FNs klimapanel vil ha omfattende klimatiltak i byer. Derfor har de invitert miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) for å snakke om Oslos klimabudsjett.
Anledningen er en konferanse som arrangeres i den canadiske byen Edmonton. Der skal forskere og eksperter samles for å diskutere klimatiltak.
– Mitt viktigste budskap til klimaforskerne er at vi trenger bedre styringssystemer i klimapolitikken om vi skal få redusert utslippene raskt nok. Det har ikke manglet på ambisiøse mål i klimapolitikken, heller ikke i Norge. Det som har manglet er gjennomføringen, uttaler Lan Marie Berg (MDG) i en pressemelding til NTB.
Hoesung Lee, som leder FNs klimapanel, fattet interesse for Oslos klimabudsjett da han besøkte Norge i fjor sommer.
Målet for budsjettet er at Oslo skal kutte 36 prosent av byens klimautslipp innen 2020. Byrådet har også slått fast hvilke aktører som er ansvarlige for å kutte utslipp, og mener nå å ha oppnådd konkrete resultater.
I mandagens pressemelding viser byråd Berg til at 500.000 færre biler passerer bomringen rundt Oslo per måned, sammenlignet med 2017.
– Vi ser at klimabudsjettet virker. Tiltak gjennomføres på tvers av kommunen, og utslippene er på vei nedover, sier Lan Marie Berg i pressemeldingen.
Klimabudsjettet Berg omtaler har tidligere fått kritikk av regjeringen. I mai 2017 omtalte Finansdepartementet Oslo kommunes metoder som mangelfulle.
– Kommunen har ikke gjort rede for hvordan den har kommet fram til utslippseffektene som presenteres. På flere områder er det vanskelig å etterprøve sammenhengen mellom tiltak, virkemidler og utslippseffekt, skrev departementet den gang.
(©NTB)
Den japanske bilgiganten Toyota kunngjorde mandag at de skal slutte å selge dieselbiler i Europa.
– Diesel skal fases ut fra våre passasjerbiler i 2018, sier Toyotas Europa-sjef, Johann van Zyl, under et arrangement i Genève. Byen skal være vertskap for Europas første store bilshow i år senere denne uka.
–Vi skal slutte med å utvikle ny dieselteknologi for passasjerbiler, og fortsette å fokusere på hybridkjøretøy, legger van Zyl til.
En omfattende skandale rundt dieselkjøretøy, døpt «dieselgate», har ført til stor tvil rundt dieselteknologien. Skandalen begynte med at Volkswagen høsten 2015 innrømmet at de hadde installert programvare i 11 millioner dieselbiler som førte til at bilene viste kunstig lave utslipp ved testing. Senere ble også Daimler mistenkt for å ha jukset med utslippstall.
Siden da har flere storbyer, inkludert Paris, kunngjort planer om å forby dieselbiler. Det har rammet bilprodusentene som satset på diesel hardt.
I fjor var nær 15 prosent av alle bilene Toyota solgte i Europa dieselbiler, mot 30 prosent i 2012. Salget av hybridbiler har imidlertid skutt i været.
(©NTB)
Statoil har inngått et samarbeid med polske Polenergia om å kjøpe seg inn med 50 prosent eierandel i to havvindprosjekter i Østersjøen.
De to utviklingsprosjektene for havvind ligger henholdsvis 27 og 40 kilometer fra den polske havnebyen Leba, som igjen ligger rundt 10 mil fra Gdansk.
De to prosjektene har en planlagt kapasitet på 1.200 MW med potensial til å forsyne mer enn 2 millioner polske husstander med strøm. Statoil inngår også et 50/50 joint venture med Polenergia for å modne fram disse prosjektene med Statoil som operatør for utviklings-, bygge- og driftsfasene, opplyser selskapet.
– Statoil har ambisjon om å vokse betydelig innen fornybar energi med investeringer på opp mot 10 milliarder euro i lønnsomme fornybarprosjekter mot 2030. Dette oppkjøpet styrker posisjonen vår i Østersjø-området og gir muligheter for storskalafordeler og synergieffekter på lengre sikt, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, i en pressemelding.
Statoil er fra før involvert i havvind i samme område via havvindparken Arkona i den tyske delen av Østersjøen. Selskapet er også operatør for tre havvindparker utenfor kysten av Storbritannia.
(©NTB)
Kulden i Sør-Norge vil sakte, men sikkert gi seg denne uken og blir erstattet av et nokså solid lavtrykk fra sør til helgen.
– Vi er fortsatt i ettervirkningen av den omfattende forstyrrelsen av polarvirvelen, som ga oss østlig beinkald vinter. Men denne uken tar dette slutt i Sør-Norge, sier meteorolog Roar Teigen i StormGeo til VG. Men før sprengkulden gir seg, er det ventet noe snø både på Østlandet og Sørlandet.
– Snøen kommer sånn litt og litt, i løpet av uken kan det falle om lag 20 centimeter på Sør- og Østlandet, sier meteorolog Beathe Tveita i StormGeo.
Til helgen vil en nokså kraftig storm komme fredag og natt til lørdag inn fra vest mot Biscaya på Frankrikes vestkyst fredag og natt til lørdag. Den svekkes først her før den trekker nordover, forklarer Teigen.
– Den ser ut til å sende milde luftmasser inn over hele Sør-Norge i løpet av helgen og begynnelsen av neste uke. Usikkerheten består i om vindretningen blir østlig, som vil gi nedbør som snø, eller om den vil bli sørlig, som vil gi mer vind.
Også Meteorologisk institutt melder om mildere vær i sør. I nord fortsetter derimot vinteren med kalde luftmasser inn fra øst, men temperaturene ventes likevel ikke å bli kaldere enn normalen.
(©NTB)
Innovasjon Norges ledergruppe sier den ikke kjenner seg igjen i påstandene om intern misnøye og splittende lederstil i selskapet.
– Nyheten om at styreleder trakk seg med umiddelbar virkning søndag kom overraskende på oss alle. Saken i Aftenposten og påstandene om intern misnøye, og splittende lederstil kjenner vi oss ikke igjen i. Vi er en samlet ledergruppe som stiller oss bak Anita Krohn Traaseth, heter det i en pressemelding fra ledergruppa mandag kveld.
Gruppa viser dessuten til at styret gjennom fungerende styreleder Jørand Ødegård Lunde har presisert at styret har tillit til daglig leder, og at både eiere og oppdragsgivere har gitt uttrykk for at de er fornøyd med jobben hun gjør.
Heller ikke tillitsvalgte i selskapet kjenner til påstandene om intern strid.
– Dette kom som lyn fra klar himmel for meg og mine medlemmer. Samarbeidet med Anita Krohn Traaseth er blitt bedre og bedre de siste årene. Vi har ikke fått noen signaler om at noe slikt skulle dukke opp, sier hovedtillitsvalgt Tom Falk Hald i fagforbundet Parat, som organiserer 40 ansatte i selskapet, til Dagens Næringsliv.
Styrelederen trakk seg
Søndag kveld ble det kjent at Per Otto Dyb har trukket seg som styreleder i Innovasjon Norge med umiddelbar virkning. IfølgeAftenposten , som først omtalte saken, skal årsaken være at deler av styret i Innovasjon Norge ikke lenger har tillit til administrerende direktør Anita Krohn Traaseth.
Dyb mener styret er overkjørt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en prosess der Traaseths stilling som administrerende direktør skal være eneste tema.
Vil ha svar
Opposisjonen på Stortinget vil vite om næringsministeren har brutt sentrale prinsipper for statlig eierskapsstyring i sin dialog med den nå avgåtte styrelederen.
På telefon fra statsbesøk i Argentina avviser Røe Isaksen dette.
– Jeg har opptrådt i tråd med prinsippene om god eierstyring, men skal selvfølgelig svare på alle spørsmål fra Stortinget så raskt og grundig som jeg kan, sier han til NTB.
Kjente til prosessen
Til tross for at styret i Innovasjon Norge nå sier de stiller seg bak Traaseth, skriver Aftenposten at flere av styremedlemmene er kritiske til hennes lederstil. Næringsministeren vil ikke svare konkret om han var kjent med dette. Men han har imidlertid bekreftet at han var kjent med at styreleder «arbeidet med ansettelsesforholdet til daglig leder», som han uttrykker det.
– Styreleder ba om et møte med meg, der han fremmet sine synspunkter. Jeg er også orientert om tidligere møter som han har hatt med min forgjenger, sier han.
Ryddig håndtering
Ifølge Røe Isaksen er det sentrale for hans del at styret håndterer sitt forhold til administrerende direktør ryddig.
– For to uker siden fikk styreleder beskjed om at han ikke ville bli renominert av valgkomiteen. Det bør unngås at en avtroppende styreleder setter i gang en prosess om administrerende direktør på tampen av sin periode. Dette spørsmålet hører naturlig til det nye styret i selskapet, sier næringsministeren.
Traaseth er selv på jobbreise til New York. I en epost til Aftenposten skrev hun søndag at styret ikke har tatt opp med henne at hennes stilling angivelig har vært til vurdering.
– Jeg er ikke gjort kjent med denne misnøyen og anser det som svært alvorlige påstander, skriver hun.
(©NTB)
Forgjengeren hadde et mål om å nå enighet allerede til sommeren. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tror klimasamtalene med EU vil ta lengre tid.
Venstre-statsråden var mandag på sitt første ministerbesøk i Brussel.
Der møtte han EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Han var i godt humør.
– Jeg håper alle møtene i dag går like bra som dette, sa Arias da Elvestuen takket for seg.
Ifølge ham er møtene med Norge alltid positive.
– Det er ingen problemer vi ikke kan løse. Vi må jobbe for å løse dem på teknisk nivå, men vi er helt enige om de overordnede politiske prioriteringene, sier Arias til NTB.
Ikke smertefritt
Helt smertefri er dialogen likevel ikke.
En viktig grunn er at regjeringen ønsker flere spesialtilpasninger når Norge skal innlemmes i EUs klimaplan for det kommende tiåret. Klimaplanen gjelder de sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem, som Norge allerede er med i.
Elvestuens forgjenger Vidar Helgesen (H) hadde håp om enighet i løpet av første halvår i år.
Elvestuen er ikke fullt så optimistisk.
– Jeg håper vi klarer det i høst, men jeg tror ikke vi klarer det før sommeren, sier Elvestuen til NTB.
– Vi er ikke bare én part som bestemmer dette, påpeker han.
Uavklarte spørsmål
Noen spørsmål har måttet vente rett og slett fordi EU har vært opptatt med interne forhandlinger. De siste kompromissene ble ikke banket igjennom før i desember i fjor.
Første oppgave nå som de siste brikkene har falt på plass på EU-siden, blir å regne ut nøyaktig hva EUs regelverk vil bety for Norge.
Deretter er det spesielt tre spørsmål som må avklares:
Avtaleform: Norge foreslo først en bilateral avtale med EU, men dette ble umiddelbart skutt ned i Brussel. Norge svarte ved å foreslå at regelverket kunne innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. EU-kommisjonen mener regelverket bør innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte, men har sagt seg villig til å diskutere det norske kompromissforslaget.
Kontrollsystem: Et eget system for overvåking og kontroll må komme på plass for å sikre at Norge følger reglene. En mulig løsning kan være å gi enkelte av oppgavene til EØS-tilsynet ESA.
Energi: EU legger opp til et system med nasjonal rapportering der både klima- og energipolitikk skal inngå. Norge ønsker inntil videre å holde energi utenfor.
«Felles mål»
Noe av den underliggende bekymringen på norsk side har vært at klimasamarbeidet skal føre til at EØS-avtalen spiser seg inn på nye områder.
Elvestuen er på sin side positiv etter møtet i Brussel.
– Jeg opplever at vi har felles interesser og felles mål. Komplikasjonene ligger mer i tekniske uenigheter, sier Elvestuen.
Han mener EU viser forståelse for Norges posisjoner.
– Men de har ikke gitt seg ennå?
– Du, det hadde jeg ikke regnet med etter et første kort møte. Jeg tror ikke vi skal ha slike forventninger.
(©NTB)
Det internasjonale energibyrået (IEA) ser for seg produksjonsvekst i Nordsjøen fram mot 2023.
I 2023 ventes produksjonen på norsk sokkel å ligge på i overkant av 2,4 millioner fat olje per dag. I 2017 lå oljeproduksjonen på litt under to millioner fat om dagen, skriver Dagens Næringsliv.
Land som USA, Brasil, Canada og Norge vil sikre verden nok olje de neste årene, selv om Norges andel av veksten er beskjeden. Det er USAs vekst på 3,7 millioner fat per dag som bidrar mest på tilbudssiden.
Investeringer
IEA anslo i januar i år at USA vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent allerede i 2018.
Totalt vil landene utenfor OPEC øke sin kapasitet med over seks millioner fat per dag fram til 2023, ifølge IEA.
Men det trengs nye investeringer etter 2020, sier IEA i årsrapporten , som ble lagt fram mandag, melder E24.
Økt behov
Dermed er det nok olje i alle fall fram til 2020, selv om Venezuelas produksjon er ventet å falle til nivåer sist sett på 1940-tallet på grunn av krisen i landet.
Etter 2020 vil verden trolig ha behov for høyere produksjonskapasitet, om den globale etterspørselsveksten fortsetter.
– Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier Birol.
IEA sier at oljeindustrien ikke har kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar.
(©NTB)
Statkraft og Statoil har i flere år betalt svært lav skatt av sine overskudd i Belgia. Nå kan selskapene få en rekordstor skattesmell i milliardklassen.
Selskapene har begge opprettet internbanker i Belgia: Statkraft Treasury Center og Statoil Coordination Center, skriver Dagens Næringsliv. Ved hjelp av disse internbankene flyttet de to største statskontrollerte energiselskapene ut store deler av sin egenkapital og kuttet skatteregningen med milliardbeløp.
Begge selskapene har nå fått varsler fra skatteetaten.
I sitt siste regnskap oppgir Statkraft at de har fått et foreløpig varsel om en skattesmell på fire milliarder kroner for årene 2008 til 2014. Det vil i så fall bli en av de største skatteskjerpelsene noensinne for et norsk selskap og tidenes største for et statseid selskap.
Statoil oppgir ikke noe beløp i sin omtale av forhåndsvarselet om skattesmell for årene 2012 til 2014. Både Statoil og Statkraft avviser at de har brutt skatteloven.
– Vi tror ikke varselet blir stående og det er heller ikke gjort avsetninger i regnskapet, sier Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft.
For Statkraft er en skattesmell på fire milliarder så mye at det vil kunne gå ut over investeringsevnen, bekrefter selskapet.
(©NTB)
Per Otto Dyb har trukket seg som styreleder i Innovasjon Norge. Ifølge Aftenposten skyldes det at han mener styret er overkjørt av næringsministeren.
Etter det avisa kjenner til, mangler deler av styret tillit til administrerende direktør Anita Krohn Traaseth.
Aftenposten skriver at Dybs beslutning skyldes at han mener at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har overkjørt styret i en prosess der administrerende direktør Traaseths videre skjebne som toppsjef er eneste tema.
– Ingen endring i holdning
I en epost avviser næringsministeren at det har skjedd en endring siden hans forgjenger Monica Mæland (H) mente det var styrets oppgave å vurdere stillingen til direktøren.
«Det er alltid styret som er ansvarlig for ansettelsesforholdet til daglig leder i et selskap. Så også i Innovasjon Norge. Det er ingen endring i departementets holdning til dette», skriver Isaksen i eposten, som også NTB har fått tilgang til.
Kjent med spørsmålet
«Det som er nytt, er at valgkomiteen i selskapet for om lag to uker siden meddelte styreleder at han ikke ville bli innstilt til gjenvalg. Departementet var kjent med at styreleder arbeidet med ansettelsesforholdet til daglig leder. Ettersom det var klart at det ville bli skifte av styreleder, ble han informert om at det er departementets syn at ansettelsesforhold til daglig leder bør håndteres av den styrelederen som skal samarbeide med daglig leder i neste periode, og ikke av den som vil gå av om kort tid, samt at det heller ikke er heldig at et selskap eventuelt skulle skifte både styreleder og daglig leder samtidig», skriver næringsministeren videre.
I en epost skriver Anita Krohn Traaseth at styret ikke har tatt opp med henne at de vurderer hennes stilling.
Den nye styrelederen, Jørand Ødegård Lunde, presiserer i en epost til Aftenposten at tillit eller mistillit til den daglige lederen ennå ikke har vært en formell sak i styret.
Ap krever svar
Aps næringspolitiske talsperson, Terje Aasland, reagerer på saken.
– Hvis denne saken er riktig framstilt, er dette svært alvorlig og må følges opp, sier Aasland til NTB.
– Jeg vil derfor allerede i morgen stille næringsminister Torbjørn Røe Isaksen flere spørsmål for å få klarhet i om det Aftenposten skriver medfører riktighet, uttaler han til NTB søndag kveld.
(©NTB)
Kommersielle busser i Oslo kan vente seg strengere miljøkrav, blant dem Ikea-bussen. Vi ønsker dette velkommen, sier Ikea.
– Fremover ser Ruter for seg mer og mer busser uten utslipp, altså elbusser eller hydrogenbusser, sier pressevakt Sofie Bruun i Ruter til Aftenposten. Gjennom anbudskonkurranser kan Ruter, som er eid av Oslo kommune og Akershus fylke, sette miljøkrav til andre busselskaper som Ikea-bussene, busser til Oslo Lufthavn og The Well-bussen.
SV har fremmet forslag på Stortinget om at fylkeskommunene skal ha muligheten til å stille miljøkrav også til busser i kommersiell trafikk.
– Her er vi opptatt av to ting. Det ene er at dårlig byluft er utrolig farlig for mange. Det andre er ønske om å redusere CO?-utslippet, sier Arne Nævra, SVs transportpolitiske talsmann på Stortinget.
Bærekraftssjef Anders Lennartsson i Ikea Norge sier de er positive til forslaget.
– Ikea ønsker strengere miljøkrav på busser og andre kjøretøy velkommen. Vi har en pågående dialog med ulike selskap for å finne nye, utslippsfrie bussløsninger, sier han.
Ikea-bussene i Oslo oppfyller kravene kjent som Euro 5. Til sammenligning krever Ruter ar busser i rutetrafikk oppfyller den strengere Euro 6-standarden.
(©NTB)
