Innleggsnavigasjon
Statkraft har varslet Økokrim og regjeringen om at det kan ha forekommet korrupsjon i et selskap de eier i Brasil, melder Dagens Næringsliv.
Mistanken er knyttet til fornybarselskapet Desenvix Energias Renováveis, som Statkraft eier 81 prosent av etter oppkjøp de siste to årene.
Statkrafts pressetalsmann Lars Magnus Günther sier til Dagens Næringsliv at de ikke har funnet bevis, men ting som kan tyde på korrupsjon. Forholdet er derfor meldt til brasilianske myndigheter. I tillegg er Økokrim og næringsminister Monica Mæland (H) informert, ettersom hun er ansvarlig statsråd for statseide Statkraft.
Korrupsjonsbekymringene omtales i Statkrafts årsrapport for 2016 som ble sendt til Oslo Børs torsdag.
Statkraft satte selv i gang en intern gransking av forholdet.
Økokrim bekrefter at de er orientert om granskingen, men kommenterer ikke saken ytterligere.
Næringsminister Monica Mæland sier til avisen at departementet som eier forventer at selskapene har retningslinjer, systemer og tiltak for å forhindre korrupsjon og for å håndtere mulige lovbrudd som måtte avdekkes.
Økokrim har ilagt oljeselskapet EPH et forelegg på 85 millioner kroner for påstått skattesvindel, melder DN. Samtidig er to enkeltpersoner tiltalt i saken.
Ifølge Dagens Næringsliv ble tidligere toppsjef Christian Selmer torsdag informert om at han er tiltalt for grov skatteunndragelse av nærmere 300 millioner kroner.
– Jeg mener at det ikke er grunnlag for tiltalen, og er meget overrasket over Økokrim sin beslutning, sier Christian Selmer.
Fra sikre kilder får DN også bekreftet at tidligere finansdirektør Arne Helland i seismikkselskapet TGS-Nopec Geophysical er tiltalt av Økokrim. Advokaten hans, Bjørn Stordrange, ønsket torsdag kveld ikke å kommentere saken.
EPH var tidligere kjent som Skeie Energy og kontrolleres av Bjarne Skeie fra Kristiansand. Saken mot ham er henlagt, opplyser Tom B. Knutsen, advokat og styreleder i EPH. På spørsmål om selskapet vil vedta forelegget, svarer han følgende:
– Vi har ikke tenkt på det engang. Vi vil vurdere dette nå fremover.
TGS har vært siktet i saken, men Dagens Næringsliv er ikke kjent med om dette har endt med forelegg eller ikke.
Flere av fartøyene til Island Offshore har fått kontrakter som sikrer mannskapet jobb.
Dermed kan rederiet ta fire båter ut av opplag. Det dreier seg om Island Spirit, Island Crusader, Island Crown og Island Endeavour.
– Med dette ser vi at over 300 mann er tilbake i arbeid, og det er lite som gleder meg mer! Å se fartøy gå fra kai – ett etter ett – er en fantastisk følelse etter en slik vinter, sier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore Management AS.
I tillegg har Lundin erklært nok en brønn for det gassdrevne søsterskipet Island Contender. Det gir fartøyet arbeid godt inn i 2017. Også Ocean Intervention III i Angola har fått forlenget kontrakten sin med Oceaneering med to måneder nå på nyåret, og diskusjoner om videre forlengelse er på gang.
I mars starter også mobiliseringen av de to brønnintervensjonsfartøyene Island Wellserver og Island Frontier som har ligget i vinteropplag siden oktober i fjor. De begynner sine 200 kontraktfestede dager for Statoil i april.
Halvparten av alle biler som ble solgt i Norge i forrige måned var hybrid- eller nullutslippsbiler.
Pilene peker opp for hybrid- og nullutslippsbiler, men totalt gikk bilsalget i februar ned sammenlignet med samme måned i fjor, viser tall fra bransjeorganisasjonen Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).
I februar ble det registrert nærmere 11.800 nye personbiler, en nedgang på 3,6 prosent fra februar 2016. Men hittil i år har nybilsalget økt med 7 prosent sammenlignet med i fjor. Også importen av bruktbiler øker, i likhet med bruktbilsalget, hvor det i februar ble foretatt over 35.300 eierskifter.
Sammenlagt hadde nye biler med hybriddrift eller nullutslipp en markedsandel på 48 prosent i februar. Dieselbiler sto for 27 prosent av de nyregistrerte personbilene og bensinmotor 25 prosent.
På topp i registreringsstatstikken ligger Volkswagen, etterfulgt av Toyota, BMW og Volvo.
(©NTB)
Oljefondet satte investeringsrekord i Israel i 2016. Palestinakomiteen ber fondet passe på å unngå investeringer i selskaper som bryter med folkeretten.
Statens pensjonsfond utland – det såkalte oljefondet – la tirsdag fram sin rapport for 2016. Fondet hadde ved årsskiftet en samlet beholdning på 25, 6 milliarder kroner i israelske aksjer og rentepapirer, en økning på én milliard kroner sammenlignet med året før, skriver Dagen.
Leder Kathrine Jensen i Palestinakomiteen er lite imponert over oljefondets rekordinvestering i Israel.
– Jeg mener Israel er en apartheidstat. De har omkring 60 lover som diskriminerer de som ikke er jøder, og da særlig den palestinske befolkningen som bor i selve Israel, sier Jensen til avisen. Hun ber fondet være oppmerksom på at de ikke investerer i selskaper som bryter folkeretten i Israel eller andre steder.
– Etikkrådet i oljefondet bør ta dette på alvor, og foreta et etisk ansvar for sine investeringer, sier Jensen. Jørund Rytman (Frp), leder for Israels venner på Stortinget, sier på sin side at resultatet er gledelig.
– Dette er bra for næringslivet og folket i Israel, og jeg er sikker på at dette også er en bra investering for det norske folk. Bak denne investeringen er det nok grundige analyser fra våre flinke folk i oljefondet, sier han.
(©NTB)
Storebrand selger seg helt ut av selskapene som er involvert i å bygge den omstridte rørledningen i North Dakota i USA.
– Vi mener dette er dårlige langsiktige investeringer, både for pensjonskundene våre og fra et bærekrafts-perspektiv, sier kommunikasjonssjef Harald Martens Holm.
Storebrand har solgt eierandelene i tre selskaper bak oljerørledningen Dakota Access.
Holm sier Storebrand har vært i direkte kontakt med selskapene, i tillegg til at de sammen med flere andre investorer nylig sto bak et brev der de oppfordret långiverne av prosjektet til å jobbe for å få til en alternativ rute.
– Nå har vi konkludert med at arbeidet med å påvirke ikke fører fram, og da trekker vi oss ut av selskapene. Vi håper dette kan gi et siste signal til selskapene bak prosjektet, slik at de revurderer ruten, sier Holm.
USAs president Donald Trump omgjorde tidligere i år et vedtak fra Barack Obama som stanset utbyggingen av den omstridte oljerørledningen Dakota Access ved Lake Oahe. Miljøforkjempere og de innfødte siouxene, som bor like ved innsjøen, har i flere måneder kjempet mot oljerørledningen. De sier utbyggingen truer både drikkevannet og områder som er viktige for siouxenes kultur.
I november i fjor ble det kjent at DNBs fond hadde solgt sine eierandeler i selskapene som bygger rørledningen. DNBs største engasjement i rørledingen er gjennom tre ulike lån som er gitt til prosjektet. Låneengasjementet er nå under vurdering.
(©NTB)
Når olje begynner å strømme gjennom oljeledningen Dakota Access, kan det gi North Dakota 110 millioner dollar i årlige skatteinntekter, viser en beregning.
Beregningen er gjort av nyhetsbyrået Associated Press og viser den potensielle avkastningen for delstaten der embetsverket har støttet opp om oljeledningen til tross for store protester fra urbefolkningen og andre. Motstanderne frykter at oljeledningen kan skade drikkevannet og forstyrre steder som er hellige for urbefolkningen i området.
Inntektene bare det første året ledningen er i drift vil være langt høyere enn de 33 millioner dollarene som er brukt på politi og vakthold i forbindelse med det siste årets omfattende og tidvis voldsomme demonstrasjoner. Analysen viser at det er snakk om 110 millioner dollar i årlige skatteinntekter. Det tilsvarer rundt 925 millioner kroner med dagens kurs.
– At delstaten kommer til å tjene så mye overrasker meg ikke. Det er derfor North Dakota har brukt så mye ressurser på dette, sier urfolksaktivist og oljeledningsmotstander Payu Harris.
Oljeledningen vil koste 3,8 milliarder dollar å bygge og skal føre olje over 1.800 kilometer til en oljeterminal i delstaten Illinois. Allerede til uken kan oljen begynne å strømme gjennom Dakota Access. Det er gode nyheter for oljeprodusenter som vil ha kortest mulig vei til markedet og altså for statskassen i North Dakota.
– Hver ekstra dollar er bra for delstaten, sier skattesjef Ryan Rauschenberger. North Dakota er den nest største oljeprodusenten i USA etter Texas, men den lange transporten gjør at olje herfra er dyrere og dermed gir mindre overskudd. Delstaten har derfor lav skatt for å sørge for at råoljen herfra kan konkurrere i markedet. I dag transporteres mye av oljen på tog eller lastebil. Med den nye oljeledningen kan kostnadene bli opptil 3 dollar lavere per fat. For hver dollar spart, kan delstaten få drøyt 33 millioner dollar mer i skatteinntekter.
(©NTB)
Noen bedrifter vil ha forskningens hjelp til å løse problemer på kort sikt, når det oftest trengs en omfattende omlegging, sier statsminister Erna Solberg (H).
Hun inviterte torsdag topper fra forskning og næringsliv til et møte med en rekke statsråder for å diskutere hvordan satsing på forskning og utdanning kan bidra til grønn omstilling. Fra næringslivet kom oppfordringen om at den offentlig finansierte forskningen bør være mer opptatt av å løse bedriftenes utfordringer, men det vil ikke Solberg gå med på uten videre.
– En del av næringslivet vil bli litt bedre på det de holder på med, men å gjøre de innovative grepene, det som er disruptivt, er kanskje vanskeligere. Vi er nødt til å jobbe tettere sammen, ikke bare respondere på etterspørselen fra næringslivet, sier Solberg til NTB.
Hun mener forskningsinstitusjonene er blitt mye bedre til å se hva de kan bidra med overfor næringslivet.
Økt grunnstøtte?
SINTEF-sjef Alexandra Bech Gjørv oppfordret til å øke basisbevilgningen til forskningsinstituttene. Det er ikke statsministeren negativ til.
– Det kan være at instituttsektoren da kan bære litt mer langsiktige utviklingsprosjekter, sier hun.
Hun antyder at eventuelt økt grunnstøtte kan få følge av større styring av forskningens formål, at den skal kunne bidra til næringsutvikling for små og mellomstore bedrifter.
«Grønnsomt»
Statoils bærekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup traff en streng da han i vanvare lagde nyordet «grønnsomme løsninger» i sin innledning til møtet.
– Det var en god forsnakkelse. Grønt og lønnsomt er viktig. Vi kan ikke bare ha en grønn omstilling som vi skal subsidiere. Omstillingen i Norge dreier seg om å finne et nytt grunnlag å leve av, og da er «grønnsomt» et fint ord, sier statsministeren.
Det var bred enighet på møtet om at man må bryte ned barrierer mellom ulike fagfelt og sektorer for å nå målet om å utvikle ny teknologi.
I tillegg til statsministeren var regjeringen representert ved finansminister Siv Jensen (Frp), kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) og olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp)
(©NTB)
Driftsbalansen overfor utlandet var på 59 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, 40 milliarder kroner høyere enn i foregående kvartal.
For hele året var overskuddet på driftsbalansen 152 milliarder kroner mot 270 milliarder kroner året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Etter to kvartaler på rad med underskudd, ble det et overskudd på vare- og tjenestebalansen på nær 33 milliarder kroner i fjerde kvartal.
Varebalansen bedret seg først og fremst som følge av en kraftig økning i eksportinntektene fra råolje og naturgass, noe som skyldtes oppgang i både pris og volum fra tredje kvartal. Samlet verdi av vareeksport i siste kvartal i fjor var 206 milliarder kroner.
Av økningen på over 30 milliarder kroner i forhold til kvartalet før utgjorde eksportverdien av råolje- og naturgass 25 milliarder kroner.
Import i alt er for fjerde kvartal beregnet til 252 milliarder kroner. Vareimporten var på 162 milliarder kroner, nesten 3 milliarder kroner høyere enn i foregående kvartal.
For tjenester ble importverdien redusert fra kvartalet før, først og fremst grunnet sesongmessig nedgang i nordmenns utgifter til reise og opphold i utlandet.
(©NTB)
Forsikringsselskapet Tryg anker en dom fra Romsdal tingrett som ga en oljearbeider nesten 12 millioner kroner i erstatning etter at han fikk kreft.
Mannen i 50-årene ble nylig tilkjent 11,7 millioner kroner i erstatning og sakskostnader av Romsdal tingrett etter at han fikk kreft etter å ha jobbet i oljeindustrien på 1980-tallet.
Nå bekrefter forsikringsselskapet Tryg overfor NRK at de kommer til å anke dommen.
– Tryg forvalter premiene til kundene våre, og vi kan ikke betale ut erstatning i denne størrelsesorden når vi mener dommen er feil, opplyser informasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring.
Selskapet hadde frist til 1. mars med å anke dommen fra tingretten.
Oljearbeideren begynte å arbeide på plattform i Nordsjøen i 1980. Her arbeidet han blant annet med rengjøring av store tanker, og i vaskemidlene var det kjemikalier som benzen, kvikksølv og saltsyre. Han hadde også arbeidet i rom uten ventilasjon, hvor han hadde fått beskjed av arbeidsgiver om å holde pusten mens han var inne.
I 1999 fikk han konstatert spiserørskreft. Han fikk senere også påvist eksem og ble etter hvert helt ufør. Bare 42 år gammel måtte han slutte i jobben.
– Jeg hadde selvsagt håpet at det var slutt, at det var over, men jeg er ikke så veldig overrasket, sier mannen i en kommentar til NRK.
Saken har pågått i nærmere ti år.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
