Innleggsnavigasjon
Oljefondets etikkråd ser nå nærmere på arbeidsforholdene i selskapene fondet har investert i i Golfstatene.
Etikkrådet for oljefondet vurderer å anbefale uttrekk av selskaper i Golfen som benytter seg av tvangsarbeid, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisen undersøker rådet nå om ni selskaper i Qatar og De forente arabiske emirater, som oljefondet har investert i, er skyldige i brudd på menneskerettighetene.
I forbindelse med byggingen av stadioner til fotball-VM i Qatar i 2022 har landet fått mye kritikk for forholdene til migrantarbeiderne i landet.
Den siste tiden har også søkelyset blitt satt på arbeidsforholdene til migranter i flere andre land i Golfstatene. Arbeiderne får ofte lavere lønn enn forespeilet, og har i mange tilfeller tatt opp store lån for å reise til Gulfen. Dermed må de fortsette å jobbe for å kunne betale tilbake lånet. Frivillige organisasjoner som Amnesty har omtalt ansettelsen av migrantarbeiderne som moderne slaveri.
– Vi jobber nå med å finne ut hvilke av Oljefondets selskaper som er involvert i denne praksisen, og vi konsentrerer oss om de selskapene der normbruddene er grovest og mest systematisk. I hovedsak er det byggebransjen og servicenæringen. Det er også mulig at søket utvides til flere land i Golfen, sier leder av Etikkrådet for oljefondet, Johan H. Andresen.
Oljefondet er i dag inne i sju selskaper i Qatar og 20 selskaper i De forente arabiske i emirater. I tillegg er de inne i 42 selskaper i Saudi-Arabia, tre selskaper i Oman, ti i Kuwait og ett selskap i Bahrain.
Neste påske kan det bli billigere å kjøre snøscooter. Fremskrittspartiet vil unnta snøscootere fra veibruksavgift og håper på gjennomslag i statsbudsjettet.
– Staten forbyr kjøring av snøscooter på vei, men skal samtidig ha betalt for bruk av veien gjennom veibruksavgiften på drivstoff. Det henger ikke på greip, sier Bengt Rune Strifeldt, som er medlem av transportkomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet.
Påskeferien er høysesong for scooterkjøring i fjellet. Strifeldt mener det er ulogisk å betale for noe man ikke bruker.
Unntak
Skattereglene åpner i dag for unntak fra veibruksavgift på snøscooter og båt i veiløse strøk, men det gis ikke anledning til fritak for rekreasjonskjøring eller i forbindelse med reindrift.
– Avgifter skal stå i forhold til tjenesten man får igjen. Altså er det helt naturlig å betale veibruksavgift når man bruker veien. Men det er på høy tid å fjerne veibruksavgiften på drivstoff for snøscootere, ettersom den ikke er begrunnet, mener Strifeldt.
– Det er helt ulogisk å betale avgift for slitasje på vei når man ikke bruker veien, framholder han.
Veiavgiften for bensin er på 5,17 kroner per liter, mens det for diesel er et påslag på 3,75 kroner per liter.
Ikke gjennomslag
Fremskrittspartiet programfestet å fjerne veibruksavgiften på drivstoff på framkomstmiddel som ikke benytter vei. I fjor sommer var partiets nåværende parlamentariske leder Hans Andreas Limi ute og krevde fritak for bensindrevne båter.
– Ordningen er helt urimelig slik den er innrettet i dag. Båter med dieselmotor kan fylle avgiftsfri diesel, mens båter med bensinmotor må betale full veibruksavgift, sa Limi til TV 2.
Høyres Svein Flåtten, den gang var finanspolitisk talsperson, slik Limi også var, sa forslaget kunne være interessant å vurdere. Men selv etter snart fem år i regjering, har lite skjedd.
– Vi har fjernet mange avgifter under vår tid i regjering og kan ikke gjøre alt på en gang, men nå er tiden inne, sier Strifeldt.
(©NTB)
Tesla har kommet til enighet med 37 bileiere som ville saksøke selskapet. Dermed blir det ingen rettssak.
Kundene skulle etter planen møte elbilprodusenten i Oslo tingrett like over påske, men bekrefter overfor Dagens Næringsliv at saken er løst.
Bakgrunnen for søksmålet var at modellen Tesla P85D ble markedsført med 700 hestekrefter, men viste seg å yte lavere.
Partene vil ikke opplyse om innholdet i avtalen.
I 2016 inngikk Tesla et forlik med 133 kunder som eide modellen S P85D i en lignende sak. Den gang fikk kundene 65.000 kroner i kontantbeløp, eller en kombinasjon av kontantbeløp, oppgraderinger av bilen eller forskjellige utstyrspakker.
(©NTB)
Tyskland kuttet i utslippene av CO2 i fjor. Årsaken er økt bruk av vindkraft.
Ifølge tyske myndigheter falt utslippene av karbondioksid med 0,5 prosent i fjor til 904,7 millioner tonn. Dermed ble det sluppet ut 11,17 tonn CO2 per tysker i fjor.
Hovedårsaken til kuttet skal være økt bruk av vindkraft og nedgang i bruk av kullkraft.
Til tross for kuttet er det lite sannsynlig at Tyskland vil nå sitt mål om å kutte klimagassutslippene sine med 40 prosent innen 2020 sammenlignet med nivåene i 1990.
Norske tall for 2017 er foreløpig ikke klare, men i 2016 hadde Norge et utslipp på 44,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer et utslipp på 8,38 tonn per nordmann.
(©NTB)
Returselskapene samlet inn 143.000 tonn elektrisk og elektronisk avfall i 2017. 83 prosent av det såkalte EE-avfallet ble omgjort til verdifulle råvarer.
– Nordmenn gjør en kjempeinnsats med å levere EE-avfall hvert år. Innsatsen hindrer forurensing av naturen, reduserer ressursbruken og har også stor økonomisk verdi fordi råvarene selges og brukes på nytt, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT Norge.
Det er både gull, sølv, kobber, jern og aluminium i avfallet. FN mener EE-avfallet som kastes i hele verden hvert år, er verdt rundt 550 milliarder kroner.
Totalt ble 119.000 tonn elavfall resirkulert og solgt på råvarebørser over hele verden. Velfungerende komponenter selges til bedrifter og gjenbrukes i nye produkter.
– En mikroprosessor er et godt eksempel. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet er verdt ti kroner når mikroprosessoren smeltes om, men kan være verdt opptil 900 kroner når den gjenbrukes. For oss er byene de nye gruvene, mener administrerende direktør Stig Ervik i den landsdekkende og bransjeeide produsentansvarsordningen Norsirk.
(©NTB)
Guvernøren i Arizona i USA nekter all testing av selvkjørende Uber-biler etter at en kvinne omkom etter å ha blitt påkjørt forrige uke.
Guvernør Doug Ducey sier i et brev til selskapet mandag at videoopptak fra ulykken skaper sikkerhetsbekymringer.
Søndag forrige uke omkom 49 år gamle Elaine Herzberg etter at hun ble påkjørt av en av Ubers selvkjørende biler i Phoenix-forstaden Tempe i Arizona. Videoopptak viser Herzberg komme gående fra et mørkt område og ut på gaten før hun blir truffet av en selvkjørende SUV.
Ducey, som til nå har vært positiv til teknologien, kaller ulykken et utvilsomt brudd på forventningene om trafikksikkerhet.
Dødsulykken er den første som kan knyttes til selvkjørende biler. Fredag ble det kjent at selskapets interne dokumenter viser at bilene har hatt problemer i forkant av ulykken.
Uber stanset selv testkjøringen i flere delstater, inkludert Arizona, men som selskapet vil gjenoppta testkjøringen i Arizona, vil guvernørens beslutning hindre det. Saken blir nå etterforsket, og Uber sier i en pressemelding at de vil gjøre det de kan og holde en åpen dialog med guvernørens kontor for å bistå etterforskningen.
(©NTB)
NTE Nett er frifunnet i rettssaken etter en omfattende lyngbrann i Flatanger i Trøndelag i 2014. Nettselskapet og Gjensidige ble avkrevd 80 millioner kroner.
Dommen i det sivile søksmålet falt i Namdal tingrett, opplyser NTE Nett AS selv i en pressemelding mandag. Bak regresskravet mot nettselskapet og deres forsikringsselskap Gjensidige sto flere andre forsikringsselskaper.
– Vi er tilfredse med tingrettens beslutning om frifinnelse. Dommen viser at ansvaret for brannen ikke kan legges på NTE Nett. Dette er i samsvar med det vi hevdet hele tiden. Det var helt ekstraordinære værforhold, med langvarig sterk vind, lave temperaturer og tørke i januar 2014. Dette førte til at vegetasjonen ble ekstremt tørr, og at brannen utviklet seg til en katastrofe, sier administrerende direktør Trygve Kvernland i NTE Nett.
55 bygninger ble totalskadd og 70 personer ble hjemløse i brannen i januar 2014. Den startet etter at NTE Nett hadde drevet vedlikeholdsarbeid ved sine strømlinjer. Politiet slo i ettertid fast at selskapet ikke kunne klandres og henla saken.
Dommen er foreløpig ikke rettskraftig.
(©NTB)
Tesla-sjef Elon Musk melder at leveransene til Norge skal bremses. Flere bilfraktere med Teslaer har fått kjøreforbud i Norge på grunn av alvorlige mangler.
– Jeg har nettopp bedt teamet vårt om å sakke ned på leveransene, skriver Elon Musk i en Twitter-melding.
Meldingen er et svar til nettstedet Electrek som skriver at flere Tesla-forsendelser stoppes i Norge på grunn av farlige fraktemetoder.
Flere bilfraktere som transporterer elbilene inn i landet, har blitt stanset og fått kjøreforbud av Statens vegvesen, ifølge NRK. I tillegg var én transport involvert i en ulykke på E6 nord for Moss.
– Det er klart at vi overgår lokal logistikk med vår produksjon og levering i store forsendelser. Kundetilfredshet og sikkerhet betyr mer enn noen ekstra biler dette kvartalet, skriver Musk videre.
(©NTB)
Olje- og energidepartementet godkjente fredag plan for utbygging og drift av Valhall Flanke Vest og Skogul.
– Valhall er et felt som har vært i drift lenge, og som skal fortsette å produsere i tiår fremover. Feltet har bidratt med enorme verdier til det norske samfunnet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Aker BP er operatør for begge utbyggingene. De anslåtte totale investeringene i utbyggingene er på 5,5 milliarder kroner.
– Det er positivt at det foregår mye aktivitet på Valhall, og at det vil bli investert ytterligere i videreutvikling av feltet gjennom utbygging av Valhall Flanke Vest, sier Søviknes.
Samtidig endret Olje- og energidepartementet fredag planen for utbyggingen av Yme-feltet. Feltet har tidligere vært nedstengt, men blir nå bygd ut på ny med kombinasjon av eksisterende og nye installasjoner og brønner. Utbyggingen innebærer investeringer på om lag 8,2 milliarder kroner.
Se også video fra innlevering av PUD – Vi er helt overbevist om at norsk sokkel er et ekstremt attraktivt sted å være
Det ulmer i MDG etter at landsstyret sa ja til at Norge skal slutte seg til Acer og EUs tredje energimarkedspakke. Flere har valgt å melde seg ut av partiet.
Den siste tiden har Miljøpartiet De Grønne (MDG) mistet seks lokale folkevalgte, ifølge Klassekampen. I Bergen har fire bystyre- og vararepresentanter gått til SV, og i Inderøy har kommunestyrepolitikeren Anders Hals meldt seg ut. Det har også tidligere partisekretær Hilde Lengali. Den siste til å melde seg ut er Norges Naturvernforbunds tidligere leder Erik Solheim, skriver avisen.
Det er Acer-avgjørelsen som gjør at Solheim melder seg ut, ettersom han frykter deltakelsen på sikt vil føre til et press på utbygging av vannkraft og vindturbiner i Norge.
– Troen pa? at vi kan fortsette med velstandsvekst, produksjonsvekst og konsum ved hjelp av andre midler som for eksempel alternativ energi har vokst fram i MDG, sier han til avisen.
Også Hals peker på Acer.
– MDG fortsetter a? lulle seg inn i en teknoromantisk fantasiverden. Men naturressursene tilhører folket, og det er noe som heter a? være føre var, sier han til Klassekampen.
Partisekretær Lars Gaupset i MDG opplyser at de har hatt 38 utmeldelser den siste uken, samtidig som de har fått 43 nye medlemmer.
– Jeg har respekt for dem som velger å forlate partiet, men i sum har vi gått i pluss den siste tiden, sier han.
Partisekretæren peker på at MDG de siste årene har hatt stor vekst, og at det er naturlig at det kan bli noen tilbakeslag når partiet tar stilling i kontroversielle saker.
– Det er ikke så overraskende at en del finner ut at de ikke føler seg hjemme, men grunnprinsippene våre ligger fast, sier han.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
