Bare seks av ti arbeidstakere sier at de overhodet ikke er bekymret for å miste jobben. Usikkerheten er tilbake på samme nivå som rett etter finanskrisen.
– Selv om det er tegn til at pilene peker i riktig retning, er det altfor tidlig å bruke diagnosen friskmeldt, sier YS-leder Jorunn Berland til NTB.
I årene som fulgte etter finanskrisen, steg jobbtryggheten med flere hakk her i landet. Så snudde trenden igjen. Det siste året har andelen som er meget bekymret for å miste jobben riktignok falt fra 4,3 til 3,7 prosent, men andelen som sier at de er «litt» eller «noe» bekymret, har til gjengjeld økt.
Dette er et av funnene i Arbeidslivsbarometeret, en stor undersøkelse som arbeidstakerorganisasjonen YS har fått utarbeidet for niende året på rad.
Stor endringsvilje
Berland minner om at Arbeidslivsbarometeret tidligere har avdekket stor endringsvilje blant norske arbeidstakere. Det er et godt utgangspunkt i tider med økende behov for omstilling, men også en ressurs som må vedlikeholdes og utvikles, understreker hun.
– Trygghet i dag ligger ikke i den jobben du har, men de jobbene du har mulighet til å få. Endringene skjer stadig raskere i arbeidslivet. Det er viktig å merke seg at de arbeidstakerne som har fått mest påfyll med kompetanse, også er de som er mest endringsvillige, sier Berland.
Utfordring: lav utdanning
YS-lederen er spesielt bekymret for de lavest utdannede og de som faller utenfor arbeidsmarkedet.
– Dette er en kombinasjon som gir et dårlig utgangspunkt for å komme tilbake i jobb. Derfor er det så utrolig viktig å sørge for kompetansepåfyll, understreker hun.
Samtidig viser undersøkelsen at det er de med høyest utdannelse som oftest får tilbud om kompetanseutvikling i regi av arbeidsgiverne.
Foreslår reform
Berland tar til orde for en kompetansereform der staten tar sin del.
– Trepartssamarbeidet er nøkkelen i den vellykkede norske modellen. Mye av kompetansehevingen skjer på bedriftsnivå, og kanskje må myndighetene inn med tiltak rettet mot de mindre bedriftene. En mulighet kan være å åpne for avskrivning på investering til kompetanseheving, slik at den økonomiske belastningen blir til å bære, foreslår YS-lederen.
(©NTB)
Industrikommuner taper nesten en milliard kroner dersom regjeringens forslag om kutt av maskinskatten går igjennom.
– På usikkert grunnlag anslås de samlede lettelsene for berørte bedrifter til om lag 800 millioner kroner, skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018, ifølge E24.
Regjeringen har foreslått å fase ut maskinskatten i en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene deres.
For kraftlinjer skal det ikke betales eiendomsskatt. Vannkraftanlegg, vindkraftanlegg og en del oljeinstallasjoner langs kysten fortsetter derimot å betale eiendomsskatt.
Flere industrikommuner melder om milliontap dersom de nye reglene innføres.
– Dette rammer oss hvis det blir gjennomført. Vi regnet på dette da det var på høring i 2015. Da var tapet på 20–23 millioner kroner i året, sier Årdal-ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap).
Staten vil få inn mer skatt hvis grepet gjennomføres, fordi selskapene kan trekke fra eiendomsskatten i skattegrunnlaget sitt. Regjeringen anslår at inntektene fra selskapsskatten vil øke med om lag 100 millioner kroner.
Med dagens system har det vært eksempler på at relativt like industrianlegg har blitt verdsatt på vidt forskjellig vis, noe som har ført til tvister og uenighet.
(©NTB)
Etter 13 timer med forhandlinger måtte EU kaste inn håndkleet. Det er ennå ikke enighet om hvordan kvotesystemet i klimapolitikken skal se ut etter 2020.
Spenningen var stor foran trepartsmøtet der EU-kommisjonen, EUs ministerråd og EU-parlamentet skulle prøve å nå fram til et endelig kompromiss om klimakvotesystemet ETS.
Møtet startet torsdag ettermiddag og varte til ut på natten.
Estland, som har formannskapet i EU dette halvåret, beskriver diskusjonene som intense. Partene skal ha vært nær ved å komme til enighet, men det trengs enda et møte før alt er på plass.
Norske industriaktører følger forhandlingene med argusøyne. Grunnen er at utfallet vil få betydning for ordningen med CO2-priskompensasjon, en subsidieordning som Norge bruker flittig.
I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det satt av 496 millioner kroner til ordningen.
Pengehjelpen regnes som viktig for kraftkrevende industri i Norge. Den er ment å veie opp for den økningen i kraftpriser som Norges deltakelse i kvotesystemet har ført til.
EU-parlamentet har krevd en gradvis nedtrapping av subsidiene, men ministerrådet har så langt ikke støttet kravet.
(©NTB)
Regjeringens forslag om å innføre avgifter på tyngre elbiler rammer også dyre hybridmodeller.
Norges Bilbransjeforbund protesterer mot avgiftsøkningene og mener dette er svært uheldig ettersom hybridteknologien er på vei inn i markedet, skriver Aftenposten.
– I Europa ser man på hybrider som en viktig del av løsningen for å få ned CO2-utslippene. Alle kan være enige i at vektfradraget på de ladbare hybridene var vel høyt. Men å gå til det skritt å fjerne den lille fordelen som de ikke-ladbare hybridene har, er dramatisk, sier forbundets kommunikasjonssjef Egil Steinsland.
Han får følge av informasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge som kaller avgiften et stort feilgrep. Hybrider står for over 95 prosent av firmaets personbilsalg.
– Regjeringen begår et stort feilgrep når den fratar høyteknologiske hybridbiler, som kjører elektrisk halvparten av tiden uten behov for ladekabel, vektfradraget for miljøteknologi, sier Olsen til Dagens Næringsliv.
Han legger til at det er vanskelig å tenke at forslaget ikke er rettet mot dem.
– Vi står for majoriteten av hybridbiler. Det er et slag i ansiktet på Toyota og Lexus som vi føler har gått foran med en teknologi som har gitt gode resultater på CO2 globalt, sier Espen Olsen.
(©NTB)
Energi Norge mener regjeringen går tilbake på sin egen energimelding når de velger å øke særskatten på vannkraft i statsbudsjettet.
I regjeringens forslag til statsbudsjett økes særskatten på vannkraft. Siden 2013 har grunnrenteskatten økt fra 30 til 35,7 prosent. Energi Norge viser til at både i energimeldingen fra 2016 og i regjeringens egne vedtatte partiprogrammer er vannkraft stadfestet som ryggraden i det norske kraftsystemet.
– I stedet for å revitalisere selve motoren i Norges grønne skifte – den store, regulerbare vannkraften – velger regjeringen å svekke fornybarnæringens konkurranseevne med nok en skatteskjerpelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Ulseth viser til at særskatten kommer på toppen av normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. Dette gjør at vannkraft i praksis vil bli skattlagt hardere enn noen annen næring i Norge, skriver organisasjonen på sine hjemmesider.
– Dette er ikke et budsjett for grønn omstilling, sier Ulseth.
(©NTB)
Greenpeace-aktivister brøt seg torsdag inn i et atomkraftverk nordøst i Frankrike, der de tente på fyrverkeri for å vise hvor sårbart anlegget er for angrep.
Om lag 15 aktivister brøt seg tidlig om morgenen inn i anlegget i Cattenom, like ved grensen til Luxembourg, opplyser Roger Spautz i Greenpeace Luxembourg.
Fyrverkeriet ble avfyrt like ved et basseng med brukte brenselsstaver, som er svært radioaktive.
– Disse anleggene er sårbare, skriver Greenpeace på Twitter, der gruppa også har lagt ut en video av stuntet.
Ifølge Spautz skal aksjonen bidra til å skape oppmerksomhet om at de brukte brenselsstavene ikke er beskyttet slik bygningene med atomreaktorer er.
Ifølge det statlige kraftselskapet EDF, som driver anlegget, ble aktivistene pågrepet før de nådde fram til området der den kjernefysiske virksomheten foregår. Selskapet melder også at anleggets sikkerhet aldri var truet.
Tirsdag denne uken kom Greenpeace med en rapport om manglende sikkerhet ved franske og belgiske atomkraftverk. Brenselsstaver som ikke lenger er i bruk ved atomkraftverk, inneholder ifølge gruppa flere hundre tonn radioaktivt brensel, men de er ikke beskyttet av samme type bygninger som reaktorene.
Rapporten er skrevet av sju eksperter fra Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA. De har også utarbeidet en rekke scenarioer for ulike typer angrep som kan ramme anleggene.
(©NTB)
Store Norske ønsket tilskudd for videre kulldrift i Svea og Lunckefjell på Svalbard, men i statsbudsjettet får de tilskudd til å avvikle driften i stedet.
I Longyearbyen og Svea ventet mange spent på regjeringens forslag til statsbudsjett etter at Store Norske hadde bedt om penger til å videreføre kulldriften på Svalbard.
Nå får Store Norske 141 millioner kroner til å avvikle kulldriften i Svea og Lunckefjell, samt rydde opp i gruvene.
– Etter en samlet vurdering har regjeringen kommet fram til at avvikling og opprydding av kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell er den riktige løsningen, sier Monica Mæland (H).
Produksjonen i Svea og Lunckefjell er blitt rammet av fallende kullpriser, og styret i Store Norske la fram et ultimatum til regjeringen foran statsbudsjettet 2018: Gå inn med penger til å videreføre driften, eller legg den ned for godt.
Ultimatumet feilet.
– Markedsutsiktene for kull er fortsatt krevende. Det er ikke mulig å starte driften igjen uten å tilføre svært mye penger fra staten, med stor risiko for tap, sier Mæland.
(©NTB)
Regjeringens to foretrukne samarbeidspartier Venstre og KrF angriper forslaget om å innføre en engangsavgift for tyngre elbiler. Fra Ap er tonen mer forsonlig.
– Vi har tidligere bedt om en gjennomgang av hele avgiftssystemet. Vi skal bidra til teknologiutvikling, samtidig som vi ikke oversubsidierer svært dyre biler. Vi må finne en balansegang og har altså ikke konkludert, sier Aps Trond Giske til NTB.
Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik vil på sin side kjempe for å beholde avgiftsfritaket i de kommende budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.
– Forslaget virker ikke godt gjennomtenkt. Det kan gjøre det svært vanskelig å nå målet om at det kun skal selges nullutslippsbiler i 2025, sier Breivik.
Løftebrudd
KrFs Kjell Ingolf Ropstad mener forslaget fra regjeringen bryter med avtalen om bilavgifter som regjeringen og samarbeidspartiene inngikk i mai 2015. Også Venstre viser til avtalen, der det heter at fritaket for engangsavgift for nullutslippsbiler skal forlenges til 2020.
Misnøyen fra sentrumspartiene var trolig til å forutse for regjeringen, men statsminister Erna Solberg (H) avviser at avgiftsøkningen er lagt inn i budsjettet som et forhandlingskort. Tvert imot bunner grepet i en reell bekymring fra statsministerens side.
– Nå er inntektene fra bilavgiftene 10 milliarder kroner lavere enn de var i 2013. Det er en ikke-planlagt skattelettelse. Men vi ser at folk agerer sånn at de kjøper bilene med lavest avgifter. Så er det jo fortsatt veldig lønnsomt å kjøpe Tesla, kontra en annen luksusbil i samme klasse. Og den nye billig-Teslaen kommer jo til å være uten denne avgiften, sier Solberg.
– Det er kun de aller tyngste og dyreste elbilene som nå må betale engangsavgift. For de aller fleste som skal kjøpe seg lavutslippsbil, så vil de gunstige avgiftsfordelene fortsette å være der, tilføyer finansminister Siv Jensen (Frp).
Kritikk fra bransjen
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å innføre en engangsavgift for elbiler som skal beregnes ut ifra bilens vekt. Ifølge Aftenposten kan tunge elbiler, i hovedsak Tesla-modeller, bli opptil 70.000 kroner dyrere ved dette grepet.
I tillegg blir det dyrere å ha elbil som firmabil, ved at den halve skattesatsen fjernes. Generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu, er oppgitt.
– Nå står nordmenn i kø for å kjøpe større familiebiler med rekkevidde og plass til bikkja og ungene. At regjeringen gjør endringer nå, skaper stor usikkerhet. Vi risikerer kollaps i elbilmarkedet selv med tilsynelatende små endringer, sier hun til NTB.
– At nullutslippsbiler på et tidspunkt ville få en eller annen form for avgift er åpenbart. Men det må skje etter en plan og ikke bare komme fallende ned fra himmelen, sier administrerende direktør Stig Morten Nilsen i Norges Bilbransjeforbund.
Også fra miljøorganisasjonene kommer det kritikk mot regjeringens foreslåtte endringer, ikke minst når avgiften på fossilt drivstoff ikke økes utover prisjustering.
(©NTB)
Les også:
2004 nye Teslaer på én måned
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Total ansvarsfraskrivelse, bortkastet, grått. Det er noen av ordene miljøbevegelsen bruker om statsbudsjettet for 2018.
– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse».
– I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg.
– Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun.
Ber Stortinget ta grep
Klima- og miljødepartementet melder selv at statsbudsjettet inneholder 1,3 milliarder kroner i økte bevilgninger til klima og miljø.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke det vil holde når statsbudsjettet nå skal videre til forhandlinger i Stortinget.
– Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala karbonfangst og -lagring og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm.
– Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han.
Mener naturen taper
Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere.
– Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde.
– Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun.
Også WWF henvender seg nå til opposisjonen med en bønn om å gripe inn slik at klima- og miljøprofilen strammes opp.
(©NTB)
