Klimaendringer vil føre til at de isfrie områdene i Antarktis vil vokse med over 17.000 kvadratkilometer. Det kan bli dramatisk for flora og fauna der.
For første gang er det gjennomført en studie av hvordan issmelting og global oppvarming vil påvirke de isfrie områdene i Antarktis. Rapporten er publisert torsdag i magasinet Nature.
Forskerne er kommet fram til at de isfrie områdene, som i dag utgjør mindre enn 1 prosent av Antarktis, vil øke med 25 prosent innen 2100. Det høres ikke så mye ut, men konsekvensene kan bli store for planter og dyr som kun lever i disse områdene og ingen andre steder på jorda.
– Selv om dette kanskje vil gi artene nye områder å spre seg til, kan det også føre til spredning av invaderende arter og, på lengre sikt, utryddelse av mindre konkurransedyktige arter hjemmehørende der, sier seniorforsker Aleks Terauds ved Australian Antarctic Division.
En av følgene issmelting på land kan få, er at de isfrie områdene som i dag ligger atskilt, blir forbundet og at arter fra disse områdene vil kunne utkonkurrere hverandre i økosystemet.
Forskningen på issmelting i Antarktis har hittil konsentrert seg om smelting til havs og følgene for havnivået global. Terauds mener konsekvensene for det biologiske mangfoldet på land er blitt glemt.
(©NTB)
EU trenger nye inntektskilder for å fylle budsjetthullet som oppstår når Storbritannia går ut. Salg av klimakvoter kan bli én av dem.
Det er EUs medlemsland som i dag får inntektene fra klimakvoter som selges til europeiske bedrifter gjennom kvotesystemet ETS.
Norge er med i systemet og venter milliardsummer fra kvotesalg de nærmeste årene. Bare for 2017 er det satt av kvoter til Norge som med dagens kvotepris ville gitt oss inntekter på 360 millioner kroner.
Nå kan pengene komme i spill. Grunnen er at EU har et desperat behov for nye inntektskilder når Storbritannia går ut av unionen.
Fellespott
Onsdag la EU-kommisjonen fram en rapport der den ser på en rekke måter å fylle gapet på. Denne er en del av en større refleksjonsrapport som EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har satt i gang for å begynne å planlegge for framtida uten britene.
Da budsjettkommissær Günther Oettinger presenterte rapporten, trakk han fram nettopp kvotesystemet som én mulig inntektskilde.
Han viste til at kvotepotten i utgangspunktet er felleseuropeisk.
– Når lovgivningen er europeisk, er det passende at inntektene går til EU-budsjettet hvis en stålprodusent, et kullkraftverk eller annen industri kjøper klimakvoter, sa Oettinger.
Kjøperne av kvotene er europeiske bedrifter som er underlagt kvoteplikt for utslippene sine. I Norge dekker systemet omtrent halvparten av utslippene av klimagasser.
Turistgebyr på trappene
En annen mulig inntektskilde er ETIAS, et nytt turistgebyr som EU planlegger å innføre.
Hensikten med ETIAS er at besøkende fra land med visumfrihet skal registrere seg før de besøker land i Schengen-området – inkludert Norge, som ikke har hatt noen vesentlige motforestillinger mot systemet.
Systemet er ment å betale for seg selv, og gebyret er anslått til 5 euro for en godkjenning som vil vare i minst tre år. Men settes gebyret opp, kan det gi klingende mynt til EUs pengekasse.
Britiske turister risikerer også å måtte betale gebyret etter brexit, noe som kan gi EU store inntekter. Bare i fjor reiste briter på mer enn 40 millioner turer til andre EU-land.
Venter kutt
Storbritannia har fått spesialbehandling med en budsjettrabatt i EU, men har til tross for denne vært en viktig netto bidragsyter til budsjettene.
Oettinger sier han venter at EU vil ha 10–11 milliarder euro mindre å rutte med i året når Storbritannia går ut. En del av dette kan fylles med nye inntekter, men ikke alt, mener EU-kommisjonen.
– Når en stor bidragsyter går ut, må det få følger, advarer Oettinger.
Han utfordrer nå de øvrige medlemslandene, som så langt har vist liten vilje til å legge mer penger på bordet. Skal EU oppfylle sin ambisjon om å styrke sikkerheten og få kontroll over grensene og innvandringen, vil det koste.
– Skal Europa takle nye utfordringer, så må pengene komme fra et sted, sier Oettinger.
(©NTB)
Statoil tildeler fem rederier kontrakter for sju fartøyer. Samlet kontraktsverdi er på 3,1 milliarder kroner.
Direktør for Felles driftsstøtte i Statoil, Philippe F. Mathieu, sier at de ser fram til et langsiktig samarbeid med rederiene Skansi Offshore, DOF, Solstad Farstad, Ugland og Havila.
– Kontraktene vil gi forutsigbarhet for både rederiene og Statoil. For oss betyr det at vi kan jobbe målrettet for å optimalisere operasjonene våre i forhold til forbedring av drift, sikkerhet og energieffektivitet, sier Mathieu.
Alle fartøyene vil bli utstyrt med hybrid batteridrift og mulighet for å benytte landstrøm, da Statoil sier de vil jobbe effektivt med å redusere utslippene fra logistikkvirksomheten.
– Sammen med rederiene våre ønsker vi å redusere klimaavtrykket. Fartøyer som kan vise til lavt drivstofforbruk har derfor blitt prioritert i tildelingen. Våre erfaringer viser at batteridrift gir god effekt på forbruk og utslipp, og vi er glade for at vi får på plass batteri og landstrøm på alle fartøyene som nå får langtidskontrakt med oss, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils maritime avdeling.
(©NTB)
Et omfattende hackerangrep rammet banker, bedrifter og infrastruktur i Ukraina og Russland tirsdag, før det spredte seg videre, blant annet til Norge.
I en tidlig fase uttalte flere eksperter at det dreide seg om en modifisert versjon av det såkalte Petya-løsepengeviruset, som også rammet mange i fjor.
Analytikerne ved datasikkerhetsfirmaet Kaspersky Lab har imidlertid kommet fram til at det dreier som et nytt løsepengevirus som man ikke har sett før.
Viruset de har valgt å kalle «NotPetya» har ifølge dataene de så langt har samlet inn rammet rundt 2.000 brukere så langt.
De fastslår at organisasjoner i Russland og Ukraina er hardest rammet, men at de også har registrert at Polen, Italia, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og flere andre land har blitt utsatt for cyberangrepet.
Eternalblue
Kaspersky og flere andre datasikkerhetsfirmaer påpeker at tirsdagens cyberangrep har ett fellestrekk med WannaCry-angrepet forrige måned:
Begge skal være basert på digitale innbryterverktøy som angivelig er basert på programvare stjålet fra den amerikanske signaletterretnigsorganisasjonen NSA.
Gjennom å utnytte verktøyet, kalt EternalBlue, kan viruset kan spre seg i en organisasjons intranett.
Må oppdateres
Organisasjoner som har installert en oppdatering Microsoft sendte ut i mars, skal være beskyttet. Men dette gjelder kun dersom alle maskinene i nettverket er oppdatert, ifølge teknologisjef Chris Wysopal ved sikkerhetsfirmaet Veracode.
Dersom en datamaskin bli infisert, har viruset en backupmekanisme som gjør at den kan spre seg til oppdaterte maskiner.
–Viruset ser ut til å ramme store industrielle selskaper som typisk sliter med å oppdatere alle maskinene sine fordi de ikke kan ha så mange datasystemer nede samtidig, sier han.
To i Norge
Det København-baserte logistikkfirmaet Møller-Mærsk var blant firmaene som først rykket ut med en melding om at de var rammet.
Konsernet har kontorer i Norge og er et av to internasjonale selskaper med forgreininger i Norge som har blitt påvirket av cyberangrepet, opplyser Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til NTB.
–Vi ser at det pågår et globalt løsepengevirus-angrep. Foreløpig er det kun disse to som er rammet her. Det er ikke fare for at det smitter videre til annen norsk infrastruktur, med mindre ansatte sprer dem, sier kommunikasjonssjef Mona Strøm Arnøy.
Ifølge NSM minner angrepet om Wannacry. De som rammes får skjermbilder der brukerne bes om å betale 300 dollar i bitcoins til en spesifikk nettadresse.
–For å hindre at skadevaren får et fotfeste i bedriften, råder vi til å være varsom med å åpne epost fra ukjente avsenderadresser, skriver NSM.
Verst i Ukraina
Talspersoner for myndigheter og firmaer i Ukraina meldte tirsdag formiddag om avbrudd og forstyrrelser i kraftforsyning, banker og ved regjeringens kontorer.
Ukrainas visestatsminister Pavlo Rozenko publiserte et bilde av en svart dataskjerm på Twitter, samtidig som han opplyste at regjeringens hovedkontor var ute av drift. Systemene som overvåker stråling ved Tsjernobyl er også slått ut, sammen med landets sentralbank.
Den russiske oljegiganten Rosneft meldte senere at også de har blitt rammet av hacking.
Ifølge BBC melder også det britiske reklamefirmaet WPP om problemer. Den spanske matgiganten Mondelez og advokatfirmaet DLA Piper melder om det samme.
Også et fransk byggefirma hevder å være offer for angrepet. Senere tirsdag spredde viruset seg over dammen og videre til USA og legemiddelgiganten Merck. Det foreligger foreløpig få opplysninger om hvem som står bak.
(©NTB)
Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik lover at partiet igjen skal satse på et europeisk lager for CO2 i Nordsjøen om de kommer i regjering.
– I vårt alternative budsjett har vi satt av 150 millioner kroner til dette formålet. Det er ikke nok, men det kan være et utgangspunkt, sier Tajik til VG.
På havbunnen mener Tajik at Europas CO2 kan lagres. CO2-«fangsten» gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser før det fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.
2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et karbonfangstanlegg på Mongstad. Prosjektet ble skrinlagt i 2013, og siden har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få et slikt anlegg i drift innen 2020.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er kritisk til Aps vyer.
– Hvordan skal Ap gjøre det? Skal de bruke masse penger på et lager som ingen bruker? Først må vi ha CO2 å lagre, og først må vi ha noen som vil lagre CO2, sier han.
– Det vil være meningsløst å starte i den enden – før vi har noe CO2 å lagre. Vi må ikke gå på en ny månelandingskrasj.
(©NTB)
Nordmenns syn på sin egen arbeidssituasjon og usikkerhet om de får beholde jobben eller ikke, har økt svakt de siste årene. Unntaket er oljebransjen.
Krisen i oljenæringen har nemlig sørget for at andelen sysselsatte som tror de står i fare for å miste jobben, har skutt til værs, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).
I perioden 2013 til 2016 har 50.000 ansatte i oljesektoren mistet jobben, og fra å være en bransje med stor grad av jobbsikkerhet har situasjonen blitt snudd på hodet i løpet av disse tre årene.
I 2016 sier 30 prosent at de er redde for å miste jobben, mens 35 prosent har opplevd nedbemanning. I 2013 var tallene henholdsvis 3 og 4 prosent. Her må det tas med at tallene gjelder for kategorien bergverksdrift og utvinning – der oljebransjen står for nærmere 90 prosent.
Andelen sysselsatte totalt som opplever sin jobbsikkerhet som stabil har vært relativt stabil i en årrekke. I 2016 svarte 12 prosent at de mener de står i fare for å miste jobben sin, en økning fra 9 prosent i 2013, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).
Andelen som har opplevd nedbemanning i bedriften de siste tre årene, har økt fra 7 til 9 prosent, mens andelen som sier de jobber i en bedrift som har omorganisert, nå ligger på 12 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn i 2013.
(©NTB)
Jussprofessor Hans Petter Graver mener forslaget fra Gjedrem-utvalget om å skille ut oljefondet i et eget selskap, begrenser Stortingets kontroll.
Graver sier til Dagens Næringsliv at en slik begrensning vil oppstå fordi Stortinget og regjeringen da må forholde seg til regler for selskaper.
– Statsråden kan ikke styre direkte, men må gå gjennom eksempelvis en generalforsamling, forklarer jussprofessoren ved Universitetet i Oslo.
Sentralbanklovutvalget foreslo fredag at Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, skal forvaltes av et eget særlovsselskap utenfor Norges Bank.
– Både sentralbankvirksomhet og fondsforvaltning krever i dag mer av styre, ledelse og organisasjon enn tidligere. I tillegg er virksomhetene av ulik art, og det er stort spenn i oppgavene, sa utvalgsleder og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem fredag.
– Når det gjelder selskaper, regjerer en holdning om at staten skal holde fingrene av fatet der det dreier seg om forretningsmessige forhold. Dette kan gi opphav til unødvendige konflikter, og til at staten pålegger seg selv for store begrensninger, sier Graver.
Gjedrem hadde ikke mulighet til å svare på spørsmål om utredningen mandag.
(©NTB)
EUs energiministre går nølende med på å skjerpe målet for energisparing til 30 prosent. Det kan ramme gasseksporten fra Norge.
De vanskelige forhandlingene fortsatte til siste slutt da EUs energiministre møttes i Luxembourg mandag. Til slutt klarte de likevel å samle seg om en felles posisjon.
Det var EUs energieffektiviseringsmål som ble diskutert.
I dag har EU et indikativt mål om energisparing på 27 prosent innen 2030. EU-kommisjonen har foreslått å skjerpe målet til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå.
Energiministrene gikk til slutt med på skjerpingen, men valgte å stryke ordet «bindende».
Utvannet regelverk
Samtidig ble det gjort flere endringer i reglene for hva som skal tas med i regnskapet, og i kravene til hvor mye hvert enkelt medlemsland i EU må gjøre for å nå målet.
Kritiske røster mener det er snakk om kreativ bokføring og en utvanning av regelverket.
– Kompromisset har et lavere ambisjonsnivå enn EU-kommisjonens forslag, sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete etter møtet.
Underveis i diskusjonene hadde Bulgaria, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Storbritannia og Ungarn alle motforestillinger mot å skjerpe målet.
Sluttforhandlingene gjenstår
Arias sier han håper at ambisjonsnivået kan bli hevet igjen i sluttforhandlingene, der ministerrådet må inngå et kompromiss med EU-kommisjonen og EU-parlamentet.
EU-parlamentet har fortsatt saken oppe til behandling, men ventes å gå inn for et enda strengere mål enn det EU-kommisjonen har foreslått.
Tidligere har EU-parlamentet tatt til orde for et mål om energisparing på 40 prosent innen 2030. Nå ligger et kompromissforslag på bordet om å sette målet til 35 prosent.
Rammer gass
Sparemålet er følsomt for petroleumsnæringen i Norge. Grunnen er at energisparing vil dempe EUs behov for gass, noe som kan ramme norske eksportører.
EUs egne beregninger viser at en skjerping til 30 prosent vil føre til at behovet for importert gass blir 12 prosent lavere enn hvis målet hadde blitt stående på 27 prosent.
EU ligger likevel an til å importere mer gass i 2030 enn i dag. Importen lå på 254 milliarder kubikkmeter gass i 2014, men er ventet å stige til 270 milliarder kubikkmeter i 2030, til tross for det skjerpede sparemålet.
Det skyldes først og fremst at EUs egen produksjon av gass er på vei ned.
(©NTB)
Statoil vil drifte det store oljefunnet Johan Castberg i Barentshavet fra Harstad og Hammerfest og legger opp til å starte produksjonen om fem år.
Det går fram av konsekvensutredningen for Johan Castberg som selskapet offentliggjorde mandag. De årlige driftsinvesteringene vil ligge på 1,15 milliarder kroner, og Statoil regner med at de totale utbyggingskostnadene blir i overkant av 50 milliarder kroner.
Omfattende prosess
Driftsorganisasjonen skal ligge i Harstad, mens forsyningsbasen og helikopterbasen legges til Hammerfest. Agenda Kaupang har beregnet de direkte og indirekte virkningene av en utbygging til å utgjøre 1.700 årsverk nasjonalt, hvorav rundt 500 vil være i Nord-Norge. Den endelige investeringsbeslutningen tas mot slutten av året.
– Dette har vært en omfattende prosess hvor vi har vurdert flere alternativer, men hvor Hammerfest og Harstad hver for seg gir de beste industrielle løsningene for Johan Castberg., sier prosjektdirektør for Johan Castberg, Knut Gjertsen.
Styrke Hammerfest
Statoil varsler at de i samarbeid med andre operatører vil se på hvordan de kan styrke «det totale petroleumsmiljøet i Hammerfest» før de leverer den endelige planen for utbygging og drift (PUD).
– Dette vil på sikt kunne gi økt lokal rekruttering til næringen, samt at Finnmark kan få en sterkere posisjon i den teknologidrevne utviklingen av Barentshavet, sier leder for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem.
Johan Castberg er det største av flere oljefunn som er gjort i Barentshavet de siste årene, og ligger midt mellom fastlandet og Bjørnøya. Feltet består av flere funn, og ressursanslagene ligger på 450–650 millioner fat olje.
Vurderer terminal
Av konsekvensutredningen går det også fram at Statoil og Castberg-partnerne vurderer å bygge en oljeterminal på Veidnes i Nordkapp kommune. Denne ses i sammenheng med andre planlagte utbygginger i Barentshavet.
Det nordnorske leverandørnettverket PetroArctic gleder seg over utsiktene til 500 nye årsverk i den nordnorske oljebransjen.
-Vi nærmer oss et nytt kapittel i oljeeventyret i Nord-Norge. Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord-Norge. Våre medlemsbedrifter fra Helgeland i sør til Honningsvåg i nord står klare med sveiseapparat og kloke hoder til å konkurrere om oppdrag, sier direktør Kjell Giæver i PetroArctic.
(©NTB)
Kullproduksjonen har økt både i USA, Kina og India så langt i år. Dermed kan det bli vanskeligere å bremse landenes utslipp av klimagasser.
I USA har veksten vært på hele 19 prosent siden årsskiftet, ifølge en gjennomgang nyhetsbyrået AP har gjort.
Utviklingen vil trolig glede president Donald Trump, som har lovet å få fart på landets kriserammede kullindustri. Trump prioriterer kull og arbeidsplasser framfor klimatiltak og har besluttet å trekke USA fra Parisavtalen.
Men Trumps politikk er neppe en viktig årsak til oppsvinget, ifølge analytikere. De peker i stedet på at prisen på naturgass har gått litt opp – noe som har økt etterspørselen etter kull.
Så sent som i fjor falt verdens kullproduksjon med 6,5 prosent, ifølge oljeselskapet BP. Og oppgangen første halvår i år kan vise seg å bli midlertidig.
I Kina ble flere hundre kullgruver stengt i fjor, og produksjonen har nå gått noe opp igjen. India har kraftig økonomisk vekst og har lenge økt bruken av kull til strømproduksjon.
Både Kina og India satser imidlertid hardt på klimavennlig fornybar energi. I begge landene er planer om nye kullkraftverk blitt skrinlagt.
De tre stormaktene Kina, USA og India står til sammen for to tredeler av verdens kullproduksjon. Bruk av kull til strømproduksjon, oppvarming og industri er en hovedkilde til utslipp av klimagassen CO2.
(©NTB)
Les også:
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
