Det ble klart lørdag, etter en rapport fra energimyndighetene Oil and Gas Authority (OGA) der det konkluderes med at det er umulig å forutsi sannsynligheten for eller størrelsen på skjelv forårsaket av boring etter skifergass.
All fracking ble lagt på is i Storbritannia etter rystelser i Lancashire i august, ifølge BBC , noe som blant annet fikk statsminister Boris Johnson til å si at han hadde «svært betydelige bekymringer» med tanke på videre utvinning av skifergass.
Nå følger regjeringen opp med et midlertidig forbud, med henvisning til risikoen for jordskjelv, opplyser arbeids- og energiminister Andrea Leadsom.
Umulig å spå
– Etter å ha gjennomgått rapporten om nyere seismisk aktivitet på Preston New Road, er det klart at vi ikke kan utelukke fremtidige uakseptable innvirkninger på lokalsamfunnet, sier Leadsom og henviser til energiselskapet Cuadrillas aktivitet i Lancashire nordvest i England.
– Derfor har jeg konkludert med at vi bør innføre en midlertidig stans for fracking i England med umiddelbar virkning, sier hun.
Avgjørelsen kommer bare få uker før Storbritannia går til valgurnene i det som ventes å bli et svært viktig stort valg, og saken ventes å bli et tema under valgkampen.
Klar sammenheng
Den britiske regjeringen gikk i 2012 inn for å oppheve det daværende forbudet mot fracking – hydraulisk frakturering – som er en omstridt metode for utvinning av skifergass. Den konservative regjeringen håpet at utvinning av skifergass skulle gi Storbritannia nye forsyninger av gass etter hvert som utvinningen av olje og gass i Nordsjøen nærmer seg slutten.
Fracking går ut på at kjemikalier, sand og vann pumpes ned i grunnen. Motstanden mot skifergassboring var allerede stor og er doblet blant innbyggerne i Storbritannia siden 2013, fra om lag 21 prosent som sa nei da til 40 prosent nå.
Les mer om hva fracking er i denne saken
Skepsisen økte blant annet kraftig da amerikanske forskere i 2015 påviste en klar sammenheng mellom olje- og gassutvinning ved hjelp av fracking og stadig flere jordskjelv i Texas og Oklahoma.
Oklahoma opplevde hele 585 jordskjelv med en styrke på over 3 i 2014, mot 109 året før. Før 2008 og praksisen med fracking var det bare et par jordskjelv i året i delstaten.
Amerikansk skiferolje har revolusjonert oljemarkedet. Hør mer i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Storbritannia forbyr skifergass-boring på grunn av risiko for jordskjelv appeared first on SYSLA.
I Eagle Ford-feltet i Texas i USA produserer Equinor olje og gass fra tette bergarter – også kjent som skiferolje og -gass. Equinor etablerte seg sør i Texas i 2010, gjennom en avtale med Talisman (senere oppkjøpt av Repsol) om sammen å utvikle området, en avtale verdt 1,3 milliarder dollar. Etter hvert har Equinor tatt over som operatør, først for den østre delen i 2013 og så fra 2016 for hele feltet.
Les også: Dette har ikke skjedd på 48 år
Nå skal Equinor være klare til å selge seg ut, skriver Bloomberg. Det kan være snakk om alt eller deler av eierandelen, fordi det kan bli vanskelig å finne en kjøper for hele feltandelen.
Equinor vil ikke kommentere saken til Bloomberg. Selskapet eier borerettigheter for et område på 283.000 mål. Nyhetsstedet skriver at Equinor også i 2014 var på jakt etter kjøpere til olje- og gassfeltet.
Les også: Fracking – en oljerevolusjon?
Den amerikanske skiferoljen var tema i den aller første episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av» . Her treffer du Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og Linda Nøstbakken, prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Hør episoden her:
10. Krympende funn
Oljefunnene på norsk sokkel har krympet dramatisk siden oljeeventyret startet på 60-tallet. Siden 1990 har det kun vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen, viser en oversikt fra Oljedirektoratet. Det er særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
9. Tårnet som gikk i bakken
I sommer kom monotårnet fra Varg A-installasjonen inn til Kværner på Stord. I september ble plattformtårnet veltet over på siden for at Kværner skulle kunne fortsette demoleringen. Tårnet hadde en vekt på 1900 tonn, og videoen av tårnet som veltet ble klikket på over 40.000 ganger.
8. De beste leteresultatene på åtte år
Ikke siden gigantfunnet Sverdrup hadde undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive som første halvdel av 2018. Da hadde hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat. I tillegg hadde oljeprisen økt fra 40 dollar fatet i 2015 til 70 dollar fatet.
7. Podkast-premiere
I begynnelsen av juli lanserte Sysla podkasten Det vi lever av. Den første episoden som omhandlet den amerikanske skiferoljen, ligger på en syvende plass på denne listen. – Vi har aldri sett dette før. Det er en helt ny verden, sa professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken.
6. Plattform på plass
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra, sa Helge Hagen i daværende Statoil til Sysla i april. Da hadde de endelig fått festet Aasta Hansteen-plattformen i 17 anker på 1300 meters dyp.
5. En bøtte med kaldt vann i hodet
Da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, gjestet Sysla Live i juni, fortalte hun om hvordan de hadde klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler. Da de fortalte leverandørene hvilke forventninger de hadde til kostnadsnivå, opplevde noen det som en kalddusj.
4. Kjempet seg til storkontrakt
Oljenedturen ble knallhard for den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes. De halverte inntektene sine, og måtte legge ned flere avdelingskontorer. Av de 52 som arbeidet der før oljesmellen, var 19 igjen i juni i år. Men så kom heldigvis en gladnyhet.
3. Plattform til salgs
– Vi har aldri solgt noe som dette før, sa Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla i mai. Selskapet stod for auksjonen av boligmodulen til den nedlagte plattformen Albuskjell. Auksjonshuset hadde solgt tusenvis av tonn med stål og hadde nettopp gjort unna tre subseastrukturer for Equinor, men hadde aldri solgt en plattform. Boligmodulen lå ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner.
2. Protest mot reisekostnader
I mars samlet oljearbeidere seg i protest mot at nyansatte i Kaefer Energy skulle betale reisekostnader selv. Selskapet opplyste den gang at de bruker 30 millioner hvert år på ansattes reiser mellom helikopterbase og hjemsted. Disse kostnadene selskapet ville de ikke ta for nyansatte.
1. Det enorme slepet
Den aller mest leste offshore-saken i Sysla i 2018 var slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen. Det var den mest omfattende taueoperasjonen som var gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Da World Oil Awards 2018 gikk av stabelen i Houston for fem dager siden, var det Stavanger-baserte Tomax som stakk av med prisen «Best Drilling Technology».
– Det var jubel, vi var fornøyde med det, forteller Håkon Skjelvik, konsernsjef for Tomax.
Det var den amerikanske grenen Tomax Drilling Technology (US) LLC som mottok prisen for teknologien «Curve AST» (se bilde lenger nede i saken).
Nysgjerrig på hvordan den amerikanske oljen påvirker oss? I podkasten Det vi lever av forklarer Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Bank, og prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, mer om det:
– Får teknologien ut i markedet
Blant finalistene var Sclumberger og National Oilwell Varco.
– Dette er en anerkjennelse av det vi har gjort, og det får teknologien ut i markedet, sier Skjelvik.
Curve-AST, som vant prisen, er basert på Tomax sin AST-teknologi, men tilpasset Medium-Radius brønner.
– I disse brønnene bygges det vinkel fra vertikalt til horisontalt i løpet av en forholdsvis kort distanse, derfor blir borestrengen satt under stor bøyning, som gir utfordringer med å ta vare på funksjonen i verktøyet. Vi har nå to prototyper som har kjørt siden juni med gode resultater, vi har 20 verktøyer i produksjon og planlegger ytterligere 20 så snart disse er ferdigstilt, forteller konsernsjefen.
Curve-AST-teknologien. Illustrasjon: Tomax
– Eventyrlig vekst
Tomax så dagens lys i 2005. Selskapet er basert på en oppfinnelse av et verktøy som stabiliserer momentet på borekronen. De satset tidlig i utlandet.
– I 2010 startet vi opp i USA og Storbritannia med egne selskaper, forteller Håkon Skjelvik.
I 2014 var størstedelen av omsetning i all hovedsak fra offshoremarkedet. Men fra 2016 tok det av i landmarkedet.
– Da lå vi på fem oppdrag i måneden i USA, i 2017 var det rundt 50. Det har vært en eventyrlig vekst i landmarkedet der, sa Skjelvik til Sysla i sommer.
Også i 2018 har de lagt på rundt 50 oppdrag i måneden.
– I løpet av oktober vil vi ha et nytt verksted i drift, noe som vil gi oss muligheten til videre vekst, sier Skjelvik.
I en ny rapport fra analyse-selskapet Rystad Energy kommer det frem at oljeprisen kan få sterke svingninger om ikke såkalte «swing producers» setter inn stabiliserende tiltak. Påstanden er et resultat av en ny modell, som ifølge selskapet skal gi en mer realistisk simulering av den sykliske pris-atferden.
– Tidligere kunne vi bli overrasket av oljeprisens berg og dalbane-atferd. Nå forstår vi prisutviklingen, og kan til og med modellere hvordan de mest volatile pris-syklusene kan bli dempet, sier Jarand Rystad, direktør i Rystad Energy i en melding.
Les også: Høyeste oljepris siden november 2014
Ifølge Rystad Energy har modellen blant annet forutsett prisøkningene for olje den siste måneden.
Prisen for Nordsjøolje passerte i starten av oktober 80 dollar for første gang siden slutten av 2014.
Sterke svingninger i oljeprisen
– Et av de mest overraskede resultatene fra modellen er hvordan skiferolje-produksjonen påvirker volatiliteten til oljeprisen, uttaler Jo Husebye, partner i Rystad.
Han mener de såkalte«swing producers» sitter med nøkkelen til dempede prissvingninger fremover. Dette er produsenter av olje som justerer tilbudet etter konjukturene slik at tilbud og etterspørsel lettere møtes.
– Bare hvis svingningsprodusentene kan reagere raskt nok – innen tre måneder – og ha nok ekstra kapasitet og villighet til å endre produksjonen signifikant, kan potensielle topper og bunner bli dempet, sier Husebye.
Dette er noen av punktene analyseselskapet trekker frem i rapporten:
Analytikerne mener at oljeprisen i et uregulert marked vil svinge betraktelig i løpet av en fireårig syklus.
Skiferoljeindustrien vil bidra til å øke disse svingningene, heller enn å dempe dem.
«Swing producers» kan stabilisere oljeprisen i korridoren 60 til 90 dollar per fat. Dette betinger imidlertid at produsenten reagerer raskt nok, og at oljelagrene er store nok til å kunne ha en signifikant virkning på oljeprisen.
Rystad skriver videre at de tror en oljepris med lav volatilitet, altså mindre svingninger, vil ha positiv effekt på den globale økonomiske veksten.
«Trussel mot økonomisk vekst»
Fredag skriver det internasjonale energibyrået IEA at verken tilbudet eller etterspørselen etter olje ser ut til å gå ned den nærmeste tiden. Dette skjer samtidig som oljetilbudet nærmer seg historiske rekorder på mer enn 100 millioner fat produsert hver dag.
Mye av den økte oljeproduksjonen kommer fra skiferoljeproduksjonen i USA.
Mye av årsaken til dette ligger i den økende amerikansk skiferoljeproduksjon, i tillegg til økt produksjon i Brasil, Canada og andre steder, skriver energibyrået.
IEA skriver videre at prisen på nordsjøolje nå er etablert på over 80 dollar, og at prisen på den nord-amerikanske oljen ligger litt bak på grunn av utfordringer med infrastrukturen. Nå tror byrået på stigende energipriser verden over.
– Vårt ståsted er at dyr energi er tilbake. Olje, gass og kull selges til rekordhøye priser, noe som skaper grunnlag for en trussel mot økonomisk vekst.
De forestående amerikanske sanksjonene mot Iran vil ramme den iranske oljeindustrien fra 5. november og kunne påvirke de internasjonale oljeprisene. Mest sannsynlig vil det føre til en innstramming av oljemarkedene og muligens høyere priser, også i forkant av sanksjonene, men da markedene åpnet mandag var imidlertid prisen på råolje av Brent-kvalitet ned 21 cent per fat til 77,43 amerikanske dollar per fat.
Hovedårsak er ifølge Reuters at oljeproduksjonen til OPEC-landene økte med 220.000 fat per dag (bpd) fra juli til august og nå ligger på årets høyeste nivå med 32,79 millioner bdp.
Libysk oljeproduksjon er tilbake og eksporten sør i Irak har nådd nye rekorder.
Samtidig har USA økt sin riggkapasitet de siste månedene. Siden 2016 er oljeproduksjonen i USA økt mer enn 30 prosent, og ligger nå på 11 millioner fat per dag.
Til tross for prisnedgangen mandag tror ekspertene at sanksjonene mot iransk råoljeeksport vil påvirke oljeprisen og føre til økt etterspørsel og høyere priser.
– Det er allerede mye som tyder på at iransk produksjon faller, den gikk ned med 150.000 bdp i forrige måned, og importører av iranske fat er allerede på vei vekk fra å ta imot forsendelser med olje, sier analytiker Edward Bell i Emirates NBD bank i Dubai.
Prisen på nordsjøolje har steget jevnt og trutt siden starten av 2016 – da den traff bunnen ved rekordlave 29 dollar fatet. I slutten av april i år tangerte den 75 dollar, og mandag var den oppe i 75,85 dollar – det høyeste nivået siden oljekrisen startet.
Det finnes en rekke variabler som styrer retningen på prisen av olje. Under kan du lese om noen av de viktigste driverne akkurat nå. Kort fortalt er det endringer i tilbud og etterspørsel etter råolje som er de grunnleggende årsakene til endringer i prisen, men hva ligger bak og driver disse?
Etterspørselen øker
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Ifølge Financial Times har etterspørselen etter råolje vokst samlet sett fem prosent de siste tre årene. Økt aktivitet i den globale økonomien er en viktig årsak til den økte etterspørselen.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Det Internasjonale Pengefondet har beregnet den globale veksten i brutto nasjonalprodukt til i gjennomsnitt 3,52 prosent siden 2014, og prognosene viser en fortsatt global vekst på mellom 3,9 og 3,7 prosent per år frem til 2023. Vekst og økt økonomisk aktivitet bidrar normalt sett til å øke etterspørselen etter olje.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Etterspørselen etter olje er predikert til å synke i OECD-området over de neste tiårene, men vil øke så mye i utviklingsland at den totale etterspørselen vil gå opp, ifølge tall hentet fra Opec.
Les også: – Det hjelper ikke å åpne nye felt hvis ingen vil kjøpe oljen vår
Selv om etterspørselen etter olje er voksende, er enkelte analytikere bekymret for at man ikke tar på alvor hvordan den raskt den kan snu. Tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt tror etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR Bank og Thina Saltvedt, Seniorrådgiver i avdeling for Sustainable Finance i Nordea. Foto: Sigrid Haaland
– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet, sa Saltvedt til Sysla i februar i år.
Tilbudet synker
Ifølge Financial Times har oljelagrene, som fylte seg opp under oljeprisfallet, blitt stadig mindre. Dette minsker det umiddelbare tilbudet, og resulterer følgelig i økt pris – gitt at etterspørselen ikke synker tilsvarende.
Podcast link
Deler av årsaken til tilbudsfallet ligger i produksjonskuttene fra Opec. I seksten måneder har kartellet kuttet i produksjonen med det mål for øye å heve prisene. Selv en oljepris på 70 dollar fatet lot ikke stoppe Saudi Arabia, som nylig uttalte at “oppdraget enda ikke var utført”. Når vil Saudi Arabia være fornøyd?
Ifølge to høytstående bransjekilder Reuters snakket med i midten av april ønsket oljekjempen en oljepris på “… 80 eller til og meg 100 dollar fatet”. Historien har vist oss at Opec er i full stand til å påvirke WTI-prisen på olje hvis den ønsker det.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Også størrelsen på investeringer i fremtidig olje- og gassproduksjon kan bli avgjørende for prisutviklingen. Opec, Det internasjonale energibyrået og store oljeselskap har advart om et tilbudsunderskudd fra 2020 om ikke investeringsnivået tas opp. Konsekvensene kan bli en høyere oljepris.
Podcast link
Les også: Dette har ikke skjedd på 48 år
Et element som har bidratt til å øke tilbudet er amerikansk skiferolje. Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene den siste tiden en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. Ikke siden 1970 har amerikansk oljeproduksjon vært så høy.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Oljeprisanslaget fra det mer ekstreme hjørnet ligger på 300 dollar fatet. Hedgefunddirektør Pierre Andurand twitret i slutten av april at oljeselskapenes tilbakeholdenhet med å investere i ny produksjon kunne føre til en oljepris på 300 dollar fatet innen et par år. Bloomberg fikk ingen kommentar fra selskapet, og twitter-meldingene ble etter kort tid slettet.
Geopolitisk kriser gir usikkerhet
Hva USA har tenkt å gjøre med atomavtalen mellom Iran og det internasjonale samfunnet vil sannsynligvis ha noe å si for oljeprisen. Landet, som er det tredje største i Opec etter Saudi Arabia og Irak, produserer ifølge FRED 2,3 millioner fat per dag til eksport.
President Donald Trump. Foto: AP Photo/Evan Vucci
Lørdag 12. mai går fristen ut for President Donald Trump, som da må bestemme om avtalen skal fortsette som før, eller om det ikke finnes noen avtale. Hvis avtalen ikke gjelder, og USA gjeninnfører sanksjonene, kan det få konsekvenser for oljeproduksjonen i landet, det skriver CNBC.
– Vi tror at oljeprisen kan stige over 80 dollar fatet for Brent og 75 dollar fatet for WTI, sa Ehsan Khoman fra den japanske banken MUFG til nyhetskanalen nylig.
Politisk og økonomisk krise i oljelandet Venezuela har også vært med på å heve prisen den siste tiden. Ifølge Nick Butler, energikommentator i Financial Times, er det krisen i Venezuela som har bidratt mest til prisstigningen de siste månedene. Landet produserer normalt rundt 2,2 millioner fat olje hver dag, men produksjonen har falt betydelig de siste månedene og endte på 1,52 millioner fat per dag i april i år, ifølge Reuters.
Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene nå en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. I november i fjor produserte amerikanske oljeselskaper 22 000 fat mer olje per dag enn den tidligere rekorden fra 1970. Mye av årsaken til den økende oljeproduksjonen kommer fra skiferoljeproduksjonen.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Dette fører til økonomisk vekst, arbeidsplasser, energisikkerhet og en større diplomatisk frihet for USA enn tidligere, skriver Financial Times.
Les også: Fracking – en oljerevolusjon?
– I flere år har spørsmålet vært hvor fort amerikansk oljeimport vil stige, sier Daniel Yergin, nestleder i IHS Markit til Financial Times.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Nå synker nemlig amerikansk oljeimport som følge av økt innenlands produksjon.
Betydelig produktivitetsvekst
Ved mange av skiferfeltene i USA har produktiviteten økt markant siden oljeprisfallet i 2014. Ved Permian Basin-feltet i Texas og New Mexico har produksjonen økt fra 208 fat per rigg i juni 2014 til 635 fat i mars i år. Dette tilsvarer en økning på 205 prosent.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Da skiferoljen for alvor gjorde sitt inntog i oljemarkedene rundt 2014, førte den til en rask og dyp nedgang i oljeprisen. For OPEC var det sannsynligvis en strategi å holde prisen nede, for å gjøre det ulønnsomt å produsere for amerikanske skiferoljeprodusenter.
Les også: – Skiferolje kommer til å bli større enn Saudi-Arabia
Ved å kutte kostnader, opprettholde finansiell støtte og ta i bruk ny teknologi for å bore mer effektivt, klarte en rekke skiferoljeprodusenter – til tross for press fra OPEC – å overleve prisnedgangen, ifølge Bloomberg.
Skiferbrønner kan bores på et par uker, og kostnadene knyttet til produksjon er i nærheten av et par millioner dollar, ifølge Financial Times. Dette står i sterk kontrast til oljeproduksjonen på norsk sokkel, som ofte planlegges mange år før produksjon og krever betydelig større investeringer.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Amerikanske skiferoljeprodusenter kan med andre ord følge prisene, og tilpasse driften etter forholdene i mye større grad enn ved prosjekter på norsk sokkel.
Til tross for optimisme rundt skiferolje den siste tiden finnes det analytikere som ikke har særlig tro på at selskapene i virkeligheten er lønnsom.
Sysselsetting ned 25 prosent
Oljeproduksjonen har holdt seg over 8,5 millioner fat siden oktober 2014, og økt til 9,9 millioner fat i januar 2018. Samtidig har det skjedd en kraftig nedgang i antall ansatte i sektoren for olje- og gassproduksjon. Siden 2014 har antall ansatte sunket med 25,2 prosent.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
USA produserer altså mer olje med bare tre fjerdedeler av den arbeidsstokken de trengte tidligere.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Økt etterspørsel etter rigger
Antall rigger totalt i USA har økt med 142 prosent til 989 rigger siden bunnen i mai 2016, da oljeprisen var rundt 45 dollar fatet. I midten av april i år dupper prisen rundt 67 dollar fatet.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Advarer om «brutal oljepriskollaps» neste år
– Vi får enten en brutal oljepriskollaps eller forlengede og dypere kutt fra OPEC, sa oljeekspert Jarand Rystad under et seminar i forrige uke, ifølge DN.
Han peker på at nettopp økt skiferoljeproduksjon kan gi en samlet oljeproduksjon i USA på rundt 11,4 millioner fat – det høyeste noensinne. Forrige uke lå prisen på nordsjøolje på mellom 68 og 72 dollar fatet.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Farene ved økt skiferoljeproduksjon
Den økte oljeproduksjonen fra USA bidrar til å senke oljeprisene, og øker dermed etterspørselen. Dette kan føre til konsekvenser for tilbudet av olje på sikt, mener analytiker Robert McNally.
– Hvis etterspørselen vokser, kommer vi til å trenger mye mer olje å tilby i 2020-21. Det kan være vi ikke har den oljen å tilby fordi skiferproduksjonen har ført til at en rekke prosjekter har blitt kansellert eller utsatt, sier han til Financial Times.
Det ser ikke ut til at produksjonen ved skiferfeltene avtar med det første. ExxonMobil har planer om å utvide sin produksjon ved Permian-feltet til 500 000 fat per dag i løpet av de neste syv årene. Det annonserte selskapet, som er USAs største energiselskap, i slutten av januar i år.
Dagens nyhetsbrev
Lundin er i ferd med å bore en minst to kilometer lang horisontal testbrønn for å sjekke potensialet for en helt ny måte å utvinne olje på norsk sokkel.
Den korte, og svært forenklede forklaringen på hva dette er, lyder slik:Granitt i grunnfjell under vann som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje.
I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til.
Ved Shetland har oljegründerne i Hurricane energy funnet store reservoarer på denne måten – hele 728 millioner oljefat. De hevder sågar å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap, og har satset hele sin eksistens på at denne typen utvinning er fremtiden.
Men også en rekke andre andre steder i verden har man funnet slike oljereservoarer.
Her er en oversikt over noen av de største funnene av olje i naturlig oppsprukket grunnfjell:
Kilde: Hurricane Energy
Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse.
I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer.
Få også med deg:
Arbeidere på Gullfaks C-plattformen blir trolig utsatt for benzen. Statoil har ikke god nok oversikt over kildene for den kreftfremkallende gassen, mener Petroleumstilsynet.
Feil, mangler, reparasjoner og stoppordre fra Petroleumstilsynet førte til at oljeproduksjonen på Goliat-feltet ble 44 prosent mindre enn planlagt.
Høy etterspørsel etter rigger kan føre til positiv spiral for perioderatene. (Hegnar)
En finansiell investor prøver igjen å kjøpe 30 prosent av Hunter Group, som har inngått en avtale om å kjøpe deler av Ståle Kyllingstads selskap IKM Group. (Finansavisen)
Ingen offentlige etater har en fullgod oversikt over hvor mange nordmenn som til en hver tid er på et NIS-skip. (Skipsrevyen)
Subsea 7 S.A. og Chiyoda Corporation melder at Subsea 7 har avtalt å kjøpe en eierandel på 60 prosent i energikonsulentselskapet Xodus Group fra Chiyoda. (Hegnar.no)
