Statoil leverer et justert driftsresultat før skatt på 2,35 milliarder dollar for tredje kvartal, noe under det som var ventet på forhånd.
Resultatet er fremdeles fire ganger over det selskapet noterte seg etter samme periode i fjor. Årsakene er høyere priser for både olje og gass – særlig gass, økt produksjon og mindre vedlikehold og bedre etterspørsel i markedet.
– Vi syns det er et solid resultat og slik vi hadde forventet. Vi har en god kontantstrøm, opprettholder gjeldsgraden og har fortsatt bra framdrift i effektiviseringen vår, sier konsernsjef i Statoil ASA, Eldar Sætre, til NTB.
Produksjonsveksten sammenlignet med tredje kvartal i fjor er på 15 prosent, med en 11 prosent reduksjon i driftskostnader per fat. Gjeldsgraden ligger fremdeles på 27,8 prosent, samme som forrige kvartal, men ned fra 35 prosent som det var ved årsskiftet.
(©NTB)
Statoil leverer et justert driftsresultat før skatt på 2,35 milliarder dollar for tredje kvartal, noe under det som var ventet på forhånd.
Resultatet er fremdeles fire ganger over det selskapet noterte seg etter samme periode i fjor. Årsakene er høyere priser for både olje og gass – særlig gass, økt produksjon og mindre vedlikehold og bedre etterspørsel i markedet.
– Vi syns det er et solid resultat og slik vi hadde forventet. Vi har en god kontantstrøm, opprettholder gjeldsgraden og har fortsatt bra framdrift i effektiviseringen vår, sier konsernsjef i Statoil ASA, Eldar Sætre, til NTB.
Produksjonsveksten sammenlignet med tredje kvartal i fjor er på 15 prosent, med en 11 prosent reduksjon i driftskostnader per fat. Gjeldsgraden ligger fremdeles på 27,8 prosent, samme som forrige kvartal, men ned fra 35 prosent som det var ved årsskiftet.
(©NTB)
Jacinda Ardern (37) er sverget inn som ny statsminister i New Zealand og sier hun vil lede en regjering som er aktiv, fokusert, empatisk og sterk.
Ardern og andre toppolitikere i øystaten deltok i seremonien i Wellington torsdag og avla sine løfter for generalguvernør Patsy Reddy. Deretter ble de ønsket til lykke av flere hundre fremmøte foran parlamentsbygningen i hovedstaden på Sørøya.
Med sine 37 år er Ardern landets yngste leder på mer enn 150 år. Hun er New Zealands tredje kvinnelige statsminister og den 40. lederen av landet.
Jacinda Ardern har lovet å gjøre betydelige endringer i nasjonen med nær fem millioner mennesker. Hun vil blant annet forby utlendinger å kjøpe boliger der, holde folkeavstemning for å legalisere marihuana og redusere innvandringen.
Den nye statsministeren har også skissert en ambisiøs miljøplan. Den inkluderer å plante 100 millioner trær hvert år, sørge for at strømnettet bare anvender fornybar energi samt å redusere netto klimagassutslipp til null innen 2050.
(©NTB)
Jacinda Ardern (37) er sverget inn som ny statsminister i New Zealand og sier hun vil lede en regjering som er aktiv, fokusert, empatisk og sterk.
Ardern og andre toppolitikere i øystaten deltok i seremonien i Wellington torsdag og avla sine løfter for generalguvernør Patsy Reddy. Deretter ble de ønsket til lykke av flere hundre fremmøte foran parlamentsbygningen i hovedstaden på Sørøya.
Med sine 37 år er Ardern landets yngste leder på mer enn 150 år. Hun er New Zealands tredje kvinnelige statsminister og den 40. lederen av landet.
Jacinda Ardern har lovet å gjøre betydelige endringer i nasjonen med nær fem millioner mennesker. Hun vil blant annet forby utlendinger å kjøpe boliger der, holde folkeavstemning for å legalisere marihuana og redusere innvandringen.
Den nye statsministeren har også skissert en ambisiøs miljøplan. Den inkluderer å plante 100 millioner trær hvert år, sørge for at strømnettet bare anvender fornybar energi samt å redusere netto klimagassutslipp til null innen 2050.
(©NTB)
LO og NHO mener maskinskatten er kaotisk og ber regjeringen fjerne den. – Den setter norske arbeidsplasser i fare, sier lederen i Fellesforbundet.
– I dag er situasjonen den at noen maskiner beskattes, andre ikke. Det hersker et komplett kaos med hensyn til hvor grensen går for beskatning, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjonen (NHO) til Klassekampen.
Regjeringen har foreslått utfasing av maskinskatten over en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene.
– Å kreve skatt på maskiner setter Norges arbeidsplasser i fare, mener leder Jørn Eggum i Fellesforbundet, det største forbundet innenfor privat sektor i LO. Han sier han ikke er imot at kommunene skal kreve inn eiendomsskatt på bygg og areal, men er kritisk til skatt på maskiner, utstyr og andre investeringer internt i bedriften.
Fjerning av maskinskatten vil på sikt bety at næringslivet sparer 800 millioner kroner, mens kommunene taper tilsvarende.
Lindås kommune er blant dem som vil tape mange millioner på denne fjerningen. Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) sier de da må innføre eiendomsskatt overfor all næring.
– Det vil slå? dårlig ut for gründere og småbedrifter, sier hun.
(©NTB)
LO og NHO mener maskinskatten er kaotisk og ber regjeringen fjerne den. – Den setter norske arbeidsplasser i fare, sier lederen i Fellesforbundet.
– I dag er situasjonen den at noen maskiner beskattes, andre ikke. Det hersker et komplett kaos med hensyn til hvor grensen går for beskatning, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjonen (NHO) til Klassekampen.
Regjeringen har foreslått utfasing av maskinskatten over en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene.
– Å kreve skatt på maskiner setter Norges arbeidsplasser i fare, mener leder Jørn Eggum i Fellesforbundet, det største forbundet innenfor privat sektor i LO. Han sier han ikke er imot at kommunene skal kreve inn eiendomsskatt på bygg og areal, men er kritisk til skatt på maskiner, utstyr og andre investeringer internt i bedriften.
Fjerning av maskinskatten vil på sikt bety at næringslivet sparer 800 millioner kroner, mens kommunene taper tilsvarende.
Lindås kommune er blant dem som vil tape mange millioner på denne fjerningen. Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) sier de da må innføre eiendomsskatt overfor all næring.
– Det vil slå? dårlig ut for gründere og småbedrifter, sier hun.
(©NTB)
Petroleumstilsynet skal granske lekkasjen av et brann- og eksplosjonsfarlig stoff på Statoils oljeraffineri på Mongstad.
Tirsdag ble 108 ansatte på Statoils oljeraffineri på Monstad i Hordaland evakuert etter en større lekkasje. Torsdag starter Petroleumstilsynet en gransking av hendelsen.
– Basert på opplysninger vi har fått så langt, har vi vurdert at dette er en hendelse som krever at vi ser nøyere på saken, sier Petroleumstilsynets pressevakt Øyvind Midttun til NRK.
Det var det svært brann- og eksplosjonsfarlige stoffet nafta som lekket fra en pumpe.
(©NTB)
Les også: Lekkasje på Mongstad
Statoil nyter godt av at olje- og gassprisene har steget kraftig det siste året. Etterspørselen øker i siste kvartal, og selskapet øker produksjonen.
Torsdag leverer Statoil resultatet for tredje kvartal og anslagene for årets investeringer og produksjonsnivå. Forventningene er høye og årsakene flere.
– De har hatt sterk produksjon, drevet fram av lavere europeiske lagernivåer, fallende europeisk gassproduksjon og sterk etterspørselsvekst etter flytende naturgass i Kina og India. Det gir høye europeiske gasspriser. Gassproduksjonen på norsk sokkel har økt mer enn ventet med hele 44 prosent fra tredje kvartal i fjor. Totalt er produksjonen av olje og gass dette kvartalet opp 12 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Statoil har allerede publisert interngassprisen, som har gått opp 59 prosent fra i fjor, og oljeprisen har steget 12 prosent. Dermed regner vi med et nesten firedoblet driftsresultat, sier markedsanalytiker Trond Omdal i Pareto Securities til NTB.
Redusert gjeld
Statoil har sammenstilt spådommer fra 29 analytikere om kvartalsresultatene. Ekspertene tror selskapet vil levere 2,42 milliarder dollar i justert driftsresultat før skatt. Tilsvarende tall for 2016 var 636 millioner dollar. Slår analysen til, vil det også bli et høyere driftsresultat enn i 2015, da det i tredje kvartal var 2,03 milliarder dollar.
Ved årsskiftet hadde Statoil en gjeldsgrad på 35 prosent, mans selskapet selv anslår en gunstig gjeldsgrad til å ligge mellom 15 og 30 prosent. Etter andre kvartal var gjeldsgraden nede i 27 prosent, og Omdal mener vi kan forvente en ytterligere reduksjon nå. Han begrunner det med en kontantstrøm fra driften som dekker både investeringer og utbyttebetalinger.
Ta ut mer gass
– Vi tror også de kommer til å justere guidingen for både investeringer og produksjon for 2017. Ved årets begynnelse anslo de 11 milliarder dollar i investeringer og produksjonsvekst på 4–5 prosent sammenlignet med 2016, der sistnevnte senere ble justert opp til 5 prosent. Vi tror det er rom for å ta ned anslaget for investeringene noe, til 10,5 milliarder dollar og justere opp forventet produksjonsvekst til 6 prosent, sier Omdal.
Han mener det blir mulig – og lettere – å nå en slik produksjonsvekst nå som norske myndigheter har hevet maksimum gassuttak fra Troll-feltet med 10 prosent for gassåret 2017, som startet 1. oktober i år. Så lenge gassprisene holder seg høyt, vil det lønne seg å ta ut maksimalt med gass.
Gode tider
Omdal og flere med ham betegner utsiktene som gode og markedet som sterkt.
– Statoil er et av selskapene som har sterkest sammenheng mellom oljepris og driftsresultater. Akkurat nå trekkes oljelagrene ned, tilbudet er lavere enn etterspørselen og oljeprisen øker. Den har økt jevnt og trutt i hele år, med unntak av en liten dipp i andre kvartal, og ligger så langt i fjerde kvartal 12 dollar høyere per fat enn for snittet i 2016, sier oljemarkedsanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.
Resultatene for tredje kvartal legges ut klokka 7 torsdag morgen, med påfølgende pressekonferanse med konsernsjef Eldar Sætre klokka 8 i Statoils hovedkvarter på Fornebu.
(©NTB)
Leder i Saga Energy, Jan Erik Vikeså, sier firmaets milliardavtale om solenergi med Iran ble noe overdrevet, og legger til at alt ennå ikke er helt på plass.
Det norske gründerselskapet opplyste forrige uke at de hadde inngått en femårsavtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers. Det ble meldt at avtalen ville ha en verdi av 2,5 milliarder euro, drøyt 23 milliarder kroner.
– Egentlig så er den nok verdt mye mer, for i kontrakten ligger det også statsgarantier for kjøp av strøm i 25 år. Så her tror jeg en må finne fram gangetabellen, meldte selskapets pressetalsmann Rune Haaland.
Vikeså sier til NRK at han ble overrasket over medieoppmerksomheten og innrømmer at de verken har finansieringen på plass eller noe statsgaranti.
– Jeg var ikke klar over at det ble så mye opplegg. Det tok litt av.
Da avtalen ble kjent i forrige uke, uttalte Haaland til Dagens Næringsliv at avtalen kunne veksles inn i gull og edelstener.
– Det var å dra det litt langt. Han tok nok litt av der. Det er ikke så enkelt. Vi må få folk til å investere i dette. Det er en del steg og ting som må legges til rette for å komme i gang, fortsetter Vikeså.
(©NTB)
Les også:
Norsk solenergiselskap med milliardavtale i Iran
SSB må vente på Elhub for å kunne si noe om solkraften i Norge
58,2 prosent av strømmen kommer fortsatt fra fossil energi
Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden
Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Det internasjonale pengefondets direktør Christine Lagarde frykter at verden vil få alvorlige problemer om klimaendringene ikke takles i tide.
– Hvis vi ikke tar opp disse problemene … vil vi bevege oss inn i en mørk fremtid om 50 år, sa hun på en stor økonomisk konferanse i Saudi-Arabias hovedstad Rihyad tirsdag.
Hun gikk hardt ut og sa at dersom klimaspørsmålet blir forbigått og det ikke tas avgjørende beslutninger, vil verden bli både «ristet, stekt og grillet».
I 2015 signerte rundt 195 nasjoner Parisavtalen som fastsatte mål for å redusere klimagassutslippene, slik at temperaturen ikke stiger mer enn 2 grader på rundt 50 år.
Men president Donald Trump kunngjorde i juni starten på en treårig prosess for å trekke USA ut, og hevdet at avtalen satte landet i en økonomisk knipe.
Trumps uttalelse ble møtt med massiv kritikk fra verdens ledere og aktivister, og FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon gikk så langt som å anklage Trump for å stå på feil side av historien.
Lagarde la også vekt på at alle land må håndtere likestilling mellom menn og kvinner og at det må opprettes en balanse mellom rike og fattige land.
– Hvis verden ønsker en fremtid som ser ut som utopi og ikke dystopi, må den ta opp slike spørsmål, sa Lagarde og spådde samtidig at olje vil være en sekundærvare om 50 år.
(©NTB)