Innleggsnavigasjon
Statoil har inngått bore- og vedlikeholdskontrakter verd 12 milliarder kroner med Odfjell Drilling, KCA Deutag og Archer.
Kontraktene har en varighet på fire år og skal gjelde fra 1. oktober i år. De vil sysselsette omtrent 2.000 personer årlig, skriver Statoil i en pressemelding tirsdag morgen. Videre gis det opsjoner på å forlenge avtalene med inntil to år.
Avtalene omfatter 18 av Statoils plattformer på ti felt.
– Kontraktene gir grunnlag for et tett og forutsigbart samarbeid. På den måten legger vi til rette for sikker og effektiv drift, sier direktør for anskaffelser Pål Eitrheim i Statoil.
Tidligere ESA-topp Per Andreas Bjørgan tviler på at islandsk veto vil hindre Norge fra å bli med i Acer.
To av regjeringspartiene på Island har sagt nei til EUs tredje energipakke. De venstregrønne har ennå ikke fattet vedtak i saken.
De venstregrønne er tradisjonelt EU-kritiske, men det spørs likevel om de vil se energimarkedspakken som en egnet sak for Islands første veto mot EØS-avtalen, skriver Klassekampen.
Et nei kan åpne for et veto som også omfatter Norge: Alle EFTA-landene, Norge, Island og Liechtenstein må godkjenne nye ordninger før de blir en del av EØS-avtalen.
Advokat Per Andreas Bjørgan, tidligere konkurransedirektør i EUs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, ESA, påpeker at det aldri har skjedd at et EØS-land har blokkert avtaler for et annet.
– Det ville vært en ganske merkelig situasjon hvis Island, som foreløpig ikke har kraftutveksling med EU overhodet, blokkerer Norge og EU fra et samarbeid som har stor betydning for begge parter, sier Bjørgan til Klassekampen.
22. mars stemte Stortinget for at Norge skal slutte seg til Acer og EUs tredje energimarkedspakke.
– Skulle Island si nei, vil ikke det være nok til å stanse norsk tilslutning til Acer. Da tror jeg Norge og EU finner en pragmatisk løsning uten Island, sier Bjørgan.
(©NTB)
Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader er ikke nok til å hindre ødeleggende og dødelige klimaendringer, ifølge ny rapport.
Parisavtalen, som ble inngått i desember 2015, har som mål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Men dette er ikke nok, konkluderer forskere i en rapport fra Philosophical Transactions of the Royal Society A.
Dersom jorden varmes opp med 2 grader, vil det kunne føre til masseflukt, lavere inntektsnivå, mat- og vannmangel og utryddelse av planter og dyrearter. Det er utviklingsland i Asia, Afrika og Latin-Amerika som vil bli hardest rammet, heter det i rapporten.
De understreker at målet om 2 grader vil kunne spare menneskeheten for mye elendighet, men vil fortsatt føre til blant annet tørke og flom.
– Dersom vi ikke klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men til 1,7 eller 1,8, vil det fortsatt hjelpe mye mer enn bare å gi opp, sier Dann Mitchell, redaktør og assisterende professor ved universitetet i Bristol.
(©NTB)
Regjeringen opplyste søndag at det nye feltet får de andre til å se små ut, og at det ligger på vestkysten ved øya Khaleej Al Bahrain Basin.
Utover dette ville ikke de lokale myndighetene kommentere funnet.
Det vil bli gitt mer opplysninger om det historiske oljefunnet under en pressekonferanse onsdag.
Det ble første gang oppdaget olje i Bahrain i 1932, og landet var det første i Persiabukta som begynte å eksportere olje.
Nordmenn flest mener olje- og gassnæringens evne til innovasjon og teknologiutvikling er god, ifølge en undersøkelse Norsk olje og gass har fått utført.
82 prosent av de spurte mener næringens evne er utmerket eller bra, mens 5 prosent mener næringens evne er for dårlig. 13 prosent mener denne evnen er akseptabel.
I aldersgruppen 45 til 59 år svarer 88 prosent at næringen er god på innovasjon og teknologiutvikling, mot 75 prosent av de under 30 år.
Undersøkelsen fra oljenæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon viser en mer positiv holdning enn i en undersøkelse fra Universitetet i Bergen i februar. Der ble folk spurt om hvilken næring de tror blir den viktigste for Norge fremover.
Her svarte kun 22 prosent at de tror oljenæringen blir viktigst, mot 36 prosent som mente fisk ville bli den viktigste næringen, ifølge NRK. Siden 2016 har troen på fiskeri og oppdrett har økt med 10 prosent, mens troen på olje og gass har minket med seks prosent.
President Donald Trump ventes å lempe på kravene til lavere bensinforbruk og utslipp fra biler som forgjengeren Barack Obama innførte.
Amerikanske bilprodusenter var sterke motstandere av de nye kravene om redusert bensinforbruk og utslipp, som Obama-administrasjonen innførte som et ledd i kampen mot global oppvarming.
Kravet innebærer at nye biler innen 2025 må kunne kjøre 36 miles per gallon og dermed må klare seg med under 0,65 liter per mil. Dagens krav er på rundt 0,9 liter per mil.
Amerikanske biler er ikke akkurat kjent for å bruke lite drivstoff, og produsentene hevder at det vil koste milliarder av dollar og føre til høyere bilpriser dersom de må etterleve de nye kravene.
Miljøforkjempere avviser dette og mener at det alt fins teknologi som gjør det mulig å lage mer bensingjerrige biler enn dagens.
Trump ventes likevel å slå en strek over miljøkravene og en talskvinne for miljøvernetaten EPA bekrefter at regelverket er til vurdering.
Dersom Trump opphever kravene som ble innført under Obama, vil det trolig ende med kamp i rettsvesenet i California. Delstaten har mandat til å fastsette egne krav for drivstofforbruk og utslipp fra biler og har ingen planer om å lempe på dagens regelverk.
(©NTB)
En NAV-analyse av tidligere arbeidsledige, viser at 38 prosent byttet yrke da de fant seg ny jobb. Svært få flyttet til en annen del av landet for å jobbe.
Forskerne bak analysen har sett på 170.000 arbeidsledige som hadde rett på dagpenger fra januar 2013 til oktober 2017, skriver VG. Resultatene viser at 13 prosent av dem fortsatt var meldt som arbeidssøkere i oktober 2017.
Av dem som ikke lenger var arbeidsledige hadde 7 av 10 av dem kommet i arbeid. 22 prosent av dem hadde fått seg jobb i samme yrke og i samme region, mens 38 prosent hadde byttet yrkesgruppe.
Analysen viser også at 23 prosent hadde begynt å pendle til en annen bo- og arbeidsmarkedsregion. Men kun to prosent har flyttet for å få seg jobb, noe myndighetene har oppfordret til.
– Det er uvanlig å flytte for å få ny jobb, viser våre tall. Det er en stor beslutning å flytte på seg. Blant annet må mange ta hensyn til at partneren også har en jobb. Da blir det spesielt krevende å flytte på seg. Derimot er det mange som godtar en pendlertilværelse for å starte i ny jobb, sier seniorrådgiver Inger Cathrine Kann i Nav til avisen.
Minst 11.000 nordmenn rammes av Teslas største tilbakekalling noensinne, skriver E24. Trolig er det snakk om flere.
Tesla kunngjorde torsdag at de tilbakekaller 123.000 Model S-biler, produsert før utgangen av mars 2016.
Årsaken er at de er montert med bolter som kan ruste ved kjøring på saltede veier.
Fredag melder E24 at minst 11.000 nordmenn er rammet av feilen, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikk og Teslas egne tall. Ettersom tilbakekallingen gjelder biler som ikke er registrert, men produsert til og med mars 2016, er tallet antakelig noe høyere.
Kommunikasjonssjef Even Sandvold Roland i Tesla Norge sier selskapet ikke har eksakte tall på hvor mange nordmenn som kan levere inn bilen.
– Tesla gjennomfører proaktivt en frivillig tilbakekalling for alle Model S produsert før april 2016, sier han til E24.
Tusenvis har allerede mottatt epost fra selskapet med tilbud om utbedring av svakheten, noe som kun tar en time.
Tesla skriver til selskapets amerikanske kunder at kun 0,02 prosent av Model S-bilene i USA er rammet av rust. Så langt er det ikke meldt om skader eller ulykker i USA som følge av dette, og det er det heller ikke meldt om i Norge.
Tesla har presisert at det kun er Model S som har bolter som kan ruste.
(©NTB)
Statsminister Erna Solberg mener EØS-avtalens tilhengere har vært for dårlige til å forsvare den.
– Jeg tror vi som er for EØS-avtalen, har vært for dårlige til å argumentere for hvorfor den er viktig. Vi må bli tydeligere på det fra begynnelsen av, sier Solberg til NTB.
Hun mener norske politikere for ofte tar for gitt at vanskelige EØS-saker vil løse seg og gå over.
– Jeg tror vi må lære oss å slåss mer for EØS-avtalen politisk. De partiene som står bak EØS-avtalen, må slåss mer for den, sier hun.
Undervurderte ACER-debatten
Det er den opprivende debatten om EUs energibyrå ACER som er bakteppet for advarselen.
Solberg tror tilhengerne av norsk tilslutning til ACER undervurderte den politiske sprengkraften i saken. Det førte til at motstanderne fikk stort spillerom.
– Vi gikk kanskje ikke så høyt på banen med informasjon. Vi lot neisiden dominere på det jeg mener er feilaktige premisser om hva denne saken dreide seg om, sier Solberg.
Hun beskylder neisiden for å ha benyttet seg av følelsesargumenter knyttet til krafteierskap, selv om ACER ikke har noen innflytelse over hvem som eier vannkraften.
– Det var irrelevant for saken. Det hadde ingenting med saken å gjøre, sier hun.
Sakene ligger i kø
ACER-debatten endte med at stortingsflertallet til slutt sa ja til norsk tilslutning.
Men tikkende bomber ligger på rekke og rad framover. Flere saker har stått fast i EØS-systemet i årevis, som garantiordningen for bankinnskudd, EUs regelverk for energisparing og tilslutning til telekombyrået BEREC. I tillegg er Norge i krevende forhandlinger med Brussel om deltakelse i EUs klimaplan for årene fram mot 2030.
Samtidig er diskusjonen allerede i gang om EU-kommisjonens ferske forslag om å opprette et felles europeisk arbeidstilsyn.
Solberg er positiv til forslaget. Men hun understreker at det nye tilsynet ikke må bli et overnasjonalt organ. Det hun ønsker seg, er en samarbeidsplattform.
– Jeg tror det kan være lurt å finne en måte for nasjonale arbeidsmarkedsmyndigheter å samarbeide på, sier Solberg.
– Lager du et organ der nasjonale myndigheter kan diskutere utfordringene de opplever, så får vi kanskje bedre løsninger.
Tror EØS blir enda viktigere
Solberg mener det allerede er godt dokumentert at EØS-avtalen gagner Norge økonomisk. Og etter hvert som oljealderen ebber ut, tror hun avtalen bare vil bli viktigere.
Hennes spådom er at tilgang til eksport vil bli avgjørende når økonomien skal omstilles og arbeidsplassene i større og større grad skal skapes utenfor olje- og gassektoren.
– Om det er den digitale utviklingen vi skal leve av, eller om det er tjenester, så kommer vi til å være avhengige av konkurransebetingelser som er gode for Norge, sier Solberg.
Hun mener Norge bør tørre å påta seg de forpliktelsene som følger ved samarbeid på tvers av landegrensene.
– Framtidsøkonomien vår vil være mer avhengig av god markedstilgang, fastslår hun.
(©NTB)
NVE foreslår en omlegging av norske husstanders strømmåling som innebærer at du betaler mer nettleie hvis du bruker mye strøm på en gang.
Slik det er i dag, betaler man penger for hvor mye man totalt sett bruker i strøm. NVE ønsker å innføre en ordning der man betaler mer nettleie hvis man bruker mye strøm på en gang, skriver VG.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt ut forslaget på høring, og Forbrukerrådet er blant dem som er imot.
– Mange kan i liten grad styre strømforbruket. Småbarnsfamilier vil for eksempel ha utfordringer med å endre sitt forbruksmønster på enkelte tidspunkter. En komplisert abonnementsløsning kan også føre til at enkelte vegrer seg for å bruke strøm på gitte tidspunkter i løpet av dagen eller når det kaldt ute, sier forbrukerdirektør Randi Flesland til VG.
Også Bellona, Energi Norge, Fjordkraft, Hafslund Nett og WWF er blant de mange som har uttrykt motstand til forslaget. Statnett, Enova og Statsbygg er blant de få som støtter det.
NVE avviser kritikken og mener den foreslåtte endringen bare vil være bra for forbrukerne. De viser til at nettleien uansett kommer til å øke betydelig i årene framover fordi nettselskapene må gjennomføre store investeringer i nettet. Hvis kundene deres unngår å bruke mye strøm på en gang, trengs ikke like store investeringer.
De avviser også at forbrukerne totalt sett må betale mer etter omleggingen av strømmålingen, og sier noen vil måtte betale litt mer, mens andre vil betale litt mindre.
– Men i sum vil altså nettleien bli lavere med effekttariffer, enn uten. Det synes vi er en god nyhet for strømkundene, sier fungerende seksjonssjef Christina Sepúlveda i NVE.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
