Innleggsnavigasjon
De borgerlige partiene er enige om å fjerne maskinskatten, og det er samtidig enighet om flere kompenserende tiltak for kommunene som rammes av skattekuttet.
Finansdepartementet sendte i sommer ut på høring forslagetom å endre reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner i verk og bruk. Regjeringen anslår inntektstapet til minst 1,2 milliarder kroner for kommunene.
Det er særlig kommuner med store industribedrifter som rammes av at maskinskatten kuttes.
Etter gjeldende regler skal verdien av arbeidsmaskiner tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være en del av foretaket.
Administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke er glad for at skatten fjernes.
– Vi har gått imot denne maskinskatten fordi den rammer verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i Distrikts-Norge, sier hun til NTB.
Gjennombrudd for datasentre
– Et tiltrengt gjennombrudd for datasentrene, jubler IKT-Norge som konstaterer at kommunene ikke vil få adgang til å eiendomsbeskatte datautstyr i datasentrene.
– Når denne potensielle skattebomben nå ryddes av veien, vil Norge bli enda mer interessant som et land for å lagre og bearbeide data, sier Roger Schjerva fra IKT-Norges Forum for industrielle datasentre.
IKT-Norge jobber for at datasenterindustrien skal bli en stor og viktig næring for Norge og har derfor jobbet for bedre rammevilkår.
Fjernes over sju år
NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier det er svært gledelig at de fire borgerlige partiene har fjernet maskinskatten. Etter planen skal skatten gradvis fjernes over en sjuårsperiode.
– Det viktigste for Norge fremover er å skape flere arbeidsplasser – det er nødvendig for å sikre velferden. Å fjerne maskinskatten er et av mange svar på denne utfordringen. Denne uforutsigbare skatten er et hinder for nyetableringer og en stor ulempe for etablerte bedrifter, sier NHO-sjefen.
Også skogeierne er tilfredse.
– Vi er svært fornøyd med at det er oppnådd enighet om å avvikle maskinskatten. Dette vil gi økte investeringer i norsk industri og styrke verdiskapingen, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund.
(©NTB)
Regjeringens forslag om å innføre en engangsavgift for tunge og dyre elbiler er vraket i budsjettavtalen som presenteres onsdag, etter det NTB erfarer.
Avgiften skulle beregnes ut ifra bilens vekt og ville derfor ramme de tyngste og mest kostbare elbilene, derav kallenavnet Tesla-avgiften.
Miljøorganisasjonene, bilbransjen og begge regjeringens samarbeidspartier KrF og Venstre kritiserte avgiften da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram.
– Forslaget virker ikke godt gjennomtenkt. Det kan gjøre det svært vanskelig å nå målet om at det kun skal selges nullutslippsbiler i 2025, sa Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik, som mente avgiften rammet miljøvennlige familiebiler.
I budsjettforhandlingene som ble avsluttet med enighet onsdag ettermiddag, vant han fram med sitt syn, og en slik avgift blir altså ikke innført.
(©NTB)
Tildelingen av lisenser for oljeleting i Barentshavet må kjennes ugyldig, krever miljøorganisasjonene som har saksøkt staten for brudd på Grunnloven.
Steile fronter preget også siste dag av den såkalte klimarettssaken, der Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven.
Men både Greenpeace-leder Truls Gulowsen og leder for Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær har en god magefølelse etter den sju dager lange rettssaken. Det er første gang miljøparagrafen blir prøvd for retten.
– Rettssaken har i alle fall vist hvor viktig det har vært å diskutere denne paragrafen. Dommeren må være ekstremt modig dersom han skal gi staten rett i at Grunnloven ikke gir framtidige generasjoner rett til et godt miljø, sier Gulowsen til NTB.
Hardt ut
Sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon gikk de to miljøorganisasjonene til sak mot staten fordi de mener tildelingen i 2016 av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112.
Tildelingen strider også mot Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen, ifølge saksøkerne. I tillegg mener de at staten kan komme til å tape, ikke tjene, på oljeutvinning i Barentshavet.
I retten onsdag gikk organisasjonenes advokat Christine Hambro hardt ut mot staten og strategien med å dele opp fakta og komplekse sammenhenger i små biter. Da mister man det store bildet, slo Hambro fast.
– Dette er en illegitim pulverisering og en ansvarsfraskrivelse. Fragmenteringen kamuflerer at det finnes en grense i miljøparagrafen, sa hun.
Det er regjeringsadvokat Fredrik Sejersted helt uenig i.
– Vi har forsøkt å rydde opp, sier han.
– Norge gjør ikke nok
I retten la Hambro også vekt på at Grunnlovens 112 pålegger staten plikter når det gjelder miljø og klima.
– Da er hovedspørsmålet, gjør Norge nok? spurte hun.
Svaret er et klart nei, mener Hambro, som viser til Parisavtalens mål om en temperaturstigning på godt under 2 grader.
– Det haster. Sjansene for å nå målet i Parisavtalen reduseres for hver dag som går. Det er ikke sånn at staten bommer på målstreken. Den bommer totalt, sier hun.
Staten: Har fulgt loven
Sejersted er også dypt uenig i at 23. konsesjonsrunde øker risikoen for miljøskader og klimautslipp, både nasjonalt og globalt.
– Dette er et komplisert vurderingstema, sier regjeringsadvokaten, som påpeker at tildelingen har skjedd i tråd med gjeldende lover og prosesser.
I tillegg har Stortinget stemt over tildelingen tre ganger, påpeker han. En dom i favør av miljøorganisasjonene forrykker maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet, mener Sejersted.
Langt fram
I sitt sluttinnlegg påpekte Hambro også på at olje og gass som blir funnet i Barentshavet, først vil være på markedet flere tiår fram i tid.
– Er det sannsynlig at norsk gass vil erstatte kull om 20–30 år? Svaret på det er nei, fordi andre land også skal fase ut sine klimagassutslipp. Og de begynner nå, slo hun fast.
Under klimakonferansen i Bonn i forrige uke stilte 20 land seg bak en plan om å fase ut kullkraftverk.
Dersom dommer Hugo Abelseth ikke gir saksøkerne medhold i at 23. konsesjonsrunde må kjennes ugyldig, har saksøkerne en plan B: Saksbehandlingsfeil. Ifølge organisasjonene har utredningen bak tildelingen en rekke feil og mangler, både når det gjelder klimapåvirkning, lokale miljøeffekter og lønnsomhet, noe som må føre til at vedtaket kjennes ugyldig.
Dom i saken faller trolig før jul.
(©NTB)
Statoil og partnerne Masdar og Statkraft åpnet onsdag offisielt havvindparken Dudgeon i Great Yarmouth i Norfolk i England.
Dudgeon har 67 turbiner med en kapasitet på 402 MW, og leverer strøm til om lag 410.000 britiske hjem.
– Dudgeon er et viktig bidrag for å realisere Storbritannias strategi for fornybar energi. Storbritannia har allerede oppnådd imponerende reduksjoner av CO2-utslippene sine gjennom klare planer for utfasing av kull, og i fjor oppnådde de de laveste karbonutslippene siden før år 1900. Statoil er stolt over å bidra til dette både ved å være en stor leverandør av naturgass og ved våre investeringer i havvind, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding.
Dudgeon ligger 40 kilometer utenfor kysten av Norfolk i England. Lokale leverandører står for mer enn 40 prosent av verdiskapningen i Dudgeon-prosjektet. Prislappen på havvindparken er rundt 1,25 britiske pund, det vil si snaut 14 milliarder kroner. Ifølge Statoil er byggekostnadene redusert med 15 prosent siden investeringsbeslutningen ble tatt i 2014.
(©NTB)
Les også:
Slik skal vindkraftkonsesjonene avgjøres
– Vi må ta vare på de konkurransefortrinnene vi har
– Ved intakt nett er det kapasitet til all vindkraft som er etablert i Finnmark
– Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig
Her er nettleien billigst og dyrest
Tror vindkraft kan stå for 30 prosent av Europas strømproduksjon i 2030
– Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet
– Vi har bedt om å få lov til å betale eiendomsskatt
Wintershall skal investere 20 milliarder de neste fire årene i prosjekter under utvikling, videreutvikling av Brage-feltet og boring av nye letebrønner.
– Wintershall skal fortsette kursen i Norge, investere i prosjekter og være en viktig aktør på norsk sokkel. Vi har ingen planer om å bygge oss ned på noen måte, sier olje- og gasselskapet Wintershalls nye toppsjef i Norge, Hugo Dijkgraaf til Sysla.
Pengene skal investeres i prosjektene Maria, Skarfjell og Aasta Hansteen, som alle er under utvikling. Wintershall skal videreutvikle Brage-feltet, som selskapet overtok operatørskapet for fra Statoil i 2014.
I tillegg skal selskapet bruke over 50 prosent av sitt globale letebudsjett for 2018 i Norge og satse på å bore mellom fem og sju letebrønner.
– Vi har stor tro på leting i Norge i årene som kommer, og er også avhengig av nye ressurser for å fortsette utviklingen på norsk sokkel, sier Dijkgraaf.
Statens strategi i den pågående klimarettssaken har vært ren ansvarsfraskrivelse, mener miljøorganisasjonene som har saksøkt staten for brudd på Grunnloven.
Statens strategi har vært å dele opp fakta og komplekse sammenhenger i små biter. Da mister man sammenhengen og det store bildet, slo advokat Cathrine Hambro fast i sitt sluttinnlegg på den siste dagen av rettssaken i Oslo tingrett.
– Denne fragmenteringen er en illegitim pulverisering og en ansvarsfraskrivelse, sa hun.
Norske Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen.
Organisasjonene håper rettssaken vil gjøre det tydelig at norsk oljepolitikk er i strid med den miljøpolitikken som trengs for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, og at lisenstildelingene er fullstendig uakseptable sett fra et miljøperspektiv.
– Hvorfor står vi her? Det er fordi klimaproblemet er overhengende og alarmerende, innledet Hambro i retten onsdag.
– Grunnlovens 112 pålegger staten plikter når det gjelder miljø og klima. Da er hovedspørsmålet, gjør Norge nok? spurte hun.
Svaret er et klart nei, mener Hambro, som viser til Parisavtalens mål om en temperaturstigning på godt under 2 grader.
– Det haster. Sjansene for å nå målet i Parisavtalen reduseres for hver dag som går. Det er ikke sånn at staten bommer på målstreken. Den bommer totalt, sa Hambro.
(©NTB)
Regjeringen mener elbiler bør ha minst 50 prosent rabatt ved parkering og sender et lovforslag ut på høring.
– Det er viktig at det lønner seg å bruke elbil, også når man skal parkere. For å stimulere til ytterligere bruk av elektriske kjøretøy bør det derfor være billigere å parkere et elektrisk enn et fossildrevet kjøretøy, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
Samferdselsdepartementet sendte torsdag på høring forslag til endring av veitrafikkloven og parkeringsforskriften for å sikre at elektriske og hydrogendrevne kjøretøy skal ha minst 50 prosent rabatt ved parkering sammenlignet med fossildrevne kjøretøy.
Forslaget gjelder på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser skiltet med hvit «P» på blå bakgrunn, går det fram av en pressemelding fra Samferdselsdepartementet.
(©NTB)
Det var 110.000 arbeidsledige i september. Det utgjorde 4,0 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra juni, ifølge sesongjusterte tall.
Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det 8.000 færre ledige i september. Nedgangen er innenfor feilmarginen i AKU, men likevel i tråd med utviklingen i ledigheten siden april.
Tallene for september (som er gjennomsnittet for perioden august til oktober) viser dessuten at antallet registrerte arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere hos Nav gikk ned med 4.000 personer fra juni.
Ifølge AKU-tallet steg det sesongjusterte tallet på arbeidstakere med 12.000 personer fra juni til september. Også dette er innenfor feilmarginen.
SSBs AKU-tall er ett av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs oversikt er den andre. Mens SSB baserer seg på en kvartalsvis intervjuundersøkelse, teller Nav antall registrerte ledige hos dem en gang i måneden.
Navs ferskeste tall viste at antall personer som var registrert som helt ledige gikk ned med 1.700 i oktober. Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidssøkere som deltar på Nav-tiltak, falt med 1.900 personer.
SSBs tall er normalt sett høyere enn Navs, ettersom sistnevnte ikke fanger opp personer som søker arbeid uten å registrere seg for støtte.
Seks toppledere i det venezuelanskeide, amerikanske oljeselskapet Citgo er pågrepet i Venezuela.
Det opplyser påtalemyndigheten i Venezuela. Citgo er et datterselskap av landets statlige oljeselskap PDVSA.
Blant de pågrepne er selskapets fungerende president. De seks er mistenkt for korrupsjon.
– Seks sentrale ledere er pågrepet, sier riksadvokat Tarek William Saab. Han opplyser at siktelsene blant annet omfatter underslag, ulovlig samarbeid om kontrakter og hvitvasking av penger.
Saab antyder at de seks kan ha bistått en «fremmed makt» med en strategi om å ramme Venezuela, noe som ses som en antydning om amerikansk innblanding i saken.
Citgos leder Jose Angel Pereira ble pågrepet i Caracas. Omstendighetene rundt de andre pågripelsene er ikke kjent.
Pågripelsene kommer bare en uke etter at Saab kunngjorde at en statssekretær og ni PDVSA-ansatte skulle varetektsfengsles for angivelig å ha jukset med produksjonstallene for råolje. Totalt er rundt 50 ansatte i selskapet pågrepet etter Saab i august tok over som riksadvokat og startet korrupsjonsetterforskning.
En talsmann for Citgo sier selskapet nå vurderer situasjonen i Venezuela.
(©NTB)
Det radioaktive utslippet i Russland i slutten av september må skyldes et uhell eller en atomulykke, mener Statens strålevern. Det avviser russiske myndigheter.
– Det er helt klart at det har vært et uhell, og det er underlig at ingen ennå har påtatt seg ansvar for utslippet. Etter de internasjonale konvensjonene om varsling av uhell og ulykker burde dette vært varslet, sier Astrid Liland, seksjonsleder for beredskap i Statens strålevern, til NTB.
Meteorologer i Russland bekreftet mandag at to målestasjoner sør for Uralfjellene registrerte det de betegner som ekstremt høy konsentrasjon av den radioaktive isotopen ruthenium-106 i deler av landet mellom 25. september og 1. oktober.
Funnene ble gjort ved overvåkingsstasjoner i Argajasj og Novogornij. Argajasj ligger nær grensen til Kasakhstan og rundt 30 kilometer sør for det gamle atomanlegget i Majak, som håndterer russisk atomavfall. I 1957 skjedde en av tidenes verste atomulykker ved dette anlegget da en eksplosjon førte til utslipp av opp mot 100 tonn radioaktivt materiale.
Helsefare
Det meteorologiske senteret Roshydromet opplyser at forurensningsnivået som ble registrert i Argajasj var 986 ganger høyere enn de tillatte verdiene. Kilden til forurensningen anslås å være en ulykke et sted mellom Volgaelva og Uralfjellene.
– Beregningene som er gjort i Frankrike viser at utslippsnivåene var så høye at det kunne være helsefare i nærområdet, sier Liland i Statens strålevern.
I Norge registrerte Statens strålevern kun ørsmå konsentrasjoner av ruthenium-106 i perioden 25. september til 3. oktober ved luftfilterstasjonene på Østerås i Akershus og Ørland i Sør-Trøndelag.
Svært uvanlig
Statens strålevern er nå i kontakt med sine russiske samarbeidspartnere og bruker alle sine kanaler for å få mer informasjon om utslippet.
– Vi var tidlig i kontakt med russiske myndigheter for å prøve å finne ut hvor utslippet kom fra, men de har så langt sagt at de ikke er kilden. Det nye nå er at det russiske meteorologiske instituttet har kommet med måleresultater som viser veldig høye verdier, sier Liland.
Ruthenium-106 er et produkt av splitting av atomer i en reaktor, og brukes også i enkelte medisinske behandlinger, blant annet i kreftbehandling.
– Det er svært uvanlig at vi måler ruthenium-106 i luften i Norge. Det er ikke gjort siden Tsjernobyl-ulykken i 1986, sier Liland.
Avviser atomulykke
Ledelsen ved Majak-anlegget sier i en pressemelding at de ikke er kilden til utslippet. Tirsdag avviste også russiske myndigheter at det har skjedd et atomuhell.
– Det har ikke vært noen hendelser ved atomanlegg i Russland, uttaler en representant for atombyrået Rosatom.
Etter at utslippet ble kjent i oktober hevdet Rosatom at radioaktivitet rundt all russisk atominfrastruktur ligger innenfor de tillatte verdiene. Ruthenium-106 ble senere påvist i Tatarstan mye lenger vest og deretter i sørlige Russland. Fra 29. september nådde den Italia og deretter «alle europeiske land».
Ifølge den franske atomsikkerhetsmyndigheten IRSN kan ikke utslippet stamme fra en atomreaktor, ettersom det da ville blitt registrert enda flere radioaktive elementer. IRSN antar at utslippet enten stammer fra et anlegg som avhender brukt atombrensel eller som produserer radioaktive materialer.
Greenpeace ba mandag atombyrået Rosatom om å granske utslippet og å publisere resultatet. Samtidig er Bellona kritisk til at norske myndigheter ikke følger godt nok med på hva som skjer med brensel fra norskfinansierte oppryddingsprosjekter på Kolahalvøya, blant annet i Andrejevabukta.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
