap kjøpt en andel på 49 prosent i den landbaserte blokken Bandurria Sur i provinsen Neuquén i Argentina for 1,64 milliarder kroner, skriver oljegiganten i en pressemelding.
Det er Schlumberger som selger området, og det statlige argentinske oljeselskapet YPF eier resten av blokken og forblir operatører.
– Vi utvider vår virksomhet i Argentina, i tråd med vår strategi om å utvikle internasjonale vekstmuligheter, sier Nidia Alvarez Crogh, Equinors landsjef for Argentina.
Vil øke andel til 60 prosent
I tillegg har Shell og Equinor inngått en avtale med YPF om kjøp av ytterligere 11 prosent av blokken, dersom myndigheter godtar dette. Isåfall vil partnerne sitte med en andel på 60 prosent, mens YPF får en andel på 40 prosent og fortsetter som operatører.
– Vi er svært glade for å inngå partnersamarbeid med Shell i Bandurria Sur-blokken, som ligger i et område med betydelig potensial, og videreutvikle vårt nære partnersamarbeid med YPF, som vi allerede samarbeider med i utforsking av flere muligheter på land, til havs og innen fornybar energi i Argentina, sier Alvarez Crogh.
Saken oppdateres…
The post Equinor kjøper andel i Argentina for 1,64 milliarder appeared first on SYSLA.