Kværner har snudd et resultat før skatt fra svakt minus til pluss 199 millioner kroner. Likevel straffes selskapet med et kraftig fall på børsen.
Selskapet la fram resultater for fjorårets fjerde kvartal torsdag. I samme periode i fjor lå resultatet før skatt på minus 2 millioner kroner.
– Oljeindustrien har vært gjennom tre år med betydelige markedsendringer, og vi er fornøyd med at Kværner er et av få selskaper som har klart å levere solide resultater gjennom hvert eneste kvartal i denne perioden, sier konsernsjef Jan Arve Haugan i en kommentar.
– Vi ser nå at nedgangen i markedet er i ferd med å flate ut, og vi forventer at noen få, men viktige prospekter blir besluttet i løpet av 2018 og 2019, sier Jan Arve Haugan, konsernsjef i Kværner.
Kværners ordrereserve var på 8,1 milliarder kroner ved utgangen av 2017, opp fra 6,5 milliarder kroner ett år tidligere.
Ordreinngang i fjerde kvartal 2017 var på 1,7 milliarder kroner, sammenlignet med 768 millioner kroner i fjerde kvartal 2016.
Styret i Kværner har foreslått at det heller ikke denne gangen betales utbytte. «En robust balanse og kontantbeholdning er viktig for å opprettholde motstandskraft og fleksibilitet til å forfølge strategiske utviklingsmuligheter», heter det i børsmeldingen. Ifølge E24 har ikke Kværner betalt utbytte siden oktober 2015.
Etter to og en halv times handel på Oslo Børs hadde Kværner-aksjen falt 8 prosent.
Nøkkeltall fra Kværner ASAs resultat for fjerde kvartal 2017. Tall for fjerde kvartal 2016 i parentes.
Driftsinntekter: 1.797 millioner kroner (1.834 millioner kroner)
Driftsresultat: 199 millioner kroner (4 millioner kroner)
Resultat før skatt: 211 millioner kroner (-2 millioner kroner)
(©NTB)
Det totale bruttoforbruket av strøm her i landet var 134,1 TWh i 2017, som er en økning på 0,7 prosent siden året før og det høyeste nivået som er registrert.
Det rekordhøye strømforbruket kan blant annet ses i sammenheng med økt forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt kraftintensiv industri, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
I tillegg bidrar velstandsutvikling og befolkningsvekst til høyere strømforbruk over tid. Bruttoforbruket inkluderer forbruk i gruppene utvinning av råolje og naturgass, kraftintensiv industri og alminnelig forsyning. Nettap, pumpekraftforbruk og annet eget forbruk i kraftstasjonene inngår også.
Produksjonen av kraft var på 149,3 TWh i 2017. Det er kun 0,2 prosent eller 0,3 TWh lavere sammenlignet med rekordåret 2016 og tidenes nest høyeste nivå som er registrert.
Vannkraft utgjorde 95,8 prosent av den totale kraftproduksjonen på 149,3 TWh. Varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 2,3 og 1,9 prosent.
Den store vannkraftproduksjonen skyldes ifølge SSB godt tilsig til norske vannmagasiner.
Norge eksporterte 21,3 TWh i 2017, mens det ble importert 6,1 TWh. Det ga en nettoeksport av kraft på 15,2 TWh. I alle måneder i 2017 var det høyere eksport enn import av elektrisitet.
(©NTB)
Den norske handelsflåten var på i alt 1.400 skip og til sammen 16,4 millioner bruttotonn ved utgangen av 2017.
Dette er to færre skip enn året før, men en økning på 12.000 bruttotonn fra 2016, melder Statistisk sentralbyrå.
Av de 1.400 handelsflåteskipene som er registrert i skipsregistrene NOR og NIS, er 1 276 skip på til sammen 13,3 millioner bruttotonn norskeide, 13 færre og 63.000 bruttotonn mindre enn ved utgangen av 2016. Av de relativt få skipene som er ikke er norskeide, er det flest skip eid fra Bermuda, Marshalløyene, Caymanøyene og Danmark.
880 skip på 2,0 millioner bruttotonn er registrert i NOR. De fleste handelsflåteskipene i NOR-registeret er passasjerskip. I NIS-registeret var det 520 skip på i alt 14,4 millioner bruttotonn, som er uendret fra 2016. De fleste handelsflåteskipene i NIS-flåten er tankskip.
Totalt var det 497 bulk- og stykkgodsskip med en bruttotonnasje på 6,6 millioner tonn i NOR og NIS ved utgangen av 2016. 95 prosent av bulk- og stykkgodsskipene er i handelsflåten er norskeide.
(©NTB)
Verdens naturfond (WWF) og Havforskningsinstituttet går ut mot Aps forslag om å ta i bruk offshorefartøyer for å samle opp plast i havet.
Arbeiderpartiet har bedt regjeringen finne ut hvordan offshorefartøyer kan settes inn for å samle plast i havet, og trolig vil forslaget få støtte av flertallet på Stortinget.
Men ifølge Dagens Næringsliv mener WWF og Havforskningsinstituttet at det ikke er noen god løsning. Havmiljørådgiver Fredrik Myhre peker på at plasten er så spredt og arealene så store at miljøregnskapet kan få en kraftig nedtur.
– Prioriteringsrekkefølgen er gal og antakeligvis skadelig, sier han. Han mener også at utstyret som i dette tilfellet da må tas i bruk, kan fange store mengder egg, fisk og fiskelarver.
– Dessuten vet vi at over 90 prosent av plastavfallet til slutt havner på havbunnen. Der er det største potensialet for opprydding.
Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet peker på at 70 prosent av jordens overflate er hav.
– Derfor er det helt urealistisk å dekke annet enn en helt marginal del med oppsamlingsfartøyer, om du så brukte alle verdens tilgjengelige skip.
Myhre mener det viktigste og mest effektive er å ta hånd om plastavfallet før det havner i sjøen.
– Gjennom å kreve at plastprodusenter og importører får ansvar gjennom hele livsløpet, vil mengden plast på avveier reduseres, sier han.
(©NTB)
Norske skogeiere går sammen med ledere fra LO og NHO for å hindre at EUs klimasatsing går ut over norsk skogsdrift.
– Regjeringen har signalisert at Norge vil ta del i EUs klimaregime, som har som mål å begrense og kontrollere utslipp. Dette kan påvirke norsk tømmerhogst, sier direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund til Klassekampen.
Skogeierne vil unngå at klimasamarbeidet bremser den norske industrien, mens NHO og LO påpeker at omfanget av norsk tømmerhogst er liten, i forhold til tilveksten.
– Vi ønsker å bruke mer av de ubenyttede ressursene til å lage byggematerialer som erstatter materialer som stål og betong, og biodrivstoff som erstatter fossilt drivstoff og diesel. Nå risikerer vi at ressurser som kunne vært brukt til å få ned klimagassutslippene og til å skape nye arbeidsplasser og inntekter for skogeierne, blir stående ubenyttet og til slutt råtner bort, sier Lahnstein.
(©NTB)
NHO-sjef Kristin Skogen Lund går ut mot likestillingsminister Linda Hofstad Hellelands (H) uttalelser om arbeidsgiveres rolle for likestillingen i arbeidslivet.
– Jeg reagerer på at likestillingsministeren skjærer et helt arbeidsliv over en kam. Hun er helt ny i stillingen, og hun skyter i helt feil retning, sier Lund til Dagens Næringsliv.
Tidligere denne uken sa Helleland til avisen at arbeidsgivere er mye av grunnen til at menn ikke velger å utnytte foreldrepermisjonen. Det er NHO-sjefen helt uenig i.
– Det hun sier er både helt feil og urettferdig. Dette handler nok mer om hvordan norske par velger å prioritere og fordele seg imellom.
Lund viser til en rapport bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet, som ble lagt fram før jul. Her konkluderes det med at arbeidsgiverne i undersøkelsen ikke er vrangvillige til foreldrepermisjon.
– Det er underlig at statsråden ikke tror på funnene i rapporten fra sitt eget utvalg, sier Lund. Selv viser Helleland til andre rapporter som viser det motsatte.
– Vi har flere rapporter som dokumenterer det jeg sier. Jeg er litt overrasket over at NHO-sjefen fornekter at det er et holdningsproblem hos noen arbeidsgivere, sier hun.
Ap sikret denne uken flertall for regjeringens forslaget om at foreldrepermisjonen skal deles i tre like deler, og at fedrekvoten skal øke til 15 uker. Ordningen skal etter planen gjelde barn født etter 1. juli i år.
(©NTB)
Det er historieløst å overlate styringen av viktige sider av vår energipolitikk til EU, mener Senterpartiet.
Partiet brukte Stortingets muntlige spørretime onsdag til å avkreve statsminister Erna Solberg (H) svar på hvorfor regjeringen mener det er i norske interesser å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.
– Når nasjonal og samfunnsmessig kontroll er så viktig for forvaltningen av norske energiressurser, hvorfor vil regjeringen da gjøre oss til en del av EUs energiunion? spurte Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.
– EUs tredje energimarkedspakke, som vi mener vi skal være en del av, bidrar både til å løse klimautfordringer og sørger for et bedre marked, understreket Solberg.
Norsk tilslutning til EUs energibyrå, ACER, ligger nå til behandling i Stortinget. Målet er å etablere og regulere et felles strøm- og gassnett i Europa.
Ifølge Senterpartiet legger regjeringen opp til en behandlingsmåte som verken tar hensyn til norske strømpriser eller Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse.
(©NTB)
Les også:
Norge importerte mer strøm enn vi eksporterte i 30 prosent av tiden i januar
– Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft i Norge enn i 2017
Norge importerte strøm i hver femte time i fjor
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Kongsberg Gruppen hadde et resultat før skatt på 266 millioner kroner i fjorårets siste kvartal, omtrent på nivå med året før. Omsetningen falt noe.
Omsetningen i fjerde kvartal 2017 var 3,757 milliarder kroner, mot 3,952 milliarder kroner i samme periode året før.
Resultatet før skatt falt med marginale 3 millioner kroner. Driftsresultatet endte på 299 millioner kroner for perioden, en oppgang fra 188 millioner kroner.
– Inntektene for både kvartalet og året er lavere, men trenden med styrket lønnsomhet fortsetter. Vi har de siste to årene gjennomført betydelige organisasjonsjusteringer og kapasitetstilpasninger, og utviklingen i fjerde kvartal og andre halvår som helhet viser at tiltakene begynner å gi positive effekter, sier konsernsjef Geir Håøy i en kommentar til tallene.
– Enkelte markeder er fortsatt utfordrende, men ny organisasjon og forretningsmodell har gjort Kongsberg Maritime mer robust og bedre tilpasset dagens marked og forventet utvikling fremover, fortsetter han.
Kvartals- og årsresultatet ble presentert onsdag. Samme dag kunne konsernet meddele at Kongsberg Defence & Aerospace har mottatt to ordre med en totalverdi på 320 millioner kroner for leveranser til F-35-programmet. Ordrene omfatter leveranser av deler til om lag 157 kampfly.
Styret i Kongsberg Gruppen foreslår et utbytte på 3,75 kroner per aksje for regnskapsåret 2017.
(©NTB)
Statoil hadde rekordhøy produksjon både i siste kvartal og i 2017 som helhet. Med sterke priser gir det mye penger i kassa.
Det var på forhånd ventet et svært godt resultat før framleggingen i London onsdag morgen, ifølge eksperttallene Statoil selv samler inn. I fjerde kvartal var det forventet 3,8 milliarder dollar i justert driftsresultat. Fasiten ble 4 milliarder dollar, opp fra 1,7 milliarder dollar i tilsvarende kvartal i 2016. Den underliggende produksjonsveksten for 2017 er 6 prosent.
– Kontantstrømmen var sterk for alle deler av virksomheten, konstaterer konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding.
Fra minus til pluss
En gjennomsnittlig oljepris på rundt 54 dollar per fat for 2017 ga 3,1 milliarder dollar i fri kontantstrøm for året, og det reduserte selskapets gjeldsgrad med mer enn 6 prosentpoeng. For fjerde kvartal alene var kontantstrømmen 1,3 milliarder dollar, opp fra et negativ resultat på 40 millioner dollar i tilsvarende periode i 2016.
– I et styrket marked leverte vi sterk inntjening og kontantstrøm fra alle segmenter. Vi hadde rekordhøy produksjon både i fjerde kvartal og i året som helhet. Vi forventer langsiktig vekst i underliggende inntjening, og i tråd med vår utbyttepolitikk foreslår styret å øke utbyttet med 4,5 prosent til 0,23 dollar per aksje, sier Sætre.
Bruker mindre
Investeringskostnadene er redusert til 9,4 milliarder dollar, fra et opprinnelig anslag på 11 milliarder dollar.
– Dette er et resultat av fortsatt forbedringsarbeid og sterke prosjektleveranser. I samarbeid med våre leverandører og partnere får vi mer for mindre, sier Sætre.
Statoils egenproduksjon i årets siste kvartal var på 2,134 millioner fat oljeekvivalenter (FOE) per dag, en økning fra 2,095 millioner per dag i samme periode i 2016. Det skyldes høyere fleksibel gassproduksjon for å utnytte høyere priser, økt produksjon på land i USA og opptrapping av nye felt.
(©NTB)
Norsk industriproduksjon gikk opp 1,1 prosent fra tredje til fjerde kvartal i 2017, viser sesongjusterte tall.
En produksjonsøkning i både petroleumsrettet leverandørindustri og annen industri bidro til veksten, melder Statistisk sentralbyrå.
Bygging av skip og oljeplattformer bidro mest til den samlede økningen med en vekst på 4 prosent.
Kalenderjusterte tall viser en årsendring for norsk industriproduksjon på 0,4 prosent fra 2016 til 2017.
(©NTB)
