Atomterrorister kan slå til når som helst og hvor som helst, advarer Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
– Det er svært viktig at alle land sørger for effektiv atomsikkerhet, også de land som har lite eller ingenting av radioaktivt materialer, sier IAEA-sjef Yukiya Amano.
– Terrorister og kriminelle vil forsøke å utnytte sårbarheten i det globale atomsikkerhetssystemet. Alle land, verden over, kan bli utnyttet som transittsted. Og alle land kan bli mål for et angrep, advarer Amano.
IAEA har bistått en rekke land verden over med å styrke atomsikkerheten og har blant annet delt ut 3.000 måleinstrumenter for å oppdage radioaktivt materiale. (©NTB)
Under steindumping på Ormen Lange-feltet i Norskehavet mistet Shell store mengder kjetting, stål og plastbøtter på havbunnen. Nå krever Miljødirektoratet at det ryddes opp.
Prislappen på oppryddingen vil ifølge Offshore være på rundt 65 millioner kroner. Ifølge Shells egne beregninger ville kostnaden begrenset seg til 22 millioner kroner dersom de hadde fått tillatelse til å dekke søppelet med stein.
– Tildekking med stein vil ikke fjerne risikoen for at avfallet over tid vil fragmentere til mikroplast. Miljødirektoratet pålegger derfor Norske Shell å fjerne avfallet innen desember 2018, skriver Miljødirektoratet i et brev til Norske Shell.
Shell opplyser til Sysla Offshore at de ikke kommer til å klage på vedtaket.
Det var under steindumping i 2007, 2012 og 2013 at Shell mistet det avfallet som nå må ryddes opp. Blant det som skal ryddes opp er 940 store plastbøtter, 50 stålbøtter og 90,5 tonn med stål. (©NTB)
Medlemsvekst har ført til at Norsk elbilforening nå er den nest største bilistorganisasjonen i Norge.
Foreningen har passert 40.000 medlemmer og har i dag over 30 ganger flere medlemmer enn den hadde i 2010. Snart er det solgt 100.000 elektriske biler i Norge, viser tall fra foreningen.
– Vi er størst i verden og nest størst i Norge, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.
Bu sier de blir brukt litt som foreningen til andre land også.
– Både ved at andre lands myndigheter kontakter oss, og at vi blir spurt om råd ved oppstart av tilsvarende organisasjoner. Vi ser på oss selv som en hybrid mellom en bil- og en miljøorganisasjon, sier generalsekretæren.
Helge Kvale (64) fra Kleppestø utenfor Bergen ble Elbilforeningens medlem nummer 40.000. (©NTB)
Flere overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken ønsker en ny gransking av ulykkesårsaken.
Stavanger Aftenblad har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at åtte av ti ønsker å vite hvorfor plattformfoten knakk og plattformen havarerte. 6 prosent av de 83 respondentene sier nei, ifølge avisen.
– Vi vil etterspore kontaktinformasjon for flere av de berørte, og vil oppdatere tallene etter hvert som flere resultater kommer inn, sier Odd Kristian Reme i Kielland-nettverket.
Biskop Erling Pettersen i Stavanger og LO Rogaland stiller seg bak kravet.
I slutten av oktober skrev avisen at norske aktører hadde mer ansvar for ulykken enn de hittil har innrømmet. En fransk granskingsrapport viste at plattformen var brukt feil og slitt i stykker.
Fagforeningen Safe og tidligere statsminister Kåre Willoch har også krevd ny gransking.
123 oljearbeidere mistet livet da boreplattformen Alexander L. Kielland kantret 27. mars 1980. (©NTB)
Bensin- og dieselbiler kommer til å være på veien til langt etter 2050, selv om Stortinget har vedtatt at alle nye biler som selges fra 2025 skal være lav- eller nullutslippskjøretøy.
TØI-rapporten «Kjøretøyparkens utvikling og klimautslipp», som er betalt av SINTEF og NAF, legges fram mandag. Den tar også for seg effekten av den såkalte bilpakken, men da i den første versjonen, ikke den nye som partiene ble enige om lørdag, skriver VG.
Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) vil det være 13.000 bensinbiler og 98.000 dieselbiler på veien dersom en baserer seg på bilsalget de siste fem månedene, og 31.000 diesel- og bensinbiler om det kun selges nullutslippsbiler fra 2025.
– Det er faktisk ikke utenkelig at vi får en cubansklignende situasjon i Norge, nemlig at folk vedlikeholder bilene som er igjen nærmest inn i evigheten. Det vil uansett ikke være så mange at det spiller noen rolle i klimaregnskapet, sier forsker Lasse Fridstrøm, som har jobbet fram TØI-tallene med kollega Vegard Østli.
De mener at den foreslåtte økningen i bensin- og dieselavgiften vil ha liten effekt på CO2-kuttene regjeringen har foreslått. (©NTB)
Urfolk- og miljødemonstranter ved Standing Rock har delvis vunnet fram med sine krav. Myndighetene setter inntil videre ned foten for deler av den omstridte rørledningen Dakota Access.
Hærens ingeniørkorps, som eier deler av grunnen der den planlagte oljerørledningen skal passere, vil foreløpig ikke gi tillatelse til at Dakota Access får passere under den oppdemmede innsjøen Oahe ved urfolksområdet Standing Rock.
Beslutningen regnes som en viktig seier for miljøforkjempere og for de innfødte siouxene. De har i flere måneder kjempet mot prosjektet, som de sier truer både drikkevannet og områder som er viktige for siouxenes kultur.
Vurderer andre ruter
Visesekretær for hærens sivile innsats, Jo-Ellen Darcy, sier avgjørelsen er basert på behovet for å «undersøke alternative ruter» for rørprosjektet. Hun understreker at dette ikke utelukker at rørledningen kan bli lagt under reservoaret.
– Selv om vi har hatt en vedvarende diskusjon og informasjonsutveksling med siouxene ved Standing Rock og Dakota Access, er det tydelig at det er mer jobb som må gjøres, sier hun.
Selskapet som bygger oljerørledningen, Energy Transfer Partners, har tidligere sagt det er uaktuelt å endre på ruten. De har foreløpig ikke kommentert hærens avgjørelse.
– Alvorlig feil
Guvernør Jack Dalrymple i North Dakota kaller avgjørelsen en «alvorlig feil» som «forlenger den farlige situasjonen» med flere hundre demonstranter som overnatter ute på statlig land i kaldt vintervær. Kongressmedlem Kevin Cramer sier at hæren sender et «svært kjølig signal» for framtidens infrastruktur i USA.
Oljerørledningen strekker seg gjennom fire delstater og har et budsjett på 32 milliarder kroner. Prosjektet er i stor grad ferdigstilt, bortsett fra delen som er planlagt under innsjøen Oahe.
Jubel
Da nyheten ble kjent søndag, brøt det ut jubel og sang blant demonstrantene som har samlet seg ved Standing Rock. En av dem, Miles Allard, sier at han er lettet over avgjørelsen, men er forsiktig med å feire full seier.
– Vi vet ikke hva Trump kommer til å gjøre. Hele verden følger med. Jeg sier til alle folkene våre at de må fortsette kampen og ikke dra før det er over, sier Allard, som hører til sioux-stammen ved Standing Rock.
De lokale urfolkene har fått støtte fra flere andre stammer, miljøvernere og krigsveteraner, som har slått leir på landområdene.
Overvåker situasjonen
Flere ganger har det kommet til harde sammenstøt mellom demonstrantene og politiet. Blant annet skal politiet ha brukt vannkanoner mot demonstrantene, til tross for at det er kuldegrader. Politiet hevder demonstrantene har kastet stein og brennende vedkubber mot dem.
Justisminister Loretta Lynch sier at justisdepartementet vil «fortsette å overvåke situasjonen» og står klare til å «tilby ressurser for å hjelpe alle som kan spille en konstruktiv rolle i å roe ned spenningene» i området.
– Sikkerheten til alle som er i området, politifolk, innbyggere og demonstranter, er fortsatt vår største bekymring, sier hun. (©NTB)
En endring i bilpakken i budsjettforliket ville ha sendt Frp hodestups ut av regjeringen, sier nestleder Per Sandberg til Aftenposten.
Frp ville satt foten ned dersom Venstre og KrF hadde stått på sitt og forlangt endringer i bilpakken for å sikre regjeringen flertall, sier Sandberg i et intervju med Aftenposten.
– Hvis vi hadde kommet dit at bilpakken måtte endres for å få flertall, så måtte vi ha gått en ny runde med landsstyret, sier Sandberg som ikke tror det ville ha vært aktuelt for landsstyret å gå med på det.
Den omstridte bilpakken forble uendret i budsjettforliket, men engangsavgiften økes for de mest forurensende bilene med til sammen 390 millioner kroner påløpt og 355 millioner bokført. Men samtidig reduserte bompengesatser i distriktene, økt pendlerfradrag og redusert årsavgift. (©NTB)
Budsjettforliket vil føre til et prishopp på diesel og kan koste bileierne 3,3 milliarder kroner, ifølge Bergens Tidende.
Pumpeprisen på diesel kan øke med 74 øre per liter ved et omsetningskrav på 20 prosent biodrivstoff, viser beregning Norsk Petroleumsinstitutt har utført på vegne av avisen.
Les også: Staten taper nesten 40 øre per kilometer på elbiler
Med en avgiftsøkning i tillegg med 35 øre per liter, utgjør det en prisøkning på 1,09 kroner per liter. Det selges rundt 3 milliarder liter diesel i året, og det tilsvarer en årlig prisøkning på nesten 3,3 milliarder kroner for norske bileierne.
Statsminister Erna Solberg medgir at beslutningen om å øke andelen biodrivstoff i Norge vil koste forbrukerne penger, men det bekymrer henne ikke:
– Det må vi leve med, og det er også Frp med på, selv om også vi er opptatt av at skatter og avgifter ikke skal øke, og at det skal være mulig for folk å ha en bil, sier Solberg til avisa.
Beregningene er usikre og bygger på en rekke forutsetninger slik som blant annet tilgjengelig biodrivstoff i verdensmarkedet, og etterspørsel etter avansert biodrivstoff. (©NTB)
Oljeboring i Skagerrak vil skape et industrieventyr på Sørlandet, mener Frps toppkandidat i Vest-Agder, Gisle Meininger Saudland.
– Jeg vil skape et industrieventyr på Sørlandet, slik som i Stavanger. Det unner jeg virkelig Vest-Agder og Sørlandet. Spesielt nå i disse tider, der vi sliter litt på Sørlandet, sier Saudland til NRK.
Saudland presenterte forslaget under en tale på Vest-Agder Frps nominasjonsmøte lørdag. Der ble han ble valgt til førstekandidat ved stortingsvalget neste høst.
Men oljeboring i Skagerrak sitter trolig langt inne på Stortinget. I 2013 sa den rødgrønne regjeringen nei fordi dette ses på som et sårbart område med betydelige miljøverdier nær land.
Olje- og energiminister Tord Lien ba i august oljeselskapene nominere en rekke stengte områder langs hele kysten, blant annet nettopp Skagerrak. I september måtte han trekke de omstridte utlysningskartene for den 24. konsesjonsrunden tilbake fordi områdene er unntatt fra oljevirksomhet.
Hos Greenpeace blir utspillet sett på som useriøst og et uttrykk for desperasjon. (©NTB)
Regjeringen har skiftet målet for utslippskuttene i henhold til Parisavtalen fra 2020 til 2030, det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste, mener Miljøpartiet De Grønne.
– Fjorårets budsjettavtale, og regjeringserklæringen, gjaldt klimaforliket, som innebærer å kutte utslippene med 7 millioner tonn innen 2020. Nå snakker de bare om Parisavtalens mål for 2030, sier Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.
Han sier at for hvert år man ikke kutter nok utslipp, blir det vanskeligere de kommende årene.
– Hvis regjeringen synes 800.000 tonn i 2017 er vanskelig, så blir det enda vondere å kutte for eksempel 1,2 millioner tonn i 2019.
Partiet kritiserer fraværet av tiltak for å redusere utslipp fra oljebransjen.
– Utslippene må kuttes aller mest fra olje og gass, som bidrar til over ti ganger mer utslipp globalt hvert år enn alle utslipp i Norge, sier Hansson.
Han mener Høyre og Frp har overkjørt støttepartiene og regjeringsforliket fra i fjor for å gjennomføre sine egne valgkampløfter. (©NTB)
