Kommunene må gjennomføre et stort takseringsarbeid før maskinskatten skal trappes ned fra 2019. KS betegner tidsskjemaet som «helt urealistisk».
Kommunenes interesseorganisasjon KS og styreleder Gunn Marit Helgesen bruker et svært klart språk i et brev rettet til Stortingets finanskomité. I brevet ber KS om at utfasingen av eiendomsskatten for verk og bruk, populært kalt maskinskatten, utsettes med ett år fra 2019 til 2020, skriver Nationen.
– Jeg tviler på at de som har forhandlet på Stortinget, har tenkt på gjennomførbarhet. Det har først og fremst vært et politisk spørsmål der én part har vært opptatt av å gjennomføre og den andre av å kompensere kommunene, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.
Den kommunale eiendomsskatten for verk og bruk skal fases ut over sju år, fra 2019–2026. Det skal fortsatt kunne ilegges skatt på såkalte monstermaster og nettanlegg.
Stortinget pålegger regjeringen å gi kommunene som taper nær full kompensasjon, begrenset oppad til 500 millioner kroner. 348 kommuner har eiendomsskatt på verk og bruk.
I budsjettforliket ble Høyre, Frp, KrF og Venstre enige om å utfase skatten over sju år fra 2019, mot at kommunene som taper inntekter, skal kompenseres.
KS gjør også oppmerksom på at det er få og små takseringsfirmaer på markedet. Det kan føre til problemer for kommuner som trenger nye takster raskt på plass.
(©NTB)
Hele 18 prosent av arbeiderne i General Electrics kraftenhet GE Power vil miste jobben på grunn av fallende etterspørsel etter fossile brensler.
Selskapet sa torsdag at kuttene til både kontor- og produksjonsjobber vil redusere GE Power til riktig størrelse i en tid hvor etterspørselen etter kull og andre fossile brensler avtar mens etterspørselen etter fornybar energi øker.
– Denne beslutningen var smertefull, men nødvendig for at GE Power skal reagere på endringene i kraftmarkedet, sa Russell Stokes, administrerende direktør i GE Power.
GE ville ikke si hvor arbeidsplassene vil bli lagt ned, men at kuttene hovedsakelig kommer til å være utenfor USA.
Selskapet la til at å kutte 12.000 jobber, sammen med grep tatt tidligere i året, vil redusere GEs kostnader med 1 milliard dollar i 2018.
Endringene i kraftmarked har vært mest fremtredende i kraftdistribusjonsnettverket i Europa. I november varslet tyske Siemens om at 6.900 arbeidsplasser kom til å bli lagt ned – de fleste i industrikonsernets avdelinger for fossil energi.
(©NTB)
Etter nesten to år med forhandlinger, har EU kommet fram til strengere regler for «sikrere og renere biler».
Skjerpingen kommer i kjølvannet av skandalen med Volkswagens utslippsjuks som ble avslørt for to år siden.
– Jeg er glad for at viktige elementer i vårt forslag er blitt med videre, inkluder reell myndighet til å kontrollere og håndheve. I fremtiden vil EU-kommisjonen kunne sjekke biler, kreve tilbakekalling i hele EU og pålegge bøter på opptil 30.000 euro per bil dersom loven er brutt, sier EUs industrikommissær Elzbieta Bienkowska.
Kommisjonen er sammen med EU-parlamentet og de 28 medlemslandene blitt enige om de utvidede fullmaktene. Medlemslandene skal fortsatt teste biler i sitt eget marked og offentliggjøre resultatene. Parallelt med det kan kommisjonen foreta uavhengige tester i markedet.
Skandalen som ble kjent som «dieselgate» ble rullet opp etter at Volkswagen i september 2015 innrømmet å ha installert programvare i 11 millioner biler for å sørge for at utslippene ble redusert når bilene ble testet.
(©NTB)
Ford sier selskapet vil produsere sine elbiler i Mexico – ikke i USA – i en kursendring som neppe blir godt mottatt av president Donald Trump.
Tidligere i år droppet USAs nest største bilprodusent å bygge en fabrikk i Mexico, etter at Trump truet med høye avgifter for selskaper som valgte å legge produksjon til nabolandet. I stedet skulle Ford produsere elbiler ved fabrikken i Flat Rock i delstaten Michigan.
Torsdag kom Ford-sjef Jim Farley med kontrabeskjed i et intervju med Wall Street Journal: Produksjonen blir likevel flyttet til nabolandet til sør. Direktøren sier endringen først og fremst blir gjort for å kutte kostnader. Samtidig kan fabrikken i Michigan brukes til å bygge selvkjørende biler. Ford øker den planlagte investeringen ved fabrikken utenfor Detroit fra 700 millioner dollar til 900 millioner, ifølge avisen. Det skal gi 850 nye arbeidsplasser, mot de 700 som opprinnelig var varslet.
Farley sier de selvkjørende bilene trolig kommer på markedet i 2021. Året før skal de første elbilene etter planen rulle ut fra den mexicanske fabrikken.
(©NTB)
Anheuser-Busch, bryggeriet som lager Budweiser, sier det har bestilt 40 av Tesla-vogntogene som ble lansert forrige måned.
Ordren er en av de største bestillingene av den elektriske semitraileren, som etter planen skal leveres fra 2019, skriver Reuters.
– Vi leter stadig etter måter å gjøre verdikjeden vår mer bærekraftig, effektiv og innovativ. Å investerere i semitrailere fra Tesla hjelper oss å nå dette målet, samtidig som vi bidrar til sikkerhet på veiene og reduserer vår miljøavtrykk, sier James Sebrot, som er bryggeriets sjef for logistikkstrategi.
Planen er å bruke de elektriske vogntogene til leveranser til amerikanske grossister innenfor en 800 kilometers radius fra bryggeriet. Det er den varslede rekkevidden på de nye el-lastebilene.
Flere speditører har lagt inn order på minst 117 Tesla-vogntog så langt. Det reelle tallet er trolig høyere, ettersom et transportfirma nylig sa det hadde bestilt flere biler, men uten å oppgi noe konkret tall. Ordreinngangen er likevel forholdsvis beskjeden, som gjenspeiler en usikkerhet om det fremtidige markedet for elektriske nyttekjøretøy, blant annet fordi de har kortere rekkevidde enn sine dieseldrevne konkurrenter.
Tesla har ikke ønsket å kommentere bestillingene.
(©NTB)
Det er snart ett år siden Norge og Kina gjenopprettet forholdet, noe mange håpet skulle føre til en boom i Kina-eksporten. Så langt har den uteblitt.
Finansavisen har sett på SSB-tall fra januar-oktober, og skriver at veksten i norsk eksport til Kina er den svakeste på fire år og at Kina-andelen av norsk eksport var høyere både i 2015 og 2016.
Også om man bare ser på de tre ferskeste månedene det finnes tall for, august-oktober, har 2017 vært et svært svakt år.
Det var 19. desember i fjor at regjeringen kunngjorde at den diplomatiske floken med Kina var løst. I flere år hadde Norge slitt med restriksjoner og dårlig samarbeidsklima etter at Nobelkomiteen valgte å gi fredsprisen til dissidenten Liu Xiaobo i 2010.
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri var en av dem som håpte på et oppsving i eksportveksten etter oppmykingen. Han registrerer at veksten så langt har uteblitt, men mener at oljenedturen i stor grad skygger for totaliteten.
– Kina har store skipsverft som bygger skip og plattformer, og disse har hatt mye norsk utstyr. Ettersom det nå er oljekrise over hele verden, har det gitt sterkt redusert eksport av norsk utstyr, helt som vi skulle forvente, sier han til Finansavisen.
Han mener totalbildet ser bedre ut etter sommermånedene og trekker særlig fram kraftig økt eksport av silisium, gjødsel og andre kjemiske varer til Kina.
Onsdag ble det klart at Kina halverer tollsatsene for flere fiskearter, deriblant fryst laks, noe regjeringen også håper vil føre til økt eksport.
– Dette er en fantastisk nyhet. Potensialet i det kinesiske markedet er enormt, og halvering av tollsatsene vil bety mye for norsk sjømateksport fremover. Dette er definitivt en hyggelig førjulsgave for sjømatnæringen, sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
(©NTB)
Norsk industriproduksjon har gått ned med 2,3 prosent fra august til oktober i år sammenlignet med forrige tremånedersperiode.
Nedgangen skyldes blant annet at produksjonen i august var spesielt svak.
Det er nedgangen i det Statistisk sentralbyrå (SSB) omtaler som petroleumsrettet leverandørindustri som i all hovedsak fører til nedgangen.
Innenfor denne gruppen er nedgangen størst innenfor dataindustri og elektrisk utstyrsindustri (-1,9 prosent) og deretter følger bygging av skip og oljeplattformer (-1,8 prosent) og maskinreparasjon og – installasjon med en nedgang på 1,7 prosent. Metallindustrien gikk ned med 1,1 prosent.
Fallet dempes noe av en oppgang på 0,9 prosent i næringsmiddelindustrien. Denne oppgangen skyldes hovedsakelig en høy produksjon innen foredling og konservering av fisk, viser de sesongjusterte tallene fra SSB.
Fra september til oktober viser imidlertid tallene en liten oppgang på 0,7 prosent.
Tolvmånedersveksten fra september 2016 til september 2017 var på 1,2 prosent. Dette er langt svakere enn industriproduksjonen innenfor EU, som økte med hele 3,9 prosent i samme periode.
(©NTB)
Tidligere sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus Michael Flynn skal ha jobbet for å fjerne sanksjoner mot Russland.
Påstanden skaper nye problemer for Flynn, som i en rettshøring 1. desember innrømmet at han hadde løyet til FBI angående Trump-leirens kontakt med Russland.
Ifølge demokraten Elijah Cummings, som leder kontrollkomiteen i Representantenes hus, ga en varsler kontoret hans bevis for at Flynn jobbet for å fjerne sanksjoner mot Russland.
Målet skal ha vært å fremme den ambisiøse kjernekraftplanen.
Ifølge Cummings hadde kilden snakket med Alex Copson, administrerende direktør i kjernekraftselskapet ACU Strategic Partner, under Trumps innsettelsestale i januar.
Seks måneder tidligere hadde Copson betalt Flynn 25.000 dollar for å bidra til å fremme planen. Ifølge varsleren sa Flynn til Copson at en prioritering i Trump-regjeringen ville være «å rive opp» sanksjonene mot Russland.
Tre uker før dette, hadde sanksjonene blitt utvidet av den avtredende Obama-regjeringen.
– Mike har satt alt på plass for oss. Dette kommer til å gjøre mange mennesker rike, skal Copson ha sagt til varsleren.
ACU-planen omfattet et russisk og amerikansk samarbeid om utviklingen av over 20 atomkraftverk i Midtøsten. Planen ble aldri gjennomført.
(©NTB)
Norsksomaliske Ibrahim Mohammed Hassan (66) kan bli oljeminister i utbryterstaten Somaliland, ifølge Nettavisen.
Hassan kom til Norge på 1970-tallet og er utdannet oljeingeniør fra London og Stavanger. Han har bakgrunn fra blant annet Saga Petroleum og Asante. Nå vurderes han som én av to kandidater til å bli Somalilands nye oljeminister, får Nettavisen bekreftet fra flere hold.
Utbryterstaten Somaliland er ikke internasjonalt anerkjent som en selvstendig stat, mend holdt i presidentvalg i november. Neste uke tiltrer Musa Bihi Abdi som ny president. Somaliland har potensielt enorme olje- og gassreserver. Det kan bety gode nyheter for norske investorer.
– Jeg tror selvfølgelig at det kan være ekstra sympati for norske investorer, og det vil være språk- og kommunikasjonsfordeler, sier førsteamanuensis i internasjonale relasjoner ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Stig Jarle Hansen.
(©NTB)
