Altfor få høgskoler og universiteter slipper inn studenter med yrkesfaglig bakgrunn i dag, mener NHO. Det rammer landets bedrifter, ifølge organisasjonen.
Fagarbeidere i ulike håndverksfag topper listen over dem som NHOs medlemsbedrifter har mest behov for i fremtiden, viser organisasjonens Kompetansebarometer for 2017 , som nylig ble lagt fram.
Samtidig sliter yrkesfagene med rekrutteringen. Barometeret viser at mange bedrifter sliter med å få tak i søkere med yrkesfaglig bakgrunn.
NHO mener utdanningsinstitusjonene må være med og ta et større ansvar for å gjøre det attraktivt å søke seg til yrkesfag. Et viktig bidrag vil være å gjøre det lettere for de med fagbrev og svennebrev å søke seg videre til høyere utdanning, mener organisasjonen.
– For å sikre god rekruttering til yrkesfagene er det avgjørende at det finnes attraktive karriereveier og videre studiemuligheter. Bedriftene trenger også fagarbeidere med ulike nivåer og med ulike kompetanse, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund til NTB.
– Gode kandidater
I dag kan personer med svennebrev og fagbrev søke seg til enkelte høyere utdanninger via den såkalte y-veien, som innebærer tilrettelagte studieprogrammer. Y-veien brukes i dag først og fremst på ingeniørfag. NHO ønsker at flere høgskoler og universiteter skal tilby Y-vei-studier, og for flere fagretninger.
Studier i økonomi, administrasjon, ledelse, enkelte helsefag, som for eksempel sykepleierutdanningen, samt yrkesfaglærerutdanningen og IKT-fag, er eksempler på fagområder som kan egne seg for Y-løp, mener NHO.
Kristin Skogen Lund mener institusjonene vil ha mange fordeler for å åpne mer opp for denne studentgruppen.
– Dette er som oftest veldig gode og motiverte kandidater. De har en kombinasjon av mye praktisk teori fra skolen og arbeidserfaring, noe som er bra for studiemiljøet, fordi man får en gruppe med mer sammensatt erfaring og kompetanse. Erfaringene viser også at disse kandidatene klarer seg veldig bra i de teoretiske fagene, sier Skogen Lund.
NHO-sjefen sier hun ikke vil fjerne det allmenne kravet om generell studiekompetanse for å komme inn på høyere utdanning, men hun mener dagens opptakssystem er for lite fleksibelt.
– Det finnes de som velger en praktisk tilnærming først, for så å ønske seg inn i et mer teoretisk løp senere, og den muligheten bør vi tilrettelegge for, sier hun.
Ressurskrevende
Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Marit Sundli Tveit, sier at én av årsakene til at ikke flere studiesteder og studieretninger tilbyr Y-veien, er at det er ressurskrevende for institusjonene. Ved dagens Y-løp på ingeniørutdanningene får studenter ekstra undervisning i norsk, matte og fysikk, men slipper noen tekniske emner som de allerede har i utdanningen sin.
– Et økt tilbud om Y-veistudier i landet vil gå på bekostning av andre studier, det er derfor fornuftig med en viss arbeidsdeling, sier Tveit til NTB.
Tveit sier UHR primært ønsker at søkere til høyere utdanning skal ha generell studiekompetanse, og viser til at yrkesfagelever nå har fått rett til et år med påbygg i videregående opplæring etter endt fagbrev.
– Det er utfordrende å tilrettelegge for alternative studietilbud for søkere som mangler studiekompetanse uten at studentene skal bruke lenger tid. Vi mener det er feil signal å sende at det hele tiden skal være mulig å endre utdanningsløpet uten å bruke mer tid, sier Tveit.
Når det gjelder opptak til sykepleierutdanningene sier Tveit at EUs direktiv for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner setter en stopper for Y-vei til sykepleie. Dette fordi kun utdanning på samme nivå godkjennes for opptak.
– Yrkesfagkandidater vil ha sin utdanning på et lavere nivå og det godkjennes ikke, sier Tveit.
(©NTB)
Flere fagforeninger er bekymret for at operatørselskapene på norsk sokkel driver leverandører av forpleining offshore for hardt for å spare penger.
Bekymringen førte til at Petroleumstilsynet (Ptil) i sommer foretok et tilsyn av arbeidsmiljøet innen kjøkkentjeneste og renhold på Statfjord B-plattformen. Det viste seg at sykefraværet var på 18 prosent, skriver Stavanger Aftenblad.
Ifølge Herdis Rosland Eide, som er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i forpleiningsselskapet Coor som leverer tjenester på plattformen, har det over flere år blitt kuttet i stillinger innen denne sektoren på hele sokkelen.
– Sykefraværet har gått opp fra rundt 10 prosent til nå å ligge rundt 15 prosent, sier hun.
Til sammenligning har sykefraværet i hele landet i snitt ligget stabilt på rundt 6,3 prosent de siste årene, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Ptil mener innsparingene på Statfjord B kan ha gått for langt. Tilsynet bemerker at Statoil og Coor har kuttet i antall kokker og renholdere uten å analysere konsekvenser og at det er et brudd på regelverket.
(©NTB)
Hvilke klimarelaterte risikofaktorer finnes og hvilken betydning har disse for norsk økonomi? Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg for å finne svaret.
Utvalget skal ledes av siviløkonom Martin Skancke og skal levere sin innstilling til Finansdepartementet senest 14. desember 2018.
– Utvalget skal vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille klimarisiko, identifisere antatt viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere slike faktorers betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet. Utvalget skal også vurdere hvordan private og offentlige virksomheter kan få et faglig grunnlag for å kunne analysere og håndtere klimarisiko på best mulig måte, opplyser Klima- og miljødepartementet.
Ikke petroleumspolitikk
Utvalget skal ikke vurdere retningslinjer for finanspolitikken og investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland – Oljefondet.
– Utvalget har heller ikke som oppgave å foreslå tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, spesifikke tiltak for tilpasninger til endret klima, eller endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk petroleumspolitikk, opplyser departementet.
At eventuelle endringer i norsk petroleumspolitikk faller utenfor mandatet, er Greenpeace svært kritisk til. Zero mener på sin side det er positivt at det settes ned et utvalg som skal vurdere klimarisken i norsk økonomi.
Avgjørende
– Å sikre en god og grundig vurdering av klimarisikoen i norsk økonomi er avgjørende for å kunne fatte gode beslutninger i årene framover. Klimaendringene i seg selv er en risiko, men endrer også det økonomiske bildet. Det er åpenbart at kostnadsutviklingen for sol, vind og batterier snur opp ned på hva som er lønnsomme investeringer, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i Zero.
Med seg på laget har utvalgsleder Martin Skancke professor Terje Aven ved Universitetet i Stavanger (UiS), forskningsdirektør Nalân Koç ved Norsk Polarsinstitutt, professor Klaus Mohn ved Norges handelshøyskole (NHH) og UiS, stipendiat Trude Myklebust ved Universitetet i Oslo, professor Linda Nøstbakken ved NHH og NTNU-professor Ragnar Torvik.
(©NTB)
Petroleumstilsynet mener det er risiko for en storulykke på Goliat-plattformen i Barentshavet og har beordret stans i produksjonen inntil feilen er utbedret.
Eni Norge er operatør på feltet og har fått varsel om pålegg etter tilsynet, hvor el-sikkerheten på plattformen ble gjennomgått.
– Forholdene som varselet peker på, skal være gjennomført før produksjonen på Goliat gjenopptas, skriver Petroleumstilsynet. Feltet har den siste tiden vært stengt for vedlikehold.
Under tilsynet ble det funnet bekymringsverdige forhold knyttet til kontroll på tennkilder i de eksplosjonsfarlige områdene.
– Dette er feil som går inn i kategorien for storulykkesrisiko. Usikre tennkilder og olje- og gassproduksjon er to ord som ikke bør inngå i samme setning. For å si det litt banalt; det kan ikke være gnister i områder med olje og gass, sier Ingen Anda i Ptil til Teknisk Ukeblad.
Eni Norge opplyser til tidsskriftet at feilene vil bli utbedret.
– Vi tar pålegget til Ptil til etterretning og vil etterkomme tilsynets krav, opplyser oljeselskapet.
Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer etter at produksjonen startet i mars i fjor. Allerede i løpet av det første driftshalvåret ble det rapportert 13 hendelser, inkludert gasslekkasjer, strømbrudd og skader.
I fjor høst måtte plattformen stenges ned på grunn av problemer med strømtilførselen.
(©NTB)
Statoil evakuerer ansatte fra Titan-plattformen i Mexicogolfen som følge av den tropiske stormen Nate. Den kan bygge seg opp til orkan styrke.
Foreløpig er Nate en tropisk storm som ligger utenfor kysten av Nicaragua. Det amerikanske orkansenteret varslet imidlertid fredag at ekstremværet kan bygge seg opp til orkan styrke, og at det er på vei mot en del av Mexicogolfen der det er stor fortetning av oljeplattformer, skriver Reuters.
Ifølge nyhetsbyrået er Statoil er et av oljeselskapene som har besluttet å evakuere ansatte i de delene av Mexicogolfen som er truet av Nate. Evakueringen gjelder plattformen Titan.
Ifølge Stavanger Aftenblad produserer ikke plattformen olje, men den hadde likevel Statoil-ansatte om bord.
Både BP og Chevron har valgt å stenge ned produksjonen på alle sine plattformer i området. Også Shell og Anadarko justerer aktiviteten – mens Exxon gjør som Statoil og evakuerer personell fra sine plattformer. Også raffinerer og sentrale oljehavner forbereder seg på nytt uvær.
Plattformene det er snakk om produserer om lag 1,6 millioner fat olje om dagen.
(©NTB)
Det blir tøffere framover, og det finnes ingen enkle løsninger når renteinntektene synker, sier statsminister Erna Solberg (H) i et intervju med Dagbladet.
Statsministeren omtaler situasjonen som » den særnorske utfordringen».
– Vekstmotoren vår, altså investeringer i olje og gass, kommer til å gå ned i årene som kommer. Det vet vi. Samtidig vil offentlige budsjetter øke og befolkningen eldes. Vi behøver nye motorer å lene oss på, men det kommer til å ta tid, sier hun til avisen.
Solberg-regjeringen sprøytet inn 220 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2017, men statsministeren lover å omstille Norge mot en bredere økonomi.
– Regjeringen kommer til å satse mer på gründerskap. Vi skal legge til rette for at bedriftene kan gå med overskudd å betale skatt til fellesskapet. Det er veldokumentert at små og mellomstore bedrifter skaper flest nye jobber i Norge, sier Solberg, som mener vi fortsatt trenger en nedtrapping på skatt.
Hun synes Norge, og politikerne, har vært naive mens oljefondet vokste:
– Alle kan si de gjorde mye, men fakta er at fra 2004 til 2014 var høy oljepris nær sagt vår eneste vekstmotor. Det er usunt for norsk økonomi i lengden.
(©NTB)
Fire forsikringsselskaper krever 80 millioner kroner av strømselskapet NTE etter den store brannen i Flatanger i Nord-Trøndelag i 2014.
Brannen startet etter at strømselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) hadde gjort vedlikeholdsarbeid ved sine strømlinjer i januar 2014.
Senere i oktober starter rettssaken om erstatningskravet. De fire involverte forsikringsselskapene krever til sammen 80 millioner kroner av NTE.
– Med støtte fra fageksperter og flere rapporter om hendelsen mener vi at selve årsaken til brannen er reparasjonsarbeider som ble utført feil, sier forsikringsselskapenes talsperson Jon Berge til Trønder-Avisa.
NTE mener på sin side at vedlikeholdsarbeidet deres ble utført i henhold til god praksis og retningslinjer.
– Det ble meldt en feil på linjen 16. januar 2014. Denne feilen ble midlertidig rettet samme dag. 24. januar ble feilen permanent rettet, og brannen oppsto 27. januar. All feilretting både midlertidig og permanent er utført i henhold til god praksis, forskrifter og retningslinjer, sier NTEs kommunikasjonsrådgiver Erik Dahl.
Alle de 33 fastboende i Hasvåg og Småværet ble evakuert fra de omtrent 20 boligene i området under brannen. Da brannen var meldt slukket 29. januar 2014, var 55 bygninger totalskadd.
Politiet henla saken mot NTE i 2015. Den kommende rettssaken handler om et sivilt erstatningskrav.
(©NTB)
Statoil-feltet Sharara i Libya er åpnet igjen, to dager etter at en væpnet gruppe fikk stanset oljeproduksjonen.
Den lokale væpnede gruppen Brigade 30 kom med en rekke krav da de tok seg inn på Statoils Sharara-felt. Kravene var knyttet til penger, økt leveranse av drivstoff til sørlige områder i landet og at fengslede medlemmer av grupper må settes fri, ifølge Stavanger Aftenblad.
Sharara-feltet er Libyas største og produserer daglig over 230.000 fat.
Operatør National Oil Corporation opplyser til Reuters at produksjonen fra Sharara begynte igjen onsdag morgen, men sier ikke hvordan situasjonen med den væpnede gruppen er løst.
(©NTB)
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) setter ned et ekspertutvalg som skal vurdere klimarisikoen for norsk økonomi.
– Utvalget kommer meget snart. Den viktigste oppgaven blir å vurdere globale risikofaktorer og hva disse betyr for norsk økonomi og finansiell stabilitet, sier statsråd Vidar Helgesen til Dagens Næringsliv.
Ifølge statsråden skal utvalget vurdere den økonomiske klimarisikoen både for staten og for norske selskaper.
– Overgangen til fornybar energi går mye fortere enn ventet. Ødeleggelse av infrastruktur på grunn av klimaendringer er også en risiko, sier Helgesen.
Ekspertutvalget som skal vurdere økonomisk klimarisiko, kommer i sammenheng med regjeringens strategidokument for såkalt grønn konkurransekraft. Dette legges fram sammen med statsbudsjettet 12. oktober. Utvalgsmedlemmer er etter det DN forstår utpekt. Men fordi disse formelt skal oppnevnes i statsråd, vil Vidar Helgesen ikke oppgi navn. Ifølge statsråden får utvalget frist på rundt ett år på å legge fram sine risikovurderinger.
(©NTB)
Statsminister Erna Solberg (H) varsler at tiden er inne for strammere statsbudsjett. Hun legger opp til en oljepengebruk på under 3 prosent av oljefondet.
– Nå må vi passe på at vi ikke bruker for mye penger. Mange kommer til å bli skuffet, sier Solberg om neste års statsbudsjett til Aftenposten.
Hun vil ikke være konkret på hvor stor oljepengebruk regjeringen legger opp til i budsjettet, som legges fram 12. oktober.
– Men at vi følger linjen fra foregående budsjetter med å ligge under tre prosent, og at statsbudsjettet samtidig ikke bidrar til den samme ekspansiviteten, er nøkkeltall for meg, sier Solberg.
Situasjonen for norsk økonomi er bedre enn på flere år, men det betyr samtidig at det er behov for å stramme inn, fortsetter Solberg.
– Vi kan ikke gjennomføre alle valgløfter på ett år. Vi har gitt dem for fire år. Det viktigste valgløftet er å holde orden på økonomien slik at det skapes flere jobber. Nå må vi passe på at vi ikke bruker for mye penger. Jobb nummer én er å skaffe nye jobber, og det er særlig jobber i privat sektor som er viktig, sier hun.
(©NTB)
