I 2011 kritiserte Erna Solberg de rødgrønne for å gjøre Norge for avhengig av oljepengene. Selv har hun økt oljepengebruken med 60 prosent.
– Vi har hatt en veldig vanskelig situasjon på arbeidsmarkedet. Når du har nedgang, er det lurt å bruke penger, for ikke å miste arbeidsplasser og kompetanse, og å skape nye arbeidsplasser, sa Solberg i partilederutspørringen på NRK tirsdag.
Hun viste til at regjeringen i tillegg har gjennomført flere store og kostbare reformer og moderniseringer.
Det var i boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011 at Høyre-lederen advarte mot et Norge på oljedop og fastslo at det ikke er mulig å fortsette å bruke oljepenger som Jens Stoltenberg og hans regjering. I Politisk kvarter på NRK tirsdag ble statsministeren konfrontert med sine tidligere uttalelser og at hun ifølge NRK selv har økt oljepengebruken med 60 prosent siden hun ble statsminister.
Solberg poengterte at norsk økonomi ble utsatt for et kraftig sjokk da oljeprisen begynte å stupe i 2014. Fallet stanset ikke før oljeprisen lå 75 prosent lavere, ifølge statsministeren.
Solberg står fortsatt på sitt seks år gamle postulat om at oljepengebruken ikke kan fortsette som nå, men kunne ikke svare konkret på programlederens gjentatte spørsmål om hva hun i så fall skal kutte og nedprioritere.
Heller ikke den kostbare, norske sykelønnsordningen vil bli endret om Solberg fortsetter i statsministerstolen, lovet hun, med et klart «ja» på spørsmål om hun vil beholde ordningen som i dag.
LO mener Høyre åpner for å gjøre svekkelser i ordningen, siden partiet ifølge hovedorganisasjonen har programfestet å sette ned et utvalg som skal gjøre en kritisk gjennomgang av ordningen.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener det er bekymringsfullt at partier som ikke vil videreutvikle oljebransjen, får stor oppslutning i Oslo.
En uke før valget tar ministeren et kraftig oppgjør med velgere som vil strupe olje- og gassproduksjonen, skriver Dagens Næringsliv. Han peker spesielt på enkelte miljøer i landets hovedstad.
– Det er høyt utdannede folk, men jeg tror ikke de skjønner verdien av olje- og gass. Hva det betyr for nasjonen. For å si det rett ut, litt drømmeri. Det er veldig mange naive folk som svirrer rundt i Oslo i disse miljøene og som knapt har sett et verft, knapt har sett en leverandørbedrift, knapt har sett en oljeplattform og ikke vet hvilken kompetansebase vi sitter på, sier Søviknes til avisen.
Han mener Oslo-folk skiller seg fra resten av landets velgere.
– Det er grunn til bekymring når en ser at partier som ikke er villige til å videreutvikle denne bransjen, summerer seg til 25 prosent av velgermassen i Oslo, sier ministeren.
Søviknes får støtte av Statoils konsernsjef Eldar Sætre:
– Forståelse for olje- og gassvirksomheten og hva den betyr for arbeidsplasser og ringvirkninger, er helt klart størst på Vestlandet, sier han.
(©NTB)
For første gang siden oljeprisfallet er bedriftene som er avhengig av olja mer optimistiske enn andre bedrifter, ifølge en konjunkturrapport fra SR-Bank.
– Den nedturen vi har vært gjennom har vært krevende, men samtidig bidratt til å øke omstillingsevnen og redusere kostnadsnivået i virksomhetene, sier administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank, Arne Austreid, ifølge Stavanger Aftenblad.
Han mener næringslivet på sørvestlandet har mer konkurransekraft nå enn ved inngangen til 2015.
Undersøkelsen omfatter 600 bedrifter i Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene. Den viser at 60 prosent av alle bedriftene venter oppgang, blant oljebedriftene er det hele 66 prosent som venter seg en opptur.
Statsminister Erna Solberg (H) var til stede da rapporten ble presentert i Stavanger mandag.
– Det er tegn i har sett i en periode, men dette er en sterkere beskjed. Vi ser det i hele Norge nå at oppturen er i gang, sier Solberg til Dagens Næringsliv.
(©NTB)
Oljeultimatumet kan ryke når det skal stemmes over statsbudsjettet i Stortinget, vedgår Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Rasmus Hansson.
– Vi kan komme til å stemme for et statsbudsjett vi ikke liker, sa MDG-leder Rasmus Hansson under partilederutspørringen på NRKs Politisk kvarter mandag morgen.
Det innebærer at MDGs ultimatum om stans i all ny oljeleting kan bli opphevet når det kommer til avstemning om statsbudsjettet.
– MDG stiller som absolutt ultimatum stans i all ny oljeleting. Får vi ikke gjennomslag for det i en regjering eller en samarbeidsavtale, så blir vi sittende i opposisjon. Da vil vi forhandle med dem som sitter i regjering, inklusive forhandlinger om statsbudsjett. Så vil vi stemme for det statsbudsjettet som er minst dårlig eller mest grønt av det som blir lagt fram. Da kan vi bli nedstemt på vårt primære forslag, og så vil vi stemme subsidiært for et statsbudsjett vi ikke liker, sa Hansson under utspørringen.
På spørsmål om vern av Lofoten «og litt til» da vil være tilstrekkelig for å få MDGs støtte, sa Hansson at dersom MDG kommer på vippen etter stortingsvalget, så kan det påvirke politikken.
– Vi kommer til å bruke alle muligheter for å få gjennomslag. Det gjelder også om vi ikke kommer i regjering eller blir med i en samarbeidsavtale. Vi selger oss ikke billig, men vi respekterer det parlamentariske demokratiet, sa Hansson.
Han la til at MDG vil kaste Fremskrittspartiet ut av regjering, og dernest presse en Ap-basert eller en Høyre-basert regjering til «å føre en ekstremt mye mer miljøbasert politikk enn i dag».
(©NTB)
Les også:
Nå tjener Norge mer på oljefondet enn på oljebransjen
– Jeg garanterer avkledning av Høyres oljetull!
Hva koster MDGs oljepolitikk?
Bergen har inngått Norges første såkalte byvekst-avtale og sikrer seg dermed 6 milliarder kroner i statlig støtte.
Avtalen ble undertegnet fredag av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, fungerende fylkesordfører i Hordaland Pål Kårbø og byråd Anna Elisa Tryti.
Bergen er den første byen som inngår byvekstavtale etter at regjeringen i 2016 besluttet å samordne bymiljøavtalene og byutviklingsavtalene, der målet er å redusere klimagassutslippene.
Avtalen gjelder fram til 2023.
Staten forplikter seg til å dekke halvparten av kostnadene for Bybanen til Fyllingsdalen, anslagsvis drøyt 3 milliarder kroner. I tillegg vil staten bidra med 1,5 milliarder kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel- og gangveier og 1,4 milliarder kroner i belønningsmidler i avtaleperioden.
(©NTB)
Temperaturen har vært nær normalen over hele landet i august. Men på en enkeltmåling i Hedmark ble det målt -5,1 grader – ny kulderekord på denne tiden.
Snittemperaturen lå nær normalen i hele landet, men noen steder på Vestlandet og kysten av Trøndelag ble det målt avvik på 1-1,5 grader, ifølge Meteorologisk institutt.
Varmest var det ved Færder Fyr i Vestfold, hvor det ble målt en snittemperatur på 16,4 grader, etterfulgt av Strømtangen fyr i Østfold (16,2 grader) og Drammen i Buskerud og Svenner fyr i Vestfold (16,0).
Kaldest var det på Juvasshøe i Oppland (2,8 grader i snitt), Gaustatoppen i Telemark (3,3 grader) og Spørteggbu i Sogn og Fjordane (4,0 grader).
Den høyeste målingen i landet var på 25,9 grader (10. august i Lier i Buskerud). Vi må tilbake til 1998 for å finne en lavere verdi for månedens høyeste temperatur i august (25,7 grader i Sauda i Rogaland).
27. august ble det satt ny kulderekord for Hedmark i august. Da var det -5,1 grader på målestasjonen Folldal – Fredheim.
Månedsnedbøren var 130 prosent av normalen.
– Relativt mest nedbør fikk enkelte stasjoner i Akershus og Oslo med 225–275 prosent av normalen. Flere stasjoner på Vestlandet fikk 50–75 prosent av den normale nedbøren, opplyser Meteorologisk institutt.
(©NTB)
Sensitiv informasjon fra flere norske selskaper ligger åpent tilgjengelig på nettet etter at ansatte har brukt nettstedet Translate.com til oversettelser.
Ifølge NRK blir tekst som oversettes på nettstedet lagret og blir liggende åpent tilgjengelig på nettet. President Lise Lyngsnes Randeberg i Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) har gjennom Google-søk funnet flere eksempler på sensitiv informasjon fra norske bedrifter.
– Vi fant varsler om oppsigelser. Vi fant nedbemanningsplaner, outsourcingsplaner, passord, kodeinformasjon og kontrakter, sier hun til kanalen.
Et av selskapene som har fått intern informasjon spredd, er Statoil.
– Vi oppdaget at det var noen tekster som omhandlet Statoil som lå åpent ute på internett. Vi kjenner ikke til at fortrolig informasjon har kommet på avveie, og det meste av dette hadde heller ikke blitt lagt ut av Statoil-ansatte, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen.
Selskapet tok raskt kontakt med Translate.com for å få teksten slettet, noe som også ble gjort.
Translate.com forklarer at de er åpne om at alle tekster sendes til selskapet for å forbedre kvaliteten på oversettelsene.
– Noen av disse forespørslene ble indeksert av Google, så vi tilbyr nå en enkel løsning for dem som ønsker å fjerne disse oversettelsene når de dukker opp i en søkemotor, skriver Translate.coms «Support Team» i en epost til NRK.
(©NTB)
I august var det 1.400 færre helt arbeidsløse, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Andelen helt ledige er nå på 2,7 prosent av arbeidsstyrken.
Det er niende måned på rad at arbeidsledigheten går ned, skriver Nav i sin rapport for august. Bruttoledigheten, som også inkluderer arbeidssøkere som deltar på tiltak fra Nav, falt med 9.300 personer og utgjør nå 3,2 prosent av arbeidsstyrken.
Statsminister Erna Solberg (H) sier det er gledelig at ledigheten faller ytterligere.
– Særlig gledelig er det at ledigheten nå også går ned blant de unge. Det skapes mye nytt og mange nye jobber i Norge nå, sier Erna Solberg.
– Vil falle videre
– August er den niende måneden på rad med nedgang i den registrerte arbeidsledigheten. Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp i første halvår i år, og vi forventer at ledigheten vil fortsette å gå noe ned framover, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie kommenterer augusttallene med at arbeidsmarkedet er i rask bedring.
– Ledighetstoppen etter oljeprissjokket er definitivt bak oss, og den positive utviklingen vi har hatt på arbeidsmarkedet gjennom 2017, fortsetter, sier Hauglie.
Flere ledige jobber
Hun sier at ledigheten går ned over hele landet og i nesten alle bransjer.
– Og som statsministeren sier: Det er særlig gledelig at ledigheten går ned blant de unge. Nedgangen er på hele 18 prosent, og det skal vi glede oss over alle sammen, sier Hauglie.
– Vi ser også at det meldes flere ledige stillinger til Nav, vi ser at permitteringene er halvert og dette betyr at flere kommer ut i jobb, fortsetter Hauglie.
(©NTB)
Studenter på sommerjobb kan vise seg å ha vært en god investering for Statnett. Jobben de gjorde kan spare selskapet for en halv milliard.
Seks studenter har jobbet på et prosjekt der de blant annet har hjulpet selskapet med ny datakunnskap som kan gjøre Statnetts systemer smartere og redusere utgiftene, skriver Dagens Næringsliv.
– Ja, jeg mener det. På 10–15 års sikt kan vi spare en halv milliard kroner, sier konsernsjef Auke Lont i statsforetaket som driver det sentrale strømnettet. Innsparingen er verdien av å utsette investeringer selskapet ellers måtte ha gjort de neste 10–15 årene.
Statnett har 150 transformatorstasjoner, hver med flere – og dyre – transformatorer. Studentene har systematisert store mengder data for å få bedre innsikt, redusere skadene og øke levetiden til transformatorene.
– Det handler om maskinlæring, som vi har forsøkt å utvikle til å kunne tas i praktisk bruk her, forklarer Hanna Lunde Steen, som studerer miljøfysikk og fornybar energi.
Lont er overbevist om at datakraft og kunstig intelligens kan bidra med ny innsikt og supplere erfaringen til selskapets ansatte.
(©NTB)
I fjor leverte industrien i Nord-Norge varer og tjenester for 3,17 milliarder kroner til petroleumssektoren – en nedgang på 32 prosent fra 2015.
Tallene kommer fram i den årlige «Levert»-rapporten fra leverandørnettverket Petro Arctic. Ikke siden målingene startet i 2010, har verdien av leveransene vært lavere.
I 2016 var det 1.674 årsverk forbundet med leveransene – 536 færre enn året før, ifølge rapporten.
Det største fallet kom i Nordland. Her ble omsetningen fra leveransene halvert. I Troms falt leveransene med 29,9 prosent, mens Finnmark hadde en nedgang på 10,3 prosent fra 2015.
– Fallet fra 2015 til 2016 ble noe større enn leverandørene selv ventet. Men vi sporer optimisme hos leverandørene, og da særlig i Nordland og Finnmark, skriver Petro Arctic i rapporten.
Tallene i rapporten bygger på intervjuer med 251 bedrifter, hvorav 198 bedrifter med faktiske leveranser.
(©NTB)
