Tidligere denne måneden fortalte IPR-byrået Zacco om økt interesse for Nordsjøpatenter, og at de derfor etablerer et eget kontor i England for å satse internasjonalt på denne typen patenter.
– Det er ingen hemmelighet at spissteknologi fra Nordsjøen i neste omgang blir eksportvare. Oljenæringen er blitt mye mer bevisst på verdiene som ligger i dette de senere årene. Derfor opplever vi vekst på patenter fra norske kunder, men også fra store internasjonale oljeklienter. Alle ønsker å etablere sin teknologi i Nordsjøen, sa Thor B. Mosaker i Zacco.
I den forbindelse har enerWE tatt en titt i Patentstyrets søkemotor for å se hvordan det står til med Statoils patentsøknader. Der ser vi at Statoil har vært og er svært aktiv med patentsøknader, men at antallet søknader har gått ned de siste årene.
Antall patentsøknader pr. år.
– Grunnen til at antallet av innvilgete patenter i Norge har gått noe ned de siste årene er at vi nå søker først i det internasjonale patentsystemet slik at det tar lenger tid før søknaden blir godkjent i Norge, sier Eskil Eriksen, pressetalsmann for teknologi, prosjekter og drilling i Statoil, til enerWE.
Det betyr ikke at de ligger på latsiden. Statoil er fortsatt veldig aktive med patentsøknader.
– Statoil har totalt 600 innvilgede patenter og internasjonale patentsøknader som vil bli videreført i Norge. Vi har til sammen omtrent 3000 nasjonale patenter i ulike land. Statoil sender inn et sted mellom 50 og 70 patentsøknader hvert år, sier Eriksen.
Han forteller videre at patenter er for at Statoil skal kunne klare å hevde seg i den internasjonale konkurransen.
– Statoil bruker patenter for å støtte utvikling og innføring av ny teknologi, samt for å kunne hevde seg i konkurransen med andre store oljeselskaper. Det er særlig som følge av at Statoil har blitt et internasjonalt oljeselskap at det er viktigere å bygge en patentportefølje knyttet til egenutviklet teknologi. Og vi har flest patenter innenfor undervannsteknologi, boring og utstyr, sier Eriksen.
Et patent gir en midlertidig enerett på egen teknologi, og andre som ønsker å bruke den må betale en lisens for å få lov til det.
– Statoil bruker også patenter for å sørge for at det blir konkurranse i markedet. Dette gjør vi ved å lisensiere ut egen teknologi som flere leverandører får tilgang til og får lage tilbud ut fra. Dette er særlig viktig i utvikling av nye standarder, sier Eriksen.
På den andre siden kan det fort bli dyrt hvis alt er patentert. Det kan for eksempel gå utover bruken av felles bransjestandarder. Statoil er derfor også opptatt av å dele kunnskap slik at det blir vanskeligere for konkurrenter å ta patent på løsninger som Statoil og andre aktører bruker.
– Vi publiserer i tillegg mye teknisk informasjon og nye ideer for å hindre andres patentering innenfor viktige deler av standarden. Det er også viktig å bidra til et bredt samarbeid både med oljeselskaper og leverandørindustri for å få åpnet standardene for hele industrien, sier Eriksen.
Les også: – Det er ingen hemmelighet at spissteknologi fra Nordsjøen i neste omgang blir eksportvare
Oljeprisen har svingt kraftig de siste årene, og den gjorde et stup fra godt over 100 dollar fatet ned til 27 før den stabiliserte seg litt rundt 50 til 55 dollar. Det ga store utslag for oljebransjen og Norges inntekter, men vi ble reddet noe av at dollaren samtidig styrket seg.
Denne dollarhjelpen har nå gradvis forsvunnet, og selv om dollaren med sin verdi på 7,80 kroner pr dollar er på et relativt høyt nivå historisk sett, er den lavere enn den har vært da oljeprisfallet var på sitt verste.
I skrivende stund nå på morgenkvisten fredag morgen ligger oljeprisen for Nordsjøolje på 56,37 dollar. Det tilsvarer en norsk oljepris 439,68 kroner.
I utgangspunktet er det en helt ok oljepris, da det opprinnelige statsbudsjettet la til grunn en forventning om en gjennomsnittspris på 425 kroner fatet i 2017. Dette ble imidlertid oppdatert i revidert statsbudsjett, og der ble forventningen satt til 444 kroner. Dagens oljepris på 439,68 kroner ligger altså under det.
Den ligger imidlertid over forventningene for neste år. Der har regjeringen i sitt reviderte statsbudsjett lagt inn en forventning om en oljepris på 437 kroner fatet, altså 2,68 kroner under dagens prisnivå. Det er 1 krone under det opprinnelige anslaget på 438 kroner fatet i det opprinnelige statsbudsjettet.
Samtidig ligger det inne en langtidsforventning om at oljeprisene vil stige i årene fremover. Det er f.eks. lagt til grunn en forventning om at oljeprisen vil ligge på 451 kroner i 2025. Det tilsvarer en oljepris i dollar på 57,82 med dagens valutakurser.
Dollaren har svekket seg i år, og det går utover Norges oljeinntekter.
Oljeprisen har tatt seg noe opp igjen på sensommeren.
Oljeprisen ligger fortsatt under regjeringens anslag på 444 kroner (grønn linje) selv om oljeprisen målt i dollar har steget.
Les også:
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Norsk klimastiftelse arrangerte denne uken frokostseminar om Norden som lokomotiv for energiomstillingen. enerWE var tilstede for å høre mer om hvordan det står til i Norge, Sverige og Danmark.
– I Norge har klimapolitikken to ansikter. Internasjonalt er vi best i klassen. Vi stiller alltid opp, og alle statsledere sier ting som at «hadde alle vært som Norge hadde dette gått bra». Her hjemme er historien en annen. Vi venter fremdeles på at de store utslippskuttene skal komme, sa Lars Henrik Paarup Michelsen.
Han er daglig leder i Norsk klimastiftelse, en organisasjon som beskriver seg som Norges grønne tankesmie.
Paarum Michelsen viser til grafer som viser at utslippene faktisk har gått opp siden 1990, som er året vi sammenligner oss med når vi skal kutte i henhold til Paris-avtalen.
– Vi kan se en forsiktig nedadgående trend, men farten er altfor, altfor lav, sier Paarup Michelsen.
Han poengterer at vi er flinke på mange områder, men at det store problemet er olje og gass.
– 28 prosent av våre utslipp kommer fra olje og gass. Det er elefanten i rommet. Norge er nødt til å adressere dette, sier Paarup Michelsen.
Han uttrykker en skuffelse over at det er en bred norsk konsensus om at olje og gass er noe man ikke rører i Norge.
– I Norge prøver man å holde petroleumsindustrien utenfor klimapolitikken. Vi sier at verden trenger energi, og Norge produserer denne energien renere enn alle andre, og dermed kan vi fortsette som før, sier Paarup Michelsen.
Han påpeker det problematiske i at Norge fortsatt har en vekststrategi for olje og gass, og mener at det må legges tilrette for en exit-strategi for norsk avhengighet av olje og gass. Han presiserer imidlertid at dette ikke ikke kan være noe som skjer umiddelbart, men at en gjennomtenkt plan for hvordan vi skal gå fra olje og gass til fornybare energikilder må diskuteres og legges.
– De siste fire årene har Norge vært gjennom en tøff oljekrise som på en måte var vår finanskrise, sier Paarup Michelsen.
I tillegg til olje og gass, har Norge også mye fornybar kraft gjennom vannkraften. Det er et miljømessig fortrinn, men det kan gjøre oss for tilbakelente i satsingen på fremadstormende fornybar energikilder.
– Vannkraft er en velsignelse for Norge. Vi er heldige, men det har også en negativ side. Globalt er det ikke vannkraften som er i vekst. Veksten skjer innen sol og vind, sier Paarup Michelsen.
Han uttrykker bekymring for at vi som følge av vannkraften ikke har nok insentiv for å satse for fullt på et område der vi har mange konkurransefortrinn, blant annet som følge av våre omfattende offshore-erfaringer.
– Vi har ingen kraftargumenter for å produsere havvind. Faren for Norge er at vi utelukkende fokuserer på egen kraftproduksjon, og at vi derfor går glipp av kraftmuligheter, sier Paarup Michelsen.
Les også: – Når man har så lite påvirkning globalt sett så må man være best
Denne uken arrangerte Norsk klimastiftelse et frokostseminar om Norden som lokomotiv for energiomstillingen. Der stilte Norge, Sverige og Danmark med hver sin representant for å fortelle hva de respektive landene gjør og hva de ser på som sine utfordringer, samt hvordan Norden kan jobbe sammen for å nå klimamålene. enerWE var tilstede for å høre mer om tankene.
Mattias Goldmann fra Sverige er leder av Fores, en grønn og liberal tankesmie med fokus på miljø og klima.
Han begynte med å stille et retorisk spørsmål som mange i Norge også kan nikke anerkjennende til.
– Hvor stor er Sveriges klimapåvirkning? Den er på kun 0,15 prosent. Det betyr at selv om vi stengte ned alt, så ville det overhodet ikke merkes på global basis, sa Goldmann.
Fores-lederen mente at dette spørsmålet og dette svaret leder til en av to konklusjoner. Enten at det ikke spiller noen rolle hva Sverige gjør, eller at man må gå foran og være best. Han er glad for at Sverige klart og tydelig har valgt sistnevnte.
– Når man har så lite påvirkning globalt sett så må man være best. Det er da man kan gjøre en forskjell, sier Goldmann.
Goldmann mener at det ligger store gevinster i å ta det valget, og viser blant annet til Danmark.
– Danmark bestemme seg for å bli verdens beste på vindkraft, og det ble de, sier Goldmann.
Han mener at når man er først ute og er overlegent best på et område som følge av det, så kommer alle andre etter. Det gir konkurransefortrinn.
– Bare gjennom å være først kan Sverige være best, sier Goldmann.
Dette er nå i ferd med å feste seg i Sverige, og de politiske partiene er med.
– Vi begynte med floskler, med paroler, sier Goldmann.
«Verdens første fossilfrie velferdsland», er et av slagordene som brukes i politikken, og næringslivet er i ferd med å følge opp.
– Tidligere holdt næringslivet igjen. Nå sier de kom igjen, forteller Goldmann.
Goldmann trekker frem lastebilprodusentene Scania som et eksempel på det.
– Scania sier at de må være først hvis de skal være relevante, forteller Goldmann.
Selv om han bruker nabolandet Danmark som et eksempel som noen som har gjort det riktig innen vindkraft, påpeker han at Sverige, i likhet med Norge, har en veldig lang kystlinje, og at det gir gode muligheter innen vindkraft.
– Lang kyst betyr veldig gode muligheter for den fornybare energien som kommer. Det betyr at vi har mer vindkraft enn Danmark, sier Goldmann.
Det er en god mulighet for Sverige (og Norge), men det viser samtidig at det å være først ikke nødvendigvis er et varig konkurransefortrinn. Det må følges opp, og videreutvikles.
Vannkraften er både en fornybar og fleksibel energikilde. Så lenge det er nok vann i magasinene kan strømproduksjonen justeres i takt med behovet og strømprisene.
Ved lave internasjonale strømpriser som for eksempel ved mye vind og sol i Europa, kan norske kraftselskaper holde igjen på vannkraften og heller kjøpe billig overskuddsstrøm fra Europa. Tilsvarende kan vannkraftverkene skru opp produksjonen når strømmen i Europa er dyr slik at de og Norge tjener penger på eksport av strøm.
Hver uke oppdaterer NVE sin statistikk for hvordan det står til med vannstanden i vannmagasinene, og på denne tiden av året ligger det på sitt høyeste nivå.
Nå ligger den nasjonale fyllingsgraden på 83,2 prosent, noe som er en økning på 1,8 prosentpoeng fra uken før, og 0,7 prosentpoeng uken før det igjen. Det betyr at fyllingsgraden ligger litt under mediannivået for denne tiden av året, men godt innenfor normalnivået.
Dermed ligger alt til rette for at prisnivået kan holde seg noenlunde stabilt den kommende vinteren selv om Norge ligger på topp når det gjelder å bruke elektrisitet til oppvarming av boliger og andre bygninger.
Østlandet
Sørvestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Vestlandet
Les også:
Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle
Godt fylte vannmagasin etter sommeren
– Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
SSB-forskeren Halvor Briseid Storrøsten har i en ny forskningsstudie undersøkt hvordan nye skatter og avgifter på utslipp påvirker utslippene.
Som en del av arbeidet har han utviklet en dynamisk modell som viser hvordan omstillingen av elektrisitetssektoren påvirkes på veien mot utslippssamfunnet. Den viser at utslippene påvirkes på et veldig tidlig tidspunkt, og at effektene blir synlige lenge før nye skatter og avgifter faktisk innføres.
Storrøsten har kommet frem til at det å annonsere en ny utslippsskatt gir tre effekter:
Økt produksjon av begrensede fossile ressurser som olje og gass.
Redusert etterspørsel etter fossilt brensel.
Økt tilbud av elektrisitet fra relativt rene energikilder.
Det første punktet er en negativ effekt av en ny utslippsskatt. Produksjonen økes fordi det er mer økonomisk lønnsomt å ta ut verdiene nå enn å spare på de og vente til den nye skatten er innført. Denne mekanismen kalles gjerne det «grønne paradokset».
På den annen side gjør den andre effekten det mindre gunstig å vedlikeholde eller investere i fossile varmekraftverk, og det senker etterspørselen.
Den tredje effekten sørger for at fornybare energikilder blir mer konkurransedyktige.
Konklusjonen på rapporten er at virkemidlene for det grønne skiftet bør annonseres tydelig, da de i seg selv har en positiv effekt selv om det på kort sikt kan føre til økt utvinning for å unngå ekstra skattlegging.
Her kan du laste ned og lese hele forskningsrapporten.
Olje- og gassbransjen er Norges største og viktigste bransje, og det er ingen som kommer i nærheten av de enorme beløpene som dras inn fra virksomheten i Nordsjøen. Faktisk er Norges nest største næring, næringen som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassbransjen.
Nye tall fra SSB om norske foretak bidrar også til å sette bransjen i et interessant perspektiv. Av totalt 453.762 foretak, er det 47 norske foretak innenfor kategorien utvinning av råolje og naturgass. Disse 47 foretakene står for mer enn hver tiende krone som norske foretak omsetter for.
Totalt omsetter alle Norges 453.762 foretak for 5.100 milliarder kroner, og de sysselsetter 2.036.818 ansatte. Det gir en gjennomsnittlig omsetning på 2,5 millioner kroner pr. ansatt.
Tilsvarende tall for de 47 foretakene innen utvinning av råolje og naturgass viser en omsetning på 541,8 milliarder kroner fordelt på 27.233 ansatte. Det gir en gjennomsnittlig omsetning på hele 19,9 millioner kroner pr. hode.
Så må det påpekes at det er store forskjeller fra bedrift til bedrift, og ikke minst fra bransje til bransje når det går på hva omsetningen består av. Noen bransjer har lave kostnader utover lønningene, mens andre bransjer har behov for store investeringer. Olje- og gassbransjen er definitivt en av sistnevnte med sine gigantiske anlegg som må bygges og sendes ut i Nordsjøen og Barentshavet.
Samtidig er også olje- og gassbransjen er superlukrativ bransje med enorme driftsmarginer, noe som kommer norske borgere tilgode i form av særskatter som sikrer staten hele 78 prosent av inntektene. Så står da også 262 oljeselskaper for halvparten av all selskapsskatt som staten henter inn hvert år.
Les også:
Oljebransjen bidro med 56,2 milliarder i skatter og avgifter i fjor
262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Hver måned legger SSB ut oppdaterte tall for priser og salg av petroleumsprodukter. Disse har stort sett vist en nedgang i salget for bensin, men en økning i dieselsalget. Denne trenden fortsetter, selv om den svinger litt fra måned til måned.
Salget av diesel endte på 274 millioner liter i august, noe som er en nedgang på 2,5 prosent sammenlignet med 281 millioner liter i august i fjor. Samtidig falt bensinsalget fra 110 millioner liter i fjor, til 105 millioner liter i august i år.
Dieselsalgeet har gradvis økt mens bensinsalget har falt fortløpende siden 2010.
Prisene på bensin og diesel svinger kraftig fra dag til dag gjennom uken, men over tid har de gått ganske kraftig opp. I år har de også steget mer enn det avgiftsøkningen skulle tilsi.
Fra og med 1. januar i år fordeler avgiftene på bensin seg slik:
Veibruksavgift: 5,19 kr (4,99 kr)
CO2-avgift: 1,04 kr (0,97 kr)
Merverdiavgift: 25% (25%)
Selv om merverdiavgiften vil variere noe avhengig av prisen, skulle det tilsi en prisøkning på 33,75 øre pr. liter. Slik gikk det ikke.
Den offisielle snittprisen for bensin i august var på 14,79 kroner literen, og det er 1,16 kroner mer enn på samme tid i fjor. Tilsvarende ligger dieselprisen på 13,55 kroner literen, opp fra 1,91 kroner fra 11,64 kroner literen i august 2016.
Bensin- og dieselprisen har økt mer enn avgiftsøkningen skulle tilsi i år.
Les også:
Nå har ikke Norge Europas høyeste bensinpris
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Nye tall fra SSB viser at strømprisen som husholdningene må betale økte med 15 prosent fra andre kvartel i 2016 til andre kvartal i år.
I årets andre kvartal lå strømprisen på 33,1 øre/kWh. Medregnet avgiftene og nettleien endte den dermed på 95 øre/kWh. Av dette utgjorde avgiftene (elavgift + mva) 33,9 øre, mens nettleien utgjorde 27,9 øre/kWh.
Totalt sett var det dermed en økning på 7 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Elavgiften ble satt opp til 16,32 øre/kWh fra og med 1. januar i år. Den har gått gradvis opp fra 11,40 øre tilbake i 2012.
I et litt lengre perspektiv er elprisene nå litt lavere enn i de to foregående kvartalene, men de er markant høyere enn for et par år siden.
Elprisen svinger relativt kraftig fra kvartal til kvartal.
Mens spotprisen svinger opp og ned, har totalprisen beveget seg relativt jevnt oppover.
Elprisen har gått opp, men den er ikke på sitt høyeste nivå.
Den relativt jevne prisstigningen på totalprisen skyldes til en viss grad en jevnt stigende elavgift og en gradvis økende nettleie.
Totalprisen for strøm varierer noe. Deler av det kommer av økt elavgift og økt nettleie, men det er selve strømprisen som forårsaker de største svingningene.
Les også:
– Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
