Equinor oppdaterer sine fremtidsutsikter for 2020 og et tiltak på om lag 3 milliarder dollar, tilsvarende over 33 milliarder kroner, for å styrke den finansielle robustheten, skriver selskapet i en melding onsdag.
Årsaken er lavere oljepris og koronatiltakene fra Regjeringen.
– Equinor er i en sterk finansiell posisjon for å håndtere volatilitet og usikkerhet i markedet. Vår strategi ligger fast, og vi tar nå nye grep for å ytterligere styrke vår robusthet i denne situasjonen med spredning av koronaviruset og lave råvarepriser, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor, i meldingen.
Hovedelementene av planen inkluderer:
Organiske investeringer reduseres med 20 prosent
Leteaktiviteten reduseres med 30 prosent
Driftskostnadene reduseres med 700 milliarder dollar
Til sammen er det snakk om planlagte kostnadskutt på like under 40 milliarder kroner.
Les også: Oljeanalytiker venter store kutt i oljebransjen: – Minst optimistisk på Equinor
Dette kommer i tillegg til den allerede varslede suspenderingen av tilbakekjøp av egne aksjer under det etablerte tilbakekjøpsprogrammet.
– Vi har gjennomført tiltak for å redusere risikoen for spredning av koronaviruset og har så langt vært i stand til å opprettholde produksjonen på alle våre felt. Sikre operasjoner er vår førsteprioritet i denne situasjonen, sier Sætre.
Oljegiganten legger til at de har mer fleksibilitet og høyere marginer siden oljekrisen i 2014. Da trengte Equinor en gjennomsnittlig oljepris på rundt 100 dollar per fat for å gå i null – i dag er dette rundt 25 dollar per fat.
Onsdag er oljeprisen opp 3 prosent til 28 dollar fatet.
Oljeanalytiker Christian Yggeseth i Equinor sa tidligere onsdag at han ventet ytterligere kutt fra Equinor, etter at Aker BP lanserte omfattende investeringskutt tidligere denne uken.
The post Equinor presenterer kostnadskutt på over 33 milliarder appeared first on SYSLA.
Få næringer er hardere rammet av koronakrisen enn oljebransjen. Samtidig som man har sett et stort fall i den globale oljeetterspørselen, gjør statlige restriksjoner det vanskelig å holde aktiviteten oppe på norsk sokkel. På toppen av det hele har Saudi-Arabia og Russland sett etterspørselsjokket som en mulighet til å ta knekken på hverandre, og USAs skiferolje.
Tilbudsjokket har sendt oljeprisen ned mot 25 dollar fatet, det laveste nivået på 17 år.
– Oljeprisen har vært i fritt fall, sier Christian Yggeseth, oljeanalytiker i Danske Bank. Han dekker oljeselskapene Equinor, Aker BP og Lundin Petroleum på Oslo Børs.
Alle tre har kuttet stort i kostnadene i løpet av den siste uken.
Røkke-kontrollerte Aker BP har kuttet alt av kostnader, først og fremst investeringer, med 20 prosent. Equinor har avsluttet tilbakekjøpsprogrammet, som har en ramme på over 50 milliarder kroner, mens Lundin kutter utbytte med 40 prosent.
I tillegg har Kværner-ledelsen kuttet egen lønn, samtidig som de varsler permitteringer.
Les også: Olje- og energiministeren raser mot MDG
Venter enda større kutt i 2020 og 2021
– Oljeindustrien er i en ekstremt utfordrende situasjon, sa Karl Johnny Hersvik, toppsjef i Aker BP, i en børsmelding mandag.
Selskapet har varslet milliarder i kostnadskutt, og oljeanalytiker Christian Yggeseth venter at flere oljegiganter, som Equinor, følger etter.
– Kostnadsreduksjonene vi har sett nå er bare begynnelsen. Det blir en tøff periode for oljeselskapene fremover, og vi venter enda større kutt både i 2020 og 2021, sier han til Sysla.
Aker BP skrev i investeringsoppdateringen at utbyttepolitikken ikke endres, men vil bli revurdert.
Yggeseth mener det kun er et spørsmål om tid før den Røkke-kontrollerte oljeprodusenten ser seg nødt til å redusere utbytte.
Les også: Oljeekspert tror på oljepris ned mot ti dollar
Må revurdere investeringsplaner
Også Equinor kommer til å droppe utbytte i år, mener analytikeren.
– Det er vanskelig å se hvordan de kan opprettholde utbytte. Mest sannsynlig må de også kutte i bemanningen, sier han.
Yggeseth legger til at de har lånt penger til utbyttebetalinger før. men ser ikke hvordan de skal “komme unna med det” dersom det blir nedbemanninger.
– Rent politisk blir det nesten umulig å betale utbytte når de skal i forhandling med fagforeninger om permitteringer og oppsigelser.
Samtidig må Equinor mest sannsynlig revurdere investeringsplanene for 2020 og 2021.
– Noe klarer de nok å investere. Men det går ikke an å opprettholde gamle investeringsprogrammer, sier Yggeseth.
Les også: To Vestlandsbedrifter trosser koronakrisen og skaffer mer arbeid: – Svært glade
Liker Equinor minst
Av Equinor, Aker BP og Lundin er analytikeren tydelig på hvilket selskap han liker minst.
– Jeg er minst optimistisk på Equinor, mens både Aker BP og Lundin ser gode nok ut til å holde ut denne krisen, samt opprettholde et greit investerings- og utbyttenivå fremover, forklarer han.
Lundin har en balansepris – altså nødvendig oljepris for å gå i null på produksjonen – på 17 dollar per fat, mens Aker BP ligger på like over 20 dollar. Til sammenligning er Equinors balansepris over 35 dollar per fat.
Det er delvis på grunn av at Lundin og Aker BP har mesteparten av aktiviteten på norsk sokkel, mens Equinor har flere dyre utenlandsprosjekter. Det lønner seg ikke i en periode med svak krone.
– Det som er fint med norsk sokkel er at stort sett alle operasjonelle kostnader er i kroner. Betalbar skatt blir også fort null for de selskapene som opprettholder et greit investeringsnivå. Konkurranseevnen til norsk sokkel i en periode med lav oljepris er altså fordelaktig, gitt at kronen svekker seg, sier Yggeseth.
– Hva tenker du om oljeprisen fremover?
– På kort sikt ser vi et stort press på oljeprisen. Oljelagrene skal fylles opp mye i tiden fremover, som vil gi et betydelig press også etter koronakrisen er over og etterspørselen tar seg opp igjen. Vi venter at det blir tøft for oljeselskapene over de neste 12 til 15 månedene, før vi ser en bedring, og en snittpris på rundt 50-60 dollar i 2021, svarer han.
En oljepris på rundt det nivået vil være nok til at selskaper som Equinor kan gå tilbake til gamle utbyttenivåer, ifølge Danske Bank sine estimater.
Tirsdag stiger oljeprisen i takt med globale finansmarkeder. Et fat nordsjøolje handles til rundt 28 dollar fatet, opp over 3 prosent.
The post Oljeanalytiker venter store kutt i oljebransjen: – Minst optimistisk på Equinor appeared first on SYSLA.
Utbyggingen av 47 turbiner på Guleslettene i Kinn og Bremanger et ett av anleggene som er stengt ned på grunn av koronaepidemien, skriver Bergens Tidende.
Det danske selskapet Vestas Wind Systems har om lag 200 turbiner fordelt på ti vindkraftverk under utbygging i Norge. Selskapet vil ha unntak fra reglene om at utenlandske arbeidere må sitte 14 dager i karantene etter at de kommer til Norge.
Bransjeorganisasjonen Norwea har i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet bedt om at vindkraftprosjekter regnes som er samfunnskritisk virksomhet, på linje med kraftforsyning og forsyningssikkerhet.
– Vi har diskutert situasjonen med departementet og opplever at de lytter og tar situasjonen for energisektoren på alvor, sier direktør Øistein Schmidt Galaaen i Norwea til avisa.
The post Vindkraftbransjen vil vike fra koronareglene appeared first on SYSLA.
Krisetider gir store utfordringar, men det gir også rom for å tenka nytt rundt norsk industri. Ved å investera i løysingar og ny infrastruktur som legg til rette for eit fornybart energiskifte, kan me bidra til å oppretthalda aktivitet i store delar av vår maritime leverandørindustri, og styrka vår konkurranseevne globalt.
Den norske maritime leverandørindustrien har vist si unike innovasjonsevne ved å få fram løysingar som bidreg til store kutt i klimautsleppa frå skipsfarten. Først og fremst gjennom å elektrifisere fartøy som opererer kortare samband, slik som ferjene.
Like før Korona-viruset ramma verda og industrien vår her på Vestlandet, var kva som vil vera framtidas drivstoff det store temaet på dei fleste shippingkonferansar og bransjemøter. Bakteppet for desse diskusjonane er at den internasjonale skipsfarten skal redusera sine utslepp med 50 prosent innan 2050. Samstundes har Norge forplikta seg til å redusera utsleppa frå innanriks skipsfarten med 50 prosent innan 2030. Dette er ambisiøse og naudsynte målsetnader, som må stå ved lag sjølv om verda har blitt ramma av eit virusåtak som set mykje ut av spel. I klimamåla ligg også store eksportmoglegheiter for norsk industri.
Ein føresetnad for å utnytta dette potensialet er at me får opp løysingar, meir innovasjon og ein ny energiinfrastruktur. Vår oppmoding til regjeringa og fylkeskommunane er å bruka nokon av dei ekstraordinære krisemidlane til å bidra til at me kjem ut av Korona-krisa både sterkare og grønare.
Me har framlegg til fem konkrete strakstiltak, som vil gi oss kinderegg-effekten med auka aktivitet, meir eksport og grøn omstilling:
Hege Økland
1. Bidra til at pågåande innovasjonsprosjekt ikkje vert stoppa
Porteføljen av grøne innovasjonsprosjekt i den maritime næringa er stor, og har eit stort eksportpotensiale. Mange av innovasjonsprosjekta har allereie fått risikoavlastning i form av støtte frå Enova, Innovasjon Norge eller Forskningsrådet. Prosjekta får maksimalt 50 prosent offentleg støtte av eit budsjettert kostnadsgrunnlag, og denne støtta vert utbetalt etter prosjektslutt. Fleire prosjekt står no i fare for å bli stoppa, som følgje av manglande likviditet hos bedriftene, eller fordi prosjekta vert dyrare som følgje av låg kronekurs eller andre forhold i kjølvatnet av Korona-viruset. Det er viktigare enn nokon gong at me held innovasjonstempoet oppe, og då må det offentlege verkemiddelapparatet ha fullmakt til å vurdere støttegrunnlaget på nytt, samt utbetale støtta før prosjektslutt for å avhjelpe i ein vanskeleg likviditetssituasjon.
2. Set i gang planlagde offentleg–private utviklingsprosjekt
I samarbeid med Haugesund kommune, ser NCE Maritime CleanTech på korleis små elektriske bybåtar, og etterkvart autonome bybåtar, kan inngå i kollektivtransporten. Mange byar i Norge ser på tilsvarande løysingar for å avlasta vegnettet sitt. No er tida for å finansiera det første pilotprosjekt som kan brøyta veg for fleire tilsvarande bybåtprosjekt, og vera eit flott utstillingsvindauge for mange av verdas storbyar som slit med både luftforureining og eit overbelasta veg- og tognett.
3. Utlys utviklingskontrakt for ein utsleppsfri hurtigbåt – helst før sommaren 2020
Vestland fylkeskommune har vedtatt at hurtigbåtane skal vera utsleppsfrie frå 2024. For å nå dette målet må teknologien utviklast og demonstrerast, og regelverk knytt til tryggleik og drift må på plass. Verdas første batteriferje, MS Ampere, bana veg for el-ferjer. Tilsvarande må gjerast på hurtigbåtar dersom teknologien skal bli klar til ordinær anbodsutlysing, og staten må bidra med midlar som dekker fylkeskommunane sine meirkostnader ved å velja nullutsleppsteknologi i ein overgangsfase.
Hydrogendrift på hurtigbåt kan, dersom denne teknologien vinn fram i ei slik utlysing, få moglegheit til å bli testa ut og kvalifisert i fullskala. Dette vil gi oss viktig erfaring før ei storstilt satsing på nullutslepps hurtigbåtar skal skje frå 2024 og framover.
4. Stimuler til idèutvikling og tidlegfase innovasjon
Mange av dei banebrytande prosjekta som har kome ut av klyngesamarbeidet i NCE Maritime CleanTech er eit resultat av designdrivne innovasjonsprosessar der ein har fått fram ulike løysingar som svarar på ei rekke samfunnsutfordringar. Her har me som klynge samla dei sentrale premissgivarane (kundar, regulatoriske styresmakter, leverandørar og designarar). Mange av næringsklyngene har opparbeidd ein god metodikk for å gjennomføra slike prosessar, og nye midlar til denne type idéutviklingsaktivitetar er særskilt viktig no.
5. Ny infrastruktur for hydrogenbaserte energibærarar
IEA har nyleg peika på at storskala investeringar i solkraft, vindkraft, hydrogen, batteri og CCS må vera ein sentral del av styresmaktene sine kriseplanar. Norge har svært gode føresetnader for å utvikla ny infrastruktur for nullutsleppsdrivstoff til skip.
Me har med vår store tilgang til fornybar energi, svært gode føresetnader å etablera storskala produksjon og distribusjon av både hydrogen og ammoniakk som drivstoff til skip. Dette er drivstoff som Norge kan eksportera saman med framtidas energiløysingar for skip. Gjennom målretta verkemidlar til slike prosjekt kan norske myndigheiter bidra til å skapa eit nytt eksporteventyr.
Fleire av desse fem tiltaka må uansett gjerast om me skal ha noko som helst sjanse til å nå klimamåla. Vårt bodskap er at industrien no treng at dei vert framskunda og forsterka slik at me ikkje taper utviklingsfart, og slik at me kan komma styrka ut av ein svært utfordrande situasjon!
The post «Krisetiltak i eit Kinderegg: Arbeidsplassar, grøn omstilling og auka eksport.» appeared first on SYSLA.
Det har vært harde uker for oljebransjen. For kun noen dager siden handlet et fat olje til rundt 25 dollar, det laveste nivået på 17 år. Samtidig presser Statens koronarestriksjoner på aktiviteten i næringen.
– Bransjen vår står overfor en ekstremt utfordrende situasjon, sa Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik i en børsmelding mandag. Anledningen var kutt i investeringene med en femtedel.
Men noen få selskaper kan vise til mer arbeid i tiden fremover – tirsdag kommer det meldinger om nye kontrakter til den bergensbaserte oljeleverandøren Head Energy. Samme dag melder FPE Sontum om ny rammeavtale for brannbeskyttelse med Aker BP.
Les også: Aker BP kutter investeringene med 20 prosent: – Ekstremt
– Svært glade
FPE Sontum er den største service- og vedlikeholdsleverandøren innen brannutstyr på norsk sokkel.
– Vi er svært glade for at Aker BP har valgt FPE Sontum som sin leverandør for utførelse av service- og vedlikeholdstjenester. Vi er opptatt av å fortsette det gode samarbeidet og levere utmerket service og vedlikehold på Aker BP sine installasjoner, sier Raymond Stokken, visesjef i selskapet.
Kontrakten har varighet på fem år med opsjoner på ytterligere seks år.
– Man må utføre årlig vedlikehold offshore, koronakrise eller ikke.
– Signeringen av denne kontrakten er med å styrke vårt fundament og posisjon, sier Stokken i meldingen.
– Viktig for oss
Også det bergensbaserte oljeserviceselskapet Head Energy skaffer seg mer arbeid i koronakrisen.
Tirsdag skriver selskapet at de er tildelt kontrakt for to brønnoppkoblinger på Brage-plattformen av Wintershall Dea, med oppstart umiddelbart.
– Dette er en strategisk viktig kontrakt for oss og en anerkjennelse til vårt dyktige engineering-team, sier direktør for Engineering i Head Energy, Øyvind Reksten.
Konsernsjef i selskapet, Morten Leikvoll, sier kontrakten bidrar til å styrke selskapet i en ellers utfordrende periode.
– I det korte bildet er denne kontrakten med Wintershall viktig for oss. Vi har nå en bra portefølje med prosjekter og god aktivitet i dag. Så lenge aktiviteten fortsetter som det gjør nå ser det ok ut frem til sommeren, men det bildet kan fort endre seg, sier Leikvoll.
Wintershall Dea sa på sin kapitalmarkedsdag tidligere i år at letebudsjettet vil barberes fra 340 millioner euro i fjor til mellom 150 og 250 millioner i år. Det innebærer en nedgang på mellom 1,1 og 2,4 milliarder kroner med dagens eurokurs.
– Det viktigste for oss nå er en god ordrebok, som vi har, fremdrift i våre prosjekter, de ansattes helse, og holde hjulene i selskapet i gang. Det var kjempeaktivitet før krisen, så vi håper på en rask bedring og holder humøret oppe selv om vi står i en krevende periode.
The post To Vestlandsbedrifter trosser koronakrisen og skaffer mer arbeid: – Svært glade appeared first on SYSLA.
Kværner iverksetter en rekke forholdsregler for å dempe virkningene av koronaviruset, skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Konsernledelsen har bestemt at deres faste lønn reduseres med fem prosent fra 1. april og ut 2020. Dette gjelder konsernsjef Karl-Petter Løken og resten av konsernledelsen.
Samtidig vil ledelsens program for variabel lønn for 2020 bli kansellert. Dermed kan lederne vente seg en 40 prosent redusert opptjening i 2020 mot fjoråret.
– Den globale situasjonen er ekstraordinær. Jeg tror at alle vi i Kværner, på alle nivåer, nå ønsker å bidra til å holde Kværner robust og klar til å utføre prosjekter og sikre jobber etter denne krisen. Kværner realiserer verdier for klienter og for aksjonærer, og bygger samfunn. Derfor er vi veldig bevisste på ansvaret vi har for å både sikre driften og samtidig bidra til at lokalsamfunnene rundt oss kommer seg gjennom denne tiden så godt som mulig, sier Karl-Petter Løken.
Selskapet har også permittert rundt 30 ansatte, og regner med å øke dette antallet i tiden fremover.
Kostnadsreduksjonen kommer samtidig som AkerBP kutter investeringene med 20 prosent, mens Equinor avslutter tilbakekjøpsprogrammet sitt på midlertidig basis. Lundin på sin side kutter utbytte.
The post Kværners konsernledelse kutter egne lønninger appeared first on SYSLA.
Det skriver Lundins konsernsjef, Alex Schneiter, i et aksjonærbrev offentliggjort på selskapets nettsider.
Pengene skal gå til å forsikre at oljeselskapet har tilstrekkelig finansiell forsiktighet og likviditet i det tøffe markedet som kommer, ifølge en pressemelding.
Les også: Aker BP kutter investeringene med 20 prosent: – Ekstremt utfordrende situasjon
– Dette vil styrke vår balanse og gi oss mer fleksibilitet i tiden fremover, sier han.
Samtidig har Lundin iverksatt et kostnadsreduksjonsprogram på rundt 2 milliarder kroner for 2020 hvorav mesteparten av kuttet kommer av kutt i salgs- og administrasjonskostnader (G&A).
– Vi lever i en ekstraordinært utfordrende tid med spredningen av koronaviruset, dens økonomiske påvirkning og den ferske oljepriskollapsen. Vårt fokus nå blir å redusere spredningen av viruset, passe på våre ansatte og samtidig minimere konsekvensene det får på bedriften vår, sier konsernsjefen.
Les også: Equinor stopper tilbakekjøp av aksjer
Selskapet trenger en oljepris på rundt 17 dollar per fat for å tjene penger før gjeldsbetalinger og utbytte over de neste syv årene. Det er rundt ti dollar lavere enn det prisen på et fat olje handles til tirsdag morgen.
The post Lundin kutter utbytte: – Ekstraordinært appeared first on SYSLA.
Aktiviteten i fiskeflåten er spesielt stor i Lofoten og Vesterålen, melder Fiskeridirektoratet.
Begge fartøyene til Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste brukes som normalt. Forrige uke utførte tjenesten 67 kontroller og tilsyn, som avdekket noen uregelmessigheter.
– Vi har blant annet avdekket at det er ført fangst på andre fartøy enn fartøyet som har fisket, og har også hatt oppmerksomhet rettet mot levendelagring av torsk, sier seksjonssjef Rolf Harald Jensen i Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste.
Les også: Henter 258 millioner til utvikling av landbasert oppdrettsanlegg
The post Fisket fortsetter for fullt tross koronapandemien appeared first on SYSLA.
Pengene skal brukes til utviklingen av et landbasert oppdrettsanlegg, skriver selskapet i en pressemelding.
Dagens aksjonærer skyter inn 107 millioner kroner, mens investeringsselskapet Ronja Capital, eid av Roger Halsebakk, blir blant de nye eierne.
Halsebakk står blant annet bak Sølvtrans, verdens største brønnbåtrederi.
– Det er en tillitserklæring fra nåværende aksjonærer å gå inn med ytterligere kapital i selskapet. Erfaringen og kompetansen som aksjonærstrukturen besitter gjennom hele laksens verdikjede vil ha stor kvalitetsmessig innvirkning på den videre oppbyggingen av selskapet, sier styreleder i Salmon Evolution, Kristofer Reiten.
Les også: Nekkar utvikler lukket oppdrettsanlegg som skal være lusefritt
Vil produsere 36.000 tonn laks årlig
Nå vil Salmon Evolution begynne på selskapets store industriprosjekt for oppdrett på land.
Basert på gjennomstrømningsteknologi med gjenbruk skal selskapet bruke klart og friskt vann fra kysten utenfor Indre Harøy i Hustadvika kommune til å gi laksen i anlegget optimale forhold for vekst og god fiskehelse.
Anlegget skal etter planen ha en produksjon på 36.000 tonn laks i året, ifølge pressemeldingen. Byggestart er satt til andre kvartal 2020, med første smolt i vannet rundt slutten av 2021. Første slakting hetes å være klart ved slutten av 2022.
Les også: Landbasert oppdrett kan dobles de neste to årene
Slik skal anlegget se ut.
– Svært fornøyde
Teknologivalg sett i sammenheng med vekstmuligheter, risiko og avkastning var de viktigste årsakene til at Ronja Capital gikk inn på eiersiden i Salmon Evolution.
– Lav biologisk risiko har vært det mest sentrale for oss i vurderingen av investeringsmuligheter innen landbasert oppdrett. Vårt syn på selskapet har ikke endret seg til tross for svingningene i finansmarkedet de siste månedene Vi har fulgt prosjektet over lang tid, og ønsker nå å bidra til å utvikle selskapet videre, sier Tore Tønseth, investeringsdirektør i Ronja Capital.
Konsernsjef i Salmon Evolution, Odd Tore Finnøy, er fornøyd med å få på plass et industrielt sterkt eierskap.
– Vi er svært fornøyde med å få med oss flere industrielle og kapitalsterke eiere med et tydelig fotfeste langs kysten og i bransjen. – At vi har lyktes med å gjennomføre denne kapitalinnhentingen i det finansielle klimaet vi har nå er en tydelig bekreftelse av robustheten i Selskapet. Styrket nettverk, kompetanse og finansielt handlingsrom vil bidra til en meget spennende utvikling av selskapet, sier Odd Tore Finnøy.
DNB Markets og Pareto Securities var tilretteleggere for emisjonen.
The post Henter 258 millioner til utvikling av landbasert oppdrettsanlegg appeared first on SYSLA.
Fred. Olsen Windcarrier har landet ny kontrakt, skriver selskapet i en pressemelding mandag.
Det er det Taiwanske selskapet CSBC-DEME som tildelte kontrakten, som innebærer transport og installasjon av komponenter til Changfang- og Xidao-vindparkene i Taiwan.
– Fred. Olsen og CSBC-DEME vil kombinere betydelige bransjekunnskaper for å levere en optimal drift til den taiwanske vindindustrien, heter det i meldingen.
Jekkoppfartøyet Brave Tern skal transportere og installere offshore vindturbiner fra Vestas etter fullførelse av installeringer på Yunlin-parken.
Prosjektene er delt inn i to faser mellom 2022 og 2023.
The post Fred. Olsen Windcarrier tildelt ny kontrakt appeared first on SYSLA.
