Forfatterarkiv: NTB

KrF vil be Høyesterett vurdere Acer-saken

KrF ber Høyesterett vurdere hva EUs energisamarbeid og Acer vil bety for Norges suverenitet. KrF sier nei til Acer, EUs energibyrå som skal harmonisere medlemslandenes regelverk for energi, og EUs tredje energimarkedspakke. Partiet mener handelsfordelene ikke er verdt det Norge kan tape i frihet, skriver Klassekampen. Samtidig ber KrF Stortinget å få Høyesterett til å vurdere hva energisamarbeidet vil bety for Norges råderett over egne naturressurser. Denne råderetten betyr mye for velgerne, ifølge partileder Knut Arild Hareide. – Det gjør at vi kjenner et særlig ansvar, sier Hareide, for så å kritisere regjeringen og Arbeiderpartiet for å ikke kjenne det samme ansvaret. KrFs nei gjør at Arbeiderpartiet (Ap) trolig blir alene om å støtte regjeringens mål om å implementere EUs energipolitikk i Norge. – Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen, skrev partileder Jonas Gahr Støre i en epost til Aps egne skeptikere tidligere denne uka. Forutsetningen partiet har stilt for norsk tilslutning til EUs regelverk, er at det ikke kommer i strid med åtte konkrete og «ufravikelige» krav. – Dersom dette skulle inntreffe, må det medføre at Norge umiddelbart sier nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i Stortinget, het det partiets landsstyrevedtak. (©NTB)

Helsedirektoratet nekter fastleger å skrive ut attest på at strømmålere er farlige

Det er ikke dokumentert at stråling fra automatiske strømmålere er helsefarlig, understreker Helsedirektoratet i et rundskriv til landets fastleger. «Fastleger skal ikke skrive ut legeattest som sier at pasienter har helseplager som skyldes stråling fra automatiske strømmålere. Det er ikke dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra slike målere», heter det i meldingen fra direktoratet. De nye målerne skal være på plass i alle landets husstander i løpet av året. De sender målerdata automatisk til leverandøren over strømnettet, mobilnettet eller et eget radionettverk, hvilket gir en svak elektromagnetisk stråling. – I strid med helsepersonelloven «Målinger gjort av Statens strålevern viser at strålingen fra de automatiske strømmålerne ligger langt under de anbefalte grenseverdiene», påpeker Helsedirektoratet. De konkluderer med at «dersom fastlegen skriver ut en attest som sier at pasienten har plager som skyldes en automatisk strømmåler, vil det være i strid med helsepersonelloven». 2400 har fått fritak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har åpnet for at strømbrukere kan få fritak fra de automatiske målerne hvis de kan dokumentere gjennom en attest fra lege eller psykolog at de har helseplager som han eller hun mener skyldes måleren. Ifølge Teknisk Ukeblad hadde 2.400 personer fram til november i fjor fått fritak fra de automatiske målerne, men det er også flere som har fastlege eller psykolog som ikke vil skrive ut en slik attest. – Vi har fått flere titalls klager fra dem som ikke har fått attest, men som likevel ikke ønsker måler. I de klagene vi har behandlet har nettselskapene fått medhold, sier sjef i Seksjon for sluttbrukermarked i NVE, Guro Grøtterud, til ukebladet. (©NTB)

Helsedirektoratet nekter fastleger å skrive ut attest på at strømmålere er farlige

Det er ikke dokumentert at stråling fra automatiske strømmålere er helsefarlig, understreker Helsedirektoratet i et rundskriv til landets fastleger. «Fastleger skal ikke skrive ut legeattest som sier at pasienter har helseplager som skyldes stråling fra automatiske strømmålere. Det er ikke dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra slike målere», heter det i meldingen fra direktoratet. De nye målerne skal være på plass i alle landets husstander i løpet av året. De sender målerdata automatisk til leverandøren over strømnettet, mobilnettet eller et eget radionettverk, hvilket gir en svak elektromagnetisk stråling. – I strid med helsepersonelloven «Målinger gjort av Statens strålevern viser at strålingen fra de automatiske strømmålerne ligger langt under de anbefalte grenseverdiene», påpeker Helsedirektoratet. De konkluderer med at «dersom fastlegen skriver ut en attest som sier at pasienten har plager som skyldes en automatisk strømmåler, vil det være i strid med helsepersonelloven». 2400 har fått fritak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har åpnet for at strømbrukere kan få fritak fra de automatiske målerne hvis de kan dokumentere gjennom en attest fra lege eller psykolog at de har helseplager som han eller hun mener skyldes måleren. Ifølge Teknisk Ukeblad hadde 2.400 personer fram til november i fjor fått fritak fra de automatiske målerne, men det er også flere som har fastlege eller psykolog som ikke vil skrive ut en slik attest. – Vi har fått flere titalls klager fra dem som ikke har fått attest, men som likevel ikke ønsker måler. I de klagene vi har behandlet har nettselskapene fått medhold, sier sjef i Seksjon for sluttbrukermarked i NVE, Guro Grøtterud, til ukebladet. (©NTB)

Aps Acer-vedtak skaper uro i LO

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener usikkerheten fremdeles er stor etter Aps betingede ja til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer. – Det er fortsatt mye usikkerhet, noe som tilsier at man bør ta seg mer tid. Blant annet for å få bedre kunnskap om innholdet i den fjerde energipakken, som ennå ikke er vedtatt, sier Gabrielsen til NTB. Mandag ba LO-sekretariatet om at saken utsettes til innholdet i den fjerde energipakken er kjent og en grundig konsekvensanalyse er foretatt. – Bedre enn før Onsdag gikk imidlertid Arbeiderpartiets landsstyre i motsatt retning. Partiet sier ja til Acer – men stiller samtidig åtte såkalt ufravikelige krav. – Dette vedtaket er mye bedre enn det opprinnelige forslaget fra regjeringen. Det var for dårlig når det gjaldt norsk selvråderett over energiressursene, og tok for lite hensyn til norsk industri, sier Gabrielsen. Leder Frode Alfheim i Industri Energi mener det er grunn til å beklage Aps vedtak. – Jeg er skuffet over at Ap ikke lytter til LO i denne saken, selv om noe av kritikken er tatt hensyn til. Hvor alvorlig dette blir, vil framtiden vise, sier han til NTB. Imot Det er først og fremst usikkerhet knyttet til hvilke fullmakter som i framtiden kan bli lagt under den nye, norske reguleringsmyndigheten RME som er grunnen til LOs motstand. – Ut fra den kunnskapen vi har nå, er det full samling i LO om å si nei, sa LO-sekretær Are Tomasgard til NTB tidligere denne uka. Verken Gabrielsen eller Fellesforbundets leder Jørn Eggum var til stede under landsstyremøtet i Ap onsdag. Vedtaket ble fattet med 31 mot 16 stemmer. – Gambling Leder Jan Olav Andersen i LO-forbundet EL og IT mener Aps krav neppe kan sikres gjennom en avtale med regjeringspartiene, så lenge målet med energipakken er overnasjonal styring, som han uttrykker det. – For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser, så vårt nei ligger fast, sier Andersen til NTB. Motstanden mot Acer og skepsisen til onsdagens Ap-vedtak går langt inn i partiets rekker. Ap-veteran Martin Kolberg er blant skeptikerne.

Rødt fnyser av Aps Acer-garantier

Hvis Aps betingelser for norsk tilslutning til EUs energibyrå skulle hatt noen verdi, måtte partiet ha sagt nei nå og avkrevd garantier fra EU, mener Rødt. Rødt har klart markert sin motstand mot EUs tredje energimarkedspakke. Tross stor intern motstand stemte Aps landsstyre onsdag for pakken, men partiet stiller åtte krav for å gi regjeringspartiene støtte i Stortinget. – Hvis Arbeiderpartiets betingelser skulle hatt noen verdi, måtte de ha sagt nei nå og avkrevd garantier fra EU. Såkalte garantier fra Høyre og Frp er knapt verdt papiret de er skrevet på, fordi ingen norske partier kan gi garantier på vegne av EU, sier Moxnes i en kommentar. – Jeg tror dette vil få alvorlige konsekvenser for Aps oppslutning, fremholder Moxnes, som mener Acer-konflikten avdekker de samme konfliktlinjene som i EU-kampen i 1994. – Det beste nå er en folkeavstemning om vi skal avgi suverenitet eller ikke, sier stortingsrepresentanten, som minner om at saken ennå ikke er ferdig behandlet i Stortinget. (©NTB)

Ap stiller åtte krav til Acer

Arbeiderpartiets landsstyre lister opp åtte «ufravikelige» krav til norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer. Med 31 mot 16 stemmer ga landsstyret onsdag Aps stortingsgruppe en fullmakt til å gå inn for å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. Forutsetningen er at videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet ikke kommer i strid med åtte konkrete og «ufravikelige» krav. – Dersom dette skulle inntreffe, må det medføre at Norge umiddelbart sier nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i Stortinget, heter det i vedtaket. Nasjonal kontroll over vannkraftressursene er første krav på lista. Nummer to slår fast at det offentlige eierskapet til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og at minst to tredeler skal være offentlig eid.

Statens oljeselskap bidro med 87 milliarder til statskassen i fjor

Petoro leverte 87 milliarder kroner til staten i 2017, hele 21 milliarder mer enn året før. – Fjorårets mest gledelige oljenyhet, sier direktør Grethe Moen. Inntektsøkningen skyldes først og fremst økt oljepris, rekordhøy gassproduksjon og effektivisering. Petoro peker på at europeisk gassetterspørsel fortsetter å øke, og at en del av veksten skyldes høyere kullpriser og at kullkraftverk blir faset ut. – Vi er inne i en oppgangstid, nå gjelder det å sikre fortsatt effektiv drift og legge grunnlaget for fremtidig produksjon med å finne mer olje og gass, sier administrerende direktør Grethe Moen i Petoro. Norge er verdens tredje største gasseksportør og dekker nå hele 25 prosent av EUs gassetterspørsel. Høster gevinstene Petoro er et statlig aksjeselskap som forvalter SDØE, statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Selskapet er rettighetshaver til om lag en tredel av de norske olje- og gassreservene, samt til den største eierandelen av transportsystemet på norsk sokkel. – Operatører og leverandører har de siste årene gjort en imponerende jobb for å effektivisere hele virksomheten. Nå høster vi gevinstene. Alle de nye utbyggingssøknadene er bevis på at vi er konkurransedyktige. Dette er fjorårets gledeligste oljenyhet, sier Moen. Hun viser til at det bare i desember i fjor ble levert inn sju nye utbyggingsplaner verdt til sammen 100 milliarder kroner. – I inneværende år ser vi også økt aktivitet for leverandørindustrien, noe som underbygges av konjunkturundersøkelsene til Sparebank 1 SR-Bank og Sparebanken Vest, sier hun. Må intensivere letingen Petoro fastslår samtidig at leteaktiviteten på norsk sokkel er for lav og må intensiveres: Det er behov for nye prosjekter etter de store utbyggingene på Sverdrup, Castberg og Snorre. – Skal petroleumsproduksjonen opprettholdes på dagens nivå utover 2025, er det helt nødvendig å påvise ytterligere lønnsomme ressurser. Letingen i Barentshavet sommeren 2017 var en skuffelse, men vi er bare så vidt i gang med kartleggingen av dette spennende leteområdet, konstaterer Petoro. Ettersom størrelsen på nye funn også er fallende, ser oljeselskapet positivt på at det i 2018 er planlagt flere letebrønner enn på mange år. Petoro er med i rundt 20 av disse. (©NTB)

Acer-sjef: Vi er visst beryktet i Oslo

EUs energibyrå Acer har ikke makt til å tvinge land til å bygge nye kraftkabler til utlandet, forsikrer byråets direktør Alberto Pototschnig. – Vi er visst ganske beryktet i Oslo, sier Pototschnig spøkefullt til NTB. Han forteller at han er overrasket over hvordan Acer-debatten har utviklet seg i Norge. Direktøren mener diskusjonen til dels preges av misforståelser og usannheter både om hva energibyrået er til for, og om hva det har makt til å gjøre. Selv er han krystallklar på én ting: Acer har ikke myndighet til å tvinge land til å bygge nye kraftkabler eller gassrørledninger til utlandet. – Vi bestemmer ikke om infrastruktur skal bygges eller ikke, sier han. Samme spilleregler for alle Acers overordnede oppgave er å hjelpe europeiske land bli enige om spillereglene i energimarkedet. Norge er en del av dette markedet, påpeker Pototschnig. Det betyr at Norge må følge samme regler som alle andre. – Det er veldig vanskelig å være del av et marked uten å ha samme regler som de andre deltakerne, sier Pototschnig. Han sammenligner det med fotball: – Hvis du spiller fotball, må du ha regler. Og når reglene først er der, må alle følge dem. Acer lar først de berørte landene prøve å bli enige seg imellom. – Men hvis de ikke klarer å bli enige, og kampen ikke kan starte fordi det ikke fins noe regelverk, da må noen tre inn. Og det er oss. Få beslutninger I første rekke utarbeider Acer råd og retningslinjer som medlemslandene selv bestemmer om de vil følge. Men byrået har i noen tilfeller makt til å ta bindende beslutninger, i første rekke i tekniske spørsmål og i saker som gjelder grensekryssende infrastruktur. NTB har gjennomgått samtlige beslutninger Acer har tatt siden byrået åpnet dørene i mars 2011. Det er en kort liste. Alt i alt er det snakk om ti beslutninger. Flertallet av beslutningene handler om måten ulike regionale energibørser fungerer på. Fordeling av kostnader I et par saker har Acer simpelthen besluttet at de berørte landene skal få forlenget frist til å bli enige seg imellom. I enkelte andre saker har Acer vedtatt tekniske regler om prissetting i regionale markeder. Acer har også makt til å gripe inn hvis berørte land ikke klarer å bli enige om hvem som skal ta regningen for en utbygging. En slik beslutning ble for eksempel tatt i 2015. Acer bestemte da at Litauen måtte betale for en kraftkabel mellom Litauen og Polen. Så langt er kun én av Acers beslutninger blitt anket. Denne anken ble avvist. Kan få utvidede fullmakter I flere av de ti sakene er det aktørene selv som har bedt energibyrået om å skjære igjennom. I andre saker har Acer grepet inn fordi fristen for å nå enighet har utløpt. I framtida ligger det an til at energibyrået vil få utvidede fullmakter. Men nøyaktig hvor mye makt EUs medlemsland vil gå med på å gi det, er ennå ikke avklart. EU er på vei inn i sluttforhandlinger om spørsmålet, men flere land holder igjen. – Det blir et kompromiss. Men det er veldig vanskelig å spå nøyaktig hva utfallet blir, sier Pototschnig. Han legger til at han ikke har noe mål om å bli populær. Acer har tatt beslutninger som har vakt misnøye. – Men hvis du vil være med og spille, kan du ikke bare finne på reglene selv.

Norske strømkunder har betalt 6,2 milliarder for vindparker

Norske strømkunder har til nå betalt 6,2 milliarder kroner for vindparkene som anlegges i Norge. Det meste av pengene har gått til Sverige. Tallet er hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, inkludert merverdiavgift, skriver Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. En kartlegging avisene har gjort, viser at det de neste årene kan bli satt opp over 100 vindparker i Norge. Dette er muliggjort gjennom den såkalte elsertifikatordningen som Norge og Sverige samarbeider om. Ordningen innebærer at betalingsforpliktelsene skal deles, og de mest lønnsomme prosjektene, uansett land, bygges ut. Da ordningen ble innført 1. januar 2012 kunne kraftselskaper øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene. Forbrukerne får et påslag i strømprisen fordi kraftleverandørene er pålagt å kjøpe elsertifikater som fungerer som støtte til utbygginger av vindkraft, solkraft eller småkraftverk. Ifølge avisene har en gjennomsnittlig husholdning bidratt med 1.900 kroner for elsertifikatene i perioden 2012 til 2016. I fjor var kostnaden for sertifikatene mellom 400 og 600 kroner per husholdning, ifølge NVE. Per 1. januar 2018 er det satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 20,3 terawattimer (TWh) strøm. Av dette er 5,2 TWh bygget ut i Norge. Mens Sverige har forlenget ordningen til 2030, avsluttes den i Norge i 2021. (©NTB)

Mellom 50 og 70 stillinger skal bort når Maersk og Total slås sammen

Total E&P Norge AS vil redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de slås sammen med Maersk Oil Norway. – Både Totals oppkjøp av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet til Statoil får konsekvenser for organisasjonen og bemanningsbehovet, sier Total E&P Norges kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet. De ansatte i Total E&P Norge ble informert om de planlagte endringene i organisasjonen på et allmøte tirsdag. – Vi prøver å løse overtalligheten ved frivillig avgang. Det vil bli tilbudt sluttpakker. Hva som skjer om vi ikke kommer i mål med frivillig avgang, tar vi stilling til dersom det blir aktuelt, sier Halvorsen. Ifølge Halvorsen er målet å ha en ny, sammenslått organisasjon på plass i midten av juni. (©NTB)