I løpet av natt til mandag steg oljeprisen over 83 dollar – og like før klokken 07 vaker den like under 83,2 dollar. Det er det høyeste nivået siden november 2014, da oljeprisen var på rask vei ned, skriver Stavanger Aftenblad.
Forklaringen på prisnivået nå finner oljeeksperter i USAs sanksjoner mot Iran, etter at president Donald Trump trakk stormakten fra atomavtalen. Sanksjonene mot Irans oljehandel – landet er den tredje største produsenten i oljekartellet Opec – begynner i november.
Reuters skriver at oljemarkedet nå forbereder seg på Iran-sanksjonene, og at 100 dollar per fat langt fra er utenkelig. Hvordan kinesiske raffinerier vil forholde seg til USAs, er et forhold som ytterligere kan presse oljeprisen opp.
Spotprisen på nordsjøolje ligger i skrivende stund på 82,91 dollar fatet.
Sammen med oljeprodusentene Russland og Saudi-Arabia kom OPEC-landene fram til en felles erklæring søndag, der de slår fast at man i dag har et sunt forhold mellom tilbud og etterspørsel.
En økning i produksjonen vil kun føre til at prisen faller som følge av større tilbud, heter det i erklæringen som kom i stand i Algeries hovedstad Alger.
Tidligere denne uken har Trump tydelig gitt uttrykk for at han mener oljeprisen er for høy. Torsdag krevde han en umiddelbar senking av prisene.
– Vi beskytter landene i Midtøsten, de ville ikke vært trygge i lang tid uten oss, og likevel presser de oljeprisene høyere og høyere! Det skal vi huske. OPEC-monopolet må få prisene ned nå! skrev presidenten.
USAs sanksjoner mot Iran og store selskap som har aktivitet i landet er i ferd med å gi seg konkrete utslag.
Fredag morgen steg oljeprisen og lå på 75,18 dollar for et fat nordsjøolje.
Les også: Oljeselskapet Total trekker seg ut av Iran
Iran er den tredje største produsenten i Opec (Organisasjonen av oljeeksporterende land), og eksporterer rundt 2,5 millioner fat per dag av råolje og kondensat i løpet av 2018.
Mindre olje i markedet
Det er ventet at USAs sanksjoner vil få betydelige innvirkning på oljeeksporten fra Iran, og dermed vil redusere tilgjengelig olje i markedet.
Noen annet som skaper uroligheter i oljemarkedet, ifølge Reuters, er den uløste handelstvisten mellom USA og Kina.
Forhandlinger på embetsmannsnivå i de to landene ble avsluttet torsdag kveld uten noe større gjennombrudd til å komme til en løsning.
Gjennom sommeren har oljeprisen vært gjennom noen dupper, etter at den ved utgangen av juni passerte 77 dollar fatet.
I juni bestemte også Opec-møtet i Wien en produksjonsøkning på 1 million fat per dag for å hindre at oljeprisen ikke skulle stige så raskt.
Mandag bekreftet Irans oljeminister Bijan Zanganeh at det franske oljeselskapet Iran pakker sakene sine og drar fra Iran. Dette skriver nyhetsbyrået Reuters i en melding.
Dette skjer som en direkte følge av at USA har truet med sanksjoner mot selskap som driver med forretningsvirksomhet i Iran.
Oljeministeriet i Iran uttalte mandag at prosessen med å erstatte Total med en annen oljeoperatør er i gang. Samtidig ble det bekreftet at Total ikke lenger arbeider med kontrakten for å utvikle fase 11 av gassfeltet South Pars.
-Alle store må ut
Nå spekuleres det i om det er det kinesiske statsoljeselskapet CNPC som overtar Totals andeler i dette gassfeltet.
Aftenbladet skrev i mai om de omfattende konsekvensene sanksjonene vil få. Blant annet kan Tananger-selskapet Saga Energy rammes. Selskapet har inngått avtale i Iran om installasjon av solceller. Avtalens verdi er på 25 milliarder kroner.
Den gang uttalte Nupi-forsker Kjetil Selvik følgende:
-Alle selskap som er avhengige av å forholde seg til den amerikanske økonomien eller handle med amerikanske selskaper, vil trekke seg ut. Det er forventet at alle store, vestlige selskaper må ut og at det da blir mindre og mellomstore bedrifter som kan operere, men de trenger solid oppfølging av EU.
Han la også til at norske selskap i Iran, kan ha aktivitet så lenge de ikke er avhengige av deler fra amerikanske produsenter eller har ambisjoner om å etablere seg i det amerikanske markedet.
Dette forutsetter imidlertid at EU og Norge støtter opp om selskapene.
Trakk USA fra avtale
President Donald Trump trakk USA ut av den såkalte atomavtalen med Iran 8. mai. Atomavtalen ble framforhandlet i 2015 av Russland, Kina, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Formålet med avtalen var å gi internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet. Til gjengjeld skulle de økonomiske sanksjonene mot Iran og landets oljenæring bli opphevet.
Donald Trumps varsel om uttrekk skjer til tross for at Det Internasjonale atomenergibyrået har sagt at Iran har holdt sin del av avtalen som blant annet innebar begrenset anriking av uran for en periode på 15 år.
USA vil nå innføre sanksjoner mot Iran dersom landet ikke trekker ut styrkene av Syria og stanser støtten til opprørerne i Jemen og libanesiske Hizbollah. Totalt er det 12 vilkår USA krever at Iran oppfyller.
I dag har flere banker levert sine årsrapporter, der Sparebanken Vest og DNBs resultater er oppløftende. Samme dag som resultatene kom også en norske PMI-indeksen ut – en indeks som viser ordreinngang, produksjon, sysselsetting, leveringstid og lager av innkjøpte varer. Er denne indeksen over 60, er det økende aktivitet i bedriftene, mens under 50 kan tyde på nedgang.
Nå er den på 59, det høyeste på over ti år, skriver Dagens Næringsliv.
Men over til bedriftenes resultater.
Shipping- og oppdrettsselskapet Stolt-Nielsen hadde en nedgang i resultat før skatt fra 128,9 millioner dollar i 2016 til 52,4 millioner dollar i 2017. Inntektene økte mot året før, og sørget for at de ikke gikk i minus. Likevel kunne det gått bedre, mener selskapet, dersom orkanen Harvey ikke hadde slått innover USA i fjor. Orkanen stengte skipskanalen ved Houston.
Stolt-Nielsen
Fremover tror Stolt-Nielsen på enda lysere tider. Som Donald Trump nok en gang proklamerte i sin Rikets tilstand-tale tirsdag, ble det iverksatt store skattekutt ved årsskiftet. Selv om Trump ble motbevist av APs faktasjekkere i at det var tidenes største kutt, kuttes selskapsskatten fra 37 til 21 prosent.
Også seismikkselskapet Petroleum Geo-Services leverte resultater torsdag morgen.
Resultatfallet var stort, og underskuddet rundt 100 millioner dollar høyere enn forventet. EBITDA, altså driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger, viste bedre tall, og endte på 123 millioner dollar, skriver Hegnar.no.
Allerede i morgen kommer Aker BPs resultater, mens Statoil venter neste uke, der de holder kapitalmarkedsdag og presenterer hvordan det gikk i fjor. Samme dag kommer også GC Rieber Shipping, Aker Solutions og digitaliseringsselskapet Atea med sine resultater.
Og samtidig som man ser tilbake på 2017, kommer det oppløftende analyser om fremtiden. 2018 blir det første året med vekst i oljeserveicenæringen siden krisen rammet i 2014. Det spår en fersk rapport fra analyse- og revisjonsbyrået EY.
Få også med deg:
Helge Lund foreslås som styreleder i den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk. (E24)
Wärtsilä går sammen med Boreal Sjø for å utvikle en hydrogenferge til sambandet Hjelmeland-Skipavik-Nesvik. Boreal var blant tre rederier som kvalifiserte seg videre i konkurransen om utvikling og drift av hydrogenferge på sambandet.
Syv skip er bestilt for tauingen av verdens største Spar-plattform,Aasta Hansteen. Se bildene av skipene her.
Frøy-gruppens mål om å bli en landsdekkende leverandør av servicetjenester går videre. Nå har de kjøpt opp dykkerselskapetSeadive i Øygarden. (ilaks.no)
Børsnykommeren MPC Container Ships fortsetter veksten. I løpet av det siste døgnet har rederiet kjøpt tre containerskip, verdt til sammen 248,4 millioner kroner. De har nå 44 containerskip, og målet er 100. (Finansavisen)
Linjerederiet Cargow fornyer flåten for 80 millioner dollar og øker lastekapasiteten mellom Norge, kontinentet og Island. (Finansavisen)
Etter å ha betalt null utbytte etter 2016 foreslår Lundin Petroleum nå et utbytte på 4,0 svenske kroner per aksje for 2017, ifølge kvartalsregnskapet selskapet slapp torsdag morgen. (E24)
Den samlede norske sjømateksporten til USA økte med 36 prosent i første halvår og ga 3 milliarder kroner i inntekter. For lakseeksporten var veksten på hele 54 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
– USA er et kjøpesterkt marked, og den sterke valutaen har gjort at prisøkningen på laks har hatt mindre effekt der enn andre steder, forteller analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd. Han trekker også fram mindre konkurranse fra Canada og Chile som har problemer med lakseproduksjonen.
Trump varsler endring
USA er blant verdens største importører og eksportører av sjømat, men president Donald Trump har lenge varslet en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Det kan få konsekvenser for norsk fisk.
– Den norske eksporten går til 140 markeder, og ingen av dem er dominerende. Dermed er konsekvensen av å miste ett marked begrenset, men det kan ha dramatisk effekt for enkelte aktører som satser hardt på USA, sier Aandahl.
– Jeg er svært skuffet over at Trump-administrasjonen har besluttet å trekke USA ut av den viktigste klimaavtalen verden har kommet til enighet om. Vi vil fortsette klimaarbeidet med uforminsket kraft, sier Solberg i en pressemelding torsdag kveld.
USAs president Donald Trumps beslutning om å trekke landet fra avtalen har vekket sterke reaksjoner. Solberg sier de resterende landene vil gå sammen om hvordan de skal kunne holde opprettholde avtalen.
– Vi vil diskutere med andre land, inkludert EU, hvordan vi sammen skal sørge for gjennomføring av målene i Parisavtalen, sier statsminister Solberg.
Vil ha rettferdig avtale
Ifølge Trump bryter USA med umiddelbar virkning forpliktelsen om å kutte utslippene av skadelige klimagasser med mellom 26 og 28 prosent fra 2005-nivå innen 2025, slik tidligere president Barack Obama ga løfte om.
– Vi forlater avtalen, men vi vil begynne å forhandle og se om vi kan komme fram til en avtale som er rettferdig, sa Trump da han kom med sin kunngjøring i Rosehagen torsdag.
Ifølge New York Times vil Trump følge prosedyrene for uttrekking som ligger i Parisavtalen. De innebærer at det kan ta nesten fire år før USA formelt er ute. Det vil i praksis bety at den endelige beslutningen om hvordan USA skal forholde seg til klimaavtalen ligger hos det amerikanske folk når de skal velge sin neste president om tre og et halvt år.
Kritikk
Med få unntak har presidenten fått massiv kritikk for beslutningen om å trekke USA ut av klimaavtalen, blant annet fra EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete, som kalte torsdagen en trist dag for verdenssamfunnet, etter at Trumps beslutning var kjent. Seks timer senere la Trump ut en video av seg selv og uttalelsen i Rosehagen utenfor Det hvite hus, med Twitter-kommentar.
– Min jobb som president er å gjøre alt som står i min makt for å gi Amerika jevnbyrdige konkurransevilkår. #AmericaFirst.
– Umoralsk
Miljøorganisasjonene betegner beslutningen om å trekke USA fra Parisavtalen som umoralsk og uforståelig og kaller USA verdens største klimaskurk.
– Trump har tatt en svært umoralsk beslutning, som vil ha negative konsekvenser for hele verden, men også for amerikanerne, som Trump feilaktig påstår at vil ha godt av at USA trekker seg, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
– At USA trekker seg fra Parisavtalen er selvsagt tragisk, men ikke uoverkommelig. Vi ser allerede at EU og Kina er enda tydeligere på gjennomføringen av avtalen, fastslår Gulowsen.
