Statsminister Erna Solberg har skrevet et brev til EU der hun inviterer til felles kamp mot kriminalitet i arbeidslivet.
Brevet er sendt til EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i forkant av EUs sosiale toppmøte i Göteborg på fredag. Der deltar både Solberg og Juncker.
Solberg har lagt ved en 26 sider lang rapport der regjeringen gjennomgår mulige tiltak mot arbeidslivskriminalitet.
Nå oppfordrer Solberg EU-kommisjonen til å ta arbeidet videre ved å utarbeide en felles europeisk strategi.
– Erfaringen fra Norge er at arbeidslivskriminaliteten er blitt mer omfattende og sterkere organisert enn tidligere. Sakene har ofte internasjonale forgreninger. I mange tilfeller snakker vi om rene kriminelle nettverk, med virksomheter som flytter seg hurtig fra land til land, sier Solberg.
Dette gjør kriminaliteten vanskeligere å oppdage nasjonalt, påpeker hun.
– For å lykkes i kampen mot de kriminelle må de europeiske landene jobbe enda tettere sammen, sier Solberg.
Juncker har selv varslet at han innen utgangen av 2018 vil legge fram forslag om et felles europeisk arbeidstilsyn.
– Det er absurd at vi har et banktilsyn som kontrollerer banksektoren, men ikke noe felles arbeidstilsyn som sikrer rettferdighet i vårt indre marked, sa han i september.
Solberg har stilt seg positiv til initiativet.
(©NTB)
Norges forsvar av oljeboring i Arktis resulterte i prisen Fossil of the Day under klimatoppmøtet i Bonn mandag.
Prisen deles ut av Climate Action Network, som er et verdensomspennende nettverk med 1.100 miljøorganisasjoner.
Nettverket peker på at Norge mindre enn seks måneder etter undertegnelsen av Parisavtalen tillot ny oljeleting i Arktis.
Greenpeace og Natur og Ungdom mener begge at prisen til Norge var vel fortjent.
– De fortsetter å bore etter olje og forsyner verden med enda mer fossilt brennstoff mens de later som at de er miljøbevisste helter på internasjonale forhandlinger. Dette er helt paradoksalt, sier Truls Gullowsen, leder av Greenpeace Norge.
Tirsdag starter rettssaken der Greenpeace sammen med Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112, som slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner.
(©NTB)
Goliat-plattformen får ikke starte før norske myndigheter har fløyet ut og sjekket at alt er i orden. Også Statoil må svare for sin rolle i problemprosjektet.
Før produksjonen kan gjenopptas på Goliat-feltet skal Petroleumstilsynet selv besøke plattformen og sjekke hvordan Eni har håndtert regelverksbruddene knyttet til el-sikkerhet og tennkildekontroll.
I oktober stengte tilsynet plattformen på grunn av alvorlige feil. Eni Norge er operatør på feltet.
Tilsynet har også sendt brev til Statoil, som er rettighetshaver på feltet. Statoil må forklare hvordan de har ivaretatt det såkalte påseansvaret, som betyr at de skal kunne kontrollere operatørens styring med HMS-krav.
– Vi gjør dette for å ansvarliggjøre Statoil som rettighetshaver i Goliat-lisensen. En slik framgangsmåte er et uvanlig skritt å ta på grunn av en uvanlig situasjon. Det er sjelden at vi så tydelig ansvarliggjør rettighetshaver på denne måten, sier pressetalskvinne Eileen Brundtland i Ptil til Teknisk Ukeblad.
Samtidig kommer det fram i et svar fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) at departementet har såpass tillit til Eni Norge at det ikke er aktuelt å frata dem operatørskapet på den problemfylte Goliat-plattformen, ifølge Teknisk Ukeblad.
(©NTB)
Nye tall tyder på at verdens CO2-utslipp har begynt å øke igjen, etter tre år hvor de lå stabilt. – Svært skuffende, sier klimaforsker.
Forskere tilknyttet Global Carbon Project anslår at de globale menneskeskapte utslippene vil stige 2 prosent i 2017.
Siden utslippene de siste tre årene har flatet ut, var det håp om at økningen var over og at de snart ville begynne å synke. Nå ser det i stedet ut til at økningen fortsetter.
– Dette er svært skuffende, sier Corinne Le Quere, en av forskerne som har deltatt i arbeidet med den nye studien.
Amy Luers, som leder forskningsprogrammet Future Earth og tidligere har vært rådgiver for Barack Obama, kaller utviklingen «et gigantisk tilbakeskritt for menneskeheten».
Hovedårsaken til de økende globale utslippene er at CO2-utslippene fra fossile energikilder i Kina igjen vokser betydelig.
Målet om å unngå mer enn 2 grader global oppvarming er «ekstremt usannsynlig» slik utviklingen er nå, mener forsker Glen Peters ved forskningssenteret CICERO i Oslo, som har deltatt i arbeidet med studien.
Den ble presentert mandag i Bonn, hvor utsendinger fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger.
(©NTB)
Miljøbevegelsen avduket mandag en isskulptur utenfor Oslo tingrett som et symbol på klimarettssaken mot staten som starter tirsdag.
Greenpeace og Natur og Ungdom viste fram skulpturen under en pressekonferanse mandag formiddag. Organisasjonene, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, har saksøkt staten for åpningen av oljeboring i Barentshavet. De mener oljevirksomheten bryter med Grunnlovenes paragraf 112.
Paragrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.
– Vi mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet, sa Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, til NTB søndag.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviser ikke overraskende alle påstander.
– Grunnloven forbyr ikke vedtak som vil kunne ha negative konsekvenser for miljøet, men pålegger staten en plikt til å gjennomføre tiltak som avhjelper skadelige virkninger, og det har staten gjort, lyder argumentasjonen i Sejersteds sluttinnlegg.
Saken i Oslo tingrett varer fram til 22. eller 23. november.
(©NTB)
Arbeiderpartiet mener det er for tidlig å fjerne avgiftsfritaket på elbiler og varsler at de vil gå mot regjeringens forslag om den såkalte Tesla-avgiften.
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å innføre en vektkomponent i pris- og avgiftsfastsettelsen på elbiler, som i praksis vil gjøre de største og tyngste elbilene dyrere. En tung Tesla kan dermed koste 70.000 kroner mer, mens lettere elbiler får en avgift ned mot 7.000 kroner.
– Det er for tidlig å fjerne avgiftsfritaket, sier Arbeiderpartiets (Ap) energi– og klimatalsmann Espen Barth Eide til Aftenposten og varsler med det at partiet i sitt alternative statsbudsjett går mot regjeringens forslag.
Den såkalte Tesla-avgiften er omstridt; På den ene siden har avgiftsfritaket på elbiler fungert som en gulrot for folk til å gå over til nullutslippsbiler, på den andre siden er tiltaket kritisert for at mye av elbil-fordelene i praksis tilfaller velstående Tesla-eiere i Oslo-området.
– Politikken har virket. De mange gulrøttene har virket og fremskynder det grønne skiftet, sier Barth Eide til avisen.
SV, Venstre og Rødt har sagt nei til regjeringens forslag. KrF har sagt ja, men partiet vil samtidig øke avgiften tilsvarende for bensin- og dieseldrevne biler.
(©NTB)
Les også:
– Det er lett å selge elbil for tiden
Dagens Tesla-skatt vil bli en skatt på fremtidens familiebiler
Faktisk.no: Nei, Tesla-biler sliter ikke merkbart på veien
2004 nye Teslaer på én måned
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
If Skadeforsikring sier forsikring kan bli dyrere som en konsekvens av større skader som følge av økt nedbør.
– Vi lever i en verden hvor det skjer noe med vær og klima som vi i forsikringsbransjen merker gjennom våre tall og statistikker, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If Skadeforsikring til Nationen.
If har omkring 3,6 millioner kunder i Norden og Baltikum. Clementz understreker at prisene vil øke på sikt over de neste tiårene.
– Prisene på forsikringene vil kunne bli dyrere som en konsekvens av mer omfattende skader som følge av økt nedbør, men på sikt over de neste tiårene, sier Clementz.
Gjennomsnittlig utbetaling per skadetilfelle har doblet seg de siste fem årene sammenlignet med gjennomsnittet de siste 32 årene.
– Forsikring dreier seg om å håndtere risiko. At det blir flom eller styrtregn, er ikke noe som overrasker oss. Vi har tatt høyde for ulike værsituasjoner i våre budsjetter. Den store hendelsen i år er alt vannet på Sørlandet. Det som er nytt, er at flommene gjentok seg to og en halv gang, sier Clementz.
(©NTB)
CO2-rensing vil kreve store summer fra statsbudsjettet gjennom mange år, advarer Statoils konsernsjef Eldar Sætre. Nå vender han blikket mot Brussel for hjelp.
Statoil-sjefen var torsdag på besøk i Brussel for å snakke med EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
Han vil ikke gå i detalj om samtalen, men bekrefter at han diskuterte fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, med den spanske kommissæren.
Sætre sier han «håper og tror» EU kan stille med penger.
– EU har mange prosjekter å forholde seg til, men jeg tror iallfall at noe av det vi jobber med som går på tvers av landegrenser, kan være prosjekter som er aktuelle for EU-midler, sier Sætre til NTB.
Høy kostnad
Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet.
I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2–4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene.
Sætre har merket seg diskusjonen.
– Budsjettmessig så ser jeg jo at dette kommer til å kreve mye bistand over statsbudsjettet gjennom mange år. Det er et spørsmål som politikerne må håndtere. Men jeg er optimistisk, sier han.
Dirigentrolle
Skal CO2-rensing bli en realitet, krever det at noen tar rollen som dirigent, understreker Statoil-sjefen.
– Jeg ønsker veldig sterkt at Norge skal ta den rollen, sier han.
Sætre mener det norske prosjektet er godt gjennomtenkt. CO2 skal fanges ved ett eller flere industrianlegg. Så skal CO2-en fraktes med båt til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra skal gassen sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet.
Men anlegget kan også ta imot CO2 fra andre kilder, og reservoaret har stor kapasitet. Norsk sokkel kan derfor bli CO2-lager fra prosjekter flere steder i Europa.
Prosjekt i Nederland
I møtet med Arias var det blant annet muligheten for samarbeid med Nederland som ble diskutert.
Nederland hadde egentlig skrotet CCS-planene sine, men i koalisjonsforhandlingene i høst ble de gjenopplivet. Det vekker begeistring hos Statoil, som i samarbeid med Vattenfall og Gasunie har lagt planer om å forvandle gasskraftverket Magnum i Nederland til et hydrogenkraftverk.
Ideen er å fjerne karbon fra naturgass, slik at man kan drive kraftverket på ren hydrogen. Så skal karbonet lagres under den norske havbunnen.
– Hvis vi klarer dette, tilsvarer det utslippene fra cirka 2 millioner biler. Det sier noe om dimensjonene, sier Sætre.
Avhengig av oppskalering
Statoil-sjefen mener CO2-rensing vil bli avgjørende for å nå klimamålene. Problemet er bare at det i dag skjer altfor lite. På verdensbasis er det i dag bare en liten håndfull prosjekter som er i gang.
– Spørsmålet er hvordan vi skal få det ut av dødvannet, sier Sætre.
Det aller viktigste, mener han, er å få skalert opp omfanget. Først når det skjer, vil kostnadene falle og utviklingen gå raskere.
(©NTB)
Regjeringen i Italia vil slutte med kullkraft innen 2025 og i stedet satse hardere på fornybar energi.
Statsminister Paolo Gentiloni presenterte fredag en plan å investere 175 milliarder euro i infrastruktur, fornybar energi og energieffektivisering. Summen tilsvarer over 1.600 milliarder kroner.
Innen 2025 skal kull ikke lenger brukes til strømproduksjon i Italia. I dag utgjør kullkraft 15 prosent av strømproduksjonen, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Mesteparten av strømforbruket dekkes med gasskraft og ulike typer fornybare energikilder.
Regjeringen understreker imidlertid at også regionale og lokale myndigheter må bidra hvis målet om å fase ut kullkraften skal nås.
Italias nye energistrategi innebærer også konkrete mål om kutt i klimautslippene. De skal reduseres med 39 prosent innen 2030, og med 63 prosent innen 2050.
Gentiloni la fram energiplanen i Roma samtidig som klimaforhandlere fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger i Bonn i Tyskland.
(©NTB)
