EU-kommisjonen foreslår et krav om å kutte utslipp fra nye personbiler med 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2021-nivå.
– Europa er ikke på rett spor for tida, sier EU-kommissær Miguel Arias Cañete.
– Om vi vil lede skiftet til elektrisitet, må vi rydde opp, sier han.
EU-kommisjonen håper å påvirke europeiske bilprodusenter og er skuffet over at det fortsatt selges få elbiler i Europa.
Kommisjonen er også skuffet over at mye av elbilproduksjonen finner sted utenfor Europa, blant annet i USA.
Ved å skjerpe kravene til europeiske bilprodusenter, håper EU-kommisjonen også å bidra til å gjenopprette det frynsede ryktet produsentene har fått etter avsløringer om juks med utslippsdata.
(©NTB)
Goliat-plattformen får ikke starte opp driften igjen før alle avvikene Petroleumstilsynet har påpekt, er lukket, lover arbeidsminister Anniken Hauglie (H).
Petroleumstilsynet har stengt driften på grunn av alvorlige feil som truer sikkerheten til de ansatte.
Solfrid Lerbrekk (SV) påpekte i Stortinget onsdag at tilsynet har slått fast at feil kun ble rettet på papiret og spurte Hauglie hva hun gjør for å sikre at feilene blir rettet i virkeligheten.
– Det er ingen tvil om at det har vært til dels store utfordringer med Goliat siden den lå til kai Sør-Korea, sier Hauglie.
– Nå er plattformen midlertidig stengt, og det kommer den til å være fram til de har rettet opp i anmerkningene, fortsatte hun.
Hun sier hun har hatt flere møter med Petroleumstilsynet om situasjonen.
– Jeg har forsikret meg om at de har de verktøyene de trenger for å håndtere situasjonen på Goliat, men også andre plattformer hvor det har vært hendelser, sa Hauglie.
Hun understreker at det er næringen selv som har ansvaret for å følge regelverket for helse, miljø og sikkerhet, men sa også at hun har forsikret seg om at tilsynet har verktøyene som trengs til å følge opp. Næringen må ikke kompromisse på sikkerheten selv om lønnsomheten i bransjen går ned, konstaterte hun.
Venstres Ola Elvestuen kalte plattformen en skandale, både på grunn av feilene, men også fordi det er tvil om prosjektet noen gang kommer til å bli lønnsomt.
(©NTB)
Frankrike tror det blir vanskelig å nå målet om å halvere andelen kjernekraft innen 2025 uten at det går på bekostning av landets klimamål.
Regjeringen sier nå at landet neppe klarer å nå det ambisiøse målet som ble satt av den forrige regjeringen for to år siden.
– Det blir vanskelig å holde tidsplanen til 2025 uten å gå tilbake til energi basert på fossilt brensel, sier miljøminister Nicolas Hulot. Han sier det vil gå ut over landets klimamål og vil stikke kjepper i hjulene på planene om å stenge kullkraftverk dersom fristen skal overholdes.
I en kommentar ber Greenpeace Hulot tenke nytt og sier at «det er ikke ved å støtte opp om kjernekraft man får fart på kampen mot klimaendringer».
Statsråden sier det vil ta tid å komme opp med en ny «realistisk dato» for å kutte kjernekraftandelen med 50 prosent, men ser for seg at den nye fristen blir en gang mellom 2030 og 2035.
(©NTB)
Oljeprisene stiger til sitt høyeste nivå på to år. Den økte spenningen mellom Iran og Saudi-Arabia trekkes fram som forklaring.
Prisen for et fat amerikansk lettolje kostet 57,39 dollar tidlig tirsdag morgen. Nordsjøolje ble omsatt for 64,27 dollar fatet.
Man må to år tilbake for å finne like høye oljepriser som mandagens nivå.
– Den saudiarabiske kampen mot korrupsjon sender oljeprisene opp, mener analytiker Rob Carnell i IG.
Analytiker Shane Chanel i rådgivningsselskapet ASR Wealth Advisers i Sydney trekker fram det større bildet.
– Spenningen mellom Iran og Saudi-Arabia ser ut til å bli en stor påvirkningskraft på et marked som frykter kutt i oljeforsyningen dersom det bryter ut konflikt, sier Chanel.
Sjefanalytiker Greg McKenna ved AxiTrader tror oljeprisene vil stige ytterligere dersom OPEC fortsetter med sitt selvpålagte produksjonskutt inn i neste år.
For Saudi-Arabia og andre land i Midtøsten er stigende oljepriser godt nytt, konstaterer Carnell.
– Den nåværende prisoppgangen betyr at Midtøsten forhåpentligvis kan være i stand til å kjøpe mer av det som produseres i denne delen av verden, og dermed bidra til å øke det som ellers er en heller svak eksportvekst, sier han.
Også børsene stiger. Oppgangen i New York mandag smittet over til Asia der Nikkei-indeksen i Tokyo tirsdag steg 1,5 prosent. Hang Seng-indeksen i Hongkong steg 1,2 prosent.
(©NTB)
Les også:
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Industriomsetningen økte med 1,4 prosent i tredje kvartal i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den siste måneden var det imidlertid en nedgang.
Det er særlig bygging av skip og oljeplattformer som trekker opp omsetningen. Dette skyldes flere store leveranser som var ferdigbygget i løpet av dette kvartalet.
Høyere omsetning i næringsmiddelindustrien, og da særlig omsetningsvekst for produsenter innenfor bearbeiding og konservering av fisk og fiskefôr, bidro også til veksten.
Også næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri hadde omsetningsvekst, mens næringsgruppene maskinindustri, metallvareindustri og maskinreparasjon- og installasjon opplevde en nedgang i tredje kvartal. Disse næringene retter seg hovedsakelig mot olje- og gassindustrien.
Industriomsetningen fra august til september viser imidlertid en mindre nedgang på 0,4 prosent sammenlignet med samme månedsperiode året før. Unntaket denne måneden var oppgangene i to av de tre næringene som i tremånedersperioden hadde tilbakegang, nemlig maskinreparasjon- og installasjon og metallvareindustrien.
Sistnevntes oppgang kom særlig blant produsenter av våpen og ammunisjon, viser tallene fra SSB.
(©NTB)
En ny studie sier at miljøfartsgrensen innført i Oslo koster samfunnet fire milliarder, men at effekten er lik null.
Studenter ved Norges Handelshøyskole har gransket effekten av miljøfartsgrensen i Oslo fra 2004 til 2015, og kommet fram til at den ikke har en effekt på miljøet. Det skriver Aftenposten.
Masteroppgaven kommer samtidig som Statens vegvesen varsler at miljøfartsgrensen vil tre i kraft igjen fra 1. november.
Studentene trekker fram at når fartsgrensen reduseres fra 80 til 60 km/t, reduseres kjørehastigheten kun med 5,8 km/t, noe som ikke har effekt på lokal forurensing. De konkluderer også med at Oslo samfunnsøkonomisk taper fire milliarder kroner for hver vinter miljøfartsgrensen benyttes.
– Vi har beregnet at 60.000 biler i gjennomsnitt bruker 40 sekunder mer. Med en timepris som tar utgangspunkt i hva en norsk arbeider sitter igjen med etter skatt, og der vi regner halvannen person per bil, havner vi på fire milliarder kroner i året, forklarer førsteamanuensis og veileder Torfinn Harding ved NHH.
Ida Nossen, fagansvarlig for luftkvalitet i Statens vegvesen Region Øst, sier de ikke ville benyttet seg av miljøfartsgrensen om den ikke hadde hatt effekt på miljøet. De har ikke lest NHH-studien, men legger beregninger fra blant annet NILU til grunn.
(©NTB)
Som et sikkerhetstiltak for innbyggerne ønsker Frp å skru opp lysstyrken i Stavanger sentrum på nattetid.
– Stavanger sentrum er trygt i dag, men vi ønsker å gjøre det enda tryggere, og økt belysning er et av flere forslag som skal bidra til det, sier gruppeleder Christian Wedler i Frp til Stavanger Aftenblad.
Tirsdag står belysning på sakskartet i kommunalstyret for miljø og utbygging. Belysningspakken inneholder blant annet gatelys, utskifting av kvikksølvdamplamper, belysningsprosjekter, turveier og skoleveier. Totalt er det satt av ti millioner kroner i året i perioden 2018–2021. I tillegg foreslår administrasjonen å revidere belysningsplanen for sentrum. Til det er det satt av en halv million kroner.
I den forbindelse ønsker Frp å ta i bruk en ny teknologi som tillater kommunen å skru opp gatelysene på nattetid.
– Det kan godt være koselig og dempet belysning når folk skal gå til byen, men vi ønsker at noen gater og steder skal være ekstra godt opplyst når folk skal gå hjem fra byen, sier Wedler.
(©NTB)
USAs handelsminister Wilbur Ross forsvarer sin investering i et selskap som samarbeider med et selskap som er deleid av Vladimir Putins svigersønn.
– Jeg mener mediene har gjort mye mer ut av dette enn det fortjener, sier Ross til den britiske kringkasteren BBC.
Ministeren insisterer på at det ikke er noe kritikkverdig ved investeringen som er blitt kjent som følge av dokumentlekkasjen som kalles Paradise Papers. Aftenposten er én av nærmere hundre mediebedrifter som har fått tilgang til dokumentene.
Noen av dokumentene inneholder informasjon om Ross’ investering i selskapet Navigator Holdings. 31 prosent av dette selskapet kontrolleres av Ross – via et komplisert nettverk av selskaper registrert i ulike land.
Navigator Holdings har et lukrativt samarbeid med den russiske petrokjemi-giganten SIBUR, som er deleid av Vladimir Putins svigersønn Kirill Sjamalov. Putins venn Gennadij Timtsjenko, som er rammet av amerikanske sanksjoner, er også inne på eiersiden.
Ross understreker at han personlig ikke var involvert da avtalen mellom selskapene ble framforhandlet. Han framholder også at SIBUR aldri har vært på USAs sanksjonsliste.
(©NTB)
13 alarmer ble utløst da gassen sivet ut på en Statoils plattformer i desember i fjor. Det ble aldri rapportert som en gasslekkasje.
Gasslekkasjen skjedde på Statfjord A i Nordsjøen 8. desember 2016. I en time og 17 minutter sivet gass ut og 13 ulike alarmer gikk av. Samtlige ble ignorert. Det kommer fram i en intern granskingsrapport som Bergens Tidende har fått tilgang til.
Gasslekkasjen, som i hovedsak besto av metan, oppsto i en ventil som hadde hatt gjentatte lekkasjer over ti år. 79 personer var på plattformen da lekkasjen oppsto.
Etter lekkasjen var det uenighet i ledergruppen på plattformen om hvordan den skulle rapporteres. Det er strenge krav i Norge til rapportering av gasslekkasjer. Likevel ble hendelsen til slutt rapportert inn som en «uønsket HMS-hendelse».
– Det verste med denne saken er at man faktisk har forsøkt å skjule hva som har skjedd. Det er svært alvorlig, sier Ketil Karlsen, leder for Industri Energi sitt europakontor i Brussel.
Håndteringen av lekkasjen var så kritikkverdig at Statoil har brukt saken som et eksempel på hva man ikke skal gjøre i slike tilfeller.
Hendelsen ble klassifisert som gul, noe som er tredje høyeste alvorlighetsgrad.
(©NTB)
