Gassprisen trakk produsentprisindeksen opp, mens strømprisen trakk den ned. Det viser de nye tallene fra SSB.
– Når kvikksølvet kryper nedover, er det ikke uvanlig at energiprisene øker, og oktober 2017 var intet unntak. Norsk gass brukes som brensel på kontinentet, og eksportprisen på gass økte med over 15 prosent i oktober, skriver SSB.
Også råolje og raffinerte petroleumsprodukter trakk indeksen opp, med prisøkninger på henholdsvis 4,8 og 6,4 prosent.
– Ofte vil man se en tilsvarende økning i strømprisen når høstmørket faller på. I oktober avtok denne likevel med 5,6 prosent, skriver SSB.
I det integrerte nordiske kraftsystemet vil strømprisene svinge parallelt med forbruket. I høst sammenfalt imidlertid den økte sesongbetingede etterspørselen med omfattende produksjon i Nord Pools virkeområde.
Økt vindkraft- og kjernekraftproduksjon i Sverige og Danmark og fulle vannmagasiner innenlands holdt strømprisene nede tross økt forbruk. I Sør-Norge måtte vannkraftprodusenter slippe vannet forbi turbinene i flomperioder, noe som tidvis førte til priser ned mot 3 øre/kWh i landsdelen, skriver SSB.
Det har vært noen tøffe år og måneder for oljebransjen, og antall ledige stillinger har falt kraftig.
Ifølge tall fra SSB var det på sitt høyeste i andre kvartal 2012. Da var det cirka 2500 ledige stillinger. Bunnen ble nådd i andre kvartal i fjor. Da var det kun 200 ledige stillinger innen det SSB kategoriserer som «Bergverksdrift og utvinning». Dette er næringskategorien som oljeaktiviteten dominerer.
Så begynte det å gå gradvis oppover igjen, og i år har det vokst jevnt og trutt fra 400 ledige stillinger i årets første kvartal, til 500 i andre kvartal og nå 600 ledige stillinger i tredje kvartal.
Antall ledige stillinger nådde en topp på 2500 før den var helt nede i 200 i andre kvartal i fjor. Nå beveger den seg sakte, men sikkert opp igjen.
Dette betyr imidlertid ikke at markedet er friskmeldt ennå. Sett opp mot antallet som jobber, utgjør fortsatt de ledige stillingene kun 1,0 prosent av antallet jobber i næringen. Det er markant lavere enn gjennomsnittet for alle bransjer som ligger på 2,1 prosent
Les også:
Nå rekrutterer oljeselskapene
Nav tror på bedring i arbeidsmarkedet frem til 2019
Det ble en liten nedgang i fyllingsgraden i vannmagasinene i forrige uke. På landsbasis er fyllingsgraden nå 86,3 prosent, og det er en nedgang på 0,3 prosentpoeng. I forrige uke økte den med 0,4 prosentpoeng.
Medianverdien for uke 44 er 84,8 prosent, og på sitt laveste var den nede på 64,3 prosent.
Historisk sett pleier fyllingsgraden å synke litt på denne tiden av året og frem til jul. Det er et resultat av at det brukes mer strøm til å varme opp husene i Norge.
Østlandet
Midt-Norge
Sørvestlandet
Nord-Norge
Vestlandet
SSB har nå lagt frem nye tall for miljøvernutgiftene innen industri, bergverk og utvinning. Tallene viser miljøvernutgiftene for 2014, 2015 og 2016.
Totalt endte miljøvernutgiftene på nesten 6,7 milliarder kroner. Det er store beløp, men er likevel hele 1,4 milliarder lavere enn i 2015. Det tilsvarer en nedgang på 17 prosent.
– Det er først og fremst investeringene innenfor olje- og gassutvinning som har ført til lavere totale utgifter til miljøverntiltak, skriver SSB.
Som følge av oljeprisfallet falt investeringene, og det gjør også at miljøvernutgiftene gikk ned. Olje- og gassutvinnings miljøinvesteringer var i 2016 på 0,6 milliarder, over 1 milliard mindre enn i 2015.
Den reduserte aktiviteten gjorde imidlertid lite for miljøvernutgiftene på driftssiden. Selv om de totale investeringene i miljøverntiltak falt i 2016, var de totale driftsutgiftene både for olje- og gassutvinning og for industri og bergverk på omtrent samme nivå i 2016 som i 2015.
Avfall og avløp er de to klart største miljøvernområdene. I andel av totale utgifter utgjorde de i 2016 nesten 76 prosent. 12 prosent av utgiftene dekket tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft.
Miljøvernutgiftene gikk kraftig ned på investeringssiden innen olje- og gassutvinning.
Driftsutgiftene gikk noe ned, men holdt seg stort sett stabilt mens miljøvernutgiftene knyttet til investeringen falt ganske markant i årene 2014 til 2016.
Det er avfall som utgjør den største utgiftsposten innen miljøvernutgifter.
De færreste har et aktivt forhold til prisen de betaler for strømmen som brukes. Kort fortalt består den av følgende elementer:
Strømpris pr. kWh
Nettleie (fastpris + pr. kWh)
Elavgift
Merverdiavgift
Som strømkunde må man ha strømavtale med to forskjellige strømselskaper. Den ene avtalen går på kjøp av strøm, og der kan man velge hvilken som helst av kraftleverandørene i markedet. Den andre avtalen går på nettleien, og den må du inngå med nettleverandøren som drifter strømnettet der du bor.
Det du betaler i nettleie skal dekke kostnadene ved å transportere strømmen til din bolig, og det inkluderer drift, vedlikehold, utbygging og offentlige avgifter i form av elavgiften.
Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN
Strømprisen kjøpes og selges på timesbasis av kraftaktørene, mens sluttkundene typisk betaler en pris som fastsettes for hvert døgn. Den avhenger veldig av værforholdene i form av tilgjengelig vannkraft, og hvor mye vind og sol det har vært, samt prisen på kull.
Nettleien er derimot mer stabil. Den holder seg på samme nivå over lang tid, men den varierer veldig etter hvor man er i landet og hvilket selskap som driver det lokale strømnettet. Prisen på nettleien består av en fast årlig pris, samt en pris pr. kWh.
enerWE har tatt en titt på datagrunnlaget til NVE for å se hvor mye nettleien koster hos de forskjellige aktørene rundt om i landet. Tallene viser at det er store prisvariasjoner, og at det også er store forskjeller i hvordan selskapene tar betalt.
Vi ser for eksempel at fastleddet, det vil si den faste årlige prisen, ligger på mellom 600 og 6720 kroner. I snitt ligger den på 2457,52 kroner, og medianen ligger på 2400 kroner.
Det betyr ikke nødvendigvis at selskapene som har høyest eller lavest fastledd er dyrest eller billigst.
Før vi kan avgjøre det må vi også se på prisen selskapene tar pr. kWh. Her ser vi at prisen pr. kWh varierer fra 9,8 øre til 40,9 øre, og at den i snitt ligger på 23,0 øre og en median på 22 øre pr. kWh.
Her er det verdt å påpeke at disse prisene ikke inkluderer elavgiften eller merverdiavgiften.
Prisvariasjonene blir veldig store hvis vi bare ser på fastleddet som svinger mer enn 11-gangeren mellom 600 og 6.720 kroner eller på energileddet som svinger 4-gangeren mellom 9,8 og 40,9 øre pr. kWh. Fullt så store variasjoner blir det ikke hvis vi tar utgangspunkt i et normalt forbruk på 20.000 kWh pr. år.
Da svinger prisforskjellene litt mindre, men det er fortatt store forskjeller. På sitt laveste ligger prisen på 22,4 øre kWh og på sitt høyeste koster den 53,0 øre pr. kWh når vi tar utgangspunkt i et forbruk på 20.000 kWh. I snitt ligger den på 35,3 øre pr. kWh, og medianverdien ligger på 35,8 øre pr. kWh.
Det kan være store forskjeller fra selskap til selskap, men i et overordnet perspektiv er det trolig mest interessant å se på prisnivået på fylkesnivå.
På fastleddet ser vi at Oppland, Finnmark, Nordland og Hedmark skiller seg ut med høye fastpriser, mens Oslo er i en klasse for seg selv med en årlig fastpris på kun 600 kroner.
På fylkesnivå svinger den gjennomsnittlige årlige fastprisen mellom 600 og 3971 kroner, med en snittpris på 2156 kroner.
Ser vi på energileddet, prisen pr. kWh ser vi at bildet endrer seg betraktelig. Her er det Sogn- og Fjordane, samt Hordaland som skiller seg ut med de høyeste prisene, mens Vestfold og Oppland har lave priser pr. kWh.
På fylkesnivå svinger den gjennomsnittlige variable nettleieprisen mellom 12,6 og 29,3 øre pr. kWh. Gjennomsnittet ligger på 21,8 øre pr. kWh.
Mest interessant blir det imidlertid når vi ser på den utregnede verdien for hvor mye prisen blir når vi legger sammen fastleddet og energileddet for et forbruk på 20.000 kWh. Da ser vi at nettleien er dyrest i Sogn og Fjordane, Finnmark, Hordaland og Nordland. Oslo og Vestfold kommer på sin side best ut med lavest pris.
Omregnet for et normalforbruk på 20.000 kWh pr. år ligger den gjennomsnittlige prisen på fylkesnivå på mellom 22,6 og 40,4 øre pr. kWh med en snittpris på 32,6 øre pr. kWh.
Så kommer det store spørsmålet. Hvilket selskap har den dyreste og den billigste nettleien?
Her gir det mest mening å ta utgangspunkt i den omregnede prisen for hva det vil koste pr. kWh, og da ser vi at disse selskapene troner øverst med de høyeste nettleieprisene:
Lærdal Energi AS (Sogn og Fjordane) 53,0 øre pr. kWh
Fitjar Kraftlag SA (Hordaland) 52,9 øre pr. kWh
Repvåg Kraftlag SA (Finnmark) 52,4 øre pr. kWh
Nord-Salten Kraft AS (Nordland) 49,6 øre pr. kWh
Tysnes Kraftlag SA (Hordaland) 49,0 øre pr. kWh
Sandøy Energi AS (Møre og Romsdal) 48,8 øre pr. kWh
Fjelberg Kraftlag SA (Hordaland) 47,8 øre pr. kWh
Årdal Energi KF (Sogn og Fjordane) 47,8 øre pr. kWh
Lofotkraft AS (Nordland) 47,8 øre pr. kWh
Sør-Aurdal Energi BA (Oppland) 47,5 øre pr. kWh
Tilsvarende er dette listen over de ti nettselskapene med lavest nettleie:
Klepp Energi AS (Rogaland) 22,4 øre pr. kWh
SKAGERAK NETT AS (Vestfold) 22,6 øre pr. kWh
SKAGERAK NETT AS (Telemark) 22,6 øre pr. kWh
BKK Nett AS (Hordaland) 22,8 øre pr. kWh
BKK Nett AS (Sogn og Fjordane) 22,8 øre pr. kWh
Nordkraft Nett AS (Nordland) 22,9 øre pr. kWh
Hafslund Nett AS (Østfold) 23,0 øre pr. kWh
Hafslund Nett AS (Akershus) 23,0 øre pr. kWh
Hafslund Nett AS (Oslo) 23,0 øre pr. kWh
Jæren Everk Kommunalt foretak i Hå (Rogaland) 23,1 øre pr. kWh
Som nevnt tidligere i artikkelen er dette priser uten elavgift og uten merverdiavgiften.
Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN
Les også:
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Strømprisene økte med 15 prosent
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Norge er en energinasjon med en unik produksjon av strøm fra fornybare energikilder. Mesteparten av strømmen vår kommer fra vannkraftverkene, og så henter vi litt strøm fra varmekraft og vindkraft. Hvor mye strøm som produseres varierer fra måned til måned, og det samme gjør strømforbruket.
Generelt sett bruker vi mer strøm i de kalde månedene da Norge i større utstrekning enn de fleste andre land bruker strøm til oppvarming. Husholdninger og næringsbygg står for det meste av strømforbruket, men vi har også kraftkrevende industri som bruker ganske mye av strømmen som produseres. Deler av oljeutvinningen er også elektrifisert, og de bruker relativt mye strøm. Totalt sett har Norge et produksjonsoverskudd, men vi importerer likevel strøm i perioder.
Hver måned oppdaterer SSB sin statistikk med oversikt over hvor mye strøm som produseres, og hvor mye som forbrukes, samt hvor mye vi importerer og eksporterer. Dette er tall som de færreste har et aktivt forhold til, og vi har derfor forsøkt å visualisere det ved hjelp av en Sankey-graf. Dette er en graf som egner seg godt til å vise hvordan noe beveger seg fra et sted til et annet.
I sin siste oppdatering presenterer SSB tall som viser at det ble produsert 11.358 GWh med strøm i september i år. Av dette kom 95,3 prosent fra vannkraft, mens 2,4 prosent kom fra varmekraft og 2,3 prosent kom fra vindkraft.
Totalt ble det brukt 8.455 GWh strøm, og 57,8 prosent av strømforbruket ble brukt av vanlige kunder som husholdninger og vanlige kontorbygninger. Den kraftkrevende industrien sto for 35,2 prosent av strømforbruket, mens utvinning av olje og naturgass brukte 7,0 prosent av strømmen.
På tross av at Norge hadde et stort strømoverskudd i september, importerte vi likevel 109 GWh med strøm. Samtidig eksporterte vi 2.218 GWh via våre eksisterende utenlandskabler.
All strømmen kommer ikke frem. Noe går bort i såkalt linjetap, samt at kraftverkene bruker litt strøm til egen pumpekraft.
Ser vi på totalproduksjonen og totalforbruket av strøm i september ved hjelp av den tidligere nevnte sankey-grafen, ser det slik ut:
Sankey-grafen viser hvor mye strøm vi produserer og importerer, samt hvor den forbrukes og hvor mye som eksporteres.
Her ser vi tydelig hvor dominerende vannkraften er på produksjonssiden, samt hvor lite strømimporten utgjør. De største kildene vises øverst. På sankey-grafen ser vi også at eksporten i september er nesten like stor som forbruket til den kraftkrevende industrien.
Hvis vi istedenfor å se på en enkeltmåned på høsten tar en titt på tallene for de siste 12 månedene, blir bildet litt annerledes:
Slik fordeler strømproduksjonen og strømforbruket, samt importen og eksporten de siste 12 månedene fra oktober 2016 til september 2017.
Grovt sett er det ikke så ulikt månedstallene, men det er verdt å merke seg at importen er markant større enn produksjonen av strøm fra varmekraft og vindkraft. Importen er faktisk like stor som strømproduksjonen fra varmekraften og vindkraften tilsammen.
Les også:
Sol er den usynlige strømkilden som ikke fanges opp av statistikken
Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Solenergi er en fornybar energikilde som på veldig mange måter skiller seg fra de andre energikildene. Et av områdene er størrelsene på prosjektene, og det gir veldig store utslag for hvordan arbeidsplassene ser ut når solanleggene skal settes opp.
enerWE tok en prat med Otovo-sjef Andreas Thorsheim for å høre litt om hvordan de håndterer HMS-utfordringene i solenergibransjen.
– Solceller er distribuert kraftutbygging, og distribuert betyr mange arbeidsplasser med mindre sentralisert prosjektledelse, sier Thorsheim til enerWE.
Han forklarer at det er mye som er annerledes når de og andre aktører selger og setter opp solcelleanlegg rundt omkring på mange private boliger.
– For å bygge én MW kan det være 200 små prosjekter, sier Thorsheim.
Det er en helt annen situasjon enn andre byggeplasser der alt foregår på ett sted.
– 1 MW er starten på en demning, en byggeplass med kontroll på et sted, sier Thorsheim.
1 megawatt er mye når man snakker om mange små solinstallasjoner på takene til private husstander, men det er så og si ingenting når man sammenligner med vannkraftverk. Av Norges 1624 vannkraftverk er to tredjedeler større enn 1 megawatt.
Rask utvikling
Solenergi utgjør ennå ikke så stor andel av den norske kraftproduksjonen, men utviklingen går raskt. Ifølge tall fra Enova har de allerede gitt mye mer enn dobbelt så mange støtte hittil i år som i hele fjor.
Det er gode nyheter for solenergibransjen, men den raske veksten kan fort tiltrekke seg useriøse aktører. Det har vi sett i andre markeder.
– Solenergi skalerer så fort. Bransjen kan gå fra å være ryddig til å bli uryddig veldig fort. Det så vi i Danmark. Der gikk det på kvaliteten løs, sier Thorsheim.
Så langt mener han at det har fungert godt her i landet, og han håper at vi kan unngå slike tilstander i Norge ved å være tidlig ute og ta eget HMS-initiativ.
– Det vil alltid kunne være enkeltprosjekter hvor folk jobber uttrygt. Vi må sette en standard og luke ut det som ikke virker, sier Thorsheim.
Stiller krav
Otovo leverer en helhetlig pakke der de tar ansvaret for hele installasjonen. Selve jobben med å montere og sette det opp overlater de imidlertid til underleverandører.
– Vi har et nettverk av installatører som vi stiller krav til, sier Thorsheim.
Han trekker frem en fempunkts liste med krav til installasjonsarbeidet:
Trygg arbeidsplass – spesielt for arbeidet i høyden
Tett bygging – at installasjonen ikke endrer bygningskroppens egenskaper
Tilfredsstillende elektrisk – at alt er gjort i henhold til forskrifter og krav
Tilfredsstillende skatt – hvitt arbeid
Teknisk riktig rådgivning – folk som kan gjøre beregninger og ta hensyn til skygge
– Vi er ikke en plattform som sier at det blir opp til folk selv å følge reglene. Vi er opptatt av at det skal være en trygg arbeidsplass, sier Thorsheim.
Otovo er også opptatt av å ha erfarne leverandører som satser på dette, og ikke bare har det som en tilfeldig bigeskjeft.
– Alle som gjør dette for oss har det som sin hovedgeskjeft, sier Thorsheim.
På en typisk installasjon er det et 2-3 manns team som utfører jobben.
– De må ha gjort installasjoner tidligere, sier Thorsheim.
Når Otovo inngår avtaler med nye underleverandører stiller de krav til hvordan arbeidet skal foregå i form av en avtale som inneholder krav til dokumentasjon og prosedyren som underleverandøren må følge. Arbeidet følges også opp fortløpende av Otovo på hvert eneste installasjonsprosjekt.
– Vi har et egenutviklet arbeidsstyringssystem som de må huke av på underveis, forklarer Thorsheim.
Han viser enerWE det webbaserte grensesnittet der jobbene ligger. De fleste er merket med grønt, som betyr at alt er klart. Noen jobber er merket med gult som betyr at det snart må være klart.
– Vi gjør også stikkprøver ute på arbeidsplassene, sier Thorsheim.
Otovo’s egne prosedyrer og systemer skal sikre at solenergiselskapet bygger seg opp som en seriøs aktør, men Thorsheim vil ha en bred bransjetilnærming til HMS-utfordringene.
– Vi ønsker en bransjestandard, sier Thorsheim.
Han forteller at det er på gang, og at Solenergiforeningen og Solklyngen jobber med å etablere beste praksis på området.
– 2018 blir et år når disse tingene blir mye mer standardisert, sier Thorsheim.
Nytt spesialist-yrke
Alle installasjoner krever en elektriker som kan koble opp systemet slik at det blir riktig, og i henhold til aktuelle forskrifter og normer. Det betyr ikke at de har alt som trengs for å gjøre denne typen jobber. Mange av de andre som jobber med installasjon har typisk erfaring fra andre håndverkeryrker.
På sikt tror han at det kanskje vil vokse frem en egen yrkesgruppe som er veldig spesifikt rettet mot solenergiløsninger.
– Solenergihåndverkeren er en egen håndverker som er på vei. Det er en håndverker som må kunne flere ting, sier Thorsheim.
Les også:
– Vi ser at solceller blir stadig mer populært
Norsk solenergiselskap med milliardavtale i Iran
Sol er den usynlige strømkilden som ikke fanges opp av statistikken
SSB må vente på Elhub for å kunne si noe om solkraften i Norge
Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden
Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss
Eiendomsskatt er et betent tema, og i forbindelse med forslaget til nytt statsbudsjett går diskusjonene høyt om hvorvidt kraftbransjen bør slippe å betale eiendomsskatt for maskiner og utstyr på eiendommen. Dagens regelverk åpner for mange diskusjoner om hva som skal inngå i skattegrunnlaget, og det skaper usikkerhet for blant annet internasjonale IT-giganter som er redde for å bli ilagt eiendomsskatt på hver eneste server de plasserer i et eventuelt datasenter på norsk jord.
Finansdepartementet opplyste til enerWE at eiendomsskatten fra vannkraftverkene utgjør cirka 1,9 milliarder kroner for norske kommuner. De hadde ikke tilsvarende tall for sol- og vindkraft tilgjengelig.
Så langt virker det som at fokuset og sympatien i allmennheten ligger hos kommunene som risikerer å tape skatteinntekter hvis regjeringens forslag om å unnta maskiner og utstyr fra eiendomsskatten blir vedtatt. Når rikspressen skriver om problemstillingen, er vinklingen så og si utelukkende på hvor problematisk det er at kommunene mister inntekt. Utenfor fagpressen skrives det lite om at dette er en skatt som hindrer investeringer i mer fornybar energi.
Det er heller ikke slik at kraftselskapene argumenterer for å slippe eiendomsskatten. Faktisk er det i noen tilfeller motsatt.
– Når det gjelder eiendomsskatt har vi bedt om å få lov til å betale det. Det er en ryddig måte å gi noe tilbake til kommunene for å avsette areal, sier Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, til enerWE.
Han og Norwea mener eiendomsskatten er en god måte å kompensere lokale kommuner slik at de får en kontinuerlig varig inntekt fra å ha et lokalt vindkraftverk.
– Eiendomsskatten er lovregulert. Det er ikke noe knussel rundt det, sier Aasheim.
Det kan kanskje høres rart ut at en bransje går så klart ut og sier at de betaler sin skatt med glede, og at de faktisk foretrekker kommuner med eiendomsskatt fremfor de som ikke har det, men det har en logisk forklaring.
Selv om vindkraft er en fornybar energikilde som leverer et miljøvennlig produkt som alle trenger, er det likevel nok av motstandere. De har forskjellige argumenter. Noen synes de er stygge å se på og dermed ødelegger naturopplevelsen, mens andre mener det er forskjellige grunner til at Norge bør satse på andre kraftkilder som for eksempel vannkraft istedenfor.
Det å betale eiendomsskatt blir således et konkret og synlig bidrag som gjør for eller mot debatten mer nyansert. Det gir beslutningstagerne og befolkningen en bedre mulighet til å veie fordelene opp mot ulempene når de skal ta stilling til om de vil anbefale et prosjekt eller ikke.
– I de kommunene som ikke har eiendomsskatt blir det en slags frivillig eiendomsskatt, sier Aasheim.
Det er en mulighet, men selv om intensjonene er gode kan det fort bli uryddig. Da er det bedre for vindkraftprosjektene å forholde seg til et etablert sett med regler rundt hva man skal betale i eiendomsskatt.
Aasheim forteller at eiendomsskatten stort sett ligger på 7 promille, og at man som regel tar utgangspunkt i investeringskostnaden for prosjektet når man regner den ut. Regnestykket baserer seg på at man skatter for 70 prosent av investeringskostnadene.
Et typisk vindkraftprosjekt kan koste om lag 1 milliard kroner for 100 MW, og da ender eiendomsskatten på 4,9 millioner kroner hvert år. Det er gode penger for kommunene, og det blir ofte mer enn det også.
Aasheim forteller at vindkraftprosjektene i Kvitfjell og Raudfjell med sine totalt 67 vindturbiner og 281 megawatt trolig vil bringe inn eiendomsskatter på totalt 15 millioner kroner hvert år.
Les også:
– Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet
KrF vil beholde maskinskatten
– Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner
Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt
LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten
Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene
Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
Oktober var en god måned for Norge og de norske oljeinntektene. Oljeprisen løftet seg markant, og i månedsskiftet passerte den 60 dollar. I skrivende stund er den helt oppe på 61,17 dollar fatet, noe som er soleklart årsbeste, og den høyeste prisen siden sommeren 2015.
Oljeprisen svinger veldig, men har gått Norges vei i det siste. Da grafen ble laget sto oljeprisen i 61,17 dollar fatet.
Det gir gode ekstrapenger i statskassen. I det nylig fremlagte statsbudsjettet for 2018 legges det til grunn en forventning om en oljepris målt i norske kroner på 438 kroner fatet. Det er en nedjustering fra 444 kroner som var forventningen i det reviderte statsbudsjettet for 2017. Det er likevel noe høyere enn da det opprinnelige statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem for et år siden. Da la man til grunn en forventet oljepris på 425 kroner fatet.
Oljeprisen målt i norske kroner ligger nå langt over forutsetningen i statsbudsjettet. Den røde linjen viser det opprinnelige anslaget for 2017, den grønne linjen viser anslaget i revidert statsbudsjett og den lilla linjen viser forventet oljepris for 2018.
Norge kan selvsagt først og fremst takke økt oljepris for økte statsinntekter, men vi får også litt drahjelp av dollarkursen. Oljen omsettes i dollar, og dollarkursen har tatt seg markant opp den siste tiden etter å ha hatt en liten dipp i sommermånedene.
Dollarkursen er ikke helt der den var på starten av året, men den har tatt seg opp igjen i det siste. Det nyter Norges oljeinntekter godt av.
Med en oljepris på 500 kroner fatet drar Norge inn 62 kroner mer enn forventet pr. fat. Det blir det fort mye penger av. Finansdepartementet har tidligere fortalt enerWE at de som tommelfingerregel anslår at hver tikrone gir et utslag på 4,3 milliarder kroner for statens oljeinntekter.
Det betyr at vi kan se frem til en ekstrainntekt på hele 26,7 milliarder kroner neste år hvis både oljeprisen og dollarkursen holder seg på dette nivået. Det burde i såfall være mer nok til å dekke våre politikeres behov for å markere seg med egensaker under den kommende budsjettforhandlingen.
Samtidig er det som alltid knyttet stor usikkerhet til oljeprisens utvikling. Mange har sterke meninger om hvordan den vil utvikle seg på både kort og lang sikt, og vi kan vel slå fast at ingen vet nok til å være skråsikker på hvordan prisutviklingen vil gå.
Les også:
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Eiendomsskatt er ingen populær skatt blant de som betaler den, men de som får den er glad i inntekten den bidrar med. Når privatpersoner ilegges eiendomsskatt blir det ofte bråk og mye skriverier om hvordan den slår urettferdig ut.
Slik er det ikke når eiendomsskatten belastes kraftselskapene. Det er få som tar seg bryet med å klage på vegne av selskapene som sender ut fakturaer for strømmen de produserer.
Det fører til at vannkraften har en total beskatning som blir veldig høy når man legger sammen den ordinære selskapsskatten, grunnrenteskatten, elavgiften og eiendomsskatten på kraftverkene.
Dette har bransjen klaget høylytt over, men uten å få gjennomslag i forslaget til nytt statsbudsjett. Det eneste de fikk gehør for var å få fjernet skatt på maskiner og tilbehør. Det skal skje gradvis over en femårsperiode.
Reaksjonene lot ikke vente på seg, og i den allmenne pressedekningen er vinklingen klar. Dette er ikke en gladsak, men et kjipt tiltak for kommunene som rammes.
– Vi må gjøre justeringer i budsjettene våre. Når en tenker på støyen og motstanden i vår kommune, er det ekstra surt å bli fratatt skatten på disse mastene, uttalte Granvin-ordfører Ingebjørg Winjum (V) da statsbudsjettet ble lagt frem.
Totalt regner industrikommunene med å tape opptil 800 millioner kroner på disse skattekuttene.
– Dette rammer oss hvis det blir gjennomført. Vi regnet på dette da det var på høring i 2015. Da var tapet på 20–23 millioner kroner i året, sa Årdal-ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap).
Det spørs om det reelle tallet er så høyt. enerWE tok kontakt med Finansdepartementet for å høre hvor mye eiendomsskatten faktisk utgjør for kommunene.
– Kraftkommunenes inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg utgjør om lag 1,9 milliarder kroner i 2017, opplyser Finansdepartementet til enerWE.
De har ikke tilsvarende tall for vindkraftverkene eller de langt mindre solanleggene.
– Departementet har ikke grunnlag for å anslå hvor mye eiendomsskatten utgjør for vindkraftverk og solanlegg, skriver Finansdepartementet.
Kraftselskapene utgjør en kritisk del av Norges infrastruktur, og det er en bransje som skaper store verdier. Samtidig er det en bransje som er veldig kapitalkrevende, og nå står bransjen foran et enormt investeringsløft. Totalt ligger det for eksempel an til en investering på hele 140 milliarder kroner i kraftnettet over det kommende tiåret.
Totalt er det omtrent 1500 kraftverk som står bak om lag 96 prosent av strømmen til det norske kraftnettet. Halvparten av disse ble bygget før 1970, og de må gjennom en oppgradering og rehabilitering. Til det trengs det 110 milliarder kroner frem til 2050, ifølge Energi Norge.
– Samtlige partier på Stortinget har programfestet at de vil satse på norsk vannkraft. Nå må de vise hvordan dette skal følges opp i praksis, uttalte Oluf Ulseth i Energi Norge i forbindelse med det fremlagte forslaget til nytt statsbudsjett.
Han og Energi Norge mener at den stadige økende skattleggingen av norsk vannkraft er ødeleggende for investeringer i fornybar energi.
Les også:
Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt
LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten
Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene
Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
