Ulstein Verft har fått kontrakt for et nybygg av det tyske familieselskapet Bernhard Schulte.
Båtbyggerne i Ulsteinvik skal bygge et serviceoperasjonsskip (SOV) av typen Ulstein SX195, som er utviklet av Ulstein Design And Solutions.
Fartøyet skal støtte opp under vedlikeholdsarbeidet som GE Renawable Energy har på den tyske vindfarmen Merkur Offshore.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ulstein Group
Morselskap i et konsern bestående av flere maritime selskaper. Konsernet spesialiserer seg på skipsdesign, maritime løsninger, skipsbygging og shipping.
Familieeid selskap, etablert på Sunnmøre i 1917.
Har om lag 600 ansattte i seks land, med hovedkontor i Ulsteinvik.
Hadde i 2016 et driftsresultat (EBIT) på minus 247 214 kroner. Årsresultatet samme år endte på minus 468 604.
Kilde: Ulstein.com
– Fornybar energi er svært viktig for oss
Prosjektet er utviklet i samarbeid med Windea Offshore – Bernhard Schulte sin partner på havvindprosjekter.
– Vi har jobbet tett og godt sammen på to tidligere prosjekter, og begge disse fartøyene fungerer svært godt i operasjon, sier Bernhard Schulte-sjef Matthias Müller i en melding.
Konsernsjefen i Ulstein Group, Gunvor Ulstein, uttaler i samme melding at fornybar energi og bærekraftig vekst er svært viktig for konsernet.
– Vi ser fram til å jobbe sammen med Berhhard Schulte, som er en svært pålitelig og viktig aktør innen dette feltet, sier Ulstein.
Tredje skip til havvind-jobb siden 2016
Dette blir deres tredje serviceoperasjonsskip til Bernhard Schulte, og det skal leveres i starten av 2020.
De to første skipene ble levert i 2016 og 2017.
Fartøyet måler 93,4 meter i lengde og 18 meter i bredde.
120 personer kan arbeide på skipet til enhver til, som er særlig spesialisert for arbeid mot offshorevind innen drift og vedlikehold eller konstruksjonstøtte under barske værforhold.
Tidligere denne måneden sikret Ulstein Verft seg nybyggavtale for en 149,9 meter lang og 31 meter bred kabellegger til franske Nexans Subsea Operations. Kontrakten skulle egentlig til Kroatia.
Regjeringen i Tyskland erkjenner at landet trolig ikke når målet om 40 prosents kutt i klimautslippene innen 2020. – Det smerter meg å måtte fortelle dere at vi vil bomme på målene vi satte for 2020, sa miljøminister Svenja Schulze under et klimamøte i Berlin mandag. Innrømmelsen kom ikke som noen stor overraskelse. Eksperter har lenge advart om at Tyskland ikke er i rute. Da Kristendemokratene og...
Source
Hamburg blir om én uke den første tyske byen som innfører dieselforbud for å bedre luftkvaliteten. Forbudet trer i kraft 31. mai og vil kun gjelde deler av byen. Det vil ramme spesielt gamle kjøretøy som ikke innfrir de nyeste miljøkravene. Det er første gang at det innføres et forbud mot dieseldrevne biler og lastebiler i Tyskland. Alle dieselkjøretøy som ikke innfrir de såkalte Euro 6-kravene...
Source
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde:
Tyskland bommar på klimamål: Det tyske miljødirektoratet Umweltbundesamt (UBA)offentleggjorde tysdag utrekningar som viser at Tysklands klimagassutslepp i 2016 gjekk opp for andre året på rad. Samla har landet redusert utsleppa med 27,3 prosent sidan 1990. Det nasjonale målet om 40 prosent reduksjon innan 2020 blir ikkje nådd. Tyskland er heller ikkje i rute til å nå målet om å kutte 14 prosent av 2005-nivået innan 2020. Dermed må Merkel i dei neste åra belage seg på å kjøpe utsleppskvotar frå EU-land som ikkje har brukt opp sine CO2-budsjett, skriv Wall Street Journal.
Vegtransporten har eit særleg ansvar for utsleppsauka dei siste åra. Hovudproblemet er at meir og meir gods vert frakta langs vegen, og at tyskarane vel stadig tyngre og større bilar. UBA etterlyser ein heilt ny transportpolitikk i Tyskland – med strengare utsleppskrav til alle køyretøy og elbil-kvotar. Dei er også ærlege på at Tyskland må stenge ned kullkraftverk om ein skal oppnå raske og store nok utsleppsreduksjonar. Gjer dei ikkje det, kan også 2030-målet ryke.
Fransk klimasjarm i Davos: Vi går vidare til Davos og toppmøtet i World Economic Forum (WEF). Onsdag viste president Emmanuel Macron seg igjen som storpolitikkens største klimastjerne. Han ironiserte over Trumps klimaskepsis, lova at Frankrike skal vere ein global rollemodell i kampen mot klimaendringane og gjentok løftet om å fase ut all fransk kullkraft innan 2021. Kull står for to prosent av Frankrikes elektrisitetsproduksjon (IEA), så noko stort «offer» er ikkje dette. Men inntrykket Macron etterlet seg også denne gongen er at Frankrike har ein regjeringssjef med vilje og initiativ i klimapolitikken – for augeblikket i sterk kontrast til Tyskland (Angela Merkel nemnte knapt klima i sin tale til WEF). Tida vil vise om Macron er i stand til å levere like offensivt som han kommuniserer.
Trump bygger tollmur mot solenergi: Måndag var det kjent at President Donald Trump innfører 30 prosent toll på importert solcelleteknologi. Tollsatsane skal gradvis reduserast til 15 prosent etter fire år. Les Trump-administrasjonens faktaskriv for bakgrunn og fleire detaljar. Bloomberg omtalar vedtaket som Trumps «biggest blow»mot fornybarindustrien. 80 prosent av solcelleinstallasjonane i USA er avhengig av importerte delar frå utlandet – for det meste Asia. Bransjeforeininga Solar Energy Industries Association skriv i ein pressemelding at tollvedtaket vil fjerne 23000 jobbar på grunn av redusert etterspurnad. GTM Research har rekna seg fram til at Trumps tollmur vil redusere talet på solcelleinstallasjonar med 11 prosent fram mot 2022. Senator John McCain twitra at tollforslaget er «nothing more than a tax on consumers.» Mens Kina – landet som vil bli hardast råka av vedtaket – kallar Trumps stikk for ein overreaksjon, skriv Reuters. Samstundes viser omtalen i The Hill at det også finst amerikanske industriaktørar som støttar Trump. Også Al Gore tok Trump i forsvar då han fekk spørsmål om dette i Davos. Han meiner Trump no har gjort det mange solcelleaktørar i USA har bedt om.
For spesielt interesserte anbefaler eg podcasten The Energy Gang som har via importsaka ein eigen episode. Her svarar det faste panelet på alle tenkelege spørsmål om kva konsekvensar vedtaket vil få. Les også Bloombergs Noah Smiths kommentar «Trump’s Solar Tariff Is Bad, But Not a Huge Deal».
Flaum og orkan kan gi dyrare lån: Sidan 1980 har USA i snitt hatt seks ekstremværhendingar per år som kvar har kosta over ein milliard dollar. I 2017 registrerte The National Oceanic and Atmospheric Administration 16 slike hendingar. Samla forårsaka klima og ekstremvær øydeleggingar for over 300 milliardar dollar i USA i fjor. I ein artikkel i Bloomberg kjem det fram at investorar no pressar på for meir informasjon om klimarisiko. Dette har fått kredittratingbyråa Moody og S&P til å vurdere å bake risiko for orkanar, flaumar og skogbrannar inn i analysane som avgjer kredittrating av land, byar og selskap. Slike analyser kan slå begge vegar, understreker artikkelforfattaren. For dei som er «riktig» posisjonert kan ein klimarisikovurdering faktisk gi høgare kredittrating enn dei har i dag. Men om ein er lokalisert eller opererer i område særleg utsett for ekstremvær kan ein slik analyse føre til det motsette – det vil seie lågare rating og høgare lånekostnadar. Slik klimaet no endrar seg, kan det fort bli veldig dyrt.
Tidsskrift for klimafornektarar: Ei åtvaring til slutt – henta frå The Guardian: Talet på opne «vitskaplege» nettidsskrift har dei siste åra eksplodert. Problemet er at mange av dei ber offisielle namn, men manglar mekanismar for ekstern vurdering av innhaldet (fagfellevurdering, «peer review»). Alle slepp til! Mange nettidsskrift har av den grunn blitt målskive for klimafornektarar som ikkje får publisert andre stadar. The Guardian viser til fleire konkrete saker kor dette har skjedd. For offentlegheita kan dette bli eit stort problem om utviklinga held fram. Korleis skal vi klare å navigere i kunnskapsjungelen om tidsskrift med namn som International Journal of Earth and Environmental Sciences eller International Journal of Environmental Sciences ikkje viser seg å vere vitskaplege?
Denne spalta er først publisert hos Energi og Klima.
Men vil likevel nå målet om 40 prosent fornybart innen 2025.
Regjeringen i Tyskland vil bremse utbyggingen av fornybar energi for å få på plass nødvendige kraftlinjer og begrense kostnadene.
Reformer av landets mye omtalte fornybarsatsing, ofte omtalt som Energiewende, ble vedtatt av regjeringen onsdag.
Heretter skal nye sol- og vindprosjekter legges ut på anbud, og ikke automatisk få store statlige subsidier. I tillegg settes det øvre grenser for ny sol- og vindkraft per år.
Endringene begrunnes blant annet med at Tyskland foreløpig ikke har nok kraftlinjer til å overføre vindraft fra den nordlige delen av landet til industriområder i sør hvor strømmen kan brukes.
– Kraftlinjer vil stå i fokus når utbygging av fornybar energi og strømnettet knyttes sammen, sa statsminister Angela Merkel på en konferanse for kraftselskaper onsdag, ifølge nyhetsbyråetReuters.
Hun forsikrer at Tysklands langsiktige mål om at minst 40 prosent av strømforbruket skal dekkes av fornybar energi innen 2025, står ved lag. I dag er andelen litt over 30 prosent, mens kullkraft fortsatt utgjør 40 prosent.
Det ble enighet om de nye reformene i forhandlinger mellom Merkel og de tyske delstatene i forrige uke. Regjeringen har flertall i nasjonalforsamlingen, så det blir neppe vanskelig å få dem vedtatt der.
