Finland gir Russland tillatelse at gassledningen Nord Stream 2 kan bygges innenfor deres økonomiske sone.
Det bekrefter den finske regjeringen i en pressemelding torsdag.
Av den 1.200 kilometer lange undersjøiske gassledningen vil 347 kilometer legges gjennom Finlands økonomiske sone på bunnen av Østersjøen.
Ledningen skal legges ved siden av den eldre Nord Stream 1-ledningen og vil etter planen tas i bruk i 2020.
(©NTB)
Myndighetene har gjort for dårlig innsats for å få til vekst innen bioenergi, lyder kritikken i en ny rapport fra Riksrevisjonen.
– Økt bruk av bioenergi er en del av omleggingen fra fossil til fornybar energi med sikte på å redusere utslipp av klimagasser og dempe global oppvarming, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Riksrevisjonen minner om at Stortinget i 2008 sluttet seg til regjeringens mål om å øke årsforbruket av bioenergi fra 15,4 TWh til inntil det dobbelte i 2020, men fastslår i den nye rapporten at veksten i bruken av bioenergi er betydelig mindre enn forventet.
Dårlig strategi
Undersøkelser viser at det eneste som har økt, er bruken av flytende biobrensel, og at dette i hovedsak gjelder veitransport og importert drivstoff.
Årsforbruket av flytende biodrivstoff er økt med 3,2 TWh fra 2008 til 2016, og det anslås å ha redusert norske klimagassutslipp med 1 prosent. Ellers har forbruket av biogass økt beskjedent fra 0,2 til 0,3 TWh, mens ved, faste brensler som pellets og flis og fornybart avfall samlet har gått ned med 1,5 TWh.
Riksrevisjonen skriver at oppfølgingen og virkemidlene for mer bioenergi er spredt på flere departementer og virksomheter.
– Vi ser at både mål, strategier og virkemidler er lite samordnet. Det er ikke gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er, og det er ikke avklart hvor mye vekt det skal legges på økt produksjon og bruk av bioenergi sett opp mot andre mål for energiforsyningen og klimatiltak, konstaterer Foss.
Kritikkverdig
Han peker på at både endringer i virkemidler, vedvarende lave kraftpriser, elsertifikatordningen og nedleggelser i treforedlingsindustrien har bidratt til å svekke rammebetingelsene for bioenergi.
– Vi mener det er kritikkverdig at departementene ikke har vurdert og tilpasset sin innsats i lys av utviklingen i ressursgrunnlaget og endrede markedsforhold. Departementene bør få oversikt over effektive virkemidler, avklare felles strategi i samsvar med de mål og forutsetninger som Stortinget har vedtatt, og sikre best mulig forutsigbarhet for næringsaktører og brukere, sier riksrevisoren.
(©NTB)
Northconnect, selskapet som står bak en kraftkabel til Skottland, sier det er greit å ha med Statnett på prosjektet. Det kan oppfylle Acer-avtalen.
Stortinget har stemt for at Norge skal slutte seg til energimarkedspakken til EUs energibyrå Acer. I avtalen heter det at Statnett skal ha monopol på alle utenlandsforbindelser.
Selskapet Northconnects planlagte undersjøiske kraftkabel til Skottland kan likevel bli bygd ved at Statnett går inn på eiersiden, og Northconnect er åpen for løsningen, skriver Klassekampen.
– Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sier selskapets styreleder Odd Øygarden til avisen.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler for tiden konsesjonssøknaden til Northconnect. Olje- og energidepartementet vil ikke svare på hva som vil skje om Northconnect får konsesjonen innvilget.
Statnett ønsker ikke å svare Klassekampen om det kan bli aktuelt for selskapet å gå inn i Northconnect-prosjektet.
(©NTB)
En feil i et datasystem førte til store problemer med avviklingen av helikoptertrafikk til og fra Nordsjøen. Problemene ble løst onsdag kveld.
Det bekrefter Statoil overfor NRK onsdag kveld. Men ifølge Statoil vil ikke trafikken gå som normalt før tidligst fredag. Forsinkelser må påregnes også torsdag.
Det var en feil i bookingsystemet DaVinci som førte til at ingen helikoptre kunne fly onsdag, skriver Sysla. Basene på Flesland, Stavanger, Florø, Kristiansund og Brønnøysund ble rammet.
Stansen fikk konsekvenser for bytte av personell på plattformene. Statoil alene har daglig omtrent 40 avganger fra fastlandet.
Både Statoil og Aker BP gikk i løpet av dagen over til manuell registrering for å få helikoptrene av gårde, noe som tok såpass lang tid at bare rundt halvparten av flygingene ble gjennomført.
Datafeilen gjaldt alle selskapene som opererer i Nordsjøen.
(©NTB)
En feil i et datasystem har lammet all helikoptertrafikk til og fra installasjonen i Nordsjøen.
En feil i bookingsystemet DaVinci har ført til at ingen helikoptre har kunne fly onsdag, skriver Sysla. Basene på Flesland, Stavanger, Florø, Kristiansund og Brønnøysund er rammet.
– Helikoptertrafikken har stått i hele dag, og det jobbes for å løse problemene, sier Morten Eek i Statoil til avisen.
Stansen får konsekvenser for bytte av personell på plattformene. Statoil har daglig omtrent 40 avganger fra fastlandet. En mulighet er å registrere alle reisende manuelt, men på denne måten kan bare halvparten av avgangen gjennomføres.
Feilen gjelder alle selskapene som opererer i Nordsjøen.
(©NTB)
Bahrain har oppdaget et oljefelt som antas å inneholde over 80 milliarder fat skiferolje, langt større enn det ene oljefeltet landet utvinner olje fra i dag.
Det nye funnet kan gjøre Bahrain til en av verdens store oljeeksportører.
– Det foregår fortsatt undersøkelser for å fastslå hvor store mengder olje som kan utvinnes fra feltet, opplyste Bahrains oljeminister Sheikh Mohammed bin Khalifa al-Khalifa på en pressekonferanse onsdag.
Han opplyser at det også er funnet store mengder naturgass i området, som også vil bli gjenstand for en slik undersøkelse.
Fram til nå har landet kun hatt ett oljefelt – et felt som inneholder flere hundre millioner fat olje, men ikke milliarder slik det nye gjør.
Nyheten ble kjent søndag da regjeringen opplyste at det var gjort et historisk oljefunn på vestkysten ved øya Khaleej Al Bahrain Basin.
Det ble første gang oppdaget olje i Bahrain i 1932, og landet var det første i Persiabukta som begynte å eksportere olje.
(©NTB)
Toppmøte om Syria og bygging av Tyrkias første atomkraftverk sto på programmet da Vladimir Putin ankom Tyrkia tirsdag.
Forholdet mellom Tyrkia og Russland, som har stått på hver sin side i krigen i Syria, har det siste året blitt stadig tettere. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Putin har møtt hverandre flere ganger, og de snakker også jevnlig sammen på telefonen.
Tirsdag ankom Putin Ankara på sin første utenlandstur etter valget for drøyt to uker siden, der han ble gjenvalgt med nærmere 77 prosent av stemmene.
Under en seremoni i presidentpalasset avfyrte de to presidentene det symbolske startskuddet for byggingen av Akkuya-atomkraftverket i Büyükeceli, mens de så på TV-bilder fra byggeplassen der arbeiderne sto oppstilt og fyrverkeri ble skutt opp.
Tyrkias første
– I Guds navn, lød Erdogans korte uttalelse under oppstarten.
– Det er vanskelig å overdrive omfanget av dette prosjektet. Dette markerer starten på en ny fase i tyrkisk økonomi, supplerte Putin.
Atomkraftverket, som det ble inngått avtale om å bygge i 2010, blir Tyrkias første og ligger ved kysten, drøyt 320 kilometer øst for feriebyen Antalya.
Prislappen for kraftverket er beregnet til 20 milliarder dollar, rundt 157 milliarder kroner, og etter planen skal det settes i drift i 2023.
Felles strategi
Onsdag er det duket for et toppmøte om Syria der også Irans president Hassan Rouhani deltar. Dette blir de tre ledernes andre toppmøte om Syria, noe som tolkes som et tegn på at de tidligere regionale rivalene makter å finne sammen om en felles strategi tross ulike interesser.
Mens både Russland, Iran og Tyrkia har vært villige til å bruke store militære ressurser i Syria, er vestlige land satt på sidelinjen. De har helt siden krigen begynte for sju år siden, ønsket å bli kvitt president Bashar al-Assad, men har ikke vært villig til å sette makt bak kravet.
Lenge har Tyrkia vært regnet som den svakeste parten i trioen. Landet er den eneste av de tre som har ønsket å bli kvitt Assad. Samtidig har den syriske presidenten fått omfattende militær støtte av de to andre.
– Tyrkia er styrket
Nå ser imidlertid Tyrkia ut til å ha styrket sin posisjon ved å rette all oppmerksomhet mot den kurdisk-syriske YPG-militsen helt nord i Syria. Offensiven i de kurdiske områdene og erobringen av byen Afrin har økt Erdogans innflytelse, mener Elizabeth Teoman, analytiker ved Institute for the Study of War (ISW) i Washington.
– Erdogan er den svakeste parten når det gjelder bakkestyrker og kontroll over luftrommet. Men han har bygd seg opp innflytelse og vist at han kan skape endringer på bakken, sier hun.
Offensiven i Nord-Syria har drevet hundretusener av kurdere på flukt, og det er også frykt for at Tyrkia vil fortsette offensiven i andre kurdiskkontrollerte områder, slik Erdogan har varslet. I så fall trenger han etter alt å dømme grønt lys fra Russland.
Det er nå over to år siden et tyrkisk jagerfly skjøt ned et russisk kampfly ved grensa mellom Tyrkia og Syria, noe som førte til en flere måneder lang diplomatisk krise mellom de to landene.
Høsten 2016 var imidlertid forholdet tilbake på sporet, og siden har både det økonomiske og det politiske samarbeidet blitt trappet kraftig opp.
(©NTB)
USAs president Donald Trump kritiserer Tyskland for å bruke «store pengebeløp» på å bygge en gassrørledning til Russland.
– Tyskland kobler opp en gassrørledning inn i Russland, der Tyskland skal betale milliarder av dollar for å sende gass inn i Russland, sa Trump tirsdag.
– Jeg sier, hva er greia med det? Hvordan kan det ha seg at Tyskland betaler store pengebeløp til Russland når de skal koble på en rørledning? Det er ikke rett, la presidenten til.
Saken dreier seg om rørledningen Nord Stream, som går fra Russland, under Østersjøen, og til Tyskland. Tyske myndigheter ga i forrige uke grønt lys til den russiske energigiganten Gazprom til å bygge en ny rørledning, Nord Stream 2, gjennom tysk farvann.
Trump rettet også kritikk mot Tyskland på et annet punkt – landet bruker for lite penger på forsvar, uttalte han.
– Tyskland betaler 1 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. USA betaler nærmere 4 prosent. USA betaler 80 prosent av NATOs kostnader. Er det rettferdig?, sa Trump.
NATO har satt som mål at alliansens medlemsland må bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Tyske politikere har i stedet tatt til orde for å øke bevilgninger til fredsbevarende oppdrag i utlandet og bistand.
(©NTB)
I mars ble det registrert 14.401 nye personbiler i Norge. Det er 7,5 prosent flere enn i mars i fjor. 37,3 prosent av de solgte personbilene var elbiler.
Nissan Leaf ble vinneren i mars med 2.172 nyregistreringer og en markedsandel på 15,1 prosent. Bortimot hver sjette nye bil i mars er med andre ord en Nissan Leaf, viser ferske tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).
I første kvartal ble det til sammen registrert 33.799 personbiler, en nedgang på hele 11,6 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. Volkswagen topper listen med 4.008 nyregistreringer. Deretter følger Nissan med 3.464 og Toyota med 3.276 nyregistrerte biler
Gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle nye personbiler registrert i mars var 63 g/km, 22 g/km lavere enn i mars 2017.
Dieselandelen fortsetter å falle. I mars hadde 16 prosent av alle nyregistrerte personbiler kun dieselmotor. For tolv måneder siden gjaldt dette nesten 25 prosent av de nye bilene.
Én av fem biler hadde kun bensinmotor, ned fra vel 26 prosent i mars 2017.
Personbilene med hybriddrift hadde en markedsandel på 26,7 prosent i mars 2018, mens markedsandelen i mars 2017 var 27,8 prosent
Det var 20 registreringsdager i mars i år, noe som er tre færre enn i mars 2017.
(©NTB)
Synes du mars måned har vært ekstra kald? Det har du helt rett i. Mars var også tørrere enn normalt over det meste av landet.
Hos Meteorologisk institutt sammenligner man tallene med perioden 1961 til 1990, og bortsett fra på Svalbard har temperaturene i mars vært kaldere enn normalen.
– Grunnen til den ekstra kalde måneden er rett og slett at landet har ligget i kald luft fra nord og at den milde luften fra sør ikke har greid å trenge inn, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe til NTB.
I Oslo skulle døgnsnitt-temperaturen vært på 0 grader 17. mars, men det har enda ikke skjedd. Temperaturene i hovedstaden har i snitt ligget på minus 2 til minus 2,5 grader i mars, noe som er 2,1 grader lavere enn normalen.
Kaldt
I Kristiansand er snittemperaturene i mars minus 1,3 grader – 2,3 grader under normalen. I Stavanger er snittemperaturen 1 grad – 1,7 grader under normalen. Bergenstemperaturene har vært på 0,8 grader i snitt – 2,5 grader kaldere enn normalt.
I Trondheim har det vært minus 2,6 graders i snitt, som også er 2,6 grader kaldere enn normalen. I Bodø har det også vært minus 2,6 grader i snitt. Det er 2 grader kaldere enn normalen. I Tromsø har de hatt minus 5 grader i snitt. Det er 2,3 gradere kaldere enn normalt.
Finnmark har hatt de laveste temperaturene. Kautokeino har hatt noe av det kaldeste været, med minus 13,9 grader i snitt. Det er 3 grader kaldere enn normalt. Kun på Svalbard har temperaturene vært over normalen. I Longyearbyen har gradestokken i snitt vist minus 12,7, som er 3 grader over normalen.
Mindre nedbør
Der temperaturene har vært lavere enn normalt, har de fleste steder fått mindre nedbør. Oslo er et av stedene med minst nedbør, med 14 millimeter i mars. I Bergen har det kommet 73 millimeter, noe som er under halvparten av normalen.
Lindesnes hadde 19,9 millimeter nedbør i mars, og dermed er rekorden i lite nedbør på 20,5 millimeter i mars 1998 slått.
Unntakene er Troms og Finnmark. Landets nordligste fylke har fått mest nedbør – mye mer enn det som er vanlig i mars. Hammerfest er et av stedene som har fått aller mest nedbør, med hele 133 millimeter.
I lavlandet i Sør-Norge vil det være plussgrader hele døgnet den neste uken.
I Midt-Norge og Nordland vil minimumstemperaturen være rundt 0 grader, mens folk i Troms og Finnmark fortsatt må belage seg på minusgrader i den nærmeste tiden.
(©NTB)
