Arbeiderpartiet nærmer seg et kompromiss om oljeaktivitet i nord som innebærer vern av Vestfjordbassenget og havområdene rundt Lofot-øyene, erfarer Avisa Nordland.
Flere kilder bekrefter anonymt opplysningene overfor Bodø-avisen.
– Etter det AN vet, går forslaget ut på at de mest sårbare og omstridte områdene i LoVeSe-pakken – Vestfjordbassenget og havområdene rundt Lofot-øyene, skal erklæres som petroleumsfrie soner. Det betyr at dette definerte området tas ut av LoVeSe-pakken, skriver avisen.
Avisa Nordland erfarer også at et forslag om konsekvensutredning for de øvrige områdene i Nordland VI og VII skal opprettholdes.
På en konferanse i Oslo onsdag utelukket ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre et kompromiss om Lofoten-olje som innebærer konsekvensutredning av bare deler av de omstridte havområdene.
– Vi skal finne en balanse, det har vi klart før, sa han, og ville ikke forskuttere hva partiet vil gå inn for under landsmøtet i april.
Arbeiderpartiet har tidligere vært for konsekvensutredning av LoVeSe, men er under hardt press fra blant annet AUF om å snu i saken. (©NTB)
Fagforeninger er redd for at det nye europeiske regelverket for helikopterflyginger offshore som regjeringen vurderer å innføre, kan innebære flere ulykker.
– Vi frykter en sterk forverring av helikoptersikkerheten, sier Roy Erling Furre, andre nestleder i YS-forbundet SAFE, til Dagsavisen.
Bekymringen er at det nye regelverket skal åpne for at utenlandske selskap får tilgang til markedet uten kjennskap til norske forhold, samt at tilsynsansvaret flyttes ut av Norge. Tilsynsmyndigheten følger driftstillatelsen, så om et utenlandsk selskap får tillatelse til å fly helikopter på norsk sokkel, er det myndighetene i det landet hvor tillatelsen utstedes som har ansvar for å følge opp en eventuell ulykke, skriver avisen.
– Vi frykter definitivt et nytt Turøy. Selv når Turøy-ulykken regnes med, er sikkerheten på norsk sokkel i dag i verdensklasse, sier Furre.
Forbundssekretær Henrik Fjeldsbø i Industri Energi sier det eneste positive ved en utflagging, er at helikoptertjenestene blir billigere og at oljeselskapene vil tjene mer penger.
– Det vil være en fallitterklæring hvis norske myndigheter tok det som argument for å innføre regelverket. Da har ulykker fått en pris, sier han.
I september gikk Luftfartstilsynet ut med en lignende advarsel i et notat til Samferdselsdepartementet. (©NTB)
Rasende mexicanere har i flere dager protestert mot høye bensinpriser. En politimann er drept, og flere hundre butikker er plyndret i uroen.
Demonstrasjonene er torsdag inne i sitt femte døgn. Siden starten er over 600 personer arrestert og over 300 butikker og bensinstasjoner plyndret. Flere hovedveier er blitt sperret av demonstrantene, som er sinte for at bensinprisene har økt med 20 prosent.
Både demonstrasjonene og plyndringen har ført til flere sammenstøt mellom politi og sivile. I Mexico by ble en politimann drept og en annen alvorlig skadd da de ble påkjørt etter å ha rykket ut til en bensinstasjon som ble plyndret. En fotgjenger ble drept i delstaten Veracruz da han ble påkjørt av en bil som prøvde å flykte fra politiet etter plyndring av en butikk.
Økningen i bensinprisene kommer etter at regjeringen kunngjorde planer om å deregulere energisektoren. President Enrique Peña Nieto forsvarer avgjørelsen og sier det er nødvendig på grunn av økende oljepriser. (©NTB)
Oljeletingen i USAs del av Mexicogolfen har vært mislykket, og hele satsingen vurderes, ifølge letesjef Tim Dodson i Statoil.
– Selv om de feltene vi har, gir forretning, kan den Statoil-opererte letekampanjen karakteriseres som mislykket foreløpig. Jeg vil nesten si det så sterkt, sier Dodson til Dagens Næringsliv.
Statoil og Hydros daværende oljedivisjon har vært på jakt etter et storfunn i USAs del av Mexicogolfen siden begynnelsen av 2000-tallet. Det siste halvannet året har selskapet redusert leteaktiviteten og ikke boret egne brønner. Neste uke reiser Dodson til Houston for å gjøre opp status og se fremover.
– Vi vil ta læring. Vi vil vurdere om og hvordan vi skal gå videre, sier han og legger til at selskapet fortsatt mener det er potensial i området. (©NTB)
Petroleumstilsynet fant sju avvik fra regelverket under et besøk på prosessanlegget Kårstø i november. Anlegget drives av Gassco og Statoil.
Tilsynet skulle vurdere hvordan det arbeides med å sikre at regelverkskrav til elektriske anlegg blir etterlevd. Et av de sju anleggene, som pekte på manglende verneutstyr, hastet det spesielt å rette opp, skriver Stavanger Aftenblad om tilsynet som ble gjennomført mellom 8.-10. november i fjor.
Kårstø, et prosessanlegg for gass og kondensat, ligger i Tysvær kommune i Rogaland. Anlegget mottar gass gjennom rørledninger fra Nordsjøen og Norskehavet.
Eierne har fått frist til 30. januar med å forklare hvordan avvikene blir fulgt opp. (©NTB)
Nedbørs- og varmerekordene som ble satt globalt og lokalt i Norge i 2016, viser at klimaet er i endring. Kloden varmes opp, fastslår forskere.
Meteorologisk institutt har gjort opp værstatus for 2016, og torsdag presenterte de funnene sine. Globalt ble 2016 et år med nye varmerekorder. Norge ble preget av nye nedbørsrekorder, uvanlige tropenetter i nord, mens stormen Tor førte med seg den høyeste middelvinden som noen gang er målt her til lands. På Svalbard fikk man tidenes varmeste og våteste år.
– De nye rekordene viser at klimaet er i endring, og de samsvarer med det klimamodellene viser, sier seniorforsker og leder Inger Hanssen-Bauer ved Norsk Klimaservicesenter
Rekordene fortsetter
Dersom det ikke var snakk om klimaendringer, ville rekordene bli mindre hyppige etter de første målingene.
– Slik er det ikke. Varmerekordene globalt sett forekommer mye hyppigere, understreker hun.
I fjor opplevde vi værfenomenet El Niño. Det fører naturlig til at temperaturene øker.
– Det er en naturlig variasjon. Men poenger er at El Niño kommer på toppen av den trenden vi ser med økte temperaturer. Og den trenden klarer vi ikke å forklare med annet enn menneskeskapte endringer, sier Hanssen-Bauer.
Globalt ble altså 2016 det varmeste året siden målinger startet i 1880.
Norge
I Norge lå årsmiddeltemperaturen 1,5 grad over normalen.
– Det er ikke det varmeste året vi har hatt, 2016 er nummer 10 i serien. Lokalt vil man alltid få variasjon, likevel bekrefter utviklingen i Norge i fjor trenden med global oppvarming.
Varmerekordene er hyppigere. Motsatt er det med kulderekordene, de kommer sjeldnere, sier Hanssen-Bauer.
Fra 1900, da serien med middeltemperatur for Norge starter og fram til i dag, teller hun 10 varmerekorder på årsbasis, mens kulderekordene bare utgjør 3.
Vi ser et lignende mønster når vi summerer opp antall månedlige rekorder på stasjonene våre. I 2016 ble det målt 151 varmerekorder og 8 kulderekorder på norske stasjoner med fartstid 10 år eller mer.
Også nedbørsmessig er det klar økning i rekorder.
Fra 1900 og fram til i dag teller vi på årsbasis 10 våte rekorder, mens vi bare finner 4 tørre rekorder for landet som helhet, sier hun.
Norske værhendelser
Statsmeteorolog Bente Whal har sett på spesielle værhendelser i Norge i fjor. Hun trekker spesielt fram stormene Urd, som herjet nå i romjula og stormen Tor, som traff Hordaland og Nordland 29. januar.
– Det spesielle med Tor var den sterke vinden. Aldri før har vi målt så sterk middelvind, den kom opp i 48, 9 meter per sekund, forteller Whal.
– Jeg tror også de fleste husker det kraftige regnværet som traff Bygdøy og Asker 6. august. På Bygdøy falt det like mye regn på to timer som det er vanlig på to uker. Også Asker satte døgnrekord for nedbør, minnes Whal.
Ellers var våren og høsten fin over det ganske land. Men sommeren ble rekordvåt på Vestlandet.
Det er aldri målt så mye nedbør i juli og august som på Vestlandet i fjor.
Nord-Norge fikk en knallvår og forsommer, Tromsø fikk rekordhøy temperatur med 17 grader i april.
Kautokeino hadde sin varmeste mai som er målt noen gang.
– Den første tropenatten ble målt i Nordland 27. juni. Det er uvanlig, sier Whal.
Hun trekker likevel fram Svalbard som det absolutt mest ekstreme.
– På Svalbard ser man effekten av klimaendringene ekstra sterkt, understreker hun. (©NTB)
Les også:
– Til syvende og sist er det kun å stoppe tildelinger av nye konsesjoner som vil monne
Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner
Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist
Olje og gass er den store norske CO2-synderen
Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
– CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
Derfor tar klimaskeptikeren feil
Tallet på arbeidsløse i Rogaland vil trolig gå noe ned i år, anslår Nav i fylket.
Det samme vil antall sysselsatte, men nedgangen vil ikke bli så sterk som de siste to årene, viser prognosen for 2017.
Men det er stor usikkerhet knyttet til prognosen, understreker Nav Rogaland i en pressemelding torsdag.
Rogaland og særlig Stavanger-området har vært hardt rammet av krisen i oljebransjen. I januar vil tallet på arbeidsløse trolig stige noe på grunn av sesongvariasjoner og et større antall varsler om oppsigelser og permitteringer i fjor høst.
Utover året vil imidlertid tallet begynne å synke som følge av økt oppdragsmengde i leverandørindustrien, ifølge Nav, som anslår at 11.200 personer, eller 4,6 prosent av arbeidsstyrken, vil stå helt uten arbeid ved slutten av året. (©NTB)
Det må betydelige omstillinger til for å nå klimamålene i sektorene som ikke er en del av kvotesystemet, advarer statsminister Erna Solberg (H).
– La meg være tydelig med dere: Dette blir tøft, sa statsministeren i sin tale til NHOs årskonferanse torsdag.
Mye av talen handlet om hva Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU vil bety for norsk næringsliv. Skillet mellom sektorene som er omfattet av systemet for klimakvoter og de som ikke er det, vil bli enda viktigere fremover, påpeker hun.
Utfordringen
– Vi må være forberedt på at det meste av kuttet på 40 prosent i ikke-kvotepliktige utslipp må tas her hjemme, sier Solberg, som minner om at mange av de billigste klimatiltakene allerede er gjennomført i Norge.
Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport og jordbruk, samt bygg og avfall.
Det blir en utfordring å møte klimamålene og samtidig skape verdier, erkjenner statsministeren, men hun advarer om at næringslivet ikke kan basere seg på subsidier for å få til dette.
– Jeg mottar stadig gode ideer som krever finansiering over statsbudsjettet. Jeg får ikke like mange forslag som innebærer at penger kommer inn, sa hun.
Kvotepliktig sektor er i hovedsak industrien, og her må næringslivet regne med økt konkurranse om kvotene ettersom kvotene blir færre.
Norsk grønn merkevare
Statsministeren lanserte dessuten et initiativ for å lage en merkevare av norske klima- og miljøløsninger. Innovasjon Norge får i oppdrag å samarbeide med næringslivet om forskning, utvikling og ny næringsvirksomhet på dette området.
– Satsingen skal bidra til å markedsføre norske løsninger som kan ta verden og Norge mot lavutslippssamfunnet. Målet er å inspirere og motivere næringsliv hjemme og ute til å investere i norske løsninger, sier statsminister Erna Solberg.
Satsingen er inspirert av det danske initiativet «State of Green». (©NTB)
Mange nordmenn vet at det er billigst å fylle drivstoff i overgangen fra søndag til mandag, men torsdag morgen er blitt bilistenes blindsone, ifølge Forbrukerrådet.
Organisasjonen vil ha flest mulig til pumpene for å skape konkurranse som kan bevege prisene. Derfor anbefaler den folk å være bevisst når prisene er lavest.
En ny undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at omtrent alle vet at prisene på drivstoff går opp og ned gjennom uken. Opp mot seksti prosent vet at det er billigst å tanke søndag til mandag, mens bare ti prosent av de spurte oppgir at det er lav pris også torsdag.
Ønsker konkurranse
Prisene på bensin og diesel svinger i et fast mønster gjennom uken. Men variasjonene mellom bensinstasjonene er likevel påfallende små, mener Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet.
– Det taler for at forbrukermakten bør slå hardere. Det er verdt å vite når det er billigst, og det må vi benytte oss av. Bare slik blir det reell konkurranse som kan bevege prisene, sier Instefjord.
Han sier prisene er lavest mandag morgen og torsdag morgen, men prisen stiger raskt etter bunnoteringene begge dager. Også Konkurransetilsynet har merket seg trenden.
– Fyller du søndag kveld eller mandag morgen, er det bra for lommeboken og for konkurransen. Må du fylle bensin før helgen, bør du fylle før ukens andre pristopp på torsdager, sier seniorrådgiver Sigurd Birkeland i Konkurransetilsynet.
Avgiftshopp
Med de nye avgiftsreglene gjorde drivstoffprisene et betydelig hopp på starten av det nye året. Det ble prisrekord for bensin, som kostet over 16 kroner literen, mens en liter diesel kostet langt over 15 kroner mange steder.
Avgiftene økte med 34 øre for bensin og 55 øre for diesel fra og med søndag 1. januar.
Instefjord i Forbrukerrådet mener at en gjennomsnittsbilist kan spare et par tusen kroner i året på å følge med på prisene og fylle når det er billigst. I undersøkelsen svarer 77 prosent av de spurte at de er prisbevisste, men mange svarer også at de ikke vet når det er billigst eller at de mener det er for lite å spare. (©NTB)
Les også:
Nordmenn får mer bensin for lønnen
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus