Innleggsnavigasjon
Mangel på kunnskap og en lite helhetlig tilnærming preger den norske klimasatsingen, mener NHO-direktør Kristin Skogen Lund.
På NHOs årskonferanse, som starter torsdag, vil klimakutt og verdiskaping stå i fokus.
– Vår ambisjon er å vise næringslivets nøkkelrolle i det grønne skiftet og ta et sterkere eierskap til debatten om hva som skal gjøres og hvordan, sier Skogen Lund.
Hun mener norske politikere er flinke til å sette ambisiøse mål – men mangler kunnskap om hva som skal til for å nå dem.
– Det er fullt mulig å kutte utslipp gjennom knallharde nasjonale reguleringer som skyver industri og arbeidsplasser ut av landet. Men det skaper ikke bærekraftig vekst og utvikling, sier Skogen Lund.
– Vi trenger en mer helhetlig tilnærming der man forsøker å ta perspektivet til de som faktisk skal gjøre jobben, slår hun fast.
Bekymret
Selv er hun «ikke veldig optimistisk» når det gjelder miljøet.
– Klimautfordringen er høyst bekymringsfull, erkjenner NHO-direktøren.
Likevel retter hun en stram pekefinger mot dem som mener at Norge må bremse utslippene ved å la olje og gass bli liggende under bakken.
– Ensidig nedstengning av norsk sokkel bringer ikke verden nærmere lavutslippssamfunnet. Det er heller ikke økonomisk bærekraftig for Norge, men vil snarere redusere vår mulighet til å lykkes i omstillingen, slår hun fast.
For Norge er et lite land i verden, påpeker Skogen Lund.
– Om Norge kuttet alle nasjonale klimagassutslipp i morgen, hadde effekten vært tilnærmet null for det globale klimaet. Derfor må vi innrette vår klimasatsing slik at den betyr noe.
Spydspiss
Det innebærer blant annet at Norge må bli en spydspiss i arbeidet med å utvikle karbonfangst- og lagring og hydrogenteknologi.
– Vi må skape løsninger på områder hvor vi har naturlige fortrinn og kompetanse, og hvor vår innsats gir global effekt, framholder Skogen Lund.
– I fremtiden er det mulig å se for seg leveranse av utslippsfri energi i form av hydrogen eller strøm fra norsk sokkel, mens CO2-en fanges og lagres under havbunnen. Dette er potensielt ett av Norges viktigste bidrag.
På konferansen «Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid» vil NHO løfte fram bedrifter som viser at det er mulig å redusere klimautslipp samtidig som det skapes verdier og arbeidsplasser. I tillegg vil NHO rette søkelyset mot hva slags ledelse og rammebetingelser som trengs på veien mot lavutslippssamfunnet.
Blant annet må omstillingen være lønnsom for bedriftene.
Statlig ansvar
– Det blir ikke noe grønt skifte med røde bunnlinjer, påpeker Skogen Lund, som også mener at staten må være seg sitt ansvar bevisst.
Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for 500 milliarder kroner.
– Disse anskaffelsene må i større grad brukes som drivkraft for å stimulere innovasjon og grønn utvikling, blant annet ved å stille klimakrav, sier NHO-direktøren. (©NTB)
Flere fylkeslag i Arbeiderpartiet som tidligere har sagt ja til konsekvensutredning av oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, kan være i ferd med å ombestemme seg og si nei.
Det viser en ringerunde NRK har gjort. Av 19 fylkeslag har ni vedtak om nei, mens ti har vedtak om ja. Av de ti som har sagt ja til konsekvensutredning, er det nå seks igjen, mens fire varsler omkamp. Dersom flere snur, er det ikke lenger flertall på Stortinget for konsekvensutredning.
Ifølge NRK varsler Aps fylkeslag i Hedmark, Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Hordaland omkamp om konsekvensutredning.
– Det er en del usikre i denne saken, så jeg vil ikke forskuttere vedtaket vårt. Per nå kan vi ikke utelukke det, sier fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen i Hedmark Ap.
– Vi kommer til å legge fram et forslag fra programkomiteen tidlig i februar. Der kommer all ny politikk til å bli presentert, inkludert det som handler om Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Ap-nestleder Hadia Tajik som leder arbeidet med partiprogrammet. (©NTB)
I 2016 opplevde norske offshore service-rederier den verste nedturen siden 1980-tallet. En firedel av offshoreskipene ligger i opplag, og 2017 kan bli enda verre.
Det er konklusjonen til flere eksperter som Sysla har snakket med.
Ved inngangen til 2017 ligger 172 norske offshoreskip i opplag. I mai 2015 var antallet 50 og ved inngangen til 2016 100 skip. I juni 2015 hadde 600 mistet jobbene sine i offshorebransjen. Nå er antallet over 1.000.
Ifølge tall fra Nordea Markets falt verdien av norske offshorerederier på Oslo Børs med 44 prosent i 2016.
– For offshorerederiene har 2016 vært det verste året siden nedturen på 1980-tallet, sier senioranalytiker Kristoffer Pedersen i Nordea Markets. Han peker på at en stor del av selskapene har funnet løsninger med sine kreditorer, men at mye gjenstår. Han er ikke videre optimistisk for 2017.
– Til tross for dette, tror vi det verste gjenstår, sier Pedersen. Han begrunner dette med at mange selskaper, spesielt innen subsea-virksomheten, har reddet seg på kontraktsreservene, men at mange av disse nå løper ut.
Administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund spådde ved inngangen til 2016 at året ville bli mye verre enn 2015 og fikk rett. Han spår det samme for 2017.
– Selv om oljeprisen nå stiger noe, så ser vi få lyspunkter i 2017. Forventning om positiv inntjening hos offshorerederiene vil komme først i 2020, sier han til Sysla. (©NTB)
Flere kinesiske bedrifter er bøtelagt for brudd på tiltak som skal redusere smog i perioder med spesielt mye forurensning, opplyser det kinesiske miljødepartementet.
Flere enn 500 bedrifter ble bøtelagt for å forsette produksjon av blant annet jordbrukskjemikalier, stål og metall. Dessuten ble drøyt 10.000 kjøretøyer bøtelagt, ifølge nyhetsbyrået Xinhua. Det er ikke kjent hva straffen for brudd på tiltakene er.
For tiden er 24 byer merket med «rødt varsel», det høyeste av fire nivåer for å beskrive forurensing. Når myndighetene sender ut «rødt varsel», pålegges bedrifter å kutte ned på produksjonen, og veldig forurensende kjøretøyer forbys fra veiene.
Hovedstaden Beijing har ligget på det nest høyeste forurensningsnivået siden fredag. Nivået var tenkt å senkes søndag, men ble utvidet ytterligere tre dager da smogen vedvarte.
Kina har lenge vært et av verdens mest forurensede land. Det skyldes bruk av kull for energi og store utslipp fra fabrikker. Mange av bilene på kinesiske veier er gamle og er lite energieffektive. Liten grad av kontroll over industrien pekes på som en faktor til at forurensningsproblemene bare øker. (©NTB)
For å skape en grønn framtid mener NHO det må kuttes i antall studieprogrammer ved universiteter og høyskoler. Det må bli færre studenter i samfunnsfag og humanistiske fag.
– Det er en klar systemsvikt når vi ser at den store veksten innen utdanning har skjedd i samfunnsfag og humanistiske fag. Til sammenligning er kapasiteten innen realfag og ingeniørfag lite utvidet, sier NHO-direktør Kristin Skogen-Lund til Aftenposten i forkant av NHOs årskonferanse torsdag denne uka.
Et notat som er laget til konferansen, har fått tittelen Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid. «Pervers konkurranse om studenter» er en av konklusjonene i notatet.
Ved siden av færre studieprogrammer og færre studenter i samfunnsfag og humanistiske fag, mener NHO flere studenter må spores inn på realfag og teknologi. Over 900 ulike masterprogrammer er altfor mye, mener Næringslivets Hovedorganisasjon.
– Høyere utdanning er ikke styrt av relevans og kvalitet. Høyskoler og universiteter får betalt per studiepoeng. Da lønner det seg å bare tilby en masse forskjellige studier som er billige å drive, sier Skogen Lund. (©NTB)
Med nye avgiftsregler nådde bensinprisen sitt høyeste nivå noensinne tirsdag. Mens bensinen kostet over 16 kroner literen, var dieselprisen langt over 15 kroner mange steder.
– Det er en voldsom velgerbløff. Det er distriktsfiendtlig og forunderlig at Frp ikke ser at Norge er mer enn Oslo sentrum og har en avgiftspolitikk som rammer dem som er avhengig av bil hver dag, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.
Veiledende priser hos Circle K er 16,29 kroner per liter for bensin fra 2. januar, mens dieselprisen er satt opp til 15,25 kroner, det høyeste nivået noensinne, ifølge E24. Prisene er påvirket av at avgiftene økte med 34 øre for bensin og 55 øre for diesel fra og med søndag 1. januar.
Stortingsrepresentant Frank J. Jenssen i Høyre sier på sin side at Senterpartiet bløffer og prøver å selge to standpunkter samtidig.
– Sp ba regjeringen øke drivstoffavgiftene da Stortinget behandlet energimeldingen sommeren 2016. Nå kritiserer de den politikken de selv har foreslått. Dette er reinspikka populisme, sier han til NTB.
– Løftebrudd
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, er heller ikke imponert og mener Frp-velgerne har grunn til å føle seg lurt.
– Dette er bare ett av eksemplene på at regjeringstaburetter er blitt viktigere for Frp enn å holde løftene overfor bilistene, sier hun til E24.
Finansminister og Frp-leder Siv Jensen (Frp) innrømmer at økte drivstoffavgifter har vært tungt å godta for Frp og partiets velgere.
– Det er ingen tvil om at det var en krevende beslutning for Fremskrittspartiet. Forutsetningen for at vi gikk med på å øke bensin- og dieselavgiften var at de samlede bilrelaterte avgiftene skulle gå ned, sier Jensen til NRK.
– Svelger avgiften
Jensen framholder at bilistene i sum kommer bedre ut med Frp i regjering på grunn av bilpakken i statsbudsjettet for 2017. Det samme sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
– Selv om mange er irriterte over økte bensin- og dieselavgifter er det de totale avgiftene som er avgjørende, sier Solvik-Olsen til E24.
Ettersom bensinstasjonene alltid setter prisene tilbake til veiledende pris på mandager, mener han at sjokket ved pumpene denne mandagen har lite med avgiftsøkningene å gjøre.
Smertegrense
To dager inn i 2017 er det imidlertid tydelige mishagsytringer i «bilistenes parti», og Frps fylkesleder i Nordland, Allan Ellingsen, mener både pumpeprisen og Frp nå har nådd smertegrensen
– Jeg mener Fremskrittspartiet ikke kan være med i en regjering som øker bensin- og dieselavgiftene mer enn der de er i dag, og jeg ønsker helst at de skal reduseres, sier Ellingsen til NRK.
Solvik-Olsen understreker på sin side at det er ekstremt vanskelig å kutte i drivstoffavgiftene med dagens konstellasjon i Stortinget. Likevel går han ikke med på at tidligere løfter om lavere bensinavgifter og fjerning av bompenger er en saga blott.
– Bilistene betaler mange milliarder mindre med oss enn hvis man hadde fortsatt den rødgrønne politikken. Uten Frp i regjering hadde det vært mye dyrere å være bilist, sier han.
Vil ikke spekulere
Siv Jensen ønsker ikke å se framover mot neste statsbudsjett og vil heller ikke spå om det kan bli aktuelt å sette opp avgiftene ytterligere.
– Jeg kommer ikke til å spekulere på hva som ligger i 2018-budsjettet nå. Det har ikke regjeringen begynt å jobbe med ennå, presiserer hun. (©NTB)
Statoil fortsetter effektiviseringen også i årene fremover selv om det har blitt 5.000 færre ansatte i selskapet siden 2012. Nå står Nordsjøen for tur.
– I sokkelorganisasjonen har vi identifisert et effektiviseringspotensial på omkring 600 årsverk, sier Statoil-talsmann Ola Anders Skauby til Dagens Næringsliv.
– Det er ikke snakk en nedbemanning eller kutt av 600 personer, men vi vil drive et effektiviseringsprogram de neste tre årene slik at vi får en sokkelbemanning som er riktig og tilpasset aktivitetsnivået. Arbeidet med å konkretisere rammene for bemanning pågår inn i 2017. Så får vi se hva det innebærer, fortsetter han.
Hovedtillitsvalgt Per Helge Ødegård i Statoil-fagforeningen Lederne-Teknikerne er ikke beroliget, og sier det blir mindre bemanning på enkeltinstallasjoner enn det har vært.
Stavanger Aftenblad skriver at Statoil må oppbemanne nye installasjoner fremover, særlig på Sverdrup-feltet, og at Statoil-ledelsens plan trolig er å frigjøre folk fra de gamle plattformene til å drive de nye installasjonene.
Målet med den siste nedbemanningsprosessen var å komme ned imellom 20.700 og 21.100 ansatte innen utgangen av 2016. Dette målet er nå nådd, skriver Stavanger Aftenblad.
Ved utgangen av november var det 21.105 ansatte i Statoil, inkludert konsulenter.
DNO er blant 29 internasjonale oljeselskaper som er forhåndskvalifisert til å delta i anbudsrunder for olje- og gassprosjekter i Iran.
Irans nasjonale oljeselskap (NIOC) publiserte listen over forhåndskvalifiserte selskaper mandag. Andre selskaper på listen er Total, Shell, Eni, Gazprom og Schlumberger.
Iran inviterte i oktober internasjonale oljeselskaper til å kjempe om 50 ulike lete- og produksjonsprosjekter for første gang siden atomavtalen i 2015.
I november opplyste DNO at selskapet har signert en intensjonsavtale med NIOC om å gjennomføre en mulighetsstudie av feltet Changuleh. Selskapet opplyste samtidig at de har etablert et iransk datterselskap i den forbindelse.
– Iran representerer et åpenbart og spennende neste skritt i å utvide DNOs fotavtrykk i regionen, uttalte administrerende direktør Bjørn Dale. (©NTB)
Statoil er i mål med planene om nedbemanning. Siden 2012 er det blitt 5.000 færre ansatte i selskapet.
Målet med den foreløpig siste nedbemanningsprosessen var å komme ned i mellom 20.700 og 21.100 ansatte innen utgangen av 2016. Nå er målet nådd, skriver Stavanger Aftenblad.
– Ved utgangen av november var det 21.105 ansatte i Statoil, inkludert konsulenter. Tallene for desember foreligger ikke ennå, men det har vært en ytterligere reduksjon. Vi vet også at noen skal slutte i begynnelsen av 2017, så vi er innenfor det estimerte intervallet, sier talsperson Ola Anders Skauby i Statoil.
Skauby sier at Statoil skal jobbe kontinuerlig med forbedring og effektivisering for å opprettholde og styrke konkurransekraften. Han kan ikke love at Statoil er ferdig med nedbemanninger selv om målet med den foreløpige siste kuttprosessen er oppnådd.
– Ved inngangen til 2017 er vi der vi sa vi skulle være. Så er det vanskelig å si noe om en normalsituasjon i disse dager hvor vi hele tiden må være klare for forandring. Vi kan aldri utelukke personellmessige endringer, men det foreligger heller ingen nye estimater eller måltall, sier Skauby. (©NTB)
19 dager før han fratrer embetet, sier Barack Obama at det har vært et privilegium å være USAs president.
– Det har vært mitt livs privilegium å tjene dere som president. Jeg gleder meg til å stå sammen med dere som borger. Godt nytt år, alle sammen, skriver Obama på Twitter første nyttårsdag.
Obama brukte det sosiale mediet til å oppsummere noe av det han har oppnådd i sine åtte år som president, fra helsereform og likekjønnet ekteskap til kamp mot klimaendringer og vekst i fornybar energi.
– Vi har byttet utenlandsk olje mot ren energi, vi har doblet kravene til drivstofforbruk, og vi har handlet globalt for å redde den ene planeten vi har.
Om snaut tre uker, 20. januar, overlater Obama roret til Donald Trump, som vant over Hillary Clinton i valget i november. I motsetning til det som er vanlig, vil ikke Obama og hans familie forlate hovedstaden når han går av. De har valgt å bli i Washington til den yngste datteren Sasha er ferdig på skolen. (©NTB)
Innleggsnavigasjon
