Petter Solberg (41) råkjører videre med samme bil og team som de siste to suksessårene med mål om et tredje VM-gull på rad i rallycross. I 2017 er målet å oppfylle drømmen om eget fabrikkteam.
Endre aldri på et vinnende konsept, heter det seg. Nettopp det er utgangspunktet for Petter Solbergs 2016-sesong. Samme fører, samme privatteam, samme bil – bare alt litt bedre og videreutviklet.
– Det er mulig i én sesong til å holde følge med fabrikkteamene, forutsatt at vi tyner alt maksimalt. I vinter har vi utviklet ny teknologi, nye konsepter og forbedringer for bilen. På første test i januar prøvde vi ut noe, og det fungerte svært bra. Vi løste iallfall de to uregelmessighetene vi ikke fant ut av i fjorårssesongen, sier Petter Solberg.
Blant endringene er vektfordeling og geometri for bilens balanse. I tillegg er motoren videreutviklet gjennom vinteren hos Pipo Moteurs i Frankrike. Samme bil var vinnerbilen i rallycross-VM både i 2014 og 2015.
– Absolutt alt må bli litt bedre enn i fjor. Vi har også tatt grep om strukturen i teamet vårt, og hvert enkelt teammedlem har fått sine oppgaver enda mer definert. I rallycross-VM handler mye om driftssikkerhet på alle nivåer. Får vi et problem, må det løses i rekordtempo. Da er vi avhengig av løsningsorienterte folk og struktur.
Solberg er i kontakt med flere bilfabrikker, men fortsatt er det langt fram før den «neste store drømmen» kan oppfylles.
– Vi prater, og det er positiv dialog, men det er ikke gjort i en håndvending for en fabrikk å satse på en ny motorsport. Vi har bevist gjennom to sesonger at vi både vil og kan. Mitt mål er å realisere drømmen i 2017.
HARD KONKURRANSE
Ved siden av Peugeot, som vant teammesterskapet i rallycross-VM i fjor, kommer Ford inn med full satsning gjennom YouTube-stjernen Ken Block. Han får med seg norske Andreas Bakkerud i bil nummer to.
Også Audi og Mattias Ekström satser videre, og det samme gjør Volkswagen med Johan Kristoffersson og Anton Marklund.
– Konkurransen vil bli betydelig hardere enn de to foregående sesongene. Det jeg gjorde i fjor vil ikke holde i år. Jeg er rimelig sikker på at man må ta seg til finale i samtlige VM-runder for å være med i tittelkampen i 2016. Det holder ikke kun med en bra bil; hele «pakka» med bil, fører, team, struktur og strategi må fungere perfekt gjennom tolv løp, sier Solberg.
26 poeng skilte verdensmester Petter Solberg og VM-toer Timmy Hansen i fjor. Nesten det dobbelte skilte Solberg og Toomas Heikkinen i 2014.
– Sant nok var det hard kamp om gullet i fjor (rallycross-VM), men ikke like hard som den jeg opplevde i 2003 (rally-VM), da jeg seiret med ett poeng foran Sebastien Loeb. Jeg er fortsatt blant de yngste verdensmesterne i rally, og i 2014 ble jeg tidenes første VM-vinner i rallycross. Likevel husker jeg 2015-tittelen som annerledes, sier Solberg.
HVORFOR?
– Sånn umiddelbart er det lett å tenke tilbake på at jeg sto på toalettet da jeg fikk vite at tittelen var i boks… Det er faktisk helt sant! Fjerde og siste heat i Argentina ble avlyst. Stillingen etter tre omganger ble stående, og jeg hadde dermed sikret de fem VM-poengene som måtte til for at ingen skulle kunne ta meg igjen. Jeg løp tilbake til serviceteltet og ble møtt av jubel og gratulasjoner fra teamet mitt.
– Litt reservert var det, for fortsatt rådet et snev av usikkerhet rundt avgjørelsen om å avlyse fjerde omgang. Uansett var avtalen teamet hadde gjort på forhånd at vi ikke skulle ta det helt inn over oss. Vi skulle fortsatt kjøre semi- og finale, og vi hadde alle fullt fokus på resten av løpet. Likevel ble det en lettelse etter hvert som bekreftelsene kom på at VM-tittelen var min og gratulantene stilte seg i kø. Da nordmannen kjørte inn til tredjeplass i finalen til slutt, hans niende plassering på seierspallen i løpet av sesongen, slapp omsider jubelen og følelsene løs på alvor i Team Solberg.
– Så slo det meg hvor mye teamet og jeg hadde kjempet for dette. Jeg ble sittende litt å dvele ved hele sesongen; løp for løp gikk i sakte film gjennom hodet mitt. Først de tre seierene. Så kom stundene med frustrasjon og usikkerhet tilbake til meg. Og planleggingen. Hvor mye riktig vi faktisk hadde gjort. Å vinne en VM-tittel er uhyre vanskelig. Men enda verre er det å forsvare en VM-tittel. Gull to ganger på rad er en mental utfordring som er blant de vanskeligste i hele sportens verden, sier Solberg.
HVORFOR DET ER SLIK?
– Har man aldri vært verdensmester før og er en av mange som har evnen og muligheten til å vinne en VM-tittel, har man alt å vinne og kan (bør!) angripe, risikere og våge.
Skal man forsvare en tittel, handler det om forsvar i ordets rette forstand. Det er en stor og fullstendig annerledes omstilling å kjempe for noe man risikerer kan gå tapt. Alle andre har en tittel som kan vinnes, mens du er den eneste som har en tittel å tape. Man kan lett bli passiv, feig og litt redd og reservert. Press kommer fra alle kanter; teamet, sponsorer, fans. Da er sjansen stor for at man taper.
KUNSTEN ER Å FINNE NOE MIDT IMELLOM
Det fins en årsak til at kun 18 bilsportstjerner tidligere har greid å forsvare en VM-tittel i formel 1, rally og WTCC.
– Jeg husker første forsøk for min del: Rally-VM 2004. Etter å ha vunnet VM-tittelen året før med ett lite poeng over Sebastien Loeb, var jeg mer tent enn noen gang. Mye mer! Jeg tok tak i alle, absolutt alle, detaljer. Alt skulle perfeksjoneres. Og alt ble faktisk bedre. Dessverre for meg og oss gjorde også Loeb og hans team akkurat det samme – bare enda litt til, sier Solberg.
* Solberg hadde 4 seiere i 2003 og bedret til fem året etter. Men Loeb tok 6…
* Solberg hadde sju plasseringer på seiers-pallen i 2003 og fikk til det samme året etter. Loeb ordnet 12…
Stabiliteten fortsatte for Sebastien Loeb i åtte sesonger til. Han tok ni (!) VM-titler på rad. Akkurat det ble Petter Solbergs nøkkel til suksess i 2014 og 2015. Gjennom en strategi basert på stabilitet, ble han tidenes 19. bilsportutøver som har mestret kunsten å forsvare en VM-tittel.
– Det gikk litt opp og ned også for min del. Men jeg ble verdensmester blant annet på grunn av stabiliteten. Poenggjennomsnittet var bedre enn noen av konkurrentene. Vårt laveste nivå var høyere enn noen annens. Nettopp slik jobber vi i mitt team. På alle nivåer. Vi forsøker å bli litt bedre hver dag, og vårt laveste nivå er høyere enn de andre teamenes bølgedaler.
– Et annet viktig grep i dette gjorde vi sist vinter. Vi inviterte vår sponsor Teng Tools med på idédugnad for å styrke begge parter. Sammen kom vi fram til et helt unikt og nøye gjennomtenkt verkstedkonsept ute på løp. Spesiallagede og sammensatte vogner med alt nødvendig utstyr – inkludert strøm og trykkluft – ble designet og tilrettelagt for tidenes mest effektive servicepark innenfor rallycross. Suksessen var med å krone verket. Vi er stolte over at vår trofaste sponsor gjennom mange år tok slik delaktighet i suksessen, sier Petter Solberg.
LITT HISTORIE:
Bilsportførere gjennom tidene som har forsvart en VM-tittel:
Rallycross: Petter Solberg
Rally: Juha Kankkunen, Miki Biasion, Tommi Mäkinen, Sebastien Loeb, Sebastien Ogier
WTCC: Andy Priaulx, Yvan Muller, José Maria Lopez
Formel 1: Alberto Ascari, Juan Manuel Fangio, Jack Brabham, Alain Prost, Ayrton Senna, Michael Schumacher, Mika Häkkinen, Fernando Alonso, Sebastian Vettel, Lewis Hamilton
I Skien gjør norsk teknologi og utvikling at bærekraftig furu kan forvandles til eksklusivt hardtre. Det gir norsk tre de samme egenskapene som tresorter man hittil har importert fra tropiske områder som regnskogen.
Du har sikkert hørt om tropiske tresorter som mahogni og teak. De er kjent for sin hardhet og evne til å tåle store påkjenninger. Men mahogni og teak vokser i tropisk klima, og verdens etterspørsel etter denne typen tre går hardt ut over den sårbare og viktige regnskogen.
Løsningen finnes i Skien, er norskutviklet og heter Kebony.
– Her hos Kebony gjør vi «mykt» tre om til hardtre. Ideen er å tilby bærekraftige tresorter som erstatning for tropisk trevirke, forteller teknisk sjef på Kebonys produksjonsanlegg i Skien, Robert Monsen.
Fordelen med Kebony-tre er at det blir veldig motstandsdyktig mot råte, vær og vind. Kebony gir god stabilitet, er slitesterkt, tåler sol, er kostnadsvennlig, miljøeffektivt og ikke minst enkelt å vedlikeholde.
Robert Monsen er teknisk sjef hos Kebony i Skien og har ansvar for at alt går som det skal i produksjonen.
Les også: Denne databrikken gir deg over løfteredskapen (TOOLS)
Miljøbedriften gjør seg bemerket i utlandet
I motsetning til mange lignende tresorter fra tropene er utviklingen av Kebony-tre både miljøvennlig og bærekraftig. For dette har Kebony fått mange priser og høstet mye internasjonal oppmerksomhet.
– Vi er veldig opptatt av miljø. Kebony er blitt et anerkjent merke ute i verden, og i dag eksporterer vi rundt 30 prosent til utlandet, sier Monsen.
Kebony har blant annet blitt kåret til en av verdens 100 beste miljøbedrifter av anerkjente Global Cleantech 100, og utnevnt til «Technology Pioneer 2014» av World Economic Forum, som i begrunnelsen framhevet Kebonys potensiale som et av verdens mest innovative og bærekraftige selskaper.
– Vi er en miljøbedrift, og det er vi stolte av. Kebony er veldig god erstatning for tropisk trevirke, som tømmer fra regnskogen. Kebony er PEFC- og FSC-godkjent og sertifisert, noe som betyr vi kan spore alt tømmeret tilbake til opprinnelsen, og at det da selvsagt er bærekraftig og miljøvennlig framstilt, forteller Monsen.
Det er her det skjer. I trykk-kokeren til høyre føres treet inn og Kebony-prosessen starter. Deretter tørker treet i 50-80 timer inn i en av tørkerne til venstre på bildet.
Egenutviklet teknologi
I prosessen med å «forvandle» vanlig furu til hardtre bruker Kebony en egenutviklet patentert teknologi.
Kebony-prosessen gjør furu, som i utgangspunktet er et mykt treslag, om til hardtre og gir det samme hardhet som eksklusivt tropisk trevirke, sier Monsen.
Noe enkelt forklart skjer prosessen ved at det puttes furfurylalkohol inn i treet. Furfurylalkohol kommer fra avfallsstoffer fra mais- og sukkerplantasjer, og blir dermed gjort nytte av på nytt.
Trevirke som skal prosesseres kjøres inn i en autoklav, en slags spesialkonstruert trykk-koker. Her trekkes lufta rundt treet ut, før vann og furfurylalkohol presses inn og det legges på et trykk på 8-12 bar. Dette gjør at celleveggene blir mettet, og treet blir hardt.
– Deretter skal treet tørke, og etter en tørkeperiode på 50-80 timer i en av de totalt fem store og spesialkonstruerte tørkerne vi har er i Skien, er produktet klart for salg, sier Monsen og viser fram produksjonshallen der prosessen foregår. Her inne skjer alt maskinelt, og kan styres automatisk fra et kontrollrom 3-4 meter over bakkeplan.
Fra fabrikken i Skien leveres Kebony-tre til hele verden. I løpet av 2017 vil 22.000 kubikkmeter produseres i året.
Viktig vedlikehold
Inne på Kebonys mekaniske verksted er Glenn Storkås i full sving med å drive vedlikehold på deler av en av maskinene som kutter til og klargjør treet for kebony-prosessen.
– Vi vil selvfølgelig ha mest mulig planlagt og minst mulig uforutsett stans på anlegget, sier Storkås.
Hos Kebony i Skien er det hans oppgave å gå over anlegget og gjøre alt av vedlikehold og reparasjoner.
– Men med harde materialer som tømmer og mange bevegelige deler i maskinene våre er det klart at slitasjen er stor, så det hender at det stopper opp. Da er det min jobb å rykke ut og reparere, og eventuelt erstatte ødelagte deler, forteller Glenn Storkås.
Ut i verden
Både i Norge og ute i resten av verden merker Kebony at etterspørselen etter deres miljøvennlige og bærekraftige tre blir stadig mer etterspurt. Derfor utvides også stadig produksjonsanlegget i Skien.
– Vi har opplevd en veldig ekspansjon. Kebony har økt omsetningen med over 30 prosent hvert år siden vi åpnet fabrikken her i Skien i 2009, forteller Robert Monsen.
– I 2014 måtte vi øke kapasiteten og produksjonen kraftig. Nå i 2016 kommer en ny tørkemaskin for kebony-prosessen, og vi regner med at vi da i 2017 kan produsere 22.000 kubikk meter med ferdig Kebony i året her i Skien, forteller Robert Monsen.
Etterspørselen er så stor ute i verden at Kebony nå også er i ferd med å etablere en ny fabrikk – i Belgia. Den nye fabrikken skal etter planen stå ferdig i 2017.
– Vi har fått mye internasjonal oppmerksomhet, og det er selvsagt moro å bli lagt merke til, forteller Monsen, som avslører at Kebony nylig fikk en stor bestilling fra det gigantiske Disney-konsernet i USA.
Erik Fougner overvåker trevirke som skal bli til Kebony og siler ut materialer som ikke tilfredsstiller Kebonys krav til kvalitet.
Arkitekter velger Kebony
En av de viktigste årsakene til at Kebony har blitt så etterspurt er anvendeligheten i treet.
– Hvem er det som bruker Kebony som materiale?
– Det enkle svaret er «alle». Mange arkitekter er blitt veldig glad i dette treet, og det brukes mye i skoler, næringsbygg og hoteller, som ser behovet for mindre vedlikehold. Men også privatpersoner har fått opp øyene for Kebony. På fjellet er for eksempel Kebony veldig praktisk. På hytta vil du jo ha det vedlikeholdsfritt, og ha muligheten nyte hyttelivet i stedet for å stå og beise, sier Monsen, før han legger til:
– Kebony brukes i alt fra store byggeprosjekter til bestikk og knivskaft. Det er mange muligheter, men vi produserer bare treet, og lar andre ta seg av det kreative.
TOOLS som hoffleverandør
Som industribedrift har Kebony stadig bruk for nytt utstyr. Når noe trengs er TOOLS Industri-fokus Grenland gode å ha.
– TOOLS er vår hoffleverandør på verktøy, maskiner, klær og vern og alt annet av den type ting. Vi har et eget lager her som TOOLS kommer og fyller på og vedlikeholder, sier Robert Monsen.
– Vi har hatt en god dialog og et godt samarbeid gjennom mange år. Jeg tror det har en stor verdi at vi etter hvert kjenner hverandre godt, sier Andreas Hauge hos TOOLS Industri-fokus Grenland.
– Jeg har ikke tid til å sjekke opp alt, og da er Andreas og TOOLS veldig behjelpelig. Når jeg ringer Andreas, og så veit jeg at han kan skaffe det. Kritiske komponenter kan TOOLS lagre lokalt hos seg, slik at vi får det raskt levert når det er behov. Som industribedrift er vi avhengig av det. Vi vil ha så lite som mulig på lager, og at TOOLS kan levere raskt har veldig mye å si, sier teknisk sjef Monsen.
Karakteristiske Onda restaurant på Aker brygge i Oslo er kledd i Kebony. (Foto: Onda restaurant)
Fakta om Kebony
Kebony AS er et norsk selskap med målsetning om å bli den ledende merkevaren og teknologibedriften innen treindustrien. Hovedkontor i Oslo og produksjonsanlegg i Skien.
Kebony-tre eksporteres til hele verden og er en norskutviklet teknologi. Kebony endrer permanent bærekraftige tresorter som furu og gir det egenskaper tilsvarende som man finner i eksklusivt tropisk hardtre.
Teknologien bak Kebony er en miljøvennlig, patentert trebehandlingsprosess, der en en bio-basert væske gir treets cellestruktur en permanent endring i hardhet og kvalitet.
Alle tretyper fra Kebony får en naturlig sølvgrå patina når treet utsettes for vær og vind.
Bedriften ble etablert i 1997 basert på forskning fra University of Brunswick i Canada om å modifisere treverk på en miljøvennlig måte.
Startet pilotfabrikk i 2003 og åpnet første fullskala produksjonsanlegg i Skien i 2009.
Kebony har fått internasjonal annerkjennelse både fra arkitekter og entreprenører, samt en rekke priser innen innovasjon, bærekraft og miljø.
Utvider i disse dager kapasiteten i Skien, og planlegger også oppstart av et nytt produksjonsanlegg i Belgia i 2017.
Med databrikke for vedlikeholdskontroll bygget inn i alle løfteredskap, blir det mer effektivt og fremfor alt sikrere ute i produksjonen hos Atlas Copco.
Avdelingen «Land og Exploration Drilling» i Atlas Copco i Örebro trengte en måte å holde styr på sine ulike rundsling (løfteredskap av slitesterk polyester). Sammen med TOOLS startet de et pilotprosjekt hvor de ikke bare bruker løfteredskap fra Gigant, men også merket dem med en RFID-brikke.
Dermed kan hvert enkelt rundsling scannes og legges inn i en database. En løsning som har resultert i økt sikkerhet, høyere effektivitet og reduserte materialkostnader.
– Maskinene vi bygger veier rundt 20 tonn. Komponentene er både tunge og store, så det blir selvfølgelig mange tunge løft med kran, sier Tove Hedengren, som sammen med TOOLS har vært involvert i produksjonen av RFID-løsning hos Atlas Copco.
I ATLAS COPCO har man et motto som sier «sikkerhet først», og dette er noe som lever i hele organisasjonen. Hvert løfteredskap skal kontrolleres én gang hvert år (i tillegg til en visuell inspeksjon før hver bruk). Tidligere ble dette håndtert manuelt og hver rundsling ble registrert med et ID-nummer trykket på en fastsydd lapp. Problemet var at lappen ble ødelagt lenge før rundslinget trengte å kasseres.
– Det var nok at lappen var vanskelig å lese, så var vi tvunget til å kaste løfteredskapet. Dessuten ga vårt gamle system ingen informasjon om hvor rundslinget hørte hjemme. Det førte til at avdelingene «lånte» rundsling av hverandre og det skapte forvirring, sier Tove Hedengren. For å løse oppgaven, kontaktet hun TOOLS og Gigant, som nylig hadde utviklet Gigant Inspector – en løsning for nettopp slike utfordringer som Atlas Copcohadde. Dermed var pilotprosjektet i gang.
DATABASEN GIGANT INSPECTOR er et system hvor hvert rundsling er merket med en RFID-brikke. Dette kan lett leses av i en datamaskin hvor testresultater, tidligere kontroll og tilhørighet er dokumentert og registrert i en database. Ved ganske enkelt å scanne hvert rundsling, finner man all informasjon tilgjengelig i en database. I forbindelse med denne nye teknologien etablerte man også tydelige plasser hvor redskapen skulle ligge når de ikke var i bruk.
– Vi ser med én gang at hver stasjon har riktig antall sling – i de riktige varianter, og når de sist ble kontrollert. For operatøren er det en forenkling når rundslingene ligger på riktig plass. De sparer tid og trenger ikke bekymre seg for om redskapen er godkjent, sier Tove Hedengren.
Les også: I Glomfjord produseres grønn energi i verdensklasse (TOOLS)
ANTALL KASSERTE SLING er også redusert. En innsydd i RFID-brikke er ikke utsatt for så mye slitasje og holder bedre enn den påsydde etiketten.
– Tidligere måtte vi kassere alle redskaper uten lapp (denne type feil stod for over 50% av alle kasseringene), men med RFID-brikke unngår vi dette, sier Hedengren.
– Vi har redusert antall rundsling ute i produksjonen siden vi nå vet eksakt hvor mange vi trenger og hvor de er. Da vi startet prosjektet, hadde vi over 200 rundsling i produksjonen. Det tallet er nesten halvert i dag og det sparer oss for mye penger, sier Tove Hedengren.
En annen fordel er at Atlas Copco nå kan se ved hvilke stasjoner forbruket av rundsling er størst. På denne måten kan de undersøke årsaken og komme opp med andre løsninger.
– Dette er et pilotprosjekt, men vi ser allerede resultater. Jobben flyter mer effektivt og fremfor alt sikrere ute i produksjonen. Folk fra andre avdelinger ved Atlas Copco har allerede vært her for å studere vår løsning, sier Tove Hedengren.
FAKTA: Atlas Copco Surface Drilling og Exploration Division ligger i Örebro og ferdigmonterer bergboremaskiner. Atlas Copco finnes over hele verden og har ca 14 000 ansatte.
RESULTATER: Med hjelp av Gigant Inspector har håndteringen av rundsling blitt tryggere. Styring og kontroll er mer effektivt takket være den enkle måten med å skanne og bruke Inspector. Man klarer seg med færre rundsling ute i produksjonen og kasseringen av rundsling har falt med ca 50%.
Med databrikke for vedlikeholdskontroll bygget inn i alle løfteredskap, blir det mer effektivt og fremfor alt sikrere ute i produksjonen hos Atlas Copco.
Avdelingen «Land og Exploration Drilling» i Atlas Copco i Örebro trengte en måte å holde styr på sine ulike rundsling (løfteredskap av slitesterk polyester). Sammen med TOOLS startet de et pilotprosjekt hvor de ikke bare bruker løfteredskap fra Gigant, men også merket dem med en RFID-brikke.
Dermed kan hvert enkelt rundsling scannes og legges inn i en database. En løsning som har resultert i økt sikkerhet, høyere effektivitet og reduserte materialkostnader.
– Maskinene vi bygger veier rundt 20 tonn. Komponentene er både tunge og store, så det blir selvfølgelig mange tunge løft med kran, sier Tove Hedengren, som sammen med TOOLS har vært involvert i produksjonen av RFID-løsning hos Atlas Copco.
I ATLAS COPCO har man et motto som sier «sikkerhet først», og dette er noe som lever i hele organisasjonen. Hvert løfteredskap skal kontrolleres én gang hvert år (i tillegg til en visuell inspeksjon før hver bruk). Tidligere ble dette håndtert manuelt og hver rundsling ble registrert med et ID-nummer trykket på en fastsydd lapp. Problemet var at lappen ble ødelagt lenge før rundslinget trengte å kasseres.
– Det var nok at lappen var vanskelig å lese, så var vi tvunget til å kaste løfteredskapet. Dessuten ga vårt gamle system ingen informasjon om hvor rundslinget hørte hjemme. Det førte til at avdelingene «lånte» rundsling av hverandre og det skapte forvirring, sier Tove Hedengren. For å løse oppgaven, kontaktet hun TOOLS og Gigant, som nylig hadde utviklet Gigant Inspector – en løsning for nettopp slike utfordringer som Atlas Copcohadde. Dermed var pilotprosjektet i gang.
DATABASEN GIGANT INSPECTOR er et system hvor hvert rundsling er merket med en RFID-brikke. Dette kan lett leses av i en datamaskin hvor testresultater, tidligere kontroll og tilhørighet er dokumentert og registrert i en database. Ved ganske enkelt å scanne hvert rundsling, finner man all informasjon tilgjengelig i en database. I forbindelse med denne nye teknologien etablerte man også tydelige plasser hvor redskapen skulle ligge når de ikke var i bruk.
– Vi ser med én gang at hver stasjon har riktig antall sling – i de riktige varianter, og når de sist ble kontrollert. For operatøren er det en forenkling når rundslingene ligger på riktig plass. De sparer tid og trenger ikke bekymre seg for om redskapen er godkjent, sier Tove Hedengren.
Les også: I Glomfjord produseres grønn energi i verdensklasse (TOOLS)
ANTALL KASSERTE SLING er også redusert. En innsydd i RFID-brikke er ikke utsatt for så mye slitasje og holder bedre enn den påsydde etiketten.
– Tidligere måtte vi kassere alle redskaper uten lapp (denne type feil stod for over 50% av alle kasseringene), men med RFID-brikke unngår vi dette, sier Hedengren.
– Vi har redusert antall rundsling ute i produksjonen siden vi nå vet eksakt hvor mange vi trenger og hvor de er. Da vi startet prosjektet, hadde vi over 200 rundsling i produksjonen. Det tallet er nesten halvert i dag og det sparer oss for mye penger, sier Tove Hedengren.
En annen fordel er at Atlas Copco nå kan se ved hvilke stasjoner forbruket av rundsling er størst. På denne måten kan de undersøke årsaken og komme opp med andre løsninger.
– Dette er et pilotprosjekt, men vi ser allerede resultater. Jobben flyter mer effektivt og fremfor alt sikrere ute i produksjonen. Folk fra andre avdelinger ved Atlas Copco har allerede vært her for å studere vår løsning, sier Tove Hedengren.
FAKTA: Atlas Copco Surface Drilling og Exploration Division ligger i Örebro og ferdigmonterer bergboremaskiner. Atlas Copco finnes over hele verden og har ca 14 000 ansatte.
RESULTATER: Med hjelp av Gigant Inspector har håndteringen av rundsling blitt tryggere. Styring og kontroll er mer effektivt takket være den enkle måten med å skanne og bruke Inspector. Man klarer seg med færre rundsling ute i produksjonen og kasseringen av rundsling har falt med ca 50%.