Forfatterarkiv: NTB

Stort budsjettkutt for CO2-rensing

Høyre og Frp kutter kraftig i pengehjelpen til CO2-rensing i statsbudsjettet for 2018. Det uroer både industriaktører og miljøvernere. I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette skal gå til arbeidet med å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing ved norske industribedrifter. I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner. – Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi. I statsbudsjettet kommer det fram at hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren. Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener det er uheldig med den usikkerheten som nå skapes. – Derfor må Stortinget gripe inn og skape forutsigbarhet for de industrielle aktørene som har investert tid og penger i dette, sier Holm. Tre prosjekter er de siste årene blitt utredet for CO2-fangst. De tre er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det jobbes også med planer for lagring av CO2-en som fanges. Her pågår utredningen fortsatt. (©NTB)

Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt

Regjeringen går inn for å fjerne eiendomsskatt på maskiner og tilbehør i løpet av fem år. Endringen innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke lenger skal regnes med i grunnlaget for å beregne eiendomsskatt. Kategorien verk og bruk fjernes. Formålet er at skattleggingen skal bli mer i tråd med skattelette på andre næringseiendommer. For å lette overgangen foreslår regjeringen en overgangsordning på fem år. Reglene skal trå i kraft fra 2019, med overgangsordning til 2023. Vannkraft- og vindkraftanlegg omfattes ikke, og heller ikke petroleumsanlegg, som ligger under egne særskatteregler. (©NTB)

Klimakvotene fortsetter å hope seg opp

Norge har ennå ikke kommet i gang med salg av klimakvoter på EUs kvotebørs. Det gjør at milliardinntekter må settes på vent. I statsbudsjettet for 2018 kommer det fram at Norge og EU ennå ikke er kommet i mål med de langdryge forhandlingene om hvilke regler som skal gjelde når Norge skal auksjonere bort sin kvoteandel. Norge skal etter planen selge klimakvotene på EEX-børsen i Leipzig. Men diskusjonene med EU har vært mye vanskeligere enn ventet, og Klima- og miljødepartementet tør derfor ikke å budsjettere med inntekter fra kvotesalg i 2018. Det betyr at nok en årsdose med kvoter må holdes igjen. Kvotene har hopet seg opp siden 2013, og til sammen har Norge nå 41,4 millioner kvoter i potten. Med dagens kvotepris vil det gi staten inntekter på omtrent 2,7 milliarder kroner. (©NTB)

KrF kaller «Tesla-avgiften» et løftebrudd

Kristelig folkeparti sier regjeringens forslag om å innføre en ny engangsavgift på de tyngste elbilene bryter med avtalen på borgerlig side. Krfs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad sier til NRK at dersom lekkasjen fra statsbudsjettet stemmer, er den nye avgiften er et brudd på avtalen de fire borgerlige inngikk i mai 2015. Han sier at partiene har hatt en samlet enighet knyttet til bilavgifter. Aftenposten meldte onsdag at regjeringen vil gjøre tunge elbiler opptil 70.000 kroner dyrere. Ifølge avisa skal den nye avgiften beregnes ut fra bilens vekt, noe som ifølge lekkasjene gjør at den hovedsakelig vil ramme Tesla-eiere. Det er fordi det er de eneste modellene på markedet i dag som er tunge nok til å bli omfattet av avgiften. I avtalen mellom de fire borgerlige partiene står det blant annet at fritaket for engangsavgift for nullutslippsbiler skal forlenges til 2020. – Vi har vært opptatt av at elbilfordelene skal videreføres til 2020. Det er for å få en omlegging av bilparken og sørge for at det er nullutslippskjøretøy som blir kjøpt. Da vil dette være i strid med avtalen vi har inngått med regjeringen tidligere, sier Ropstad, som sier det er en av sakene de kommer til å ta opp med regjeringen. Finansminister Siv Jensen (Frp) ville ikke kommentere lekkasjen da hun gjestet politisk kvarter i NRK torsdag morgen. – De fire partiene er blitt enige om at vi skal legge til rette for at det kommer flere lav- og nullutslippsbiler inn i den norske bilparken. Måten å gjøre det på, er å gi flere mennesker råd til å kjøpe seg nye biler. Derfor har vi gjort ganske mange gode endringer i avgiftene for å få dem ned, sier Jensen. Etter hva NTB kjenner til, foreslår regjeringen i budsjettet for neste år at engangsavgiften for hybridbiler endres, og at avgiftsfritaket for elbiler avvikles. (©NTB) Les også: 2004 nye Teslaer på én måned 120.000 norske elbiler I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus

– Budsjettforslaget viser hvor viktig det er at vi klarer å holde oppe inntektene fra olje- og gassvirksomheten

Norsk olje og gass mener at neste års statsbudsjett viser hvor viktig det er å holde inntektene fra olje- og gassvirksomheten oppe. I neste års statsbudsjett legger regjeringen opp til å bruke 231,1 milliarder kroner av oljeinntektene, etter det NTB erfarer. Bransjeorganisasjonen mener at økt oljeproduksjon sørger for at det blir mindre velferdskutt. – Budsjettforslaget viser hvor viktig det er at vi klarer å holde oppe inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Selv små endringer i produksjonen vil ha stor betydning for hvor store endringene må være på andre områder, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han mener det er det er nødvendig å ruste oss til utfordringene som kommer for norsk økonomi som følge av økte utgifter til en aldrende befolkning. – Produksjon av olje og gass i Norge er avgjørende for å lette omstillingene og unngå kutt i viktige velferdsordninger, sier han. En analyse fra Oslo Economics viser at med bare 10 prosent høyere oljeproduksjon enn det regjeringen foreløpig har lagt til grunn, vil behovet for å kutte på andre områder i 2040 kunne reduseres med hele 28 prosent. Alternativet er å øke skatter, øke produktiviteten eller å arbeide mer. Forventer at partiene holder ord Regjeringens anslag for oljeinntekter i statsbudsjettet 2018 (netto kontantstrøm) er 183 milliarder kroner. Det er 45 milliarder mer sammenlignet med 2017. Store oljeinntekter må ikke tas for gitt. Tilgang til nytt areal og stabile rammebetingelser er avgjørende for å opprettholde oljeinntektene de kommende årene, påpeker Norsk olje og gass. – I forkant av valget ga partier, som representerer et bredt flertall i det nyvalgte Stortinget, løfte om at de vil sikre stabile rammebetingelser for oljenæringen. Nå forventer vi at de holder ord. Næringen trenger forutsigbarhet for at norsk sokkel skal være attraktiv og bidra med store inntekter til fellesskapet, sier Schjøtt-Pedersen. Schjøtt-Pedersen mener stabile rammevilkår og tildeling av nytt areal er særlig viktig. – Norsk sokkel har vært kjennetegnet av stabilitet. Det har gjort norsk sokkel konkurransedyktig. Derfor er det grunn til bekymring når enkelte tar til orde for å endre rammevilkårene og stanse praksisen med stabil tilgang til nytt areal. Slike endringer ville ha alvorlig virkning på norsk økonomi framover, sier Schjøtt-Pedersen. (©NTB)

Regjeringen bruker 231,1 milliarder kroner av oljeinntektene

Regjeringen vil bruke 231,1 milliarder kroner av oljeinntektene i 2018, erfarer NTB. Det er en økning på 10,2 milliarder fra revidert nasjonalbudsjett i år. I det reviderte statsbudsjettet for 2017 ble bruken av oljeinntekter anslått til 220,9 milliarder kroner. For neste år regner regjeringen med at oljepengebruken blir på 2,9 prosent av oljefondet, noe som er litt under rettesnoren for oljepengebruken som regjeringen har satt på 3,0 prosent. Etter det NTB erfarer anslår regjeringen at oljepengebruken neste år utgjør drøyt 43.000 kroner per innbygger. Det betyr at hver sjuende krone som brukes over offentlige budsjetter, nå hentes fra oljefondet. Regjeringen mener at budsjettet virker nøytralt på aktiviteten i økonomien og viser til at realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1 prosent, som er klart under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien. Veksten i norsk økonomi anslås til å øke til 2,5 prosent neste år (BNP for Fastlands-Norge). Det er en oppgang fra et anslag på 2,0 prosent for i år, og opp fra 1,0 prosent i fjor. Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Regjeringen smører økonomien med 2,9 prosent av oljefondet

Veksten kommer raskere i norsk økonomi, og regjeringen foreslår å bruke 2,9 prosent av oljefondet i statsbudsjettet for 2018 – det samme som i fjor. Oljepengebruken er litt under grensen som regjeringen har satt på 3,0 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, populært omtalt som oljefondet. Veksten i norsk økonomi anslås til å øke til 2,5 prosent neste år (BNP for Fastlands-Norge). Det er en oppgang fra et anslag på 2,0 prosent for i år, og opp fra 1,0 prosent i fjor. Regjeringen presenterte nøkkeltall fra sitt forslag for neste års statsbudsjett klokka 8 torsdag morgen. Resten av statsbudsjett-forslaget legges fram klokken 10.00. Nedgangen over Regjeringen slår fast at det går bedre med norsk økonomi enn tidligere ventet. Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over, fastslår regjeringen. – Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet, og anslaget for den økonomiske veksten for inneværende år er justert markert opp. Allerede neste år anslås økonomien å vokse raskere enn sin historiske trend, ifølge pressemeldingen fra Finansdepartementet torsdag morgen. Lavere ledighet Regjeringen mener videre at arbeidsmarkedet er i bedring. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet. Arbeidsledigheten (AKU-nivå) anslås å gå ned fra 4,3 prosent i år til 4,0 prosent i løpet av neste år. Statsbudsjettet for 2018 innebærer nøytral finanspolitikk med en budsjettimpuls på under 0,1 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2018.

65 millioner mer til yrkesfag

I forslaget til statsbudsjett som legges fram torsdag, vil det bli presentert en pakke for yrkesfag på 65 millioner kroner. – Vi vet at vi vil ha et stort behov for folk med yrkesfagutdanning i årene som kommer, både innen bygg, anlegg, helse og industri. Da er det viktig at vi øker kvaliteten og sikrer rekruttering, sier leder av utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) til NTB. For å styrke yrkesfagene foreslår regjeringen blant annet å sette av 13,6 millioner kroner til lokalt rekrutteringsarbeid og til videreutvikling av digitale verktøy som skal gjøre det enklere å identifisere og rekruttere nye lærebedrifter. Videre settes det av 1,4 millioner kroner til å arrangere Yrkesfagenes år for å bidra til oppmerksomhet og status for fagopplæringen. En del av midlene skal gå til å arrangere skole-NM for elevene. 10 millioner kroner foreslås brukt for å få fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv direkte involvert i undervisningen og samme beløp til å styrke yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 5 millioner kroner er tenkt brukt til en hospiteringsordning for å gi lærere som underviser elever i yrkesrettede programmer mulighet til å hospitere i bedriftene elevene deres kan komme til å jobbe i. Til nye studieplasser i fagskolene foreslås det satt av 25 millioner kroner. (©NTB)

– Regjeringen gambler med elbilmarkedet

Regjeringens forslag om å innføre en ny engangsavgift på de tyngste elbilene blir møtt med kraftig kritikk fra en rekke hold. Den nye avgiften skal beregnes ut ifra bilens vekt, skriver Aftenposten. Det kan utgjøre prispåslag på mellom 7.000 kroner for de letteste og 70.000 kroner for de tyngste elbilene, melder TV 2. Fremskrittspartiets parlamentariske leder Hans Andreas Limi peker på at Tesla-bilene er «store, tunge biler som sliter på veien». – Den eneste fordelen med dem er mindre utslipp. Det blir litt utfordrende på sikt, sier Limi. Antallet elbiler og ladbare hybrider i Norge er mer enn seksdoblet under Solberg-regjeringen. Det har ført til at en betydelig reduksjon i statens inntekter grunnet avgiftsfordelene på disse bilene. Skaper usikkerhet Generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening mener forslaget skaper stor usikkerhet på et tidspunkt da stadig flere nordmenn skal overbevises om at elbil er noe for dem. – Regjeringen gambler med elbilmarkedet og handler stikk i strid med Stortingets signaler. Nå må regjeringens avgiftsbombe stoppes i budsjettforhandlingene, oppfordrer hun. Kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i Norges Automobil-Forbund peker på at et helt sentralt element i den norske elbilpolitikken har vært fritak fra merverdiavgift og engangsavgift. – Denne avgiftsøkningen sender et signal om at penger i kassa er viktigere enn flest mulig elbiler på veiene, sier Sagedal. – En parodi Bellona-leder Frederic Hauge synes forslaget er sjokkerende og mener det er en parodi at regjeringen har gitt store avgiftslettelser til hybridbiler som har satt inn et batteri for syns skyld – når de nå vil innføre en engangsavgift på opptil 70.000 kroner på større elbiler. – Dette rammer også familier som i dag kan klare seg uten en bensin- eller dieseldrevet bil til langturer, slår Hauge fast overfor NTB. Han mener også at argumentet om at tunge biler sliter mer på veiene, ikke holder vann så lenge regjeringen samtidig har gitt avgiftslettelser til hybridbiler, også SUV-er. Han lover at Bellona nå vil starte kampen for å påføre regjeringen et nytt nederlag. Miljøstiftelsen Zeros leder Marius Holm mener forslaget er ren taktikk fra regjeringens side, og har tillit til at Høyre kommer til å la utslippsfrie biler i alle vekt og prisklasser få beholde elbilfordelene en stund til. (©NTB) Les også: 2004 nye Teslaer på én måned 120.000 norske elbiler I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus

NRK: Drivstoffavgiften forblir uendret

Regjeringen gjør etter det NRK erfarer ingen endringer i drivstoffavgiften i forslaget til statsbudsjett. Avgiften blir utelukkende prisjustert. – I stedet for å premiere det som er bra, gjør regjeringen det motsatte. Dette forslaget til statsbudsjett er i ferd med å bli en miljøparodi, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB. I november i fjor spådde Hauge at Venstre trolig ville fortsatt budsjettforhandlingene som da pågikk dersom regjeringen hadde kommet med andre gode tiltak som kutter utslipp. Partiet brøt da med regjeringspartiene etter at verken Høyre eller Fremskrittspartiet ville røre den såkalte bilpakken. (©NTB) Les også: Nå har ikke Norge Europas høyeste bensinpris Norge har verdens nest høyeste bensinpris Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget