Innleggsnavigasjon
Inntektene til Aker Solutions falt med rundt 1,5 milliarder kroner i tredje kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel var resultatet bedre enn analytikerne ventet.
Resultatet som konsernet la fram fredag, viser at driftsinntektene endte på 5.987 millioner kroner, mot 7.484 millioner kroner i samme kvartal fjor. Det tilsvarer et fall på rundt 20 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor, noe som var ventet med tanke på situasjonen i oljeindustrien.
Ordrereservene skrumper derfor også inn til 31,7 milliarder kroner, mot 40,7 milliarder kroner på samme tid i fjor.
Driftsresultatet ble 286 millioner kroner, ned fra 329 millioner kroner i samme periode i fjor.
– Vi leverer nok et kvartal med sterk gjennomføringsevne og driftsmessige forbedringer og opprettholder stabile marginer midt i fortsatte utfordringer for hele industrien, sier konsernsjef Luis Araujo i en pressemelding.
Resultat før skatt ble 177 millioner kroner mot 315 millioner kroner i 3. kvartal i fjor.
Siden 2014 har Aker Solutions kvittet seg med rundt en firedel av de ansatte, 1.500 personer må gå i år. Kostnadskuttene fortsetter, og målet er et totalt kutt på 9 milliarder kroner innen slutten av 2017. (©NTB)
Nøkkeltall:
* Driftsinntekter: 5.987 millioner kroner (7.484 millioner kroner)
* Driftsresultat: 286 millioner kroner (329 millioner kroner)
* Resultat før skatt: 177 millioner kroner (315 millioner kroner)
Den norske kontinentalsokkelen kan inneholde store mengder mineraler og metaller. Gruvedrift til havs kan være en framtidig næring.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) inviterte torsdag næringsliv og forskere til å komme med innspill til den planlagte havstrategien.
NTNU har anslått at den norske kontinentalsokkelen kan inneholde mineraler og metaller verdt opp mot 1.000 milliarder kroner, melder NRK. Verdien er usikker på grunn av varierende metallpriser.
– Vi har estimert at det er betydelige ressurser av kobber og sink, og det kan også være sølv og gull, sier prosjektleder og førsteamanuensis Kurt Aasly ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. Teknologi som er brukt i oljeindustrien kan utvikles mot mineralindustri og gruvedrift på havbunnen, tror han.
– Nå må vi vurdere hvordan vi kan hente opp disse ressursene på en bærekraftig, forsvarlig og ikke minst lønnsom måte, sier Lien til NRK. (©NTB)
Mens Donald Trump vil skrote Parisavtalen og satse på kull, lover Hillary Clinton en massiv utbygging av grønn energi.
Klimapolitikken til de to presidentkandidatene har fått begrenset oppmerksomhet i valgkampen i USA.
I løpet av tre TV-sendte debatter fikk de ikke ett eneste spørsmål om klima av debattlederne. Amerikanske medier er blitt anklaget for å tie temaet i hjel – selv om det er blitt mer omtalt enn i tidligere valgkamper.
Samtidig er klimaendringer og energipolitikk blant områdene hvor Trump og Clinton står aller lengst fra hverandre.
– Donald tror klimaendringene er en bløff som kineserne står bak. Jeg tror dette er reelt, sa Clinton i den første presidentdebatten.
– Bullshit
I duellen med Clinton nektet Trump for å ha sagt noe slik. Men i 2012 skrev han på Twitter at kineserne har funnet på global oppvarming for å ramme USAs økonomi.
Trump har også kalt klimaforskningen «svindel» og «bullshit». Blir han president, lover han å stanse all støtte til FNs arbeid mot global oppvarming. I tillegg vil han forsøke å skrote resultatet av 20 år med internasjonale klimaforhandlinger – Parisavtalen.
Den trer formelt i kraft 4. november, fire dager før presidentvalget i USA.
– Han har også lovet å gjenoppbygge USAs kullindustri, sier forskningsdirektør Guri Bang ved CICERO senter for klimaforskning.
Viktige reguleringer
Reguleringer innført av Barack Obama for å kutte USAs utslipp av klimagasser, vil trolig forsvinne hvis Trump blir president.
Clinton lover på sin side å videreføre og utvide reguleringene – blant dem Clean Power Plan, som skal kutte CO2-utslipp fra amerikanske kraftverk.
– Dette er veldig viktig siden planen vil få en svært direkte effekt på USAs utslipp, sier Bang til NTB.
Vinner Clinton valget, lover hun å få på plass en halv milliard solcellepaneler i løpet av sin første presidentperiode. Fornybar energi skal dekke strømforbruket til alle boliger i hele USA.
Clinton vil overholde USAs utslippsmål i Parisavtalen, og be om klimaråd fra nobelprisvinner, klimaaktivist og tidligere visepresident Al Gore.
Støtte i partiet
Selv om Trump i klimapolitikken ligger milevis unna Clinton, har han mange meningsfeller i sitt eget parti.
En lang rekke republikanske politikere stiller seg tvilende eller avvisende til klimaforskningen. Også partiets leder i Senatet, Mitch McConnell, vil trekke USA fra Parisavtalen.
Siden Trump er på linje med resten av partiet, tror Bang at han kommer til å gjennomføre klimapolitikken sin. Det kan i så fall få dramatiske konsekvenser for den globale kampen mot klimaendringene.
– Dystopisk mareritt
Hvis ikke USA holder sine utslippsløfter, er det høyst uvisst om Kina og andre store u-land vil oppfylle sine. Løftebrudd kan få tilliten mellom landene til å forvitre.
– Energivisjonen til «The Donald» er et dystopisk mareritt som vil øke USAs utslipp og få den internasjonale innsatsen for å bekjempe klimaendringene til å kollapse, mener Joseph Curtin, klimarådgiver for regjeringen i Irland.
Meningsmålingene tyder ikke på at Trump får mulighet til å virkeliggjøre sin visjon. Men selv om Clinton skulle vinne valget, vil hun få problemer med å realisere sine grønne planer hvis Republikanerne fortsatt kontrollerer Kongressen.
I så fall kan de fortsette å stikke kjepper i hjulene for nye klimatiltak, slik de har gjort i Barack Obamas tid som president.
Tross flere ulykker ved Statoils anlegg den siste tiden vil ikke selskapet sette kutt- og effektiviseringsplaner på vent. Svake resultater gjør det viktig å fortsette å redusere kostnader der de kan.
Statoil har de siste ukene hatt fem gasslekkasjer og en brann, med fare for at liv kunne gått tapt ved tre av hendelsene, ifølge Petroleumstilsynet (Ptil). Flere ansatte og fagforeninger mener dette viser hvordan kuttprosessene i selskapet går utover sikkerheten, og har bedt selskapet sette kutt og effektivisering på vent til hendelsene er utredet:
– Å stoppe forbedringsarbeidet er uaktuelt. Vi må forbedre oss videre, både på effektivitet og på sikkerhetsarbeid. Sikkerheten er en helintegrert del av forbedringsarbeidet, det er uaktuelt med forbedring på bekostning av sikkerhet. Jeg er overbevist om at vi får til begge deler, sier konsernsjef Eldar Sætre til NTB.
Statoil leverte torsdag svært svakt resultat for årets tredje kvartal. Sætre vrir seg litt unna på spørsmål om han selv er skuffet over resultatet:
– Jeg er veldig fornøyd med det vi kan påvirke, men så tar vi inn over oss at resultatet er påvirket blant annet av svake markeder og planlagt vedlikeholdsstans. (©NTB)
Akastor selger oljeserviceselskapet Fjords Processing til National Oilwell Varco (NOV).
I en børsmelding opplyser Akastor at NOV betaler 1,2 milliarder kroner.
– Vi er stolte over hva Fjords-organisasjonen har fått til de siste årene, med forbedret drift og utvidet virksomhet, sier Akastor-sjef Kristian Røkke.
Salget vil gi en regnskapsmessig gevinst på rundt 650 millioner kroner for Akastor. Handelen vil bli bokført i resultatet for fjerde kvartal i påvente av klarering fra norske og koreanske konkurransemyndigheter. (©NTB
EU-landenes bruk av biodrivstoff skader klimaet og bidrar til ødeleggelse av regnskog, mener hjelpeorganisasjonen Oxfam.
Den britiske hjelpeorganisasjonen retter skarp kritikk mot EUs politikk for økt bruk av biodrivstoff til transport.
– Politikken skader klimaet og mennesker verden over, sier Marc-Olivier Herman fra Oxfam til det svenske nyhetsbyrået TT.
Han peker på at regnskog er blitt hogget i Indonesia for å gi plass til produksjon av palmeolje, som blant annet brukes til biodrivstoff.
Matproduksjon i u-land
I tillegg er biodrivstoff-bransjen lenge blitt anklaget for å legge beslag på landbruksjord som kunne vært brukt til å dyrke mat.
Såkalt første generasjons biodrivstoff lages av raps, palmeolje, mais, soya og andre jordbruksprodukter. Kritikere mener dette er problematisk i en situasjon hvor millioner av mennesker i fattige land lider av underernæring.
Herman mener EUs biodrivstoff-politikk kan framstå som fornuftig for europeiske bønder. Men på verdensbasis kan resultatet bli at bønder i fattige land slutter med matproduksjon. Jordene deres blir i stedet brukt til å dekke den økende etterspørselen etter biodrivstoff.
Bakgrunnen for den økende bruken av denne typen drivstoff er ønsket om å redusere CO2-utslippene fra transport. I Norge har regjeringen foreslått å øke andelen biodrivstoff fra 5,5 til 8,5 prosent fram mot 2020.
Økningen skal oppnås med bruk av såkalt avansert biodrivstoff – som lages av avfall eller råstoff fra skog.
– En katastrofe
EU har som mål at 10 prosent av energiforbruket til transport skal dekkes av biodrivstoff eller annen fornybar energi innen 2020.
Et tilleggskrav om at første generasjons biodrivstoff maksimalt kan utgjøre 7 prosent, ble vedtatt i fjor.
– Effekten av retningslinjene som gjelder fram til 2020, har vært en katastrofe, mener Herman.
Ifølge Oxfam er det i EU mange flere biodrivstoff-lobbyister enn tjenestemenn som jobber med unionens politikk på dette området. Sverige, som er en stor produsent og forbruker av biodrivstoff, har angivelig spilt en negativ rolle.
– Sverige har vannet ut en del av forslagene som er fremmet for å gjøre biodrivstoff bærekraftig, sier Herman.
Hvis ikke EU endrer sin politikk, frykter han at den økte etterspørselen etter biodrivstoff vil føre til ødeleggelse av regnskog også i Amazonas. (©NTB)
Mens oljebransjen sliter i motbakke, ansetter Statoil for første gang folk som skal jobbe med solenergi.
De nye stillingene legges ut kun få dager før selskapet holder sin kvartalspresentasjon, med olje- og gasstall som ikke ventes å være lystig lesing, skriver Dagens Næringsliv.
Solsatsingen innebærer på ingen måte noen helomvending, men at selskapet så smått begynner å se på en ny del av energisektoren.
– De to stillingene som nå ligger ute, er innenfor forretningsutvikling. Innenfor fornybarenheten har vi så langt konsentrert oss om havvind, karbonfangst og -lagring, og venture. Men vi har hele tiden vært åpen om at vi ser på sol som en mulighet, sier Statoils fornybar-talskvinne Elin Isaksen.
De som får jobben skal i første omgang sondere det som inntil videre er ukjent terreng. Tidligere har selskapet sagt at det må ha noe åpenbart eget å tilføye før det går inn på et område med fornybar energi. I havvindsatsingen har offshorekompetansen vært nyttig.
– Sol er interessant, men markedet er forholdsvis modent. Hvor Statoil skal posisjonere seg, i hvilket segment, gjenstår å se, sier Isaksen. (©NTB)
Statens strålevern ble varslet først 20 timer etter det radioaktive utslippet i Halden mandag.
– Ikke i henhold til det vi forventer, sier Statens strålevern, som har åpnet tilsynssak.
Ved et radioaktivt utslipp i Halden-reaktoren skal Statens strålevern varsles umiddelbart.
– 20 timer er ikke i henhold til det vi forventer og rutinene IFE skal forholde seg til. Derfor har vi nå opprettet en tilsynssak, sier avdelingsdirektør Per Strand.
Strålevernet har også en tilsynssak knyttet til den tekniske svikten ved brenselet for å forsikre seg om at situasjonen er under kontroll.
Målinger Strålevernet gjennomførte ved og rundt IFEs anlegg i Halden tirsdag viste ingen forurensning av radioaktivt jod. Vann- og luftprøver som ble tatt i området, har blitt målt natt til onsdag. Heller ikke disse prøvene inneholder radioaktivt jod.
Lekker fortsatt
Selve lekkasjen er ikke stoppet, men ettersom reaktorhallen er avstengt og hermetisk lukket, så er det ikke lenger noen utslipp til omgivelsene, opplyser IFE.
Avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern sier utslippet av den radioaktive isotopen jod 131 er under utslippsgrensene. Ifølge IFE utgjør utslippet mellom 5 og 8 prosent av tillatt årlig utslipp.
Halveringstiden for radioaktivt jod er åtte dager.
Skjedde under test
Utslippet skjedde i forbindelse med flytting av testbrensel.
– Brenselet skulle flyttes over i en beholder som skulle sveises tett. I forbindelse med den operasjonen skjedde det et utslipp av radioaktivt jod til reaktorhallen, forklarer forskningsdirektør Atle Valseth ved IFE til Halden Arbeiderblad.
Han sier det er for tidlig å slå fast at det dreier seg om menneskelig svikt, men innrømmer at det var en glipp i rutinene at Statens strålevern ikke ble varslet om hendelsen av IFE før tirsdag formiddag.
Halden reaktoren er avstengt i forbindelse med planlagt vedlikehold. Den kommer til å være stengt fram til nyttår. (©NTB)
Driften går som normalt igjen etter gasslekkasjen på boreriggen Songa Endurance på Troll-feltet lørdag 15. oktober.
Pressetalsmann Ola Anders Skauby opplyser til Stavanger Aftenblad at arbeidet med å pumpe inn borevæske for å presse gassen tilbake i formasjonen ble avsluttet tirsdag formiddag.
– Situasjonen anses nå å være normalisert, sier Skauby.
Onsdag morgen møtte ledelsen i Statoil opp hos Petroleumstilsynet for å forklare både denne og flere andre alvorlige hendelser den siste tiden.
Gasslekkasjene på Troll-feltet og på Gullfaks A-plattformen, samt en brann på Statoils Statfjord A-plattform helgen for halvannen uke siden, kunne ført til tap av menneskeliv, fastslår Petroleumstilsynet. (©NTB)
Onsdag morgen må ledelsen i Statoil møte opp hos Petroleumstilsynet for å forklare flere alvorlige hendelser den siste tiden.
Så sent som tirsdag ble 600 ansatte evakuert fra oljeraffineriet på Mongstad etter en hydrogenlekkasje.
Den første av en serie alvorlige hendelser de siste par ukene skjedde onsdag 12. oktober da en 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid.
Bare tre dager senere oppsto en gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Trollfeltet. Dagen etter begynte det å brenne i en pumpe på et utstyrsskaft på selskapets Statoil A-plattform, og senere samme dag oppsto enda en gasslekkasje på Gullfaks A-plattformen.
Petroleumstilsynet mener liv kunne ha gått tapt i tre av hendelsene og har kalt inn ledelsen i den norske oljegiganten allerede onsdag morgen klokka 8.30.
– Det har vært mye Statoil den siste tiden, med flere svært alvorlige hendelser. På møtet må Statoil forklare hvordan de opplever hendelsene og hva som er bakenforliggende årsaker, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet til NRK.
– Det er viktig for oss å ha dialog med Petroleumstilsynet, og at vi får tatt læring av hendelsene, sa pressekontakt Morten Eek i Statoil til NTB tirsdag kveld. (©NTB)
Innleggsnavigasjon
