Regjeringens klimamelding er for svak på en rekke punkter, mener 16 organisasjoner. Å gradvis øke den nye flate CO2-avgiften, er ett av åtte konkrete krav. – En flat CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor blir løftet som et nytt hovedvirkemiddel i meldingen. Stortinget må sikre at denne avgiften gradvis økes og ikke fortrenger andre nødvendige klimatiltak, sa WWF-rådgiver Ragnhild Elisabeth Waagaard under mandagens høring om klimameldingen i Stortingets energi- og miljøkomité. Daværende klimaminister Vidar Helgesen (H) la fram meldingen før sommeren i fjor, men den er først nå til aktiv behandling på Stortinget. Krever endringer Når energi- og miljøkomiteen avgir sin innstilling til klimameldingen 26. april, bør den være skjerpet på flere punkter, ifølge et opprop fra 16 ulike organisasjoner på feltet. – Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sier seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø. I likhet med representanter for de øvrige organisasjonene som står bak fellesinnspillet til stortingspolitikerne, ber hun om at Norge kutter mer enn det EU legger opp til. Men en slik tilnærming advarer Høyres Tina Bru imot. – Vi skal sørge for å gi meldingen en skikkelig behandling i komiteen, og skal sørge for å finne gode løsninger sammen med de andre partiene. Men et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår er kjempeviktig for norsk næringsliv, sier hun. – Skjerpe nasjonale mål I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Den slår fast at norske utslipp må kuttes med til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legges opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men organisasjonene er kritiske til dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen. – Dersom regjeringen ønsker å kutte 20–25 millioner tonn i Norge, så må dette skrives inn når Stortinget behandler klimameldingen. For den sier ingenting om hvor store ambisjoner Norge har for nasjonale klimakutt, sier Waagaard. Utslippsfrie biler De 16 organisasjonene mener et godt verktøy for Norge vil være å sette utslippsbaner som viser hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030 – for alle sektorer. Å holde skogregnskapet utenfor utslippsregnskapet i ikke-kvotepliktig sektor er et annet av de åtte forslagene fra de 16 organisasjonene. I tillegg til flat CO2-avgift tar meldingen blant annet til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder. Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge. (©NTB)

Norsk handel, finans, infrastruktur og havnæring er blant områdene som kan bli hardt rammet av framtidige klimaendringer i andre land, ifølge en ny rapport. – Ringvirkningen av klimaendringene kan ha store konsekvenser for norsk samfunn og økonomi, slår konsulentselskapet EY fast i utredningen «Konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land». Rapporten blir lagt fram på et frokostseminar hos Miljødirektoratet tirsdag morgen. Flere land gjør nå tilsvarende analyser av grenseoverskridende klimapåvirkninger og hva slags risiko disse medfører. – Få opp tempoet i utslippskutt Konsekvensene av global oppvarming kommer til å bli dramatiske, også i Norge, slår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fast. – Rapporten viser hvor viktig det er at vi får opp tempoet med å kutte utslipp slik at vi begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene. I tillegg er vi nødt til å forberede oss på de konsekvensene som kan oppstå, sier han. Ifølge rapporten kan klimaendringer i andre land påvirke norske investeringer i utlandet og gi høyere priser på matvarer og importerte varer. Varmere hav kan føre til at fiskebestander flytter seg. Kan koste dyrt Blant de mest akutte farene som rapporten avdekker, er økt behov for bistand og nødhjelp som følge av hyppigere og kraftigere ekstremvær. – Det er påvist en tydelig sammenheng mellom slike klimaeffekter, fattigdomsutvikling og humanitære kriser blant mennesker som bor i utsatte områder, heter det i rapporten, som peker på at destabilisering av sårbare stater, voldelige konflikter og millioner av mennesker på flukt kan bli blant konsekvensene. – Dette kan igjen gi en økning i antall mennesker som søker asyl i Norge, påpeker Elvestuen. Også norske investeringer i utlandet, i blant annet aksjer, obligasjoner og eiendom, er utsatt for fysisk klimarisiko. Rapporten peker for eksempel på at en orkan i Houston kan gi store utslag på norske selskapers verdi på Oslo Børs. Dyrere mat I tillegg vil klimaendringene gradvis føre til at verdens samlede produktivitet svekkes, ifølge rapporten. Det vil bety økt sårbarhet og høyere priser på en rekke handelsvarer, særlig innen landbruk. Det kan få store konsekvenser for norske forbrukere, ettersom det meste av det vi spiser er importert, heter det i rapporten. Rapporten er en såkalt makrostudie, som oppsummerer og sammenstiller eksisterende kunnskap. Det er utelukkende fysisk klimapåvirkning og klimarisikoen for samfunn og natur som er vurdert. (©NTB)