Forfatterarkiv: NTB

Oljerørmotstandere har forlatt leir ved Missouri-elva

De siste demonstrantene har forlatt leiren ved Missouri-elven som har vært base for motstanden mot oljerørledningen Dakota Access i USA. Myndighetene hadde gitt demonstrantene frist om å forlate området innen onsdag kveld. De fleste forlot stedet frivillig, men ti personer ble igjen over fristen og ble til slutt pågrepet. Miljøforkjempere og de innfødte siouxene, som bor like ved Lake Oahe, har i flere måneder kjempet mot prosjektet. De sier utbyggingen truer både drikkevannet og områder som er viktige for siouxenes kultur. Oljerørledningen ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama, men beslutningen ble raskt omgjort etter at Donald Trump tok over Det hvite hus. Byggingen startet torsdag 9. februar – umiddelbart etter at prosjektet fikk endelig tillatelse fra den amerikanske hæren. Forrige uke avslo en dommer forsøket fra de to urfolksgruppene Cheyenne River og Standing Rock Sioux om å stanse byggingen av siste del av oljerørledningen. (©NTB)

80 prosent flere bekymringsmeldinger i olja i 2016

I fjor fikk Petroleumstilsynet 36 bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet. I 2015 var det 20. Den positive sikkerhetstrenden i bransjen har snudd. Ifølge tall Stavanger Aftenblad har innhentet ble det fram til 2014 færre og færre bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet i oljebransjen. Men fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 ble det i 2016 sendt inn 36 bekymringsmeldinger. Trenden ser ut til å ha snudd etter det enorme oljeprisfallet og kostnadskuttene de siste to årene. – Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eilieen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil). Meldingene er ikke bare flere, men også mer omfattende enn før. – Vi ser at det også rapporteres mer om forhold som går på storulykke, mens en tidligere gjerne varslet om arbeidstid, sier hun. Torsdag oppsummerer Ptil sikkerhetsåret 2016 på et arrangement kalt «Trenden skal snus». De vil der vurdere utfordringene i virksomheten på kort og mellomlang sikt. (©NTB)

Arbeidsledigheten falt til 4,4 prosent i desember

I desember var det 122.000 arbeidsledige i Norge, viser sesongjusterte tall fra SSB. Det utgjorde 4,4 prosent av arbeidsstyrken, ett fall på 0,4 prosentpoeng. De sesongjusterte tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsstyrken, det vil si summen av sysselsatte og arbeidsløse, gikk ned med 34.000 fra september til desember 2016. Det sesongjusterte tallet på sysselsatte gikk ned med 22.000, og arbeidsledigheten ned med 12.000. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte befolkningen i alderen 15–74 år i denne perioden, dermed falt sysselsettingsprosenten med 0,7 prosentpoeng, til 66,8 prosent i desember. SSBs ledighetstall er basert på AKU og gjenspeiler hvor mange som anser seg som arbeidsledige. Tallene fra Arbeids- og velferdsetaten er antall registrerte arbeidsledige hos dem. Vanligvis vil AKU-ledigheten være større enn Nav-ledigheten fordi mange som er reelt arbeidsledige, ikke registrerer seg hos Nav. Dette gjelder særlig personer som er nye på arbeidsmarkedet og som ikke har rett til arbeidsledighetstrygd.

Statlig fornybarfond plasseres i Stavanger

Regjeringen har bestemt seg for å legge investeringsfond verdt flere milliarder til Stavanger, melder Bergens Tidende. Det er olje- energiminister Terje Søviknes som avgjør fremtiden til det statlige investeringsselskapet Fornybar AS, populært kalt fornybarfondet. Nå er beslutningen om å lokalisere fondet til Stavanger fattet, skriver Bergens Tidende. – En statsråd er ikke bare en statsråd for Hordaland, men for hele landet, sier leder for kommunalkomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad (Frp), til avisen. På sikt skal fondet forvalte opp til 20 milliarder kroner og kan sysselsette alt mellom 20 og 120 personer. Det er en avtale mellom regjeringspartiene H og Frp, og samarbeidspartiene KrF og Venstre som ligger bak opprettelsen av fondet, som opprinnelig var Venstres idé. (©NTB)

Russland satser på oljeinvesteringer i Libya

Russiske Rosneft har fått innpass i Libyas oljesektor ved å signere en samarbeidsavtale med Libyas statlige oljeselskap. Avtalen ble signert mandag i forbindelse med Londons internasjonale petroleumsuke, men ble først offentliggjort tirsdag. Den innebærer at de to statlige selskapene vil etablere en felles arbeidskomité som skal utrede potensielle samarbeidsprosjekter, både innen oljeleting og produksjon. Libyas nasjonale oljeselskap kunngjorde i januar at det vil forsøke å få utenlandske selskaper til å investere i landet i et forsøk på å få fart på oljeproduksjonen og stabilisere økonomien etter flere år med væpnet konflikt og politisk kaos. Libya produserer nå 600.000 fat olje per dag. Før Muammar Gaddafi ble styrtet i 2011, produserte landet 1,6 millioner fat per dag. (©NTB)

Forbrukerombudet: Strømselskaper bryter loven

Forbrukerombudet har avdekket flere lovbrudd blant strømselskaper og krever opprydning i vilkårene. Forbrukerombudet har hatt tilsyn med ti ulike strømselskaper de har mottatt flere klager og tips om. I tilsynet fant ombudet at de minste selskapene, Agva Kraft, Akraft, Oslo Kraft og Telinet Energi, hadde mange avvik fra standardvilkårene og flere brudd på markedsførings- og angrerettloven. Avvikene omfatter blant annet for dårlige rutiner for varsling til forbrukerne ved prisendringer i strømavtalen. Nå ber ombudet strømselskapene om å rydde opp i forholdene. – Dessverre ser vi at flere strømleverandører har altfor dårlige avtalevilkår, og at de heller ikke gir kundene sine den informasjonen de har krav på. Dette må selskapene rette opp i. Det er ingen god forretningsmodell å føre kundene bak lyset, sier forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth. Selskapene som ble kontrollert var Hafslund, NorgesEnergi, Fjordkraft, LOS energi, Eidsiva, Trønderenergi, Akraft, Agva kraft, Telinet, Oslo Kraft. (©NTB)

– Dette er en strategi for framtidens jobber

Regjeringen samler virkemidler i en ny havstrategi for å skape arbeidsplasser og øke verdiskapningen i havbaserte næringer. Norge er på flere områder en av verdens ledende havnasjoner. Med havstrategien ønsker regjeringen å binde sammen visjoner og virkemidler for petroleumsnæringen, maritim næring og sjømatnæringen. Strategien innholdet en rekke viljeserklæringer og planer for hvordan de offentlige myndighetene skal legge til rette for at de etablerte havnæringene skal vokse, og hvordan kunnskaps- og teknologiutvikling skal bidra til at nye næringer kan utvikles. – Dette er en strategi for framtidens jobber. Gjennom generasjoner har nordmennhatt blikket mot havet, og havnæringene har stått for teknologibølgene som la mye av grunnlaget for det moderne Norge. Nå er det vår generasjons tur til å føre stafettpinnen videre, sier statsminister Erna Solberg (H). Mer kunnskap Felles for havnæringene er at de er internasjonale, eksportorienterte og sykliske. De norske havbaserte næringene er en betydelig kilde til verdiskapning og sysselsetting. I 2014 sto de for en verdiskapning på 760 milliarder kroner og sysselsatte 256.000 personer. – Vi er knallgode på hav i Norge, men vi må ha enda mer kunnskap for å beholde posisjonen. Vi er sikre på at petroleum, nye arter og mineraler representerer enorme muligheter. Men vi har ikke svaret på hvordan vi skal høste det potensialet som ligger der, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til NTB. Fiskeriforvaltningen skal i framtiden se flere arter i sammenheng, og regjeringen vil legge til rette for at havbruksnæringen kan oppdrette flere arter i framtida. – Vi vet at det er flere ganger større høstbare bestander som befinner seg på 200 til 1.000 meters dybde. Den dagen vi knekker koden og kan høste av de såkalte mesopotamiske artene vil vi se hvilket potensial dette har, sier Sandberg. Høyt oljetempo Oljeindustrien skal sikres stabile rammevilkår gjennom å «opprettholde et høyt og forutsigbart tempo» i tildelingen av nye arealer. Det forventes at produksjonen det neste tiåret vil holde seg om lag på de samme nivåene vi har i dag, heter det i meldingen. -Til tross for at næringen er inne i en krevende periode, vil den fortsatt bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og store inntekter til fellesskapet. Det er også betydelige muligheter for vekst gjennom økt kunnskapsdeling på tvers av havnæringene, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Autonome skip Norge har en sterk posisjon i utviklingen av framtidens skipsfart, og regjeringen lover å legge til rette for teknologiutvikling og bruk av automatisering på skip. – Målet er at Norge skal bli best på hav. Da må vi utnytte våre fortrinn og bygge videre på kunnskapen og erfaringene, sier næringsminister Monica Mæland (H). (©NTB)

Markant fall i norsk industriproduksjon

Omsetningen i norsk industri falt med 7,5 prosent fra 2015 til i fjor og særlig eksportmarkedet trakk omsetningen ned, viser SSB-tall. Fra 2015 til 2016 gikk industriomsetningen ned fra 818 milliarder kroner til 757 milliarder kroner, ifølge statistikken for omsetning i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Årsendringer for hjemme- og eksportmarkedet var på henholdsvis -5,8 og -9,9 prosent i samme periode, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). I perioden 2011 til 2014 var det en betydelig vekst i industriomsetningen. Mye av veksten skyldtes vekst i investeringsaktivitet i olje- og gassektoren som ga god inntjening for den petroleumsrettede leverandørindustrien. I denne perioden hadde leverandørindustrien en omsetningsvekst på 36 prosent, men ved årsskiftet 2014/2015 begynte en fallende utvikling som fortsatte gjennom fjoråret. Industriomsetningen nådde en topp i 2014 på 830 milliarder kroner. Den petroleumsrettede leverandørindustrien sto da for 33 prosent av den samlede omsetningen. Denne andelen var i fjor redusert til 25 prosent. Nedgangen for leverandørindustrien fra 2015 til 2016 var på hele 23 prosent, mens øvrig industri var om lag uendret i samme periode. (©NTB)

Arbeidsgivere tror på opptur for ingeniører

Ingeniørbransjen ser mer positivt på framtiden. Spesielt i privat sektor og innenfor IKT og byggebransjen vil behovet for ingeniører stige de nærmeste årene. I den årlige kartleggingen av behovet for ingeniører som ingeniørorganisasjonen NITO utfører, svarer 42 prosent av ingeniør-arbeidsgiverne at de tror det generelle arbeidsmarkedet for ingeniører vil stige de nærmeste tre årene, skriver Teknisk Ukeblad. I fjor var det til sammenligning bare 17 prosent som svarte det samme. NITO-president Trond Markussen mener dette kan være et tegn på at den negative utviklingen innen ingeniørbransjen er i ferd med å snu. – Vi ser at det er et mulighetsrom for dem som begynner på sin utdanning, og er ferdig utdannet om tre til fem år. De kan ha noen større muligheter enn i dag, mener Markussen. Men ikke alle arbeidsgiverne er like optimistiske. 16 prosent av de spurte mener at arbeidsmarkedet faktisk vil bli trangere de nærmeste tre årene. Det er likevel en stor nedgang fra samme undersøkelse i 2016, da 48 prosent var negative. Nesten hver tredje arbeidsgiver opplyser at det er vanskelig å få tak i ingeniører med den rette kompetansen. Spesielt kommunene sliter med å finne kvalifiserte ingeniører. (©NTB)

Arbeidsgivere tror på opptur for ingeniører

Ingeniørbransjen ser mer positivt på framtiden. Spesielt i privat sektor og innenfor IKT og byggebransjen vil behovet for ingeniører stige de nærmeste årene. I den årlige kartleggingen av behovet for ingeniører som ingeniørorganisasjonen NITO utfører, svarer 42 prosent av ingeniør-arbeidsgiverne at de tror det generelle arbeidsmarkedet for ingeniører vil stige de nærmeste tre årene, skriver Teknisk Ukeblad. I fjor var det til sammenligning bare 17 prosent som svarte det samme. NITO-president Trond Markussen mener dette kan være et tegn på at den negative utviklingen innen ingeniørbransjen er i ferd med å snu. – Vi ser at det er et mulighetsrom for dem som begynner på sin utdanning, og er ferdig utdannet om tre til fem år. De kan ha noen større muligheter enn i dag, mener Markussen. Men ikke alle arbeidsgiverne er like optimistiske. 16 prosent av de spurte mener at arbeidsmarkedet faktisk vil bli trangere de nærmeste tre årene. Det er likevel en stor nedgang fra samme undersøkelse i 2016, da 48 prosent var negative. Nesten hver tredje arbeidsgiver opplyser at det er vanskelig å få tak i ingeniører med den rette kompetansen. Spesielt kommunene sliter med å finne kvalifiserte ingeniører. (©NTB)