Norsk økonomi kan ha nådd bunnen og være i startfasen av en oppgang, tror SSB. Men det hele kan være et blaff.
Vi kan være inne i startfasen av en konjunkturoppgang etter to og et halvt år med nedgang. Men hvis det er tilfelle, tror Statistisk sentralbyrå (SSB) at veksten kommer sakte og moderat.
– Ledigheten har i norsk sammenheng vært høy i et par år. Fra 3,2 prosent i 2012 ligger den nå på rundt 4,5 prosent. Den kommer til å bevege seg sakte, men sikkert ned de kommende årene, sa forskningsleder Kjetil Telle i SSB da han presenterte konjunkturutsiktene for de kommende tre årene torsdag formiddag.
Ved enden av prognoseperioden, i 2020, tror SSB at ledigheten vi ligge på 4 prosent, hvilket fortsatt er høyt i et norskperspektiv.
Men «byrået» heller kaldt vann i blodet til feststemte nordmenn. Det er for tidlig å fastslå om omslaget i økonomien – først og fremst som følge av økt etterspørsel i petroleumssektoren – er en konjunkturoppgang. Vekstantydningene i økonomien kan være tilfeldige blaff, understreket forsker Torbjørn Eika.
– Spørsmålet er om vi med disse prognosene friskmelder norsk økonomi. Svaret er «nei», vi er fremdeles i en lavkonjunktur og ledigheten er fortsatt høyere enn vi er vant til. Men pasienten blir stadig bedre, og når vi kommer til 2020 er han eller hun rimelig oppegående, sa Eika.
(©NTB)
Statnett må ta hensyn til mer ekstremnedbør, flere flommer, skred og høyere temperaturer når selskapet bygger strømnett for fremtiden, ifølge en ny rapport.
Det er Statnett selv som har fått utarbeidet rapporten. Snø, is og vind er værforholdene som skaper størst problemer for driften av kraftnettet.
– Samtidig som klimaendringene går raskere enn først antatt, får vi stadig bedre metoder for å beregne hvordan vind, snø og is belaster våre kraftledninger. Dette gir føringer for hvor mastene plasseres i terrenget, og for de tekniske løsningene på master og liner, sier avdelingsleder Anders Bostad i Statnetts kraftledningsavdeling til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.
Det er Meteorologisk Instituttet som har skrevet rapporten i samarbeid med Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges Geotekniske Institutt (NGI).
– Det blir varmere, mer nedbør, mer ekstremnedbør, havnivåstigning, større regnflommer og kortere snøsesong, sier hydrolog Hege Hisdal i NVE.
(©NTB)
Pilene peker i riktig retning for norsk økonomi. Den positive utviklingen vil få ytterligere vind i seilene i årene som kommer, ifølge OECD.
Større privat forbruk og økte investeringer i petroleumssektoren og i fastlandsøkonomien, vil bidra til å skape ytterligere vekst i den norske økonomien i år og neste år. Sysselsettingen tar seg opp ytterligere, arbeidsledigheten begynner å falle og prisstigningen skal normalisere seg på rundt 2,5 prosent, etter å ha ligget lavt i flere år, ifølge OECD-rapporten World Economic Outlook som ble offentliggjort onsdag formiddag.
Prognosene samsvarer godt med de utsiktene makroøkonomer og andre prognosemakere her til lands har lagt for dagen – og som regjeringen og støttepartiene legger til grunn for enigheten om revidert nasjonalbudsjett onsdag.
OECD anslår en vekst i Fastlands-BNP på 1,7 prosent i år, som skal stige ytterligere til 2,1 prosent neste år.
Derimot synes fallet i arbeidsledigheten å være svakere enn den blåblå regjeringen kunne ønske seg. Fra 4,7 prosent i fjor, skal den falle til 4,4 prosent i år og ytterligere til 4,2 prosent neste år.
Selv om regjeringens tiltak for å avhjelpe skadevirkningene av oljekrisen har bidratt til å holde norsk økonomi godt oppe de siste årene, så er arbeidsledigheten fortsatt høy etter norske standarder, poengterer OECD i verdensrapportens norske kapittel.
(©NTB)
Budsjettpartnerne på borgerlig side vil gjøre det dyrere å putte palmeolje på tanken og erkjenner at enigheten om biodrivstoff i fjor høst hadde svakheter.
– Vi har iallfall funnet grunn til å tydeliggjøre denne problematikken ved å premiere det gode og bærekraftige biodrivstoffet, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi til NTB.
Regjeringen og støttepartiene ble i fjor enige om å øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020. Siden har satsingen høstet kritikk, fordi palmeolje fra regnskogen inngår i mye av biodrivstoffet som selges på norske bensinstasjoner.
Skjerpes
I forrige uke ble det klart at opposisjonen på Stortinget sikrer flertall for å forby palmeolje i alt drivstoff som det offentlige kjøper inn. Nå slår de borgerlige partiene ned en ny grensestolpe.
I avtalen om revidert nasjonalbudsjett som ble inngått onsdag, bes regjeringen nemlig om å utrede en differensiert avgift på biodrivstoff. EØS-rettslige konsekvenser skal vurderes, men hensikten er klar: Biodrivstoff med palmeolje skal få en høyere pumpepris enn det såkalte bærekraftige biodrivstoffet.
– Palmeolje er effektivt og har høyt energiinnhold, men hvis du må utrydde regnskog for å få fram palmeoljen, så er det dumt, sier Limi.
Lite selvkritikk
Det er særlig Venstre som har vært pådriveren for økt omsetningskrav til biodrivstoff.
– Alle er enige om at en forutsetning for at biodrivstoff skal være et alternativ til vanlig drivstoff er at det skal være så bærekraftig som mulig. Det er det vi nå forsterker ytterligere, sier Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik.
På spørsmål om hvorfor dette kravet først stilles nå og ikke var en del av den opprinnelige avtalen fra fjorårets budsjettforhandlinger, svarer han som følger:
– Vi får vel være fornøyde med at vi gjør dette nå.
(©NTB)
De rødgrønne ber Stortinget utrede muligheten for å kreve norske vilkår på skip i norsk farvann. Frp vil foreslå det samme, mens partner Høyre sier nei.
Det rødgrønne forslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel i norsk farvann er lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, skriver Dagsavisen.
Før jul i fjor stemte Frp mot et lignende forslag, men på vårens landsmøte gikk partiet inn for en slik utredning. Nå vil de følge etter Ap, Sp og SV.
– Vi støtter intensjonen i deres forslag i tråd med det vi vedtok på landsmøtet. Nå jobber vi med å fremme et forslag på det selv, og så får vi se hva som blir behandlet først, sier Oskar Grimstad (Frp), som sitter i Stortingets næringskomité. Regjeringspartner Høyre har derimot lite til overs for forslaget.
– Vi ser ingen grunn til å utrede dette. Det kan tenkes at det er juridisk mulig å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, men vi vil ikke føre en proteksjonistisk politikk, sier Ove Trellevik.
(©NTB)
Klimaminister Vidar Helgesen (H) sier det er viktig med en god klimadialog med USA. Tirsdag møtte han president Trumps klimarådgiver.
Helgesen beskriver møtet med spesialrådgiver Dave Banks i Det hvite hus som «veldig godt og åpenhjertig».
– Jeg fikk gitt uttrykk for vårt syn på beslutningen om å gå ut av Parisavtalen, og samtidig ønsket vi å høre om veien videre. Den fremstår foreløpig som nokså uklar, og amerikanerne trenger åpenbart mer tid på å finne ut hva de ønsker, sier Helgesen til NTB etter møtet.
Klimaministeren var også opptatt av å skape en forståelse for hva Norge mener er mulig og ikke mulig fremover, blant annet at han ikke ser det som aktuelt å reforhandle den internasjonale klimaavtalen.
– Grunnhistorien er at det er uheldig at USA trekker seg fra Parisavtalen, men det mest sentrale nå er å få til det beste resultatet for den globale klimapolitikken og å gjøre vårt for at USA skal bidra mest mulig, forklarer han og trekker fram dialog mellom USA og det multilaterale FN-systemet som viktig.
– Det er definitivt en vilje på amerikansk side til dialog om hva som skal være neste skritt.
– Ikke bare Paris
Selv om utgangspunktet for møtet i Washington ikke var det mest positive, er Helgesen slett ikke noen udelt pessimist på klimaets vegne.
– Vi er opptatt av at klima ikke bare handler om Parisavtalen. Det er også andre essensielle prosesser, som ikke har vært et tema i USA på samme måte, og der er jeg mer optimistisk.
Han påpeker også at det er mye som skjer på et lavere politisk nivå.
– Det har kommet sterke reaksjoner fra både delstater byer og næringslivet. Blant annet har 1.200 bedrifter sagt at «we’re still in», sier Helgesen. Norge har tidligere vært i samtaler med California, som alene er en av verdens største økonomier, og Helgesen skal tilbake dit i august.
– Teknologi danker ut politikk
Statsråden sier også at det fortsatt ikke er avklart hva Trumps beslutning om å trekke USA ut av avtalen vil bety konkret.
– Vi kan vel forvente at de vil komme med en mulig redusert nasjonal forpliktelse, men om det betyr at utslippene går opp igjen eller om reduksjonen avtar, vet vi ikke ennå. Samtidig fortsetter utviklingen av miljøteknologi, og teknologien danker nok ut politikken til sjuende og sist, tror Helgesen.
(©NTB)
Tirsdag kveld ble Industri Energi og Norsk olje og gass enige om årets lønnsoppgjør for oljeservice.
Partene ble blant annet enige om et generelt tillegg på 7.166 kroner, og én krone i natt- og skifttillegg for ansatte i oljeservice. Gjennom årets lønnsoppgjør ble alle oljeserviceansatte også sikret et tillegg på matrisen på 9.100 kroner, som ble gjort gjeldende fra 1. januar i år.
– Jeg er fornøyd med årets oppgjør for oljeservice. Vi har sikret medlemmene våre i oljeservicebedriftene et godt oppgjør der frontfaget har dannet rammen, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding.
Årets lønnsoppgjør er kun et mellomoppgjør, uten streikerett eller andre aksjonsmuligheter. Nå fortsetter lokale forhandlinger i bedriftene, både for dem som jobber offshore og kontoransatte på land.
(©NTB)
Kina har inngått en avtale med den amerikanske delstaten California om satsing på klimaforskning og fornybar energi.
Avtalen ble undertegnet i forbindelse med at Californias guvernør Jerry Brown møtte Kinas president Xi Jinping i Beijing tirsdag.
I løpet av de siste dagene har Brown også undertegnet lignende avtaler med de to kinesiske provinsene Jiangsu og Sichuan. Avtalene er ikke bindende, men tar til orde for økt satsing på klimavennlige energikilder, klimaforskning og kommersialisering av miljøvennlig teknologi.
USAs president Donald Trump erklærte i forrige uke at han trekker USA fra Parisavtalen. Men New York, California og en rekke andre amerikanske delstater har inngått et samarbeid hvor de lover å bidra til at USA likevel oppfyller utslippsmålene i klimaavtalen.
Over 200 amerikanske ordførere, nesten tusen selskaper og en lang rekke universiteter lover også å bidra til dette.
Milliardæren Mike Bloomberg, tidligere ordfører i New York, presenterte mandag deltakerne som så langt har sluttet seg til samarbeidet. Meningen er å formelt overlevere en plan til FN om hvordan USAs utslippsmål kan nås – selv om Trump-regjeringen ikke ønsker å forholde seg til målsettingen.
(©NTB)
38 prosent av amerikanerne støtter Donald Trumps beslutning om å forlate Parisavtalen, ifølge en meningsmåling. 49 prosent mener avgjørelsen var feil.
Dermed ser det ut til at amerikanerne er blitt noe mer kritiske til Parisavtalen i løpet av det siste halvåret. I november viste to meningsmålinger at rundt 70 prosent mente at USA burde overholde avtalen.
Den nye målingen, som er utført av Ipsos for nyhetsbyrået Reuters, viser at over 70 prosent fortsatt mener USA bør iverksette «aggressive» tiltak for å begrense den globale oppvarmingen. 68 prosent svarer at USA bør lede den globale innsatsen for å takle problemet.
Men blant republikanske velgere er det nå et flertall som mener Trump gjorde rett da han erklærte at USA går ut av Parisavtalen. I fjor svarte et knapt flertall av republikanerne at USA burde bli værende i avtalen.
I forrige uke erklærte Trump at USA dropper klimaavtalen som ble vedtatt i Paris, hvis det ikke er mulig å forhandle fram bedre betingelser. Utmeldingen tar tid, og formelt vil ikke USA være ute av avtalen før det er gått nesten fire år.
(©NTB)
Om lag 20 stillinger tilknyttet Norges vassdrags- og energidirektorat skal flyttes fra Oslo til regionkontorene i Narvik, Førde, Hamar, Tiller og Tønsberg.
– Nye kompetansearbeidsplasser betyr mye for lokalsamfunnet. Denne utflyttingsrunden er kun første runde, sier Venstres kommunalpolitiske talsperson André N. Skjelstad.
Flyttingen av stillingene vil skje i tidsrommet 2017-2019. Hvordan stillingene skal fordeles mellom kontorene vil først bli avklart underveis i denne prosessen. En forutsetning er at tilsynet med områder som har stor betydning for samfunnssikkerhet, ikke svekkes. (©NTB)
