Forfatterarkiv: Anders Lie Brenna

– Oljebransjen er grunnmuren i norsk økonomi

– Jeg heter Erna, og jeg lever av oljepengene, sa statsministeren med et smil da hun begynte sitt innlegg på årskonferansen til Norsk olje og gass torsdag denne uken. Da hadde vi nettopp fått se en video med forskjellige oljearbeidere som forklarte hva de jobbet med for å hente ut olje og gass. Etter foredraget fikk enerWE et videointervju med statsministeren. Vi benyttet anledningen til å spørre om hvor viktig oljebransjen er for Norges fremtid. – Den er veldig viktig, og i mange mange tiår fremover kommer oljebransjen til å være den viktigste og største bransjen i Norge. Men gradvis kommer veksten vår til å måtte hentes andre steder fra. For det er ikke potensiale for at den skal vokse like mye som den har gjort de siste årene, men den vil være den største næringen i mange år til, sier Solberg til enerWE. På spørsmål fra enerWE om regjeringen har gjort nok for å forklare resten av Norge hvor viktig oljebransjen faktisk er for velferdssamfunnet vårt, viser statsministeren til at de er tre partier som alltid har skjønt dette. – Min opplevelse er at Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet alltid har vist at dette har vært grunnmuren i norsk økonomi, og at vi har hentet inntektene derfra, sier Solberg til enerWE, sier Solberg til enerWE. Hun nevner ikke navn, men påpeker at det er politiske partier som jobber aktivt for å redusere oljeaktiviteten. – Så er det noen som mener at vi skal politisk aktivt bidra til at tempoet går raskere ned i oljeøkonomien. Det tror jeg er farlig for norsk økonomi, sier Solberg til enerWE. Den største politiske uenigheten om oljebransjen er spørsmålet om konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Her står partene steilt imot hverandre. Det har også blitt hevdet at den usikre oljeprisen gjør det vanskelig å vurdere om utbyggingen vil bli lønnsom hvis oljeetterspørselen går ned som følge av overgang til fornybare energikilder. enerWE spør derfor om regjeringen føler seg trygge på at dette blir en lønnsom investering dersom det åpnes for olje- og gassutvinning. – Vår jobb er ikke å vurdere lønnsomheten, det er selskapene som skal vurdere det. Det vi skal gjøre er å tilgjengeliggjøre mulighetene fremover, sier Solberg til enerWE.

– Jeg tror det er stor oppslutning om å bruke oljepengene selv om det ikke er fullt så stor oppslutning om å finne de

På Norsk olje og gass’ årskonferanse Veivalg var administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen klar og tydlig på at Norge er og alltid har vært en nasjon som baserer seg på utnyttelse av våre naturressurser. – Kan vi fortsatt være et ressurssterkt land hvis vi ikke bruker våre ressurser, spurte Schjøtt-Pedersen retorisk. Han tok en liten gjennomgang av hvordan Norge har utnyttet alt fra fiske, og tømmer, til bergverk, vannkraft og olje. – Det er naturressursene som har gitt livsgrunnlag for de enkelte stedene, og det er naturressursene som har gitt grunnlaget for Norge, Vannkraften brakte oss ut av fattigdom, mens oljen brakte oss inn i rikdom, sier Schjøtt-Pedersen. Han mener oljen kan ses på som nok et kapittel i historien om et land som er rik på naturressurser, og som er vant til å ta ressursene i bruk, sier Schjøtt-Pedersen. – Til nå har oljen gitt oss 13.000 milliarder kroner. Det er det som har gjort Norge mulig, sier Schjøtt-Pedersen. Han mener at Norge må bruke erfaringen og kunnskapen til også å utforske andre muligheter som byr seg, men at vi ikke må glemme de mulighetene vi faktisk har. – Vi skal hele tiden lete etter nye muligheter, men naturressursene gir oss et fortrinn. Vi har noe som andre ikke har. Vi har noe verdifullt som andre ikke har. Halvparten av olje- og gassressursene ligger igjen der ute, sier Schjøtt-Pedersen. Schjøtt-Pedersen trakk frem at det alltid har vært motstand mot å utnytte de norske naturressursene, og ramser opp motstand mot utbygging av vannkraftverk, motstand mot bergverksutvinning, motstand mot havbruk og ikke minst motstand mot oljen. – Jeg tror det er stor oppslutning om å bruke oljepengene selv om det ikke er fullt så stor oppslutning om å finne de, sier Schjøtt-Pedersen. Han trekker frem at Norge kunne valgt å ikke bruke ressursene, men at det ville gitt et formidabelt tap av inntekter som landet har brukt til å finansiere velferden. – Vi har valgt annerledes. Vi grep mulighetene, svarte på motstanden med nye løsninger som gjorde oss bedre , sier Schjøtt-Pedersen. Nå håper og tror han at politikerne nok en gang velger å utnytte naturressursene, og at det satses videre på olje og gass. – Vi kan igjen velge å bruke mulighetene, eller vi kan velge å ikke gjøre det. Det er et grunnleggende valg for Norge. Skal vi la mye av ressursene ligge igjen og akseptere at velferdsnivået blir lavere enn hva vi ellers kunne få?

Olje og gass doblet handelsoverskuddet

Handelsoverskuddet endte på 23,5 milliarder kroner i februar, noe som er mer enn en dobling siden februar i fjor. SSB skriver at oppgangen i all hovedsak er drevet av økt pris på olje og gass. – Eksporten av råolje utgjorde 18,6 milliarder kroner i februar, noe som er 51,9 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor. Verdiøkningen skyldes oljeprisen, som stort sett har hatt en oppadgående trend siden en bunnotering i januar 2016. Oljeprisen gikk noe ned fra januar i år, men har de siste tolv månedene økt med 57,7 prosent, fra 284 til 447 kroner fatet. I samme periode gikk eksportvolumet tilbake 3,6 prosent, og utførselen i februar var på 41,6 millioner fat, skriver SSB. I februar var gasseksporten større enn oljeeksporten. – Betydelig oppgang var det også i eksportverdien for naturgass som endte på 19,1 milliarder kroner i februar – opp 21,8 prosent fra februar i fjor. Veksten skyldes utviklingen i prisen på naturgass i gassform som har økt med 28,9 prosent de siste tolv månedene. Antallet eksporterte standard kubikkmeter var 9,6 milliarder, som innebærer en nedgang på 3,6 prosent fra februar i fjor, skriver SSB. Totalt eksporterte Norge varer for 71,2 milliarder kroner i februar. Av det utgjorde fastlandseksporten 31,9 milliarder, noe som er en nedgang på 1,2 prosent.

Ikea vurderer å selge solcelleløsninger i Norge

Ikea er trolig mest kjent for flatpakker, samt møbler som plasseres inni et hus. Nå er det imidlertid mye som tyder på at den svenske giganten også kan være i ferd med å bli en aktør innen fornybar energi, gjennom salg av solcellepaneler til norske husholdninger. – Vi har begynt å tilby våre kunder solcelleløsninger i Storbritannia, men også i Nederland og Sveits. Bakgrunnen er at vi ønsker å tilby våre kunder energiløsninger som er bra både for miljøet og lommeboken, sier Anders Lennartsson, sustainability manager i Ikea, til enerWE. Kraftbransjen er forberedt på at Ikea kanskje kommer på banen snart, og enerWE tok derfor kontakt for å høre hvordan det ligger an. Det viser seg at de er godt i gang, men at beslutningen ikke er tatt ennå. – Vi har i vinter gjennomført studier av markedet for solceller i Norge for å få et godt beslutningsgrunnlag. Vi analyserer resultatene, og kommer snart til å ta en beslutning om veien fremover. Det er derfor litt for tidlig å gi beskjed om en eventuell introduksjon av solceller for hjemmebruk her i Norge, sier Lennartsson til enerWE. Hvis de bestemmer seg for at det norske markedet er klare for å kjøpe solceller i store volum kan Ikea raskt etablere seg som en stor aktør på dette markedet. Det kan også se ut til at de i såfall retter seg mot den samme målgruppen som det norske oppstartsselskapet Otovo. – Målgruppen er primært husholdninger som har mulighet til å installere solceller på taket, sier Lennartsson. Ikea har også mye egen erfaring med solcellepaneler og andre former for fornybar energi. – Vi i Ikea har selv et mål om å bli energiuavhengige i 2020, det vil si at vi skal produsere like mye fornybar energi som vi forbruker, sier Lennartsson. Selskapet skriver i sin årsoppsummering at de har satt av 2,1 milliarder euro til investeringer i fornybar energi siden 2009. Det inkluderer 327 vindturbiner og 730.000 solpaneler på Ikea-bygningene. I 2016 produserte de fornybar energi tilsvarende 71 prosent av selskapets energiforbruk.

Høyre åpner for større utslipp av klimagasser

Det kan være greit å la Norges samlede klimautslipp fortsette å vokse, mener Høyres miljøpolitiske talsperson Tina Bru. Hun understreker at to forutsetninger i så fall må være på plass. For det første må utslippene synke innen transport, landbruk og resten av det som kalles ikke-kvotepliktig sektor i Norge. I tillegg må de samlede utslippene fra kvotepliktig sektor i EU og EFTA-landene gå ned. Her inngår industri og energiproduksjon. Siden begge forutsetningene for tiden er på plass, mener Bru det er akseptabelt at norsk oljenæring og industri bidrar til å løfte de samlede norske utslippene. – Det er greit at de samlede norske utslippene stiger så lenge de fortsetter å synke både i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, og i europeisk kvotepliktig sektor sett under ett, sier hun til NTB. Aller helst bør utslippene synke i begge sektorene i Norge, understreker Bru. Men hvis de bare synker i den ene, synes hun altså at det og kan være greit. Kvotehandel Bakgrunnen for Brus standpunkt er Norges deltakelse i EUs system for handel med klimakvoter. Det er først og fremst dette systemet som skal bidra til lavere utslipp fra europeiske og norske industri- og energiselskaper. Systemet er blitt sterkt kritisert fordi prisen på utslippskvotene lenge har vært svært lav eller synkende. Men prinsippet er at utslippsvekst i ett selskap skal veies opp av kutt i et annet. – Økte utslipp i kvotepliktig sektor i Norge betyr tilsvarende reduksjon i utslipp et annet sted innenfor EU, så det blir altså ikke økte utslipp totalt, sier Bru. I tillegg håper regjeringen å få på plass en klimaavtale med EU med et felles utslippsmål for industri, energi og resten av kvotepliktig sektor. Avtalen vil ikke gi oss noe eget, nasjonalt mål for disse næringene. Klimamål kan ryke Hvis de samlede norske utslippene vokser i årene framover, vil ikke det være noen ny utvikling. Siden 1990 har utslippsveksten vært på over 4 prosent. Utslippene i olje- og gassnæringen har steget med over 83 prosent. Men i hele denne perioden har den politiske målsettingen vært å kutte utslipp – ikke øke dem. Klimaforlikene fra 2008 og 2012 fastsatte mål om store kutt i de samlede norske utslippene innen 2020. Øker utslippene enda mer de neste årene, blir 2020-målet nærmest pulverisert. Klimaminister Vidar Helgesen vil ikke bruke ordet «greit» om fortsatt utslippsvekst. Men han mener partifellen Bru har et viktig poeng. – Hvis mer av verdens aluminiumproduksjon flyttes til Norge fordi produksjonen er renere her, er det veldig positivt – selv om utslippene går opp i Norge, sier Helgesen til NTB. – Prisen vil stige Samtidig påpeker han at det europeiske kvotemarkedet gradvis strammes inn, noe som vil gjøre utslipp dyrere for kvotepliktig sektor. Derfor mener han at også denne sektoren må forberede seg på utslippskutt i årene framover. Tidligere har Helgesen flere ganger uttalt at Norge må ta større klimakutt hjemme. På spørsmål om han da har siktet til de samlede utslippene, eller ikke-kvotepliktig sektor, svarer han «begge deler». Også statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for at utslipp fra enkelte norske sektorer eller bedrifter må kunne stige. – Vinneren er de som slipper ut minst per enhet. Da kan vi være vinnere der. Da kan det være at utslippene i Norge går opp, men at utslippene i EU går ned, sa hun på en pressekonferanse i fjor. (©NTB)

Biodrivstoffsatsingen øker utslippene og koster 3,2 milliarder kroner

Det var knallharde forhandlinger da regjeringen jobbet for å få støtte for sitt statsbudsjett i fjor høst. Som en del av av avtalen ble Høyre og Fremskrittspartiet enige med Venstre og KrF om at dieselen skulle tilsettes 12 prosent konvensjonelt drivstoff – for å gjøre drivstoffbruken mer miljøvennlig. Bjarte Holtsmark i SSB har sett nærmere på konsekvensene av budsjettvedtaket, og regnet på både kostnadene og utslippene. Han skriver nøkternt og viser til nøytrale tall, men det er ikke til å komme bort fra at konklusjonen ikke er positiv for vedtaket som regjeringspartiene og støttepartiene ble enige om i budsjettavtalen. Holtsmark har regnet seg frem til at denne avtalen faktisk fører til utslippsøkninger. – Årsaken er at de store arealbehovene som oppstår fører til at mye regnskog, ofte på sumpaktig og dyp karbonholdig torv, blir drenert og konvertert til plantasjer. Resultatet er at torven gradvis oksideres og avgir enorme mengder CO2 til atmosfæren, skriver Holtsmark. Han ender derfor opp med at biodrivstoffsatsingen enten vil føre til 0,09 eller 0,7 millioner tonn ekstra CO2-utslipp. I førstnevnte tilfelle vil økningen være på 0,7 prosent, og i sistnevnte 5,7 prosent. De to forskjellige tallene kommer han frem til ved å basere seg på tall fra to forskjellige rapporter fra henholdsvis Klima- og miljødepartementet og den såkalte Globium-rapporten. Konsekvensene er uansett negative for utslippsmengden. – Utslippsøkningen tilsvarer utslippene til henholdsvis 29.000 eller 238.000 personbiler med gjennomsnittlig kjørelengde og gjennomsnittlige utslipp per km, skriver Holtsmark. Holtsmark har også regnet på de økonomiske konsekvensene, og da har han kommet frem til at merkostnaden for biodrivstoff sammenlignet med fossilt drivstoff er på henholdsvis 7 og 4 kroner literen for avansert og konvensjonelt drivstoff. – Det gir en samlet merkostnad av biodrivstoffsatsingen i budsjettavtalen på 3,2 milliarder kroner, skriver Holtsmark. Her kan du lese SSB-notatet i sin helhet.

Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år

Oljeprisen har vært forbausende stabil så langt i år. Hvis vi ser bort fra svingningene innenfor hver enkelt dag og kun ser på sluttnoteringene har den svingt mellom 53,6 og 57,1 dollar fatet i januar og februar. Oljeprisen har svingt mellom 53,6 og 57,1 dollar fatet. I snitt har den ligget på 55,7 dollar i januar og februar. Det er gode nyheter for Norge som er helt avhengig av en god oljepris for å finansiere statsbudsjettet. Der forutsettes det at oljeprisen ligger på 425 norske kroner fatet. Det betyr at statsbudsjettet også er avhengig av en god dollarkurs. Den har svingt litt mer enn oljeprisen, men den har holdt seg stabil nok til at den ikke har gitt veldig store utslag for oljeprisen målt i norske kroner. Dollarkursen har svint mellom 8,20 og 8,66 kroner pr. dollar. Dermed endte oljeprisen målt i norske kroner med et snitt på 455,71 kroner fatet hittil i år. Det er 42,77 kroner mer enn statsbudsjettet forutsetter. Oljeprisen i norske kroner endte med et snitt på 455,71 kroner fatet etter å ha svingt mellom 467,77 og 486,18 kroner. Den røde streken viser hva statsbudsjettet forutsetter av oljepris, og den ligger godt over det Norge må ha for å få statsbudsjettet til å gå opp. Med utgangspunkt i Finansdepartementets tommelfingerregel om at hver tikroning gir en ekstra inntekt på 4,3 milliarder kroner kan vi regne oss frem til hva den høye stabile oljeprisen betyr for statsbudsjettet. Da kommer vi frem til at oljeprisen har gitt Norge 2,15 milliarder kroner ekstra i januar og februar. Så gjenstår det å se hvor oljeprisen går. Den ligger også godt over forventet oljepris for 2018 som i statsbudsjettet er satt til 438 kroner fatet. Den er imidlertid lavere enn  de 510 kronene fatet som det forventes at vil være prisnivået i 2025. Samtidig må det påpekes at dette er teoretiske beregninger. Faktisk produksjon og salg av olje kan variere mer enn regnestykket tar høyde for. Det er imidlertid all grunn til å tro at tallene gir en god indikasjon på hvordan det ligger an. Norge er fortsatt helt avhengig av oljeinntektene, og det at vi etter årets to første måneder ligger over to milliarder foran skjemaet er godt nytt for oss alle. Les også: Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

6 av 10 selskaper betalte ikke selskapsskatt

Nye tall fra SSB viser at 59 prosent av selskapene ikke var i skatteposisjon i 2015, og at de derfor ikke betalte selskapsskatt. Det var likevel en økning i skattegrunnlaget på 6 prosent fra året før. – Til tross for vekst i selskapenes skattegrunnlag steg andelen foretak med negativ alminnelig inntekt fra 2014 til 2015. 59 prosent av selskapene befant seg nå utenfor skatteposisjon, mens fire av ti foretak sto bak den positive alminnelige inntekten, skriver SSB. Bedrifter betaler selskapsskatt av overskudd, og de har også mulighet til å trekke fra tidligere underskudd i det som kalles fremførbare underskudd. Selv om selskapet ikke er i skatteposisjon bidrar de likevel til fellesskapet gjennom merverdiavgiften, arbeidsgiveravgiften og skatten på arbeidstagernes lønninger. enerWE har tidligere rapportert tall som viste at bare 262 oljeselskaper sto for halvparten av selskapsskatten i 2015. De resterende 301.847 norske aksjeselskapene sto for den andre halvparten. Av det var kraftbransjen en av de betydelige bidragsyterne med 5,3 milliarder kroner fra 1839 kraftselskaper. Selskapsskatten har blitt redusert de siste årene, og det er også planlagt ytterligere skattereduksjoner i årene som kommer.

Nav tror på moderat bedring i arbeidsmarkedet

Økt boligbygging og eksport, flere investeringer i tradisjonell industri og mer aktivitet innen reiseliv vil bidra til å redusere ledigheten i 2017, tror Nav. Fram mot 2018 venter Nav at ledigheten i Norge vil synke noe og at vi får en moderat oppgangskonjunktur der sysselsettingen vil begynne å øke, viser Navs ferske arbeidsmarkedsprognose. – Arbeidsmarkedet i Norge vil fortsatt være todelt gjennom 2017. Svak krone og lav rente vil være positivt for eksportindustrien og turistnæringen, og vi venter ytterligere økning i boliginvesteringene som vil styrke etterspørselen innen bygge- og anleggsnæringen. – Fortsatt synkende oljeinvesteringer bidrar derimot til fall innen oljerelatert sysselsetting. For arbeidssøkere blir det derfor viktig å se etter jobbmuligheter innen andre yrker og i andre deler av landet, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. I 2016 var antallet helt ledige i snitt på 84.000. NAV venter at antallet vil reduseres til gjennomsnittlig 79.000 i år og 76.000 neste år, noe som tilsvarer en registrert ledighet på henholdsvis 2,9 prosent og 2,7 prosent. Summen av helt ledige og personer på tiltak, den såkalte bruttoledigheten, ventes å bli 3,5 prosent i år og 3,3 prosent neste år. Stadig flere er arbeidsledige lenge. Sammenlignet med for ett år siden var det i januar 19 prosent flere registrerte ledige som har vært ledige i mer enn ett år. Økningen har særlig kommet innen ingeniør- og IKT-fag i Rogaland og Hordaland. Flest er likevel arbeidsledige lenge i yrker som krever mindre utdanning. (©NTB)

Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift

Den første januar i år trådte de nye bensinavgiftene i kraft. De består nå av: Veibruksavgift: 5,19 kroner CO2-avgift: 1,04 kroner Merverdiavgift: 25 prosent Dette var en økning som skulle tilsi at bensinprisen ville stige med 33,75 øre pr. liter fra desember til januar. Prisen steg imidlertid mer enn det. Ifølge SSB steg snittprisen på bensin med 84 øre, altså nesten 2,5 ganger mer. Det betyr at nordmenn i januar betalte 14,73 kroner pr literen i snitt når de fylte bensin. Mange betalte også mer ettersom bensinprisen svinger kraftig både fra sted til sted, samt fra dag til dag gjennom uken. Hvis vi tar utgangspunkt i denne snittprisen på 14,73 kroner literen betyr at nordmenn betaler 5,55 kroner bensinen og 9,18 kroner i avgifter. enerWE har tatt en titt på bensinprisstatistikken til EU, og der ser vi at Norge har den dyreste bensinprisen i Europa: Land Pumpepris Bensinpris Avgifter Avgiftsandel Norge kr 14,73 kr 5,55 kr 9,18 62,3 % Nederland kr 14,06 kr 4,72 kr 9,34 66,4 % Italia kr 13,75 kr 4,83 kr 8,92 64,9 % Hellas kr 13,68 kr 4,75 kr 8,94 65,3 % Danmark kr 13,43 kr 5,28 kr 8,15 60,7 % Sverige kr 13,30 kr 4,75 kr 8,55 64,3 % Portugal kr 13,24 kr 5,01 kr 8,24 62,2 % Finland kr 13,16 kr 4,84 kr 8,32 63,2 % Frankrike kr 12,55 kr 4,63 kr 7,92 63,1 % Belgia kr 12,52 kr 4,83 kr 7,68 61,4 % Storbritannia kr 12,48 kr 4,38 kr 8,10 64,9 % Tyskland kr 12,45 kr 4,67 kr 7,77 62,5 % Irland kr 12,37 kr 4,68 kr 7,68 62,1 % Slovakia kr 11,77 kr 4,68 kr 7,09 60,3 % Malta kr 11,58 kr 4,96 kr 6,62 57,2 % Kroatia kr 11,52 kr 4,63 kr 6,88 59,8 % Slovenia kr 11,47 kr 4,31 kr 7,16 62,4 % Spania kr 11,09 kr 5,09 kr 6,00 54,1 % Estland kr 11,00 kr 5,43 kr 5,57 50,7 % Kypros kr 10,99 kr 4,90 kr 6,08 55,4 % Ungarn kr 10,69 kr 4,79 kr 5,91 55,2 % Østerrike kr 10,66 kr 4,52 kr 6,14 57,6 % Luxembourg kr 10,52 kr 4,91 kr 5,61 53,4 % Latvia kr 10,38 kr 4,66 kr 5,72 55,1 % Litauen kr 10,30 kr 4,67 kr 5,63 54,6 % Tsjekkia kr 10,17 kr 4,21 kr 5,97 58,6 % Polen kr 9,72 kr 4,49 kr 5,23 53,8 % Romania kr 9,47 kr 4,72 kr 4,75 50,1 % Bulgaria kr 9,18 kr 4,44 kr 4,74 51,6 % Merk at snittprisene tar utgangspunkt i innsamlet statistikk fra de respektive land, og at prisene er regnet om til norske kroner etter at de først er regnet om til euro. Det kan derfor være noe variasjon i det faktiske prisnivået. Vi har også valgt å kun forholde oss til 95 blyfri i denne omgang. Norge er ikke kjent for å være et billig land, og det er neppe noen overraskelse verken at Norge har høye bensinpriser eller at vi har høye bensinavgifter. Ser vi på avgiftsnivået ser vi imidlertid at Norge ikke topper listen. Det gjør Nederland. Der betaler de 9,34 kroner i avgifter pr. liter, mot 9,18 kroner i Norge. Norge har altså nest høyeste avgifter målt i pris pr. liter selv om vi har den høyeste pumpeprisen. Samtidig er land som Hellas og Italia rett bak oss med en avgift på henholdsvis 8,94 og 8,92 kroner pr. liter. I Norge utgjør avgiftene 62,3 prosent av pumpeprisen. Det er således mange EU-land som betaler større prosentandel av bensinprisen i avgifter: Nederland: 66,4% Hellas: 65,3% Storbritannia: 64,9% Italia: 64,9% Sverige: 64:3% Finland: 63,2% Frankrike: 63,1% Tyskland: 62,5% Slovenia: 62,4% Norge: 62,3% Les også: Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Anbefaler å fylle tanken på torsdager Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget