Forfatterarkiv: NTB

Widvey vitner i søksmål mot Statoil

Høyre-politiker Thorhild Widvey (H) vitner i saken der Statoil er saksøkt for over 80 millioner av gründere bak biooljeselskapet Biofuel. Widvey, som er tidligere kulturminister og olje- og energiminister, har tidligere anslått å ha tapt minst 100.000 kroner etter at Biofuel gikk konkurs fordi Statoil droppet en investering, skriver Stavanger Aftenblad. Striden mellom de tre som står bak Biofuel og Statoil oppsto da Statoil i 2009 brøt en intensjonsavtale om å bidra til produksjon av biodiesel i Ghana. Et britisk detektivbyrå antydet i en rapport at en ikke navngitt person mottok penger for å skaffe tillatelse fra ghanesiske myndigheter. Biofuel-gründerne har gått til sak mot Statoil for å bli renvasket for korrupsjonsmistanke. Pressekontakt Elin Isaksen i Statoil sier til avisen at Statoil ikke har beskyldt selskapet eller eiere for korrupsjon, verken eksternt eller overfor Biofuel direkte. Saken starter i Jæren tingrett mandag og pågår fram til 17. januar. (©NTB)

Norge bruker mer energi enn noengang tidligere

2016 ble rekordår for kraftforbruk i Norge. Både industri og vanlige forbrukere står for økningen, for eksempel ved elbilbruk og strømkrevende datasentre. Foreløpige tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser at vi brukte 132,3 terawattimer (TWh) strøm. Den forrige rekorden på 131,2 TWh er fra det kalde året 2010, ifølge NVE. – Større forbruk i kraftkrevende industri og befolkningsøkning er viktige årsaker til forbruksveksten. I tillegg er nye forbruksgrupper, som elbiler og datasentre, nå med på øke strømforbruket, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. Aldri før er det blitt produsert mer strøm i Norge enn i 2016. Norske kraftverk leverte 148,8 TWh strøm i 2016, mens den forrige rekorden, fra 2012, var på 147,7 TWh.. – Vi ser at de historisk store snømengdene vi fikk 2015, førte til rikelig med vann i kraftmagasinene ved inngangen til 2016. I tillegg bidrar utbyggingen av nye vannkraftverk til at den samlede produksjonskapasiteten for fornybar strøm har økt, forteller Sanderud. (©NTB)

Tillerson fristiller seg fra Exxon

Rex Tillerson, som er nominert som USAs neste utenriksminister, har gått med på å bryte båndene til oljegiganten Exxon Mobil, selskapet han ledet fram til forrige uke. Tillerson vil blant annet la et uavhengig fond ivareta aksjeutbyttet han vil få de ti neste årene som følge av at han eier 2 millioner aksjer med utsatt dividende i Exxon Mobil. Avtalen er inngått av Exxon Mobils styre og et statlig organ som skal ivareta den etiske standarden i offentlig sektor. Den skal hindre at Tillerson ikke havner i interessekonflikter som utenriksminister. Tillerson må først godkjennes av Kongressen før han kan utnevnes. Han vil også gi avkall på bonusutbetalinger verdt 4,1 millioner dollar, som skulle vært utbetalt de neste tre årene. – Nettoeffekten av avtalen er en reduksjon på om lag 7 millioner dollar i kompensasjon til Tillerson, ifølge en uttalelse fra selskapet. 7 millioner dollar tilsvarer cirka 60 millioner kroner. Tillerson har også gått med på å selge over 600.000 aksjer i Exxon Mobile som han for tiden eier. Det uavhengige fondet vil ikke ha lov til å eie aksjer i oljeselskapet, og Tillerson vil ikke kunne arbeide i olje- og gassbransjen de neste ti årene. Tillerson har arbeidet for Exxon Mobile i over 40 år, de ti siste årene som toppsjef. Han har nære bånd til Russlands president Vladimir Putin, noe som har skapt diskusjon om han er den rette til å innta stillingen som USA øverste diplomat. (©NTB)

Solberg ber Støre ta grep om Lofoten-strid

Statsminister Erna Solberg (H) savner lederskap fra Jonas Gahr Støre i Ap-striden om Lofoten. Fylkesleder Bjørnar Skjæran i Nordland tror på et kompromiss under landsmøtet. – Alle venter på Ap. Spørsmålet er om Støre vil utvise lederskap på vegne av olje- og gassnæringen og jobbene der – eller ikke, sa Solberg til pressen etter å ha møtt Støre til debatt under en konferanse om næringsutvikling i nord onsdag. Avtalen med KrF og Venstre har blokkert for konsekvensutredning av de aktuelle blokkene Nordland VI og VII og Troms II i denne perioden. Men til høsten blir det omkamp, varsler Solberg. – Dette skal vi forhandle om med partiene som står bak en regjering i neste periode. Vi vil prøve å få igjennom mest mulig av Høyres program, sier hun. Balanse Støre utelukker ikke et kompromiss om Lofoten-olje som innebærer konsekvensutredning av bare deler av de omstridte havområdene i nord. – Vi skal finne en balanse, det har vi klart før, sier Ap-lederen, som ikke vil forskuttere hva Ap vil gå inn for under landsmøtet i april. – Beslutningen må fattes på bakgrunn av kunnskap. Geologi, sameksistens med andre næringer og miljøkrav må tas på alvor. Og de varierer langs vår lange kyst. Hvis vi bruker den faglige veien så er det mulig å finne en løsning, sier han. Under debatten med Solberg (H) ble han spurt av ordstyrer Terje Svabø om han har kontroll over Lofoten-debatten i Arbeiderpartiet. – Jeg har kontroll på debatten, fordi den debatten går. Landsmøtet er i slutten av april. Du kan ikke gå inn som partileder å si: Det blir sånn. Teknikken vi må bruke er demokrati, kunnskap og debatt, sa Støre. Tror på kompromiss – Det ligger i Arbeiderpartiets sjel å ivareta våre industrielle tradisjoner. Samtidig må vi ta hensyn til andre interesser. Derfor tror jeg vi finner fram til et kompromiss som samler bredt under landsmøtet, sier fylkesleder Bjørnar Skjæran i Nordland til NTB. Skjæran er selv medlem av Aps sentralstyre, som denne gang også utgjør programkomiteen. I begynnelsen av februar skal forslaget til nytt partiprogram legges fram. – Der vil dette spørsmålet være omtalt i en eller annen form. Og treffer man der, så vil nok partiorganisasjonen kunne samle seg om et kompromiss, sier Skjæran. På Stortinget heier Venstre, SV, MDG, Sp og KrF på oljemotstanderne i Ap og håper partiet sier klart nei til konsekvensutredning. – Både Ap og fagbevegelsen er på sitt beste når de tar samfunnsansvar og viser solidaritet med kommende generasjoner, og det gjør de når de prioriterer klima og vern av våre mest sårbare havområder, sier leder av Stortingets energi og miljøkomité Ola Elvestuen (V). (©NTB)

Støre lover «balanse» i slaget om Lofoten

Ap-leder Jonas Gahr Støre utelukker ikke et kompromiss om Lofoten-olje som innebærer konsekvensutredning av bare deler av de omstridte havområdene i nord. – Vi skal finne en balanse, det har vi klart før, sa Ap-lederen under konferansen Havrommets kraft om næringsutvikling i nord i Oslo onsdag. Han vil ikke si noe om hva han tror Ap vil gå inn for under landsmøtet i april, men slår fast at beslutningene som fattes må basere seg på kunnskap. – Geologi, sameksistens med andre næringer og miljøkrav må tas på alvor. Og de varierer langs vår lange kyst. Hvis vi bruker den faglige veien så er det mulig å finne en løsning, sier Støre. Under en debatt med statsminister Erna Solberg (H) ble han spurt av ordstyrer Terje Svabø om han har kontroll over Lofoten-debatten i Arbeiderpartiet. – Jeg har kontroll på debatten, fordi den debatten går. Landsmøtet er i slutten av april. Du kan ikke gå inn som partileder å si: Det blir sånn. Teknikken vi må bruke er demokrati, kunnskap og debatt, sa Støre.

Petroleumstilsynet varsler tilsyn på Goliat

Petroleumstilsynet skal gjennomføre et helårs sikkerhetstilsyn av oljeplattformen Goliat, som er stengt for femte gang i sitt første driftsår. I 2016 har det vært 34 uhell og feil, skriver Dagens Næringsliv. – Eni har erkjent et gjennomgående behov for forbedret styring av risiko, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet. Tilsynet skal pågå i hele 2017. Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer. Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. I juni fikk en person hodeskader under arbeid om bord, og i august måtte plattformen stenges ned i en måneds tid på grunn av problemer med strømtilførselen. Operatørselskapet Eni stanset igjen produksjonen på Goliat-plattformen i Barentshavet andre juledag på grunn av en skade på en losseslange. – Vi har en løpende og grundig dialog med Petroleumstilsynet og forventer en tett oppfølging fra tilsynet også i år. Det er jobben deres å gjøre tilsyn, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen. (©NTB) Les også: Ptil skal snu utviklingen med nytt nettsted

Tesla-produksjon opp 64 prosent – nådde ikke målet

Elbilprodusenten Tesla økte produksjonen med 64 prosent i fjor, men klarte ikke å nå målet for leveranser i siste kvartal. Til sammen ble det produsert 83.922 Teslaer i fjor. Nesten 25.000 av dem rullet av samlebåndet i løpet av årets tre siste måneder, men på grunn av problemer med det nye selvkjøringssystemet ble nærmere 2.800 biler ikke levert som planlagt. – Vi klarte å hente oss inn og nå produksjonsmålet, men forsinkelser i produksjonen førte til utfordringer som påvirket leveransene i siste kvartal, sier selskapet. Den skuffende nyheten førte til at Tesla-aksjen falt 1,8 prosent i handelen etter at børsen var stengt. Selv om en bil er betalt fullt ut, regnes den ikke med blant leveransene før kunden har mottatt den og utført alt papirarbeidet. Selskapet sier 6.450 biler som nå er på vei ut til kundene vil telles med i leveransene for første kvartal 2017. (©NTB) Les også: 100.000 elbiler ruller på norske veier Mer miljøvennlige biler gir mindre penger til staten Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Nordmenn får mer bensin for lønnen

Selv om bensinprisen er på sitt høyeste nivå noensinne, må nordmenn bruke mindre av inntekten sin på å kjøpe en liter bensin enn gjennom hele 90-tallet. En beregning E24 har gjort viser at gjennomsnittsnordmannen ligger an til å bruke 2,98 prosent av lønnen på å fylle 1.000 liter bensin i 2017. Dette er litt høyere enn de siste årene, men langt lavere enn på hele 90-tallet, da samme mengde bensin i snitt kostet 3,64 prosent av gjennomsnittsinntekten. Også gjennom 2000-tallet lå snittet høyere enn dagens nivå. Hvis man ser bort ifra 2. verdenskrig, var bensinprisene relativt sett høyest i 1950. Da kostet 1.000 liter bensin 12,46 prosent av gjennomsnittslønnen. På en oversikt Bloomberg har laget sammenlignes bensinprisen i forskjellige land i verden. Prismessig ligger Norge nest høyest blant de 61 landene i undersøkelsen, men sammenlignet med gjennomsnittsinntekten er bensinen i Norge 11. billigst i verden. Både Danmark, Sverige og Finland må bruke en større andel av lønnen for å kjøpe en liter bensin. (©NTB)

Reitangruppen etablerer bensinstasjonskjede

Reitangruppen bryter samarbeidet med Shell om to år og etablerer sin egen bensinstasjonskjede fra 2019. Når samarbeidsavtalen med Shell utløper, tar Reitangruppen tilbake sine egne stasjoner, og 7-Eleven skal inngå samarbeid med YX på drivstoff. Den nye bensinstasjonskjeden skal hete YX 7-Eleven. – Det er logisk at YX, som er en del av Reitangruppen, skal levere drivstoff til egne stasjoner i Norge, sier Odd Reitan. YX-Norge AS er drivstoffleverandør og en kjede med selveide bensinstasjoner. I dag er det 210 YX-stasjoner og 87 Shell/7-Eleven-stasjoner i Norge. Reitangruppen og Shell inngikk samarbeid i 2007. Avtalen innebar at Reitan Convenience håndterer butikkvirksomheten, mens Shell håndterer bensinvirksomheten ved stasjonene. (©NTB)

Nå er folka i Statoil optimister!

Statoil skal bore 30 brønner i år. Det er sju mer enn i fjor, og selskapet mener seks av brønnene har muligheter for funn i verdensklasse. – For Barentshavet er det et veldig avgjørende år, sier Statoils konserndirektør for leting, Tim Dodson, til Dagens Næringsliv. Tre av de seks brønnene som klassifiseres som high-impact-brønner med et potensial på over 250 millioner fat olje, ligger nemlig i det miljøpolitisk betente Barentshavet. De tre øvrige high-impact-brønnene ligger i Storbritannia, Indonesia og Surinam. Statoil har de siste årene økt porteføljen av uutforsket areal med 50 prosent internasjonalt. – De siste årene har vært de beste årene jeg kan huske til å skaffe billig areal, samt at vi har tatt posisjon i områder med stort volum- og verdipotensial, sier Dodson til avisen. Statoil budsjetterer med å bruke 1,5 milliarder dollar, eller rundt 12,6 milliarder kroner på letevirksomhet i år. Det er samme beløp som i fjor, men altså flere brønner. (©NTB)