De siste ukene har debatten om leterefusjonsordningen (se faktaboks) blusset opp igjen.
Arbeiderparties klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, etterlyste en diskusjon rundt ordningen – noe som vekket kraftige reaksjoner.
Men diskusjonen er for snever, mener Jonny Hesthammer, administrerende direktør i det bergenske leteselskapet M Vest Energy, som har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden.
– Skal man lete etter olje og gass i Norge, eller skal man ikke lete? Det man gjør nå, er å gripe fatt i ett enkelt element, som er leterefusjonsordningen. Det blir stykkevis og delt. Hvis man skal lete, er leterefusjonsordningen en fantastisk ordning, som har bidratt til store inntekter for Norge siden den ble etablert. Men skal man ikke lete etter olje og gass, er det en helt annen debatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Leterefusjonsordningen
Ble innført i 2005, fordi leteaktiviten på norsk sokkel var fallende.
Går ut på at staten tar 78 prosent av letekostnadene for selskapene.
Ordningen gir oljeselskaper som ennå ikke er i skatteposisjon mulighet til å få refundert få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år.
Dette er for å gjøre terskelen for å etablere seg på norsk sokkel mindre, og for å likestille nye og etablerte petroleumsselskaper.
Selv om staten tar store kostnader for selskapene i letefasen, får den også store deler av oljeinntektene når selskapene finner olje.
Kilde: Norsk olje og gass
– Mister mangfoldet
Hesthammer har startet flere oljeselskaper de siste ti årene, og er tydelig på at ordningen har vært helt avgjørende for virksomheten han har deltatt i.
– Uten leterefusjonsordningen hadde vi ikke gjort det. Så enkelt er det. Det koster så mye å lete etter olje og gass på norsk sokkel. De store selskapene har produksjon, og kan føre utgiftene mot produksjonen sin. Små selskap vil ikke ha ryggrad til å kunne drive virksomheten sin uten leterefusjonsordningen, sier oljesjefen.
Om det kun er de store som kan drive, mister man mangfoldet blant leteaktørene, mener han.
– Det som små selskaper bidrar med, er raske beslutninger, de kommer med nye perspektiver, de tenker annerledes enn de store selskapene gjør. Uten dem vil vi finne mindre, og det vil bli dyrere å finne. Mangfoldet er helt nødvendig for at vi skal ha en effektiv virksomhet på norsk sokkel.
– Vi kan ikke fortsette å pumpe opp olje hvis vi skal nå klimamålene. Hva er dine tanker rundt det?
– Jeg synes det er en sunn debatt, og tror det fornybare regimet vil komme. Det som er vanskelig å forholde seg til, er hvor lang tid det tar før det skjer. Noen mener det skal skje i løpet av noen veldig få år, og så er det andre – som meg – som mener at dette dessverre kommer til å ta ganske lang tid. Det er en fornuftig del å ta med i debatten som ofte glemmes litt, sier han.
Hesthammer sier han ønsker seg et tettere samarbeidet mellom oljeselskapene og den fornybare bransjen, og trekker blant annet fram at søsterselskapet til M Vest Energy driver med vannrensing som renser olje fra vann.
– Det kan vi bruke til å rense avløpsvann, til vannrensing innen fiskeopprett, og i Førdefjorden med gruvevirksomhet. Dette er teknologi som kommer i tilknytning til oljebransjen, som kan bidra til å akslerere fornybar teknologi, sier han.
Laboratorieprøver av vannrensingsteknologien til M Vest Energy. Foto: M Vest Waters
– Vi tenker også miljø
Samarbeidet mellom bransjene er i dag dårlig, mener han.
Fakta
M Vest Energy
Leteselskap som ble etablert i 2016
Holder til i Bergen
Har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden
Fikk fire nye lisenser i år
Satser på å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon.
Er i dag 14 ansatte
Har søkt om å bli prekvalifisert som operatør
– Slik det er nå, sitter vi på hver vår haug og krangler, og det synes jeg er synd. Jeg skulle ønske debatten skjedde raskere.
– At du som oljesjef heier på det fornybare skiftet, høres litt rart ut?
– Nå er det ikke sånn vi som er oljesjefer ikke er opptatt av miljøet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om hva som skjer i verden med globale klimautslipp. Det er overhode ikke sånn. Det er ikke slik at vi er kapitalister som ikke tenker miljø, sier Hesthammer.
Han mener oljesjefer ikke er negative til at det er en debatt om energibruk, men at de vil at den skal skje på en konstruktiv måte.
– Vi ønsker ikke at vi skal fremstå som de dumme personene som ikke ønsker verden noe godt, for det er ikke sant. Vi tenker også miljø, sier han.
Er det på tide med en ny vurdering av oljeskatten? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
– Ikke mulig å bare stoppe
Hesthammer peker på at verdens energiforbruk øker, og sier at verden på nåværende tidspunkt er avhengig av olje og gass.
– Vi er positive til at det kommer ny teknologi, og vi har lyst å være med å bidra, for vi har så mye kunnskap og kompetanse som kan brukes til å etablere ny teknologi innenfor fornybar. Men så lenge verden trenger olje og gass, så er det ikke mulig å bare stoppe, sier han.
– Det er ofte sånn man tenker i Norge, at vi skal gå foran med et godt eksempel, og alt det er vel og bra, men verdensbehovet er slik det er i dag. Da kan vi prøve å akslerere det og være aktive, og det kan myndighetene hjelpe til med også, og det kan ikke minst oljeselskapene være med å bidra til. Og det ser vi at en del oljeselskaper gjør i dag, sier Hesthammer.
Les også: Med en gjeng dataspill-utviklere lager M Vest Energy sitt eget «Google Maps» over norsk sokkel.
Snur seg raskt
M Vest Energy ble etablert i 2016, og holder til i Bergen.
– Vi har tradisjonelt hatt fokus på leting, men nå har vi ønske om å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon. Og sånne ting tar tid i denne bransjen, forteller Hesthammer.
I dag er de 14 ansatte, med spesialkompetanse på undergrunnen på norsk sokkel.
– Så har vi fått inn noen som kan mer om topside-biten den siste tiden, forteller han.
I følge Hesthammer jobber de effektivt som et lite selskap.
– Alle her må være involvert i alt vi holder på med. Vi kan snu oss fort rundt og ta raske beslutninger. Strategiske beslutninger kan skje uten at vi må gjennom masse systemer, sier han.
Flere ansettelser
Slik det ser ut nå, kommer de likevel til å ansette flere. Selskapet har søkt om å bli prekvalifisert som operatør.
– Det betyr at vi er nødt til å tillegge oss mer kunnskap. da må vi i løpet av et år eller to bygge opp organisasjonen til å ta hånd om det, sier Hesthammer.
I år fikk de andeler i fire nye lisenser. I den ene lisensen, som ligger i Egersundbassenget, er det påvist 50-60 millioner fat olje. Der sikter de nå mot utbygging.
– Skal vi gjøre det, må vi tilegne oss kunnskap og kompetanse innenfor det området, og prøve å se om vi kan komme oss inn i produksjon.
Han ser for seg at de kan klare seg med totalt 20 ansatte.
– Men det er kjekt å ikke bli for store, vi klarer oss veldig godt som et lite selskap, understreker oljesjefen.
– Vi kommer ikke til å trenge særlig mye mer olje enn vi allerede har oppdaget. Så det å lete etter mer olje gir ikke noe særlig mening. Fremtiden ligger andre steder, sier Stern til NRK.
Den britiske økonomiprofessoren sitter blant annet i ekspertpanelet til New Climate Economy , som la fram sin siste klimarapport på en klimakonferanse i San Francisco i forrige uke, der blant annet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var til stede.
Rapporten, som er finansiert av en rekke land, deriblant Norge, konkluderer blant annet med at olje vil bli langt mindre relevant i nær framtid.
– Avgjørende med nye funn
Men ifølge den internasjonale olje- og gasspublikasjonen Upstream kan Norge kan nå tidenes høyeste olje- og gassproduksjon mellom 2022 og 2024. Statsminister Erna Solberg (H) sier til Upstream at nivået på den norske produksjonen er «historisk høyt».
Samtidig advarer hun i en artikkel som blir publisert torsdag, om at olje- og gassinvesteringene kan falle brått etter 2020.
– Det er avgjørende at det blir gjort nye store funn, sier hun til Upstream.
Raskt grønt skifte
New Climate Economy-rapporten slår på sin side fast at det grønne skiftet går langt raskere enn ventet.
– Utviklingen går utrolig mye fortere enn selv verdens fremste analytikere hadde ventet. Vi ser det med den hurtige spredningen av elbiler og fornybar energi. Mellom 2009 og 2017 har prisen på solkraft falt med 86 prosent, mens prisen på vindkraft har gått ned 67 prosent, sier Helen Mountford, som har ledet arbeidet med rapporten, til NRK.
Ifølge rapporten må verden i løpet av de neste to-tre årene legge om hele sin infrastruktur til å bli fornybar og bærekraftig om man skal ha håp om å unngå mer enn to graders global oppvarming.
Stern tror samtidig at gass fortsatt vil være en del av energimiksen, muligens fram til midten av århundret.
I februar meldte oljeserviceselskapet Aker Solutions at de hiver seg på flytende havvind.
De har kjøpt seg inn i Principle Power Inc som leverer flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
Til å begynne med har de kjøpt opp fem prosent av selskapet, men skal øke andelen til ti prosent før året er omme, med opsjon på enda større oppkjøp.
Vil overføre kompetanse til norsk sokkel
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall. Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann, og i årets statsbudsjett la regjeringen penger i potten til en pilotpark.
Det store spørsmålet for norske bedrifter er om en av storbedriftene vil trekke lasset, og spytte i midlene som kan få parken opp og stå, slik at de mindre bedriftene også får muligheten til å bli med i dette gryende globale markedet.
Aker Solutions seiler muligens inn som svaret.
Podcast link
– Hva skal til for at det blir aktuelt for dere å være med på en demopark i Norge?
– Vi har lang erfaring og bred kompetanse med å designe og levere flytende installasjoner offshore. Aker Solutions vil gjerne ta del i å overføre denne kompetansen til flytende havvind, også på norsk sokkel, svarer Hans Petter Øvrevik.
Han er sjef for selskapets flytende havvind-satsing.
– Bør drifte oljerigger med vindenergi
– Slik vi ser det bør et pilotprosjekt i Norge basere seg på tekniske konsepter som har brede anvendelsesområder globalt, fortsetter Øvrevik.
Aker Solutions mener at for å ta et steg lengre enn det som er gjort for pilotprosjekter for flytende vind andre steder, bør et prosjektet ha som mål å omfatte minst ett av følgende nyvinninger:
Offshore vind til å drifte olje- og gassinstallasjoner.
Ti eller flere enheter for å vise evne til å gjøre flytende vindprosjekter i større skala.
Fordelen med flytende havvind er at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land.
Her er vinden sterkere, faren for belastning fra krappe bølger er mindre, man slipper visuell forurensning tett på land og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Det er imidlertid fortsatt en problem at flytende havvind er mye dyrere enn bunnfast.
Skal bidra til å kutte kostnader
Aker Solutions er overbevist om at de er riktig selskap for å bidra til å kutte kostnader.
– Vi har vist evne til å kutte kostnader ganske mye innen service til olje- og gassindustrien. Det skal vi også bidra med innen havvind, hvor trenden nå er at vindmøllene blir stadig større, sier Øvrevik.
Han påpeker at industrien nå er inne i startfasen med å teste ut ulike havvind-løsninger, med Statoils pilotpark utenfor Skottland som den første. Statoil har vist interesse for enda større flytende havvind-prosjekter i nær fremtid.
– Vi ser veldig klare trender i markedet, hvor offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktige med andre energiformer, også uten subsidier. Flytende havvind ligger lengre bak, men vi ønsker å ta en ledende rolle i utviklingen.
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
Onsdag melder Aker Solutions at de investerer i selskapet Principle Power Inc som driver med flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
– Vi ser et enormt potensial i flytende havvind offshore, hvor etterspørselen øker i takt med skiftet mot en lavkarbon-fremtid, sier direktør Luis Araujo i Aker Solutions.
Fordelen med flytende havvind er man kan flytte seg lenger ut fra land, hvor vinden er sterkere og energiressursene bedre. I tillegg slipper både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med sjøfart. Uten behov for å sette et fundament på havbunnen, kan man operere på dypere hav.
Problemet har imidlertid vært at flytende havvind er veldig dyrt.
Prototype på det flytende fundamentet for vindmøller som Aker Solutions nå har investert i. Foto: Principal Power
Fra 272 til 50 dollar
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde havvind en energikostnad på 172 dollar per MWh i andre halvdel av 2015, mot 83 dollar for landbasert vindkraft. Den flytende varianten er enda dyrere. Forskere ved Universitetet i Stuttgart anslo i 2015 tallet til å være 230 Euro per MWh, det tilsvarte 272 dollar.
Kostnadene har imidlertid sunket de siste årene. I andre halvår av 2016 kostet havvind i snitt 114 Euro per MWh. Spørsmålet mange nå stiller seg er: Hvor lenge vil prisen fortsette å falle?
I fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland. Målet deres er å redusere kostnadene fra parken til mellom 40 og 60 euro per MWh innen 2030. Det tilsvarer 50-74 dollar med dagens kurs.
– Når vi vet at opp mot 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp – 60 meter pluss – der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, forventes flytende havvind å spille en betydelig rolle i veksten av havvind fremover, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I pressemeldingen som kom onsdag mener Aker Solutions-direktøren at å bli partnere med Principle Power vil drive utviklingen av flytende havvind fremover ved å redusere kostnader og risiko for potensielle kunder.
Her kan du se verdens første flytende vindpark seile avgårde:
Neste steg
Så hva er neste steg for Akers Solutions havvind-satsing? I en e-post til Sysla skriver kommunikasjonsjef Stina Kildedal-Johannessen:
«Vi har knyttet til oss en partner med mange års erfaring fra vindmarkedet, som har kommet lengst i utvikling av teknologien som må til, og som har testet denne offshore gjennom flere år. Sammen med Principle Power skal vi se på forretningsmuligheter både i Norge og internasjonalt. Neste steg blir å jobbe sammen i prosjektutviklingsfasen og med teknisk rådgivning mot prosjektgjennomføring, for senere å støtte realisering av prosjekter, operasjoner og vedlikehold.»
Les også: Slik skal gigantene gjøre havvind billigere.
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall, skriver Aker Solutions i pressemeldingen.
Selskapet har kjøpt fem prosent av Principle Power, og vil øke dette til ti prosent før året er omme. Aker Solutions har også opsjon på å øke eierskapet ytterligere på et senere tidspunkt.
Verdien av transaksjonen går ikke selskapene ut med.
– En stor forskjell mellom MDG og Venstre er at de vil ha null vekst, mens Venstre vil ha grønn vekst, sier sentralstyremedlem Guri Melby etter angrepet fra Rasmus Hansson lørdag.
– Det er fullt mulig å skape flere arbeidsplasser og samtidig få ned klimautslippene, mener Melby.
Hansson sa lørdag at MDG «vil holde seg langt unna» et grønt skatteskifte der miljøavgifter veksles inn i generelle skattelettelser. I stedet ønsker MDG klimabelønning – der inntektene fra økt bensinavgift betales tilbake som et likt beløp til alle.
Melby sier at MDGs modell ikke er et grønt skifte.
– Det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i hverdagen innenfor for eksempel transport. Transportsektoren står for en tredel av utslippene, sier hun.
Norge har knapt nok grønn vekst og er dårligst i den nordiske klassen, viser fersk studie.
Torsdag arrangerer NHO-forbundene Abelia og Norsk Industri og Handelshøyskolen BI en konferanse om smart, grønn vekst.
– Regjeringen snakker om grønn vekst, grønne jobber og omstilling, men gjør ikke det som skal til. Man kan si hva som helst og kalle det grønn vekst. Det kaller jeg vås, sier førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI til NTB.
Han har sett nærmere på tall for grønn vekst fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og konklusjonen er nedslående.
– Norge henger igjen i en «brun» vekstmodell fra 1900-tallet i en verden hvor våre naboland legger om. Det er særlig to sektorer som gjør at Norge ligger etter, nemlig offshore og transport, forklarer Stoknes.
Det går knapt en dag uten at regjeringen snakker om omstilling eller grønt skifte. Bare i vår har regjeringen stått i spissen for to grønne omstillingskonferanser.
5 prosent årlig
Forskerne definerer grønn vekst som økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning.
For å bryte ut av trenden med gammeldags og brun vekst må verdiskapningen økes vesentlig raskere enn forbruksveksten og CO2-utslippene – færre ressurser må brukes for å skape større verdier.
Stoknes er klar på hva som kreves for å kunne nå målet om en halvering av globale utslipp innen 2050, når utgangspunktet er en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 2-3 prosent årlig.
– For både å kunne vokse og bli grønne må derfor alle land og virksomheter i snitt forbedre forholdet mellom verdiskapning og utslipp med mer enn 5 prosent per år fram til 2050, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag.
Dette vil sørge for mer velferd samtidig som utslippene går ned med minst 2 prosent hvert år.
Dårligst i Norden
Men SSB-tall viste nylig at de norske klimautslippene økte i fjor. Norge blir da også grundig slått av våre nordiske naboland i konkurransen om hvem som har den grønneste veksten.
– Det forbauset meg at det var så tydelig, sier Stoknes.
Siden 2001 blir Norge ikke bare slått av våre nordiske naboer, men ligger også klart under snittet for OECD-landene.
Stoknes har flere konkrete forslag til hva norske myndigheter bør gjøre for å snu bildet. Han nevner grønnere krav til offentlige innkjøp på flere hundre milliarder kroner årlig, å vri investeringer fra fossil til fornybar energi og grønne stimuleringspakker til næringslivet, inkludert omsorg- og servicesektoren.
– Godt rustet
Norge et godt posisjonert for å bli en vinner i den grønne omstillingen, men har hittil ikke klart å utnytte potensialet, mener Abelia-leder Håkon Haugli. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Haugli peker på at Norge har stor tilgang på råvarer, ikke bare olje og gass, men også skog, fisk og havressurser. Norge har dessuten en høyt utdannet befolkning.
– Men det krever noe av både næringslivet og myndighetene for å ta den omdreiningen og for å nå de målene vi faktisk har satt, sier han til NTB.
Haugli viser både til FNs bærekraftmål og klimaavtalen fra Paris.
– Men bærekraft og butikk ikke er motsetninger, tvert imot, understreker han.
Mangelen på grønn vekst tror han skyldes en kombinasjon av mangel på politisk vilje og at Norge har levd svært godt av en gedigen olje- og gassektor.
Norsk vannkraft er i en særstilling.
Bente Engesland, kommunikasjonsdirektør i Statkraft tok seg tid til å oppklare noen myter knyttet til “det grønne skiftet” på enerWE Communication Conference.
Engesland understreket at det grønne skiftet handler om mye mer enn persilledyrking og sykling til jobben, og at næringslivet står fremfor en formiddabel omstilling.
Om mytene rundt “det grønne skiftet”, fortalte Engesland at det i Norge er en utbredt myte at bare man pøser på med mest mulig produksjon av fornybar energi så vil vi lykkes.
— I Norge er det jo faktisk sånn at vi har nesten hundre prosent fornybar energiproduksjon gjennom vannkraften, så vi er i en unik posisjon, sier Engesland.
Mener bransjen ikke må se det grønne skiftet som en trussel.
Statoil-sjef Eldar Sætre sier olje- og gassbransjen denne gangen ikke bare kan satse på at de tøffe tidene vil gå over av seg selv.
Sætre var tydelig på at olje- og gassindustrien ikke har noe annet valg enn en fundamental omstilling fremover, da han innledet under Norsk Industris konferanse på Alna i Oslo mandag ettermiddag.
– Vi har vært gjennom store omstillinger før, men gangen kan man ikke bare satse på at ting vil ordne seg av seg selv, eller tro at det holder å justere kursen litt. Næringen må tenke fundamentalt nytt, uttalte Statoil-sjefen.
Klimaspørsmålet vil endre hele bransjen
Sætre sier klimaspørsmålet vil bli endre hele bransjen, men at det er viktig å ikke se på det grønne skiftet som en trussel.
– Vi skal se på det som et sett av muligheter, og Statoil skal være med og drive fram endringer mot et lavkarbonsamfunn, sa Sætre.
Han understreket samtidig at det er viktig at bransjen får tilgang til nye leteområder, fordi verden vil være avhengig av olje- og gassproduksjon i flere ti år fremover.
– I Lofoten, Vesterålen og Senja mener jeg olje- og gassproduksjon, fiskerinæringen og turistnæringen kan leve side om side uten problemer, sa Sætre og oppfordret til at det gis klarsignal til en konsekvensutredning av området.
Reklame
