Forfatterarkiv: NTB

Oljefondet passerte 1.000 milliarder dollar

Verdien av oljefondet passerte natt til tirsdag offisielt 1.000 milliarder dollar for første gang. En styrking av hovedvalutaene i verden mot dollar og positiv utvikling i aksjemarkedene har ført til en rask økning i fondets verdi målt i amerikanske dollar i 2017, heter det i en pressemelding fra Norges Bank. Leder Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet, kaller det en milepæl. – Veksten i fondets markedsverdi har vært utrolig. Da fondet fikk sin første tilførsel av oljepenger i mai 1996, tror jeg ingen forestilte seg at fondet kom til å nå 1.000 milliarder dollar. Dette er en milepæl. sier Slyngstad. (©NTB) Les også: Oljefondet har passert 8.000 milliarder kroner i markedsverdi Nå tjener Norge mer på oljefondet enn på oljebransjen

Iran og USA i tottene på hverandre på IAEA-møte

Iran og USA viste at de er sterkt uenige under mandagens årlige generalkonferanse i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i Wien. – Vi kommer ikke til å akseptere dårlig oppfølging eller utilstrekkelig overvåking av atomavtalen, sa USAs energiminister Rick Perry under møtet. Budskapet han hadde med seg fra president Donald Trump var klart: USA kan trekke seg fra avtalen dersom den ikke følges godt nok opp. Den amerikanske skepsisen henger sammen med at Washington er i tvil om man kan stole på at Iran overholder avtalen. Iran har tidligere gjort forsøk på å skjule sitt kjernefysiske program og sin støtte til ekstremister i utlandet, mener Washington. Irans visepresident Ali Akbar Salehi, som leder det iranske atomprogrammet, slo tilbake mot Perry. USA forsøker å ødelegge avtalen, sa Salehi. – USAs åpne fiendtlige holdning og bruk av mottiltak har som mål å undergrave atomavtalen, sa han. Senest i forrige uke innførte USA nye sanksjoner mot Iran, og i forrige måned dro USAs FN-ambassadør Nikki Haley til IAEAs hovedkontor i Wien i et forsøk på å skape gehør for tøffere inspeksjoner av kjernefysiske og militære anlegg i Iran. Slike handlinger setter denne historiske avtalen på spill, advarte Salehi mandag, uten å si noe om hvordan Teheran kan reagere dersom USA øker presset. IAEA-leder Yukiya Amano understreket mandag at avtalen fungerer som den skal. – Iran følger opp forpliktelsene som landet er underlagt, i henhold til avtalen. Iran er underlagt verdens strengeste godkjenningsmekanisme, sa Amano, som ble enstemmig gjenvalgt som IAEA-sjef for fire nye år. (©NTB)

Bosniske Statnett-arbeidere sies opp

De 22 bosniske montørene som jobber for Statnett Norge med doble kontrakter, blir sagt opp, opplyser arbeidsgiveren i hjemlandet. Direktør Nedzas Asceric i det bosniske firmaet Umel sier arbeiderne blir sagt opp, ifølge nettavisen Klix , gjengitt av NRK. Statnett avdekket i forrige uke at ansatte hos Valard Construction AS har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter. Bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland og Vest-Agder, er gjennom arbeidskontraktene sine pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid. Valard Construction AS er et canadisk entreprenørselskap som har kontrakt med Statnett. Valard sier at Umel ikke har informert dem om dette, mens Statnett sier at sosiale kostnader ikke skal bli utbetalt fra nettolønnen. – De jobber midlertidig i Norge der de får rundt 3.000 konvertibel mark (ca. 15.000 kr.). Deres skatter, avgifter og helseforsikring for familiene blir betalt av oss. Derfor må de gi noe tilbake til bedriften, som de skal komme tilbake til. Nordmennene kan ikke forstå dette her, sier Asceric. Den bosniske direktøren sier at han «må si opp de ansatte» og at «nordmennene, med hele denne situasjonen, bare har gjort det vanskeligere for arbeiderne». Konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett sier til NRK at de forventer at Valard rydder opp i situasjonen uten at det går utover de bosniske arbeiderne eller deres familier. (©NTB) Les også: Fagforbund: Bosniere jobber på norsk kraftlinje på slavelignende villkår

Tillerson sier USA vil samarbeide om klimaavtalen

USAs utenriksminister Rex Tillerson sier at USA ønsker et produktivt og nyttig samarbeid med klimaavtale-partnere. – Vi ønsker å være produktive, vi ønsker å være behjelpelige, sier Tillerson til CBS søndag. Utenriksministeren går ikke så langt som å omgjøre president Donald Trumps nei til Parisavtalen i juni, men han inntar tilsynelatende en mykere holdning til det Trump tidligere har kritisert for å være en avtale som skader USA og favoriserer land som Kina og India. Da EU klimakommissær i helgen antydet at USA igjen ville slutte seg til klimaavtalen, ga Det hvite hus beskjed om at Trump-administrasjonen ikke har endret standpunkt, og at USA kun kan godta avtalen hvis amerikanske interesser blir bedre ivaretatt. (©NTB)

Kvinneandelen i oljebransjen synker på vei mot toppen

Kvinneandelen fra mellomnivå til seniornivå faller fra 25 til 17 prosent i oljebransjen. Ikke flinke nok, mener halvparten av mennene i ny undersøkelse. En ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG) og The World Petroleum Council viser at én av fem i olje- og gassindustrien er kvinner, skriver Dagens Næringsliv. Og hver tredje kvinne forsvinner på veien fra mellomleder til seniorroller. I rapporten svarer 57 prosent av kvinnene at de får mindre støtte til karriereprogresjon enn det menn gjør, og kun 24 prosent av mannlige ansatte er enig i det. 48 prosent av mennene mener årsaken er for få kvalifiserte kvinner. 27 prosent av kvinnene mener det samme. – En av faktorene som skaper ubalanse, er tendensen vi alle har til å ha større tillit til folk som ligner oss selv. Dermed favoriseres hvite menn i olje- og gassindustrien, sier Elisabeth Heggelund Tørsdad, konserndirektør i DNV GL-Oil & Gas. BCG mener etterspørselen etter olje kan flate ut og kanskje avta om 15–20 år. Dermed må konkurransen på tilbudssiden bli tøffere. BCG-sjef Odd Arne Sjåtil mener derfor bransjen må tiltrekke seg kvinner. – Selskapene får en større ressurspool å rekruttere fra, og det gir tilgang til de beste hodene, sier Sjåtil. (©NTB)

Russere advarer mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja

Russiske fiskere i nord er bekymret for mulig olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, og de er kritiske til utvinning i disse områdene. Det skriver nettstedet High North News. Det er Norges Fiskarlags leder Kjell Ingebretsen som har mottatt bekymringen i form av et brev fra generaldirektør Nikolai Demianenko i den russiske fiskeriindustriunionen. Den russiske organisasjonen er det norske fiskerlagets samarbeidsorganisasjon i Murmansk. Ifølge Ingebretsen skriver Demianenko at det er behov for norsk-russisk koordinering av petroleumsaktiviteten i Barentshavet. Norges Fiskarlag har gjentatte ganger advart regjeringen og Stortinget mot å åpne opp for petroleumsvirksomhet i områdene mellom Barentshavet og Lofoten. Ingebrigtsen sendte onsdag brev til statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre, der han ber om at synspunktene til de norske og russiske fiskerne vektlegges i de videre diskusjoner om saken. I brevet skriver Ingebrigtsen at områdene er viktige gyte- og fangstområder, og at aktivitet i disse områdene kan få store negative konsekvenser for fiskerinæringen både i Norge og Russland. – Dette er områder som må behandles særskilt og er viktige både for norske og russiske fiskere, skriver han.

Fagforbund: – Bosniere jobber på norsk kraftlinje på slaverilignende vilkår

Statnett har avdekket at ansatte hos en leverandør har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter. Bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland, er gjennom arbeidskontraktene sine pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid, melder NRK. Statnett-leverandøren Valard Constructing har ansatt bosnierne, som er rekruttert av et bosnisk selskap. I kontrakten til bosnierne heter det at «ansatte forpliktes til å (…) overføre 50 % av sin nettolønn» i Norge til selskapet som rekrutterte dem. Det bosniske selskapet har ikke besvart NRKs henvendelser. – Vi betalte det bosniske firmaet en «finnerlønn» for å sende oss disse linjearbeiderne. De ble så ansatt i vår norske avdeling til norsk lønn, og vi var uvitende om noen form for tilbakebetalingsavtale «under bordet», sier Valards direktør for europeiske operasjoner, John Carroll. – Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn slavekontrakter, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet. Carroll hevder selskapet ikke var kjent med kontraktene, som han dessuten mener er i strid med Valards kontrakt med det bosniske selskapet. Statnett har meldt forholdet til Arbeidstilsynet og krever at Valard rydder opp: – Dette er meget alvorlige forhold og fullstendig uakseptabelt for Statnett. Vi holder vår kontraktspartner ansvarlig for forholdene og forventer at det ryddes opp umiddelbart, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett i en pressemelding. Foto: Illustrasjonsfoto

Kraftig økning i fastlandseksporten

Fastlandseksporten utgjorde 34,6 milliarder kroner i august. Det er en økning på 10,2 prosent fra samme måned i 2016, viser tall fra SSB. Også vareeksporten hadde en solid økning. Norge hadde ved utgangen av august måned eksportert varer for 65,3 milliarder kroner, en oppgang på 8,8 prosent fra samme periode i 2016. Totaltallene for import, som var på 52,9 milliarder, har nærmest stått på stedet hvil. Det gjør at handelsoverskuddet, differansen mellom import og eksport, har økt med hele 74,3 prosent, eller 12,4 milliarder kroner. Ifølge SSB er en viktig faktor at importen av skip og oljeplattformer varierer fra måned til måned. Uten disse produktene har importen økt med 3,8 prosent fra august 2016. Handelsoverskuddet blir da lavere, og har da økt med 46,3 prosent. Også eksporten av fisk har økt, med 6,6 prosent. Totalt i august ble det eksportert fisk for 7,3 milliarder kroner. I olje- og gassektoren har det vært både opp- og nedturer. Eksportverdien av råolje utgjorde 17,4 milliarder kroner i august, som er en nedgang på 3,7 prosent sammenlignet med samme måned i 2016. Oljeprisen steg med nesten 11 kroner per fat, noe som betyr at nedgangen skyldes lavere volum. Eksporten av naturgass gikk derimot opp, og endte på 12,6 milliarder kroner i august. Det tilsvarer en oppgang på 31,5 prosent, eller tre milliarder kroner, sammenlignet med 2016. (©NTB)

Sjømannsforbundet frykter ikke førerløse skip

Flere førerløse skip vil trolig prege skipstrafikken de neste årene. Norsk Sjømannsforbund tror sjøfolkene sitter trygt. Konsulentselskapet PwC har undersøkt gresk og norsk shippingbransje og funnet at mange har stor tro på flere førerløse skip i nær fremtid. 93 prosent av de spurte i bransjen mener det vil skje en ekstrem automatisering i årene fremover, melder NRK. – 1/3 mener at førerløse skip kan ligge innenfor en rimelig nær fremtid, sier Fredrik Gabrielsen i PwC. Han mener at fremtiden ikke bare vil bety førerløse skip, men at det også kan bety at rederiene kan følge mer med. Blant annet kan de se når deler på skip bør byttes eller vedlikehold må gjøres. Forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund tror imidlertid det vil ta tid før vi ser førerløse skip. – Tanken om at du skal ha dette i fullskala, ser jeg langt fram i tid, sier han. Han er ikke han redd for at norske sjøfolk skal bli overflødige og tror heller det vil bety nye arbeidsoppgaver. – Når det gjelder en utvikling der sjøfolkene blir erstattet med roboter eller datamaskiner, så ligger det jo i sakens natur at vi ikke liker det, men vi må bare forholde oss til den utviklingen som skjer, sier han. Han regner med at det må være noen som skal ivareta disse skipene i fremtiden også. – Da må det kanskje en annen kompetanse til enn det vi ser for oss i dag, sier Hansen. (©NTB)