Et fat nordsjøolje ble mandag kveld solgt for 59 dollar, noe som er den høyeste prisen på 800 dager. Prisen kan fort nå 60 før nyttår, sier oljeanalytiker.
Etter å ha falt noe etter midnatt og tidlig mandag morgen, begynte prisutviklingen å snu rundt klokken 10 mandag formiddag. Siden da fortsatte prisen å skyte i været, og ved 22.15-tiden mandag hadde den steget med over 4 prosent. Et fat ble da solgt for litt over 59 dollar, noe som er det høyeste prisnivået siden juli 2015.
Noe av oppgangen kan skyldes nyheten om at den tyrkiske presidenten truet irakiske kurdere med å stanse all oljeeksport som går via Tyrkia, sier oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea til NTB.
– Jeg har ikke sett noen andre nyheter som skal kunne påvirke prisen kraftig i den retningen. Kanskje helgens prøveoppskyting i Iran, men der har det ikke kommet noen reaksjoner i form av sanksjoner eller lignende ennå, sier hun.
Isteden tror hun utviklingen bygger på en rekke nyheter over tid som fører til at kjøpslysten er i ferd med å komme tilbake i markedet. Det gjelder ikke bare mandag, men også på litt lengre sikt.
– Oppgangen vi har sett i det siste, er den mest stabile jeg har sett på lang tid, sier Saltvedt.
Reduserte oljelagre
Oljeanalytikeren viser blant annet til rapportene fra OPEC og Det internasjonale energibyrået (IEA) forrige uke. I begge rapportene var etterspørselen etter olje oppjustert noe, også for OECD-landene, der trenden har vært den motsatte.
– De siste års lave oljepriser fører til mer etterspørsel. Amerikanere kjøper for eksempel større og mer energikrevende biler, noe som bidrar til dette, sier Saltvedt.
Samtidig har oljelagrene i OPEC, som var proppfulle under oljekrisen i 2015, endelig begynt å gå ned mot de nivåene oljekartellet har satt som mål.
– De har også indikert at de vil fortsette å kutte, og samtidig har også Libya mistet litt av sin produksjon. Alt i alt går det mot at markedet blir strammere. Man ser prisene stige, og det ser ut til at de skal bli værende der, sier oljeanalytikeren.
Fortsetter til nyttår
Saltvedt mener derfor det er all grunn til å tro at prisen vil fortsette å holde seg langt over bunnoteringen på 44 dollar fra juni i år.
– Jeg tror oljeprisen kan nå 60 dollar før det blir nyttår. Den kan til og med passere 60, særlig hvis det kommer litt lavere temperaturer, sier Nordea-analytikeren.
Hun understreker imidlertid at hun tror prisen vil svinge underveis, og at stigningen etter hvert vil avta gradvis.
– Høyere pris betyr mest sannsynlig at flere vil leie rigger, og at flere vil selge olje. Det vil legge en demper på sikt, sier Saltvedt.
(©NTB)
Les også:
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Oslo kommune bør innføre forurensningsavgift for lette dieselbiler, dersom man skal klare å bedre luften i hovedstaden innen 2020.
Det viser en fersk utredning fra Oslo kommune og Statens vegvesen, ifølge NRK. Foreløpig er en slik avgiftssone planlagt kun for tunge kjøretøyer.
– For å komme fortest mulig under grenseverdiene, er man nødt til å gjøre noe både med de tunge og lette kjøretøyene, sier overingeniør Susanne Lützenkirchen i Bymiljøetaten, som har ledet arbeidet.
Kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF ber politikerne besinne seg før de innfører flere restriktive tiltak rettet mot privatbilistene.
– La oss se på effekten av de tiltakene som allerede er vedtatt før man finner på nye ting, sier hun.
Byrådssekretær for miljø og samferdsel Daniel Rees (MDG) sier akkurat når en lavutslippssone for lette biler vil innføres, og innretningen på denne, må de komme tilbake til.
En lavutslippssone vil komme i tillegg til prisøkningene i bompengesystemet. Til helgen blir det innført rushtidsavgift og en særskilt dieselavgift i bomringen. I tillegg kommer det i 2019 over femti nye bomstasjoner.
(©NTB)
Det ble sommerdag med over 20 grader i absolutt alle byer og fylker på Vestlandet og i Trøndelag mandag.
– Det er bare å gratulere folk på Vestlandet og Midt-Norge med været. Så varmt vær over så store områder er svært spesielt på denne tiden av året, sier vakthavende meteorolog Vibeke Thyness ved Meteorologisk institutt til NTB.
Absolutt alle byer og fylker på Vestlandet og Trøndelag vippet behagelig over 20 grader mandag. Varmest var det i Valldal i Møre og Romsdal med 23,8 grader.
– Vi har til og med målt 20 grader på steder helt ute ved kysten som Fedje og på Stadlandet, noe som jo er sjelden selv om sommeren, påpeker Thyness.
Nær tropenatt
Den varme dagen fulgte en varm natt over hele Norge der det enkelte steder var tett opptil tropenatt. Tafjord i Norddal på Sunnmøre var bare en liten tidel fra å tangere 20 grader natt til mandag. Flere andre steder på Nordvestlandet var i samme kategori, blant annet kunne Ullensvang, Lærdalsøyri og Førde alle skilte med mer enn 18 grader gjennom natten, viser oversikten fra Yr. Det var heller ingen målestasjoner som viste frost i løpet av natten.
– Det er litt uvanlig at det ikke er nattefrost noe sted 25. september, selv ikke på den høyeste målestasjonen på Juvvasshøe i Jotunheimen. Den ligger på 1.894 meter, sier statsmeteorolog John Smiths til NRK.
Godvær ut uka
Det er en gunstig kombinasjon av et høytrykk over Finland, relativt mild luft over hele landet og solinnstråling som har ført til sommer i slutten av september. Det gode været ser ut til å kunne vedvare ut uken, og fra Sognefjorden og nordover til Trøndelag også ut helgen, selv om temperaturene trolig vil falle noe.
– Men lenger sørvest kan det nok se ut som festen er over til helga, beklager Thyness.
Mens septemberværet er sjeldent godt på Vestlandet, i Midt-Norge og også i store deler av Nord-Norge, er det bare Østlandet som ikke får være med på moroa. Grått og trist vær preger områdene østafjells.
– I prinsippet er det høytrykk også der, men de er på feil side av fjellet, så de får bare fuktigheten som står og stanger i fjellet, forklarer Thyness.
(©NTB)
Ingen steder i Norge hadde kuldegrader natt til mandag. Enkelte steder var det tett opptil tropenatt.
Selv om det lakker og lir godt utpå høsten, viser gradestokken at sommeren ikke helt har sluppet taket. Eller at den er kommet tilbake. Natt til mandag lå temperaturen tett opptil det man kaller tropenatt flere steder i landet. Mandag morgen ble det målt over 20 grader både i Bergen og Stavanger, og 20 blank i Trondheim.
Tafjord i Nordal på Sunnmøre var bare en liten tidel fra å tangere 20 grader natt til mandag. Flere andre steder på Nordvestlandet var i samme kategori, blant annet kunne Ullensvang, Lærdalsøyri og Førde alle skilte med mer enn 18 grader gjennom natten, viser oversikten fra Yr.
I den motsatte enden av skalaen vises det at ingen målestasjoner gikk under null grader i løpet av natten. Bardufoss var registrert som det kaldeste stedet med 0 grader, men ingen målestasjoner viste frost.
– Det er litt uvanlig at det ikke er nattefrost noe sted når vi har 25. september. Selv på den høyeste målestasjonen vi har som heter Juvasshøe i Jotunheimen og ligger på 1894 meter, sier statsmeteorolog John Smiths til NRK.
Han vil likevel ikke utrope september til en ny sommermåned og viser til at det har vært enda varmere i denne måneden tidligere år.
(©NTB)
I 50 år har Teknisk beregningsutvalg (TBU) bidratt til litt mindre krangling mellom arbeidstakere og arbeidsgivere og kanskje spart oss for en og annen streik.
– Alle som er glade i den norske modellen, bør sende en stille gratulasjon til Teknisk beregningsutvalg som er 50 år i høst. For meg representerer utvalget selve kjernen i den norske modellen, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Hun er derfor med når den grå eminense feires sammen med blant andre sentralbanksjef Øystein Olsen, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund mandag.
Enige om virkeligheten
Teknisk beregningsutvalg (TBU) sørger for at arbeidstakere og arbeidsgivere er noenlunde enige om hvordan den økonomiske virkeligheten ser ut før de setter seg til bordet for å forhandle om lønn og andre goder. I utvalget sitter representanter for organisasjonene i arbeidslivet, staten og kommunenes organisasjon KS.
– Utvalget gjør en viktig jobb før lønnsoppgjørene. De kommer med viktig informasjon og statistikk om lønnsveksten og hva de tror om den makroøkonomiske utviklingen, konkurranseevnen og hvordan situasjonen er for industrien og resten av næringslivet, sier instituttleder Steinar Holden ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Færre streiker
Dersom det er uenighet om slike forhold, er det vanskelig å bli enige i lønnsoppgjørene, påpeker han.
– Vi har nok færre streiker enn andre land, sier han, men tilføyer at det kan være flere årsaker til dette.
– Til gjengjeld er nok våre streiker ofte større, slik at mange arbeidsdager likevel kan gå tapt, sier Holden.
TBU legger ikke bare fram lønnsstatistikk, men viser også hvordan kjøpekraften utvikler seg. Det har dessuten påpekt lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og at den økonomiske ulikheten i Norge øker i sine rapporter.
(©NTB)
Bensinprisene i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang har doblet seg siden starten av året. Nye sanksjoner struper landets tilgang på olje.
Nyhetsbyrået AFP har fulgt bensinprisutviklingen i byen og skriver at de har økt med 20 prosent bare de siste to månedene.
– I går var prisen på 1,90, i dag er den på 2. Jeg forventer at prisen vil gå opp i framtiden, sier en ansatt på en bensinstasjon i den nordkoreanske hovedstaden til AFP.
Nyhetsbyrået skriver at det er betydelig mindre motortrafikk i gatene enn tidligere, men har ikke funnet bevis som bygger opp om USAs president Donald Trumps tweet om at «lange bensinkøer bygger seg opp i Nord-Korea».
Ferske oljesanksjoner
For to uker siden innførte FNs sikkerhetsråd sin åttende pakke med sanksjoner i kjølvannet av Nord-Koreas sjette atomprøvesprengning. De siste sanksjonene setter for første gang også begrensninger i oljeeksporten til Nord-Korea, noe som trolig vil påvirke bensinprisene ytterligere.
Kina er i dag Nord-Koreas desidert største leverandør av olje, men bekreftet fredag at de kommer til å støtte opp om de nye sanksjonene.
Dermed blir det satt et tak i eksporen av raffinerte oljeprodukter på 2 millioner fat i året fra begynnelsen av 2018. Ifølge USAs FN-delegasjon eksporterer Kina nå årlig 4 millioner fat råolje og 4,5 millioner raffinerte oljeprodukter, som bensin. Sanksjonene innebærer at råoljeeksporten fryses på dagens nivå.
Med strupingen av oljetilførselen håper FN blant annet å ramme militæret, som vil få mindre bensin til å drive sine stridsvogner og andre militærkjøretøy med.
– Sinnsforvirret
De siste dagene har det rast en voldsom ordkrig mellom USA og Nord-Korea etter at USAs president Donald Trump blant annet kalte landets leder Kim Jong-un for rakettmannen og truet med å «totalt tilintetgjøre Nord-Korea» under sin tale til FNs hovedforsamling.
Kim slo tilbake med uvanlig konkrete personangrep mot Trump.
– Trump fornærmet meg og mitt land foran hele verden, og kom med den voldsomste krigserklæringen i historien, sa Kim ifølge, det statlige nyhetsbyrået KCNA.
–Jeg skal helt sikkert og definitivt temme den sinnsforvirrede senile amerikanske gamlingen med ild, sa han videre.
Nord-Korea har også truet med å gjennomføre en atomtest i Stillehavet etter Trumps utspill.
(©NTB)
Sentrale Høyre-kilder sier til VG at partiet kan ofre oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for å få Venstre og eventuelt KrF inn i regjering.
– Det kravet er ikke noe vi avviser. Men helheten i de kommende forhandlingene vil selvsagt avgjøre, sier en sentral Høyre-kilde til avisen.
Kildene bekrefter at partiet er villig til å imøtekomme sentrale krav fra Venstre og KrF i forhandlingene om den framtidige regjeringen. Dette inkluderer også spørsmålet om konsekvensutredning av ny olje- og gassvirksomhet i de omstridte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), som Venstre og KrF er imot.
– Dette blir åpenbart en forhandlingssak mellom de fire partiene. Det vil alltid ha en pris eller en motytelse å gi fra seg noe. Ingenting er klart nå, og det politiske resultatet vil nok avhenge av hva slags form for samarbeid man ender opp med til slutt, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.
(©NTB)
Les også:
Oljepartiene har flertallet bak seg i samtlige fylker
Oljebransjen ber Ap, Høyre og Frp levere om Lofoten-olje
LO-forbund krever Lofoten-handling fra Regjeringen
Søviknes taus om Lofoten-olje
Ultimatum fra sentrum kan verne Lofoten
Miljøbevegelsen raser mot mulig oljeåpning i Lofoten
Ap og de blåblå kan åpne for konsekvensutredning utenfor Lofoten
Innen 2019 er over får Rogaland nye vindkraftverk som kan forsyne over 115.000 husstander med strøm. Utenlandske investorer eier minst 90 prosent av dette.
Først ut er Tellenes Vindpark i Sokndal som åpner onsdag klokka 11. Ifølge Stavanger Aftenblad er det 50 vindmøller, 150 meter høye, som skal kunne produsere strøm tilsvarende forbruket til 28.000 husstander. Strømmen er imidlertid allerede solgt til Google i 12 år framover.
I likhet med de neste fem vindparkene som kommer, vil Tellenes generere arbeidsplasser og inntekter til kommunene, i form av skatter og avgifter. Men bak satsingene står det eiere og investorer fra Tyskland, Sverige og Danmark, i tillegg til Black Rock, verdens største kapitalforvalter, som eier Tellenes.
Ifølge avisen var det Statoil som først eide prosjektet i Sokndal, men etter ti år solgte de det til Zephyr AS, som sammen med Norsk Vind Energi solgte det til Black Rock sju år senere.
(©NTB)
Utdanningsforbundet, LO og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener Norge bør prøve danskenes metode for å få flere lærlingplasser. NHO sier nei.
Det har vært foreslått fra flere hold å starte forsøk med såkalt lærlingfond etter dansk modell, i utvalgte bransjer. Der vil alle bedrifter i bransjen betale inn til fondet, og de bedriftene som tar inn lærlinger, får penger utbetalt fra fondet til å dekke utgiftene.
NHO vil sette foten ned for forslaget.
– Det sitter dypt i ryggmargen at det å pålegge bedriftene en ekstra skatt er noe vi helst ikke vil, sier Kristian Ilner, seniorrådgiver for kompetanse og innovasjon hos NHO, til Klassekampen.
– Prinsippet om at alle skal bidra og ta ansvar er bra, men vi er skeptiske til at det skal bli en altomfattende økonomisk forpliktelse for alle bedrifter, sier han.
NHO har mer tro på at flere bedrifter forplikter seg gjennom intensjonsavtaler og læreplassgarantier.
Tall fra Utdanningsetaten viser stor mangel på lærlingplasser. Ifølge Klassekampen står seks av ti søkere fra yrkesfag fremdeles uten læreplass i høst.
(©NTB)
Totalt 326 kvadratkilometer av norske isbreer er blitt borte på 30 år, viser en kartlegging.
Tallene kommer fram i en doktorgradsavhandling skrevet av Solveig Havstad Winswold ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Hun har sett på kart fra perioden 1947–1985 og sammenlignet dem med satellittbilder tatt mellom 1999 og 2006. Ut fra dette har hun kommet til at arealet til de norske isbreene har minket med 11 prosent på 30 år, skriver universitetets nettsted Titan.
Hvert år har 11 kvadratkilometer smeltet bort.
– De fleste norske isbreer minker betraktelig i størrelse, noe som er et tydelig tegn på at klimaet blir varmere. Å kartlegge breer og måle endringer er viktig fordi det er en indikator på hvordan klimaet endrer seg – og også for å finne ut hvor mye havnivået vil stige, sier Winsvold, som til daglig arbeider som breanalytiker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), til nettstedet.
Endringene er størst i nord, hvor det er målt 17 prosent mindre isbreareal i løpet av 30 år. Dette settes i sammenheng med endringer i nedbør og temperatur, men også hvor breene ligger – hvor høyt og hvor nært havet.
Størst reduksjon har Normannsjøkelen på øya Seiland blitt utsatt for. Den har blitt opptil 91 prosent mindre i areal.
Winswolds doktorgradsavhandling handler om nye metoder for å kartlegge isbreene ved hjelp av satellittsensorer.
(©NTB)
