Innleggsnavigasjon
Den amerikanske milliardæren og filantropen David Rockefeller er død, 101 år gammel.
Det opplyser en talsmann for familien mandag. 101-åringen døde av hjertestans i sitt hjem i Pocantico Hills i delstaten New York.
David Rockefeller var overhodet for den sagnomsuste Rockefeller-familien, en av USAs rikeste familier.
Han ble født i 1915 som sønn av oljemagnaten John D. Rockefeller Jr. og barnebarn av John D. Rockefeller Sr. Sistnevnte var den første amerikaner som ble dollarmilliardær og ble i sin tid omtalt som «den rikeste mann i verdenshistorien».
Barnebarnet David Rockefeller var ifølge Forbes selv god for 3,3 milliarder dollar, tilsvarende om lag 28 milliarder kroner.
(©NTB)
Verden må gå bort fra fossilt brensel som energikilde så raskt som mulig for å forhindre økning i globale temperaturer, ifølge Det internasjonale energibyrået.
Det internasjonale energibyrået (IEA) og Det internasjonale byrået for fornybar energi (Irena) gikk mandag ut med hver sin rapport angående global oppvarming og energi. Begge inneholdt sterke oppfordringer om at omleggingen til lavutslippsteknologi må gå raskere.
Rapportene er utarbeidet i forbindelse med energimøtet i Berlin, der representanter fra nesten 100 land er ventet å delta.
De to byråene ble bedt om å skissere hvordan man kan nå togradersmålet for global oppvarming.
– Det ville krevd en økning av alle lavutslippsteknologier i alle land som er uten sidestykke, var IEAs svar.
Det vil også kreve en rask utfasing av fossilt brensel, høy økning av CO2-priser, store endringer på energimarkedet og strenge lover knyttet til energibruk, ifølge byrået.
– Det er viktig å gå i gang med arbeidet raskt. Venter man, blir det bare dyrere å omstille seg i fremtiden, konkluderer IRENA. Byrået spår at en energiomstilling vil skape flere jobber enn det som hadde gått tapt.
Rapportene har ulike konklusjoner på hvor mye fossilt brensel kan brukes i en utfasingsperiode, spesielt med tanke på naturgass.
(©NTB)
Over 15.000 av Rederiforbundets medlemmer er de siste to årene permittert eller sagt opp. Bare i fjor ble 7.000 sagt opp fra norske rederier.
Totalt er 15.600 permittert eller sagt opp av Rederiforbundets medlemmer de siste to årene, skriver Maritime. 7.300 ble oppsagt eller permittert i 2015. I fjor ble 8.300 ansatte i rederiene arbeidsledige – av disse ble 15 prosent permittert, og 85 prosent (7.055) ble oppsagt.
Reduksjonene skjedde i hovedsak blant offshore service-rederiene og offshore entreprenørene, og fordeler seg relativt jevnt mellom sjøfolk, rigg-ansatte og landansatte, ifølge Norges Rederiforbund » konjunkturrapport 2017 «.
Mandag overrakte Norges Rederiforbund rapporten til næringsminister Monica Mæland (H).
Vil vedvare
Rapporten viser at fjoråret ble verre enn mange av de norske rederiene hadde sett for seg. Rederiforbundets medlemmer så for seg en reduksjon på 3 prosent, men inntektsfallet viste seg å bli over fem ganger så stort.
Estimatet viser at rederienes samlede omsetning falt med 16 prosent i 2016, til 234 milliarder kroner.
– Den krevende situasjonen ser ut til å vedvare også gjennom 2017, skriver administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund i innledningen til årets rapport.
Opplag
Opplagsregisteret til Sysla Maritime viser at 173 norskeide offshoreskip lå i opplag i februar i år. 158 av dem tilhører Rederiforbundets medlemmer, i tillegg til 25 rigger, ifølge rapporten.
– Maritim næring har vært gjennom en omstilling i mange hundre år. De kommer til å greie også denne. Men det er alvorlig når mange er arbeidsledige og skip ligger i opplag. Jeg er opptatt av å få tilbakemelding fra næringen på hva regjeringen kan gjøre, sier Mæland.
Hun sier hun nå merker noe større optimisme, men at dette er alvorlig for alle som er rammet.
(©NTB)
Odfjell har signert en intensjonsavtale verdt nesten en milliard kroner om bygging av ytterligere to kjemikalietankere for et kinesisk verft.
Avtalen omfatter to kjemikalietankere på 38.000 dødvekttonn (dwt) med 40 tanker i rustfritt stål og lastekapasitet på cirka 45.000 kubikkmeter, melder Odfjell i en pressemelding.
Avtalen med verftet Hudong-Zhonghua Shipbuilding kommer i tillegg til tidligere inngåtte avtaler med samme verft for levering av fire skip på 49.000 dwt med 33 tanker i rustfritt stål.
– I kombinasjon med øvrige avtaler vi nylig har inngått, vil denne intensjonsavtalen dekke de fleste av våre behov for fornyelse av Odfjells «super segregator» kjemikalietankere, sier Kristian Mørch, administrerende direktør i Odfjell.
Et flertall av Ap-fylkeslagene går inn for kompromissforslaget om konsekvensutredning av oljevirksomhet i deler av havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Ti av de 13 fylkeslagene som inntil søndag middag hadde stemt over forslaget, sier ja, mens tre stemmer mot.
De ti som stemmer for er Nordland, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Vestfold, Telemark, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. De tre som stemmer mot er Akershus, Buskerud og Sogn og Fjordane.
I løpet av søndag skal også fylkespartiet i Hordaland stemme over kompromissforslaget. To av fylkene har valgt å ikke behandle kompromisspørsmålet. Det er Sør-Trøndelag og Troms, som vil vente til landsmøtet som holdes 20. til 23. april.
– Dette vil si at kompromisset ligger godt an, men det er ikke avgjort, sier partiets pressetalskvinne Camilla Ryste til NTB.
Venter til landsmøtet
Fylkespartiene i Finnmark, Oslo og Østfold har ennå ikke hatt sine årsmøter. Før kompromissforslaget i januar sa disse tre fylkeslagene nei til konsekvensutredning, men her kan det bli omkamper på årsmøtene.
Ryste sier at de to av fylkeslagene som valgte å ikke behandle kompromisset på sine årsmøter, overlater dette til sine landsmøtedelegater.
– Det vil si at det er opp til delegatene på landsmøtet å avgjøre dette. Disse to fylkespartiene har tidligere vedtak på nei til konsekvensutredning, men de har ikke tatt stilling til kompromisset.
Landsmøtet avgjør
Aps programkomité sa i januar ja til å konsekvensutrede oljevirksomhet i et lite havområde sør for Lofoten, men de vil verne det meste av Lofoten, Vesterålen og Senja. Kompromissforslaget går altså ut på å åpne for noe oljevirksomhet i deler av det omstridte området.
Partileder Jonas Gahr Støre kommenterer overfor Adresseavisen spørsmålet om det vil være et nederlag om landsmøtet skulle si nei i slutten av april:
– Det er 19 fylkeslag som skal gjøre seg opp sin mening, det har jeg respekt for. Det er sterke syn på begge sider. Jeg ser at mange har tatt imot vårt forslag. Det flertallsvedtak som kommer på landsmøtet, det lever vi godt med.
(©NTB)
USA utfordrer G20s frihandelprinsipp og stryker motstand mot proteksjonisme i finansministrenes slutterklæring. Tidligere klimaløfter ble også kassert.
G20-møtet i tyske Baden-Baden viste seg å gi et klart signal om hva Donald Trumps «Amerika først»-politikk betyr for resten av verden.
Når finansministrene i G20 møtes, pleier de alltid å vedta en erklæring der de lover å arbeide for økt handel og stå imot proteksjonisme. Det skjedde ikke denne gangen.
I stedet erklærte ministrene fra verdens 20 største økonomier lørdag at de «jobber for å styrke handelsbidraget i våre økonomier». Til sammenligning tok finansministrene i fjor til orde for å motstå alle former for proteksjonisme.
Irrelevant historikk
Trumps finansminister Steven Mnuchin mener tidligere formuleringer fra G20 er irrelevant.
– Det som er relevant, er det vi som gruppe har blitt enige om: Å styrke handelsbidragene til våre økonomier, sa Mnuchin.
Forpliktelser til det eksisterende multilaterale handelssystemet, inkludert Verdens handelsorganisasjon (WTO), glimret også med sitt fravær i årets slutterklæring.
Ingen klimaløfter
Finansministrene lot også være å nevne kampen mot klimaendringer i sluttdokumentet. På fjorårets G20-møte var nettopp handling for å bekjempe klimaendringer nevnt i slutterklæringen.
Årets erklæring utgjør et nytt tilbakeslag for klimakampen, mener klimaaktivister.
Fra før har Trump foreslått å strupe bevilgningene til klima og miljø i sitt utkast til statsbudsjett, og i valgkampen truet han med å trekke USA ut av Paris-avtalen.
Varsellamper
Frankrikes finansminister Michel Sapin beklager at de ikke klarte å komme til noen «tilfredsstillende konklusjoner på to helt avgjørende prioriteter», nemlig klima og handel.
Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble sier G20-ministrenes diskusjoner om proteksjonisme og frihandel viste seg å bli en blindvei.
– Du kan ikke tvinge partnere til å gå med på formuleringer som de ikke er fornøyde med, sa Schäuble etter møtet.
Trump har for lengst fått stormaktenes varsellamper til å blinke rødt med sin «Amerika først»-politikk. Handelsavtaler kan stå for fall, og bekymringen er stor for at USA vil begynne å sette opp barrierer for å beskytte innenlandsk industri mot konkurrenter i andre land.
WTO-trussel
Lørdag lot Mnuchin til å true med å også reforhandle mangeårige handelsavtaler innenfor WTOs rammeverk.
– I den grad avtalene er gamle og trenger å bli reforhandlet, vil vi vurdere det også, sa den amerikanske finansministeren.
G20-landene omfatter to tredeler av verdens befolkning, 85 prosent av verdens økonomiske produksjon og 80 prosent av den globale handelen. Slutterklæringen fra finansministermøtet er ikke bindende, men den er viktig fordi den legger føringer for global økonomi- og finanspolitikk.
(©NTB)
En enstemmig redaksjonskomité ber landsmøtet i SV utvide kravlista foran eventuelle regjeringsforhandlinger etter valget. Nå er det snakk om fem klare krav.
Innstillingen vil etter alt å dømme få støtte fra et klart flertall når landsmøtet senere i dag går til votering. Nytt punkt på lista blir kravet om at en ny regjering «straks må sette i gang arbeidet for et atomvåpenforbud».
– Nedrustningen har stanset og de ni atomvåpenstatene utvikler nye atomvåpen. Norge må derfor innta en pådriverrolle i FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud, som også er i overensstemmelse med ikkespredningsavtalen, heter det i SVs femte hovedkrav.
Rakettforsvar
Opprinnelig ønsket flere fylkeslag i SV også å la hovedkravet omfatte et klart nei til et eventuelt norsk bidrag i NATOs rakettforsvar, men dette punktet er ikke med i innstillingen.
– Da ville vi hatt seks krav på lista. Det er viktig at en slik liste inneholder klare prioriteringer og ikke omfatter alt vi er opptatt av, sier nestleder Snorre Valen til NTB.
Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt ville lørdag ikke svare på hva hun mente om at SV kunne komme til å kreve et tydelig nei til NATOs missilforsvar fra en rødgrønn regjeringskonstellasjon, spørsmålet i det hele tatt er blitt vurdert av dagens regjering.
– Krav i regjeringsforhandlinger framsetter vi ikke gjennom pressen og ikke nå, men etter at vi har vunnet valget, sa Ap-representanten.
Utslippskutt
Endringer på kravlista ble det også på punktet om klima. Fortsatt sier SV nei til oljeutvinning utenfor Lofoten og i andre såkalte sårbare områder i nord. Men punktet om at oljefondets investeringer i fossil energi er borte fra landsstyrets opprinnelige innstilling.
I stedet skjerper SV kravene til norske utslippsmål, bare dager etter at Sp, Ap, Høyre og Frp overfor NTB har uttrykt at det under visse betingelser er greit at norske utslipp øker.
Nå tar SV til orde for et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som skal vise hvordan norske klimagassutslippene kan kuttes med minst 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i neste stortingsperiode.
Lavere ambisjoner
Naturvernforbundets tidligere leder Lars Haltbrekken har jobbet hardt for et vedtak om norske utslippsmål under SV-landsmøtet, men hans forslag gikk i utgangspunktet lenger enn det som nå blir kompromisset.
Haltbrekken ønsket at det hvert år i kommende stortingsperiode skulle kuttes mellom 1,9 og 2,4 millioner tonn CO2 – altså inntil 9,6 millioner tonn totalt.
På spørsmål om kravet om å trekke fossile investeringer ut av oljefondet nå er skrinlagt, svarer Valen benektende.
– Tvert imot tror vi at vi vil få gjennomslag for dette i den ordinære stortingsbehandlingen. Derfor valgte vi heller å prioritere kravet om norske utslippskutt, sier han.
Barnetrygd og lærere
Et fjerde krav fra SV er innføringen av en nasjonal lærernorm på skolenivå, som sier at det maks skal være 15 elever per lærer fra 1.–4. trinn og maks 20 per lærer fra 5.–10. trinn.
Krav om profittfri drift av private tilbud innen barnehager, barnevern og asylmottak er et femte punkt. Kravet er mer vidtrekkende enn et rent utbytteforbud, men vil ifølge SV-ledelsen ikke gjøre det umulig å drive private barnehager.
– Nei, det er muligheten til å hente ut profitt av penger som kommer fra skatt eller foreldrebetaling vi vil gjøre noe med. Avkastning på egne investeringer er greit, sier SV-leder Audun Lysbakken.
(©NTB)
Ap-leder Jonas Gahr Støre har støtte fra åtte av elleve fylkespartier til kompromissforslaget om konsekvensutredning av oljevirksomhet i deler av Lofoten.
Arbeiderpartiets programkomité sa i januar ja til å konsekvensutrede oljevirksomhet i et lite havområde sør for Lofoten, men de vil verne det meste av Lofoten, Vesterålen og Senja.
Blant de elleve fylkeslagene som har drøftet dette kompromissforslaget er det foreløpig bare tre som har sagt nei. Åtte fylkeslag har sagt ja.
De tre som har sagt nei, er Akershus, Buskerud og Sogn og Fjordane. De sju som har sagt ja til kompromissforslaget fra Ap-ledelsen om en konsekvensutredning av deler av Lofoten, er Nordland, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Vestfold, Telemark, Hedmark og Oppland.
Sør-Trøndelag og Troms overlater avgjørelsen til delegatene fra fylkene. Tre fylker, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Hordaland skal behandle kompromissforlaget denne helgen, får NTB opplyst.
Før kompromissforslaget i januar sa Oslo, Østfold og Finnmark nei til konsekvensutredning, men her kan det bli omkamper på fylkesårsmøtene senere i vår.
Ap-leder Jonas Gahr Støre kommenterer spørsmålet om det vil være et nederlag om Ap-landsmøtet skulle si nei i slutten av april, slik:
– Det flertallsvedtak som kommer på landsmøtet, det lever vi godt med, sier Støre til Adresseavisen.
(©NTB)
Som følge av lavere oljepriser gjennom 2016, fikk konsernledelsen i Statoil lavere samlede utbetalinger enn året før. Det merket også konsernsjef Eldar Sætre.
Statoil-sjefen fikk utbetalt i underkant av 11,5 millioner kroner, omregnet fra amerikanske dollar etter dagens kurs, i løpet av 2016. Det er 2,7 millioner kroner mindre enn året før, går det fram av selskapets årsrapport, skriver Stavanger Aftenblad.
Pressekontakt Bård Glad Pedersen sier Statoil blant annet har halvert muligheten for variabel lønn som følge av lave oljepriser gjennom året.
– Det gjelder både generell bonus for alle ansatte og bonus for konsernledelsen, sier han til avisen.
Han har ikke oversikt over hvor mye selskapet har spart på å halvere bonusmulighetene, men nedgangen for konsernledelsen alene var på omtrent 15 millioner kroner.
Fortsatt er det global strategidirektør John Knight som er best betalt, selv om også han gikk ned fra omtrent 16,8 til 15,3 millioner kroner i 2016.
I samme årsrapport går det imidlertid fram at Knight avslutter sitt arbeidsforhold med selskapet, med virkning fra 1. januar 2019. I forbindelse med dette får han ikke lenger variabel lønn, men får isteden høyere fastlønn med seg ut døren i selskapet.
Selskapet hadde for øvrig omtrent 1.000 færre ansatte ved utgangen av 2016 sammenlignet med året før. 18.000 av de totalt 20.539 fast ansatte i selskapet er ansatt i Norge.
(©NTB)
Basert på en gjensidig forståelse vil John Knight, en av Statoils høyest lønnede, avslutte sitt arbeidsforhold i selskapet med virkning fra 1. januar 2019.
Det går fram av selskapets årsrapport for 2016. Ifølge Dagens Næringsliv får Knight med seg en lønnsøkning, som summerer seg til en totalpakke på 33 millioner kroner, på vei ut døren.
Knight var allerede blant selskapets best betalte. I 2015 hadde han 8,7 millioner kroner i fastlønn og 16,9 millioner i skattbar inntekt. Han tjente dermed mer enn konsernsjef Eldar Sætre.
Statoil begrunner lønnsøkningen i at de ønsker å «Sikre klarhet og forutberegnelighet knyttet til kompensasjoner og kostnader for Knights gjenstående ansettelsesperiode». Ifølge selskapet avviker dette ikke med statens retningslinjer for variabel lønn.
Den Cambridge-utdannede juristen har vært ansvarlig for Statoils globale strategiarbeid siden 2011, og lanserte seg selv som en mulig etterfølger for tidligere Statoil-sjef Helge Lund fire år senere.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
