NVE har nå lagt frem sin leverandørskifteundersøkelse for årets tredje kvartal, og den viser en kraftig økning i antall bytter av strømleverandør.
Det ble gjort 25 prosent flere strømleverandørskifter blant husholdningene i tredje kvartal 2016 enn i 2015 i samme periode, og den gjennomsnittlige markedsandelen til den dominerende leverandøren er for første gang under 70 prosent.
Hele 118.800 leverandørskifter ble gjennomført i det foregående kvartalet. Likevel er det fortsatt 43 prosent av husholdningene som ikke har byttet kraftleverandør de siste fem årene.
Blant næringskundene går det imidlertid litt roligere for seg. Der var det en nedgang i bytteaktiviteten med 13 prosent.
Prisene på strømavtaler for norske sluttbrukere var dyrere i tredje kvartal 2016 sammenlignet med tilsvarende kvartal i foregående år.
SSB har i dag lagt frem utenriksregnskapet for årets tredje kvartal, samt at de har revidert tallene for årets andre kvartal. Det er ikke lystig lesestoff. For første gang siden 1998 har Norge et underskudd på vare- og tjenestebalansen med utlandet, og det skyldes lave oljeinntekter.
Samlet eksport er foreløpig beregnet til 256 milliarder kroner, mens samlet import er beregnet til 261 milliarder.
– Dermed var nivået av Norges import av varer og tjenester i 3. kvartal snaut 5 milliarder kroner høyere enn landets eksport av varer og tjenester, skriver SSB.
Ifølge tidligere publiserte tall hadde vi et overskudd i årets andre kvartal, men en oppdatering av tallene viser at det ikke stemte.
– Reviderte tall viser også et lite underskudd på vare- og tjenestebalansen i 2. kvartal. Før dette må vi tilbake til høsten 1998 for å finne forrige gang det var underskudd på Norges vare- og tjenestebalanse med utlandet. Den gang som nå skjedde dette i kjølvannet av oljeprisens fall, skriver SSB.
Mens de reduserte eksportinntektene forklares med lavere oljeinntekter, forklares den økte importen med nordmenns økte utgifter til reise og opphold i utlandet. Dette ga en økning på fire milliarder kroner.
Handelsbalansen reddes imidlertid av Norges oljefond og våre massive investeringer i utlandet.
– Rente- og stønadsbalansen var i 3. kvartal 2016 nesten 30 milliarder kroner og bidro dermed ene og alene til overskudd på den totale driftsbalansen overfor utlandet, skriver SSB.
SSB’s tall forteller også at rente- og stønadsbalansen var større enn vare- og tjenestebalansen i både første og andre kvartal i år. Slik var det ikke i fjor. Da bidro vare- og tjenestebalansen med markant mer.
Situasjonen er likevel langt bedre for Norge nå, enn sist dette var tilfelle.
– At rente- og stønadsbalansen er høyere enn vare- og tjenestebalansen, var også tilfellet på midten av 80-tallet. Den gang hadde landet netto gjeld og en negativ rente- og stønadsbalanse overfor utlandet, men en kraftig svikt i oljeinntektene resulterte i et enda større underskudd på vare- og tjenestebalansen, skriver SSB.
Heldigvis for Norge har oljeprisen tatt seg kraftig opp nå i desember, så alt tyder på at handelsbalansen nok en gang er tilbake i solid pluss når tallene for årets siste kvartal blir klare.
Les også:
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Det selges omtrent 100 millioner liter bensin hver måned i Norge, og det går nedover. For noen år siden ble det solgt 125 millioner liter i måneden, og alt tyder på at nedgangen vil fortsette.
Det ser vi blant annet i nedgangen i antall bensinstasjoner. Ved utgangen av 2015 var det 1580 bensinstasjoner i Norge, ifølge tall fra Norsk Petroleumsinstitutt. Det har vært en jevn nedgang siden det var 1689 bensinstasjoner tilbake i 2006.
På mange måter er bensinstasjonene enklere enn ladestasjoner da de i praksis er butikker med en stor tank under bakken. Ladestasjoner må derimot ha mer omfattende strømtilknytning for å kunne levere elektrisitet. På den annen side er det en omfattende logistikk å transportere drivstoffet ut til bensinstasjonene.
Vi spurte Cirkle K (tidligere Statoil) om hvor mye en typisk bensinstasjon selger i løpet av en dag.
– Dette varierer med størrelsen og beliggenheten på stasjonen. En enkelt stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig, sier Anders Kleve Svela, senior fuel product manager i Cirkle K, til enerWE.
Hvis vi deler det månedlige salget på 100 millioner liter på 1580 bensinstasjoner, får vi et snitt på ca 63.300 liter bensin pr. bensinstasjon. Da kommer diesel i tillegg.
For å håndtere disse mengdene er det store variasjoner i hvor store tanker bensinstasjonene har under bakken.
– Dette også varier med størrelse på stasjon, beliggenhet, salg, osv. Fra 10-60.000 liter kan forekomme, Hvis man inkluderer alle produkter vil man fort komme et sted mellom over 100.000 og 200.000 liter på en stor stasjon, sier Kleve Svela.
Han forteller også at det varierer veldig mye i hvor ofte bensinstasjonene får påfyll.
– Fra 1-2 ganger daglig til en gang i uka, sier Kleve Svela.
Tankbilene som kjører rundt har en kapasitet på over 40.000 liter, noe som grovt sett tilsvarer at hver tankbil kjører rundt med påfylling til omtrent 1000 biler. Hver tankbil har som regel med seg alle de forskjellige bensintypene, samt diesel, fordelt på flere tanker.
Det er store mengder som transporteres, og selv om det noen steder er lange reisestrekninger, går det en tankbil til hver bensinstasjon.
– Vi tilstreber fulle lass til våre stasjoner. Det er mest effektiv transport, sier Kleve Svela.
Det tilsvarer omtrent 2.500 månedlige turer bare for bensinen. Det blir det fort mye penger av.
Bensinprisen avhenger først og fremst av avgiftene, men transportkostnadene har også en del å si for sluttprisen som kundene må betale.
– Dette er avhengig av avstanden fra der produktet er lagret. Eksempelvis så forsynes både CK Furuset og CK Otta fra Sjursøya. Det er noen få kilometer og tar et kvarter å kjøre til Furuset, mens det er nesten 30 mil til Otta og turen tar over 4 timer. Transportpåslaget på Otta er dermed høyere enn på Furuset, sier Kleve Svela.
Her ligger Norges 1580 bensinstasjoner:
Østfold: 92 bensinstasjoner
Akershus: 135 bensinstasjoner
Oslo: 75 bensinstasjoner
Hedmark: 83 bensinstasjoner
Oppland: 91 bensinstasjoner
Buskerud: 108 bensinstasjoner
Vestfold: 72 bensinstasjoner
Telemark: 80 bensinstasjoner
Aust-Agder: 53 bensinstasjoner
Vest-Agder: 62 bensinstasjoner
Rogaland: 123 bensinstasjoner
Hordaland: 133 bensinstasjoner
Sogn og Fjordane: 52 bensinstasjoner
Møre og Romsdal: 89 bensinstasjoner
Sør-Trøndelag: 89 bensinstasjoner
Nord-Trøndelag: 65 bensinstasjoner
Nordland: 93 bensinstasjoner
Troms: 50 bensinstasjoner
Finnmark: 35 bensinstasjoner
Les også:
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Denne uken ble OPEC endelig enige om kutt i oljeproduksjonen, og dermed spratt oljeprisen over 50 dollar fatet igjen. Det har den også vært tidligere i høst, men for året som helhet har den ligget markant lavere.
Når regjeringen legger frem statsbudsjettet regner de om oljeprisen til norske kroner, og de forholder seg til tall og prognoser som er utarbeidet av SSB. For inneværende år forventes det at Norge får 375 kroner pr. oljefat i snitt. Det så ikke så lovende ut på starten av året, men når vi nå nærmer oss slutten ser det ut til at dette estimatet treffer særdeles godt.
Vi i enerWE har tatt en titt på oljeprisen og dollarkursen for hver eneste dag hittil i år, og regnet oss frem til at oljeprisen i snitt har gitt oss en pris i norske kroner på 374 kroner. Om det er flaks eller dyktighet skal vi la stå usagt, men det er uansett godt å se at det stemmer, og vi får bare håpe at de treffer like godt for neste år.
I statsbudsjettet legges det til grunn at oljeprisen stiger ganske mye i årene fremover, og allerede neste år forventes det en gjennomsnittspris på 425 kroner fatet. Deretter forventes det at den stiger til 438 kroner i 2018 og videre til 510 kroner i 2025.
Grafen viser oljeprisen slik den har utviklet seg hittil i år. Den nederste flaten er gjennomsnittlig forventet oljepris i år, mens den øverste linjen er forventet gjennomsnittlig oljepris i 2017.
Det kan gå, men oljeprisen er notorisk vanskelig å spå. Produksjonen og etterspørselen etter olje avviker ikke så veldig mye, og selv små signaler om fremtidig utvikling kan gi store utslag på prisnivået.
Finansdepartementet har tidligere fortalt til enerWE at for hver tikroning oljeprisen stiger vil det gi et utslag på ca 4,3 milliarder kroner. Som en amerikansk politiker en gang sa: «En milliard her, og en milliard her. Det blir fort mye penger av det.»
I disse dager har regjeringen mer enn nok med å håndtere årets budsjettforhandling. Den er hard nok som den er, og det er vel tvilsomt om de bruker mye tid på å tenke over hvordan det eventuelt blir neste år. Hvis oljeprisen og valutaen holder seg som nå blir det vanskelig nok.
Hvis prisen ikke holder seg, er det vanskelig å se for seg hvor tøft samarbeidsklimaet faktisk vil bli. I så fall må diskusjonen gå på hvor vi skal kutte, og ikke hvilke hjertebarn som skal få penger.
Det er nok av de som mener at oljebransjens storhetstid er forbi. Hvis de får rett, får vi alle veldig dårlig råd. Kanskje vi snart bør begynne å diskutere livet «etter oljen» med utgangspunkt i at det også blir et liv «etter oljeinntektene»?
I mellomtiden får vi krysse fingrene, og håpe at oljeprisen holder seg over streken mens vi sender en takk til OPEC. De kjøper oss litt mer tid, og så blir det opp til oss å bruke den til å finne ut hva vi som nasjon vil med oljen og det grønne skiftet.
Les også:
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
OPEC bekrefter at oljekartellet er enig om å kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat per dag
– Vi må ikke tisse i buksa for å bli varm på føttene
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
SSB har nå lagt frem sin rapport om konjunkturtendensen i Norge og utlandet, og der har SSB-økonomene et positivt syn på olje-Norges fremtid.
– Investeringene i petroleumsnæringen har så langt falt med en tredel fra toppen i 2013. Vi antar at nedgangen blir mindre bratt gjennom 2017, skriver SSB.
Samtidig viser nye tall at investeringene på norsk sokkel i år er på sitt høyeste nivå siden toppnivået i 2012 da oljeprisen var oppe på 110 dollar fatet.
Når SSB’s økonomer ser inn i spåkulen tar de utgangspunkt i norske kroner, og ikke bare hva dollarprisen er for fatet. Det gjør det lettere å bruke tallene i norske budsjettsammenhenger, men det betyr også at tallene svinger i takt med både oljeprisen og valutakursen.
SSB står fortsatt fast ved sitt tidligere anslag om at årets gjennomsnittspris vil ligge på 375 norske kroner pr. oljefat. For neste år jekker de imidlertid opp anslaget fra 425 til 451 kroner fatet. Det er en markant justering, og den økte optimismen kan gi store utslag for norsk økonomi.
Hva SSB tror om oljeprisen er viktig da det er deres tall som ligger til grunn for statsbudsjettet. Dette har enerWE tidligere sett nærmere på, og vi har undersøkt om statsbudsjettet tar utgangspunkt i for optimistiske forventninger til fremtidige oljeinntekter. I statsbudsjettet legges det til grunn at oljeprisen neste år i snitt ligger på 425 kroner, noe som tilsvarer ca 53 dollar fatet med dagens valutakurs.
Frem til gårdagens gladmelding fra OPEC fremsto det som noe i overkant optimistisk, men nå har oljeprisen tilsynelatende stabilisert seg omtrent på dette nivået.
OPEC-møtet 30. november kom dagen etter at SSB-rapporten gikk i trykken, men de traff ganske godt med hva de så for seg.
– Vi legger til grunn for våre prognoser at det der ble enighet om moderate produksjonskutt slik at oljeprisen raskt stabiliseres på rundt 53 dollar per fat, før den gradvis stiger til 60 dollar ved utgangen av 2019. Dette tror vi vil føre til en moderat økning i petroleumsnæringens investeringer i 2018 og 2019, skriver SSB.
SSB ser for seg følgende priser i årene fremover:
2016: 375 kr
2017: 451 kr
2018: 464 kr
2019: 503 kr
I Statsbudsjettet som nå ligger til grunn forventes oljeprisen å ligge på følgende nivåer:
2016: 375 kr
2017: 425 kr
2018: 438 kr (ca 54$)
…
2025: 510 kr (ca 64$)
Nå gjenstår det fortsatt å se om oljeprisen holder seg stabilt på dette nivået, men dersom SSB’s prognoser slår til går Norge gode tider i møte.
Les også:
Oljeprisen holder nivået
OPEC bekrefter at oljekartellet er enig om å kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat per dag
– Vi må ikke tisse i buksa for å bli varm på føttene
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Det nærmer seg slutten av 2016, og de aller fleste selskaper har for lengst levert sine årsregnskaper for fjoråret. Det kan imidlertid ta litt tid å sammenstille resultatene på tvers av mange selskaper, samt koordinere andre nøkkellopplysninger. Det har SSB nå gjort for kraftbransjen, og statistikken de presenterte i dag kommer det frem at 2015 var et dårlig år for kraftbransjen.
Driftsinntektene endte totalt på 104 milliarder kroner, ned fra 110 milliarder året før. Driftsresultatet for foretak i kraftnæringen endte på 22,2 milliarder kroner, et fall på hele 16 prosent fra 2014. SSB mener at dette kan ses i sammenheng med markant lavere elpriser i fjor.
For strømforbruket økte. Fra 2014 steg det totalt sett med 2,6 prosent, og endte dermed på 129,9 TWh. Husholdninger og jordbruk stod for om lag en tredjedel av det totale strømforbruket. Andre næringer med stor andel er kraftintensiv industri (30 prosent) og tjenesteyting (20 prosent).
Strømprisen lå i årets tredje kvartal hele 23 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Nå ligger den totalt på 90,5 øre kWh når man legger sammen strømprisen, nettleien og avgiftene.
Produksjonen av elektrisk kraft var 144,5 TWh, en økning på 1,8 prosent i forhold til 2014. Norge eksporterte 22,0 TWh i 2015, mens vi importerte 7,4 TWh. Dette ga en netto eksport på 14,6 TWh. Importen var forøvrig 16,8 prosent høyere enn året før, mens eksporten lå ganske stabil med en marginal økning på 0,5 prosent.
Varme- og vindkraft stod for henholdsvis 2,5 og 1,7 prosent av samlet produksjon, mens vannkraft fortsatt dominerer med 95,8 prosent. Varmekraft gikk faktisk litt tilbake med en nedgang på 0,7 prosent, mens vindkraftproduksjonen økte ganske godt med 13,4 prosent.
Les også:
Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Markant høyere strømpriser enn i fjor høst
Olje og gass i det 21.århundre (OG21) er Norges nasjonale teknologistrategi for petroleumsnæringen. Den ble etablert i 2001 for å møte utfordringene med en effektiv og forsvarlig petroleumsvirksomhet. Gjennom OG21 samarbeider oljeselskap, universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandører og styresmakter for å utvikle og gjennomføre en nasjonal teknologistrategi for Norge.
Nå har de lagt frem en oppdatert strategi der viser til at ny teknologi kan gi bedre utnyttelse av ressursene på norsk sokkel, samtidig som at det kan redusere utsluppene av klimagassene. OG21 mener at tiltakene kan gi en økt produksjon som tilsvarer opp mot hele 5000 milliarder kroner, og de har beregnet seg frem at dette vil skape flere tusen arbeidsplasser i norsk leverandørindustri.
– Verdien av teknologi blir først reell når den tas i bruk, og OG21 mener at det tar for lang tid. Myndighetene bør se på om det er sterke nok incentiver for oljeselskap til å ta i bruk ny teknologi. Industrien på sin side bør se på sine rutiner og samarbeidsformer, f.eks. om kontrakter i større grad bør stimulere til bruk av ny teknologi, skriver OG21 i en pressemelding fra Forskningsrådet og OG21.
De trekker frem følgende forbedringsmuligheter:
Klimagassutslipp kan reduseres ved forbedringer av eksisterende kraftproduksjonsanlegg på sokkelen. Men det ligger også stort reduksjonspotensiale i radikalt nye løsninger som for eksempel bruk av fornybar kraft, hybridløsninger med batterier og karbonfangst og lagring, gjerne i kombinasjon med konvertering av naturgass til hydrogen.
Kostnader knyttet til leting, feltutvikling og drift må reduseres for å opprettholde konkurransekraften til norsk sokkel. Nye teknologiløsninger som f.eks. robotisering, ubemannede plattformer og fjernstyring er viktige for å få til den nødvendige produktivitetsøkningen.
Utnytting av de gjenværende og store ressursene på norsk sokkel er avhengig av innsats på flere områder: Kostnadsreduksjon og effektivisering er viktig for at flere felt blir lønnsomme. Det er også viktig med ny kunnskap og teknologi for å forstå geologien og petroleumsreservoarene på norsk sokkel, og vi trenger derfor bedre letemodeller, bedre forståelse av hvordan olje og gass beveger seg i undergrunnen og mer effektive og miljøvennlige måter å hente inn seismiske data på. Sist, men ikke minst, trenger vi nye, avanserte metoder for økt utvinning, f.eks. kjemikalier som gjør at olje og gass frigjøres og strømmer effektivt i reservoarene.
– Petroleumsforskning er viktig for å utvikle ny kunnskap og teknologi. OG21 viser i strategien at myndighetene får svært mye igjen for å støtte forskning på de prioriterte teknologiområdene, men også at det er et betydelig behov og rom for offentlig støtte til petroleumsforskning i årene som kommer, skriver OG21.
KOMMENTAR: Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør i enerWE.
Norge og verden må kutte ned på utslippene hvis vi skal klare å nå klimamålene som er satt i Paris-avtalen. Verden er ikke bærekraftig slik vi holder på nå.
Det grønne skiftet er på gang, og det er mye som går i riktig retning. Bensinsalget faller jevnt og trutt, og i Norge nærmer vi oss 100.000 solgte elbiler. Samtidig øker interessen for solenergi med en rivende teknologisk og forretningsmessig utvikling.
Økonomiske konsekvenser
Utfordringen er at vi fortsatt er ekstremt avhengig av inntektene fra oljebransjen. Selv i et dårlig oljeår som i år med lave oljepriser, bidro petroleumsinntektene med 233 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det tilsvarer 18,8 prosent av inntektene, og utgjør nesten like mye som AS Norge drar inn på inntektsskatten.
Det er få som snakker om konsekvensene av det grønne skiftet. Alle er for miljøvern, og alle vil redde planeten vår. Det er et voldsomt engasjement for å få det til, og det er bra. Det som ikke er bra, er at det ikke følges opp med en seriøs tilnærming til den store usynlige elefanten i rommet: Hvordan skal vi dekke opp tapet?
Det korte og enkle svaret er at vi ikke greier det slik vi holder på nå. Som enerWE tidligere har rapportert, legger statsbudsjettet til grunn at oljeprisen løfter seg og holder seg på et markant høyere prisnivå enn den ligger på i dag. Dersom den ikke gjør det, ligger vi an til en budsjettsmell på ca. 20 milliarder kroner neste år.
Det er ingen tvil om at det er forskjell i miljøengasjementet mellom ytterpunktene FrP og MDG, men realiteten er at samtlige partier som er representert på Stortinget faktisk gjør noe for å bidra til at vi klarer å gjennomføre det grønne skiftet.
Dessverre står det dårligere til med den økonomiske forståelsen og interessen. Som eksempel på det kan vi trekke frem at samtlige av partiene legger til grunn at oljeprisen stiger neste år når de legger frem sine alternative statsbudsjett.
I praksis er det oljen som finansierer det grønne skiftet i Norge. Hvis oljeinntektene går ned som følge av lav oljepris og/eller lavere oljeinntekter som et resultat av politiske vedtak om å bremse ned oljeutvinningen, vil det gi store utslag for norsk økonomi.
I tillegg til en stor økonomisk nedtur, risikerer vi også et brått stemningsskifte der miljø plutselig kan gå fra å være en topprioritet til å bli en post langt nede på prioriteringslisten. Folk som sliter med sin privatøkonomi fordi de sliter med å få jobb, stemmer ikke for det mest miljøvennlige alternativet. Bare se på rustbeltet i USA som stemte frem Donald Trump.
Disruptiv innovasjon
Det er ikke økonomisk bærekraftig for Norge å gå «all in» på overgangen fra fossilt til fornybart, men det er heller ikke bærekraftig å bare fortsette som før. Hvis vi gjør det vil vi gå på en økonomisk smell når de fornybare energiløsningene blir modne nok, og andre land har bygd seg opp på miljøvennlig energi. Vi må derfor klare å holde to tanker i hodet samtidig.
Professor Clayton Christensen ble berømt for sine forretningsteorier rundt disruptiv innovasjon der han forklarte hvordan ledende selskaper klamret seg til sin etablerte teknologi og forretningsmodell, og dermed ignorerte nye innovasjoner frem til det ble for sent. Som en følge av det kommer nykommere opp og går forbi etablerte giganter som kjøres i grøfta eller blir stående fast på et forglemt sidespor. Vi ser det stadig vekk i IT-bransjen der den ene IT-giganten etter den andre detronerer gårdagens ledestjerne, og vi har sett det utallige ganger innen bransjer som foto, musikk, film, bøker og i mediebransjen. Overgangen fra analogt til digitalt er brutal.
Alle prøver, men det er ingen som egentlig har klart å finne en god måte på å takle overgangen. Christensen argumenterer for å kannibalisere deg selv før noen andre gjør det, noe han ble inspirert til av prosessorgiganten Intel’s legendariske leder Andy Grove. Det er sannsynligvis både nødvendig og riktig, men det er alt annet enn smertefritt. Bare spør mediebransjen om hvordan de opplever overgangen fra papiraviser til nettaviser.
Fra bensin til strøm
Overgangen fra bensin til strøm for bilbruken er et slikt disruptivt dilemma for Norge. Bensinsalget er enormt, prisen er høy og det er også avgiftene. Når bensinen selges til listepris på 15 kroner drar staten inn nesten 9 kroner pr. liter i avgifter.
Selv om elbilene i dag nyter godt av avgiftsfritak på salgsprisen, betales det faktisk en avgift på elbilenes drivstoff. Elavgiften ligger på 16 ør pr. kilowatt-time, og merverdiavgiften kommer i tillegg. Med dagens strømpris utgjør avgiftene ca. 36 prosent av prisen som elbilistene betaler. Det blir likevel småpenger, og i praksis taper den norske stat 38,5 øre for hver kilometer som kjøres av en elbil istedenfor en bensinbil.
Kort og lang sikt
Hvis vi tenker kortsiktig, vil det lønne seg for AS Norge å fortsette å satse på olje og bensin. På litt lengre sikt er det imidlertid en dårlig strategi. Utviklingen har ikke kommet så langt ennå, men den går fort og det er liten tvil om at fornybar energi kommer for fullt. I starten er det ikke lønnsomt, men det er mye som tyder på at det etterhvert vil bli det.
Den nye oljen
Alle snakker om «den nye oljen», og hva vi skal leve av etter oljeeventyret. Det er vel knapt en bransje som ikke har forsøkt å presentere seg som den verdige arvtageren. Neste gang du hører noen si det, er det bare å si: «Vær så god! Her er en skatteregning på 77 prosent.»
For det er det oljen bidrar med til fellesskapet, og det er rammebetingelser som ingen andre bransjer klarer å leve med.
I nye energibransjer som solenergi, havvind og vindkraft er det tvert i mot motsatt. Disse bransjene trenger enorme subsidier nå i starten for å kunne utvikle seg, modne og etablere seg som bærekraftige energiprodusenter de neste årene. Dette er støtte som de bør få, men for å kunne gi disse pengene til fornybare energikilder må oljebransjen få rammebetingelsene og støtten de trenger.
For realiteten er at uten inntektene fra oljebransjen har ikke Norge råd til å gjennomføre det grønne skiftet.
Les også:
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder kroner
Markant høyere strømpriser enn i fjor høst
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Derfor faller bensinsalget
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
– Statoil skal være en del av overgangen til et lavkarbon-samfunn
enerWE har i en serie artikler sett på det grønne skiftet og hva slags økonomiske konsekvenser det får. På den ene siden er ikke verden bærekraftig hvis vi fortsetter å forurense som nå, men på den andre siden er ikke Norge økonomisk bærekraftig hvis vi kun tenker miljøvern og kutter ned i forurensende produksjon så fort som mulig.
Hvis Norge skal klare å gjennomføre det grønne skiftet i praksis er det derfor en forutsetning at vi også klarer å håndtere overgangen fra våre superlukrative oljeinntekter til å hente ut tilsvarende beløp fra andre inntektskilder. Alternativt må vi forberede oss på å kutte kraftig i statsbudsjettet om noen år. For å gjøre dette er det en forutsetning at vi og politikerne våre skjønner hva det innebærer når det innføres nye avgifter og utgifter.
I den forbindelse har enerWE sett litt på avgiftsnivået på henholdsvis bensin og strøm for å få et innblikk i hva det faktisk betyr å flytte bilparken over fra fossilt brennstoff til elektrisitet.
Bensinprisen har nå en listepris på ca. 15 kroner literen. Av disse 15 kronene utgjør avgifter totalt 8,96 kroner:
Bensin: kr 6,04
Veibruksavgift: kr 4,99
CO2-avgift: kr 0,97
Mva: kr 3,00
Hvis vi antar at en moderne bensinbil er litt bensingjerrig, kan vi regne med at den bruker 0,5 liter på milen. Det tilsvarer 75 øre pr. kilometer. Av dette utgjør ca 45 øre avgifter.
Elbiler bruker vanlig strøm, og selv om de kan lades på forskjellige måter til forskjellige priser, tar vi i dette eksempelet utgangspunkt i vanlige strømpriser. Ifølge tall fra SSB som enerWE tidligere har rapportert, lå strømprisen totalt på 90,5 øre pr. kWh i årets tredje kvartal. Av dette fordeler kostnadene seg slik:
Elektrisitetspris: 30,5 øre
Nettleie: 27,3 øre
Elavgift: 16,0 øre
Mva: 16,7 øre
Ifølge NAF kan man ta utgangspunkt i at en vanlig elbil bruker 1kWh for å kjøre 5 kilometer, og dermed ender kostnaden på 18 øre pr. kilometer. Avgiftene utgjør ca. 6,5 øre.
Dette betyr at staten taper ca. 38,5 øre for hver eneste kilometer som kjøres av en elbil istedenfor en bensinbil.
Med tanke på at det ifølge SSB er 2,6 millioner registrerte personbiler i Norge, samt at hver av de typisk kjører mellom 12.000 og 16.000 kilometer i året blir det fort mye penger av det. Foreløpig er det fortsatt under 100.000 av disse elbiler, men antallet øker raskt og det vil gi store utslag for statens inntekter.
Samtidig er ikke dette helt svart/hvitt. Elbilene betaler avgift for «drivstoffet» de bruker. Utfordringen er at elavgiften og merverdiavgiften med sine totalt 36,1 prosent er markant lavere enn bensinsavgiften som inkludert merverdiavgiften utgjør ca. 60 prosent når bensinprisen er 15 kroner literen.
Kort oppsummert kan vi si at bruk av elbil gir: lavere forbruk * lavere pris * lavere avgift = lavere inntekt. Det er en utfordring som fortsetter å vokse etterhvert som flere kjøper elbil – og dette kommer i tillegg til det lukrative skattefritaket på selve kjøpet av elbilen.
Les også:
Markant høyere strømpriser enn i fjor høst
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Derfor faller bensinsalget
Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig
Derfor er borettslagene elbil-sinker
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken
