Forfatterarkiv: Anders Lie Brenna
Får lov til å bygge ny kraftledning med høyere master
NVE opplyser om at de har gitt NTE Nett AS løyve til å bygge en ny 37 km 66kV kraftleidning med kompositt- eller tremastarmastar mellom Bogna og Steinkjer. Ledningen ligger i kommunene Steinkjær og Snåsa i Nord-Trøndelag fylke.
Ledningen skal erstatte eksisterende ledning på samme strekning, og den må bygges på nytt på grunn av dårlig teknisk stand.
Egentlig var det bare seks enkeltmaster og tre traverser som skulle byttes ut, men etter nærmere undersøkelser viste det seg at det var behov for å bytte ut alle mastene og traversene.
– NTE Nett søkte derfor den 29. september 2016 om å reinvestere hele den 37,2 km lange ledningen med komposittmaster, eventuelt tremaster, i H-konfigurasjon, aluminiumstraverser, komposittisolatorer og ny line, skriver NVE.
NTE Nett begrunner behovet for å kunne velge mellom kompositt og tremaster, med at dette avhenger av prisen man oppnår i markedet.
De nue master vil kunne bli 2-5 meter høyere enn dagens master.
– NTE Nett har opplyst at de planlegger å bygge høyere master på strekningen, slik at det ved en eventuell overgang til 132 kV, ikke vil være nødvendig å skifte ut alle mastene, skriver NVE i vedtaket.
De konkluderer med at søknaden godkjennes:
NVE vil gi NTE Nett konsesjon for å reinvestere hele 66 kV-ledningen Bogna?Steinkjer i samme trasé som dagens ledning som omsøkt med H-master i tre eller kompositt. NVE vil sette vilkår om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan for å redusere ulempene av anleggsarbeidet til et minimum.
Markant høyere strømpriser enn i fjor høst
SSB har lagt frem sin strømprisstatistikk for årets tredje kvartal, og de viser en kraftig oppgang fra samme kvartal i fjor. Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 30,5 øre/kWh i 3. kvartal 2016. Samtidig påpekes det at kvartalet i fjor høst var et kvartal med veldig lave priser.
– Den kraftige økningen i strømprisen kan blant annet sees i sammenheng med lavere fyllingsgrad i vannmagasinene i 3. kvartal i 2016 sammenlignet med samme kvartal året før. Ved utgangen av uke 39 var fyllingsgraden i vannmagasinene 6,4 prosentpoeng lavere enn samme uke i 2015. I 3. kvartal i fjor var det mye snøsmelting i fjellet og kraftig økning i fyllingsgraden gjennom kvartalet, skriver SSB.
Selv om kraftprisen i snitt endte på 30,5 øre, betaler forbrukerne omtrent tre ganger så mye for strømmen. I tillegg til selve kraftprisen kommer også nettleien, samt strømavgiften på 16 øre/kWh og merverdiavgiften på toppen av det igjen:
Kraftpris 30,5 øre/kWh
Nettleie 27,3 øre/kWh
Avgifter 32,7 øre/kWh (16 øre i strømavgift + 16,7 øre i mva)
Dermed ender strømprisen totalt på 90,5 øre kWh, og av det utgjør avgift og merverdiavgift 36,1 prosent av prisen.
– Dette er en økning på 23 prosent sammenlignet med 3. kvartal 2015, skriver SSB.
Husholdninger med kontrakter tilknyttet elspotprisen hadde den billigste kontraktstypen i 3. kvartal med 29,1 øre/kWh, eksklusive avgifter og nettleie.
– Om lag 70 prosent av strømmen til husholdningene ble solgt gjennom elspotprisavtaler, skriver SSB.
Variabel-pris-kontrakter var den dyreste kontraktstypen i 3. kvartal med en gjennomsnittlig pris på 34,3 øre/kWh. For nye kontrakter med inntil ett års varighet var prisen 29,6 øre/kWh, og for nye kontrakter med over ett års varighet var prisen 30,3 øre/kWh. Prisen for eldre fastpriskontrakter var 29,8 øre/kWh.
Gjennomsnittlig pris på elektrisk kraft for tjenesteytende næringer var 27,2 øre/kWh, unntatt avgifter og nettleie, i 3. kvartal 2016. Det er en oppgang på 50 prosent fra 3. kvartal i 2015. For industri, unntatt kraftintensiv industri, gikk prisen opp med 60 prosent og var 26,6 øre/kWh.
For kraftintensiv industri var prisen på elektrisk kraft i gjennomsnitt 30,1 øre/kWh i 3. kvartal 2016. Dette er en nedgang på 3,8 prosent sammenlignet med 3. kvartal 2015.
Det meste av strømmen i kraftintensiv industri kjøpes gjennom fastpriskontrakter som i dette kvartalet var dyrere enn kontrakter tilknyttet elspotprisen og endrer seg lite fra kvartal til kvartal.
Derfor faller bensinsalget
enerWE kunne tidligere denne uken fortelle at salget av bensin og andre petroleumsprodukter gikk ned, samtidig som at dieselsalget økte. Salget svinger fra år til år, men ser man et par år tilbake i tid har bensinsalget falt fra ca 125 millioner i måneden til ca 100 millioner liter.
Vi har tatt en nærmere titt på tallene, og fått Norsk Petroleumsinstitutt til å vurdere hva som kan være årsaken til at bensinsalget stadig går ned.
– Statistikken viser at til nå i år har bensinsalget falt med 1,5 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Dieselsalget har i samme periode steget med 4,5 prosent. Samlet sett har volumet for bensin og autodiesel steget med 2,7 prosent i samme periode, forteller Einar Gotaas, fagsjef i Norsk Petroleumsinstitutt til enerWE.
Elbiler på fremmarsj
Han tror ikke at elbilen kan skryte på seg æren, i hvert fall ikke hele æren.
– I 2015 utgjorde elbilsalget om lag 25 000 biler. I tillegg om lag 19 000 hybridbiler. Totalt var nybilsalget på ca 151 000 biler. Rene fossile biler utgjorde dermed 70 prosent av nybilsalget i 2015. Til nå i år utgjør de rene fossile bilene om lag 60 prosent.
Han skriver at tall fra SSB viser at siden 2009 har personbilbestanden økt med mellom 2-3 prosent hvert år, mens utviklingen i bensinbilbestanden har vært tilsvarende, men med negativt fortegn. I 2015 falt antall bensinbiler med 2,5 prosent sammenliknet med året før. Det var om lag 1,3 millioner bensinbiler i 2015. I 2015 økte bestanden dieselbiler med 4,8 prosent sammenliknet med 2014. Det var om lag 1,24 mill. dieselbiler i 2015. Ved utgangen av 2015 var det nesten 70000 elbiler. Elbiler utgjorde rundt 2,7 prosent av den totale bilbestanden i 2015.
– Fallet i antall bensinbiler tilsvarer om lag økningen i antall elbiler i 2015. Norsk Petroleumsinstiutt har derimot ikke dekning til å si at fallet i antall bensinbiler har direkte sammenheng med økningen i antall elbiler. Trenden med fall i antall bensinbiler startet allerede i 2003. Og oppsvinget i antall dieselbiler hadde sin topp i 2007, da diesel fikk avgiftsfordeler sammenliknet med bensin. Antall dieselbiler steg da med 30 prosent, skriver Gotaas.
Han viser også til at antall solgte dieselbiler fremdeles stiger, og at økningen fra 2014 til 2015 var på 4,8 prosent. Gotaas er derfor usikker på om fallet i antall bensinbiler kan tilskrives det økte salget av elbiler.
Nedgang siden 2001
– Fallet i bensinsalg startet allerede på begynnelsen av 2000-tallet. Siden da har det falt hvert år, forteller Gotaas.
Siden 2001 har bensinsalget falt med om lag 1 milliard liter fram til og med 2015. I samme periode har dieselsalget steget med 1,5 milliarder liter.
– Fra 2014 til 2015 falt bensinsalget med 5,5 prosent. Altså betydelig mer enn fallet i antall bensinbiler, påpeker Gotaas.
Økt drivstoffeffektivitet
enerWE spør om økt drivstoffeffektivitet på nyere biler kan være en vesentlig forklaringsfaktor.
– Bilparken har blitt mer effektiv med årene. Dette gjelder både bensinbiler og dieselbiler. Men fallet i bensinsalget har også sammenheng med at i gjennomsnitt kjører en beninsbil færre kilometer enn tidligere, forteller Gotaas.
I 2015 kjørte en bil i snitt 2 prosent færre kilometer enn i 2014. Tall fra SSB viser at fra 2007 til 2015 har kjørelengde per bil falt årlig med i snitt 2,8 prosent. Tilsvarende ser vi for dieselbiler også; der har gjennomsnittlig kjørelengde falt årlig med i snitt 2,5 prosent.
– Hvis vi antar at alt bensinsalget går til personbiler, så ser man av SSBs statistikk at bensinbilene bruker mindre bensin per kilometer kjørt. Noe som indikerer at bilene er blitt mer drivstoffeffektiv. Fra 2010 til 2015 falt antall liter bensin per kilometer med 3,5 prosent.
Flere dieselbiler
– Oppsvinget i antall elbiler har ikke kommet før i de siste årene. Reduksjonen i antall bensinbiler startet lenge før elbilene kom på veien for alvor. Så fram til og med 2014 kan man si med stor sikkerhet at bensinbiler ble byttet ut med dieselbiler, forteller Gotaas.
For 2015 er det derimot større usikkerhet. Da steg nybilsalget med 1 prosent mens dieselbilsalget falt med over 8 prosent. Til nå i 2016 ser vi at nybilsalget av bensinbiler har økt med 1,2 prosent sammenliknet med samme periode i 2015, mens nybilsalget av dieselbiler har falt med over 23 prosent.
– Ut ifra disse tallene kan det dermed se ut om at elbileffekten slår ut på dieselbilmarkedet og ikke på bensinbilmarkedet.
Flere årsaker
Gotaas konkluderer med at det er flere grunner til at bensinsalget faller. Det går først og fremst på at det er færre bensinbiler, dernest at bensinbilene kjører færre kilometer enn før, og at bensinbilene har blitt mer energieffektive. Han tror at elbiler kan ha hatt en påvirkning, men mener at det fortsatt er såpass få at det er vanskelig å si om de gir en reell effekt på bensinsalget.
Når det gjelder økningen i dieselsalget fremhever han at det er flere dieselbiler, og at dette i stor graad skyldes avgiftsfordelen som ble innført i 2007. Selv om snittlengden for dieselbilene også faller, så kjører fortsatt dieselbilene lengre enn bensinbilene i snitt. Han vurderer det også som mulig at nyttetransporten kan ha hatt en påvirkning av dieselsalget, men påpeker at de kjørte omtrent like langt i 2014 og 2015.
Les også:
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Derfor faller bensinsalget
enerWE kunne tidligere denne uken fortelle at salget av bensin og andre petroleumsprodukter gikk ned, samtidig som at dieselsalget økte. Salget svinger fra år til år, men ser man et par år tilbake i tid har bensinsalget falt fra ca 125 millioner i måneden til ca 100 millioner liter.
Vi har tatt en nærmere titt på tallene, og fått Norsk Petroleumsinstitutt til å vurdere hva som kan være årsaken til at bensinsalget stadig går ned.
– Statistikken viser at til nå i år har bensinsalget falt med 1,5 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Dieselsalget har i samme periode steget med 4,5 prosent. Samlet sett har volumet for bensin og autodiesel steget med 2,7 prosent i samme periode, forteller Einar Gotaas, fagsjef i Norsk Petroleumsinstitutt til enerWE.
Elbiler på fremmarsj
Han tror ikke at elbilen kan skryte på seg æren, i hvert fall ikke hele æren.
– I 2015 utgjorde elbilsalget om lag 25 000 biler. I tillegg om lag 19 000 hybridbiler. Totalt var nybilsalget på ca 151 000 biler. Rene fossile biler utgjorde dermed 70 prosent av nybilsalget i 2015. Til nå i år utgjør de rene fossile bilene om lag 60 prosent.
Han skriver at tall fra SSB viser at siden 2009 har personbilbestanden økt med mellom 2-3 prosent hvert år, mens utviklingen i bensinbilbestanden har vært tilsvarende, men med negativt fortegn. I 2015 falt antall bensinbiler med 2,5 prosent sammenliknet med året før. Det var om lag 1,3 millioner bensinbiler i 2015. I 2015 økte bestanden dieselbiler med 4,8 prosent sammenliknet med 2014. Det var om lag 1,24 mill. dieselbiler i 2015. Ved utgangen av 2015 var det nesten 70000 elbiler. Elbiler utgjorde rundt 2,7 prosent av den totale bilbestanden i 2015.
– Fallet i antall bensinbiler tilsvarer om lag økningen i antall elbiler i 2015. Norsk Petroleumsinstiutt har derimot ikke dekning til å si at fallet i antall bensinbiler har direkte sammenheng med økningen i antall elbiler. Trenden med fall i antall bensinbiler startet allerede i 2003. Og oppsvinget i antall dieselbiler hadde sin topp i 2007, da diesel fikk avgiftsfordeler sammenliknet med bensin. Antall dieselbiler steg da med 30 prosent, skriver Gotaas.
Han viser også til at antall solgte dieselbiler fremdeles stiger, og at økningen fra 2014 til 2015 var på 4,8 prosent. Gotaas er derfor usikker på om fallet i antall bensinbiler kan tilskrives det økte salget av elbiler.
Nedgang siden 2001
– Fallet i bensinsalg startet allerede på begynnelsen av 2000-tallet. Siden da har det falt hvert år, forteller Gotaas.
Siden 2001 har bensinsalget falt med om lag 1 milliard liter fram til og med 2015. I samme periode har dieselsalget steget med 1,5 milliarder liter.
– Fra 2014 til 2015 falt bensinsalget med 5,5 prosent. Altså betydelig mer enn fallet i antall bensinbiler, påpeker Gotaas.
Økt drivstoffeffektivitet
enerWE spør om økt drivstoffeffektivitet på nyere biler kan være en vesentlig forklaringsfaktor.
– Bilparken har blitt mer effektiv med årene. Dette gjelder både bensinbiler og dieselbiler. Men fallet i bensinsalget har også sammenheng med at i gjennomsnitt kjører en beninsbil færre kilometer enn tidligere, forteller Gotaas.
I 2015 kjørte en bil i snitt 2 prosent færre kilometer enn i 2014. Tall fra SSB viser at fra 2007 til 2015 har kjørelengde per bil falt årlig med i snitt 2,8 prosent. Tilsvarende ser vi for dieselbiler også; der har gjennomsnittlig kjørelengde falt årlig med i snitt 2,5 prosent.
– Hvis vi antar at alt bensinsalget går til personbiler, så ser man av SSBs statistikk at bensinbilene bruker mindre bensin per kilometer kjørt. Noe som indikerer at bilene er blitt mer drivstoffeffektiv. Fra 2010 til 2015 falt antall liter bensin per kilometer med 3,5 prosent.
Flere dieselbiler
– Oppsvinget i antall elbiler har ikke kommet før i de siste årene. Reduksjonen i antall bensinbiler startet lenge før elbilene kom på veien for alvor. Så fram til og med 2014 kan man si med stor sikkerhet at bensinbiler ble byttet ut med dieselbiler, forteller Gotaas.
For 2015 er det derimot større usikkerhet. Da steg nybilsalget med 1 prosent mens dieselbilsalget falt med over 8 prosent. Til nå i 2016 ser vi at nybilsalget av bensinbiler har økt med 1,2 prosent sammenliknet med samme periode i 2015, mens nybilsalget av dieselbiler har falt med over 23 prosent.
– Ut ifra disse tallene kan det dermed se ut om at elbileffekten slår ut på dieselbilmarkedet og ikke på bensinbilmarkedet.
Flere årsaker
Gotaas konkluderer med at det er flere grunner til at bensinsalget faller. Det går først og fremst på at det er færre bensinbiler, dernest at bensinbilene kjører færre kilometer enn før, og at bensinbilene har blitt mer energieffektive. Han tror at elbiler kan ha hatt en påvirkning, men mener at det fortsatt er såpass få at det er vanskelig å si om de gir en reell effekt på bensinsalget.
Når det gjelder økningen i dieselsalget fremhever han at det er flere dieselbiler, og at dette i stor graad skyldes avgiftsfordelen som ble innført i 2007. Selv om snittlengden for dieselbilene også faller, så kjører fortsatt dieselbilene lengre enn bensinbilene i snitt. Han vurderer det også som mulig at nyttetransporten kan ha hatt en påvirkning av dieselsalget, men påpeker at de kjørte omtrent like langt i 2014 og 2015.
Les også:
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Selger mindre bensin og andre petroleumsprodukter
SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for salg av petroleumsprodukter, og de viser en nedgang. Totalt ble det solgt 714 millioner liter, noe som er 23 millioner mindre enn i oktober i fjor.
Salg av petroleumsprodukter svinger gjennom året, men tallene for oktober er også svakere enn for samme måned i fjor.
Bensinsalget ligger i snitt på 100 millioner liter i måneden, men det svinger mellom 86 og 115 millioner liter. I oktober 2016 ble det solgt 97 millioner liter bensin, noe som er to millioner mindre enn samme måned i fjor.
Til gjengjeld økte salget av autodiesel fra 268 millioner til 273 millioner liter i oktober i år.
Prisene på bensin og diesel holder seg noenlunde jevnt. De siste årene har de svingt mellom 12,93 og 15.29 for bensin, og mellom 10.95 og 13.29 for diesel. Merk dog at dette er veiledende priser, og at det er store variasjoner fra bensinstasjon til bensinstasjon, samt tidspunktet.
Prisene på bensin og diesel holder seg noenlunde stabile, men med en liten nedgang.
Totalt utgjør bensin og autodiesel 51,8 prosent av det totale salget, og transportsektoren er den viktigste kjøpergruppen.
Les også: Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
KOMMENTAR av ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna:
I disse dager pågår det tøffe forhandlinger om neste års statsbudsjett, og der er økt avgift på bensin og diesel en av de store utfordringene. Regjeringen har foreslått en økning på 15 øre for bensin og 65 øre for diesel, mens støttepartiet Venstre krever en økning på henholdsvis 50 øre og 1 krone.
Tar vi en titt på dagens bensinavgift ser vi at den består av tre avgifter:
Veibruksavgift: 4,99 kr/liter
CO2-avgift: 0,97 kr/liter
Merverdiavgift: 25%
Merverdiavgiften varierer med prisen, men hvis vi tar utgangspunkt i en bensinpris på 15 kroner så utgjør den 3 kroner. Hvis bensinprisen er nede i 12 kroner, vil merverdiavgiften utgjøre 2,40 kroner. Dette betyr at avgiftene utgjør henholdsvis 8,96 kroner og 8,36 kroner pr. liter.
For bensinselskapene betyr det at de får henholdsvis 6,06 kroner eller 3,64 kroner for hver liter de selger. For den prisen skal de kjøpe råoljen, raffinere den og produsere bensinen, samt transportere bensinen ut til hver enkelt bensinstasjon.
Med dagens oljepris koster et oljefat ca 375 norske kroner, og det består av 209 liter. Det går ca. to liter råolje med til å produsere en liter bensin, og dermed ligger råvareprisen på ca. 1,8 kroner pr. liter bensin. Sånn sett betyr egentlig ikke oljeprisen så mye for bensinprisen. Med dagens priser utgjør den ikke mer enn ca. 12 prosent av prisen bilistene betaler.
Bensinselskapene sitter igjen med mellom ca 4,25 og 1,84 kroner pr liter når oljen er kjøpt og avgiftene er betalt. Forskjellen er på hele 2,40 kroner, og man kan lure på om bensinstasjonene selger med tap og/eller om de tar overpris for bensinen sin. Ifølge Norsk Petroleumsinstitutt og Circle K ligger bruttomarginen for bensinstasjonene på opptil 10 prosent. Det tilsvarer ca 1,50 kroner. Hvis det er korrekt, betyr det at de selger med tap når bensinprisen nærmer seg 12 kroner.
Avgiftene utgjør en betydelig del av bensinprisen, og det er ingen grunn til å tvile på at en avgiftsøkning vil slå direkte ut i bensinprisene som forbrukerne betaler. Samtidig kan man lure litt på hvor mye det egentlig har å si når aktørene selv lar prisene svinge så kraftig.
Ifølge SSB ligger bensinsalget i snitt på 100 millioner liter i måneden. Det siste året har det svingt mellom 86 og 115 millioner liter. Det betyr at en avgiftsøkning på 15 øre tilsvarer 15 millioner kroner pr. måned mot 50 millioner i måneden med Venstre’s forslag. Det er selvsagt betydelige beløp, men med tanke på at bensinavgiftene allerede utgjør nærmere 900 millioner i måneden er det egentlig litt rart at dette er budsjettforhandlingenes største utfordring.
Hvis politikerne hadde vært opptatt av økonomi, hadde de heller sett på hvordan vi skal håndtere det grønne skiftet og overgangen fra fossilt brennstoff til bruk av elbiler. Dette skiftet er i gang, og det går fort.
Ifølge SSB er salget av bensin nedadgående fra 125 millioner liter i måneden i 2011 til 100 millioner i måneden i år. Denne utviklingen understøttes også av statistikk fra Norsk Petroleumsinstitutt som viser at antall bensinstasjoner reduseres fra år til år, og nå er det nede i 1580 bensinstasjoner totalt i hele Norge. Legg så til at det forventes at antall elbiler i Norge vil passere 100.000 før inneværende år er omme, og vi har mer enn tydelige nok signaler om hvilken vei det går.
Fra et miljøperspektiv er dette en gledelig utvikling, men de økonomiske konsekvensene blir store. Elbilene bruker naturlig nok ikke bensin, og dermed betaler de selvsagt ikke bensinavgift.
Dette vil slå kraftig ut på statens fremtidige inntekter, og på ett eller annet vis må inntektstapet dekkes inn.
Hva mener du? Si din mening og diskuter saken i oljebransjens Facebook-gruppe.
Vil ha mer trening i høyden
I begynnelsen av november arrangerte enerWE Høydekonferansen. Der samlet bransjen seg for å dele erfaringer og innspill fra høydearbeid.
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv
Marit Kittilsen er HMS-sjef i Skagerak Energi-konsernet. På sitt foredrag fortalte hun at de hadde mange oppdrag i store høyder.
– Vi har selvfølgelig mye arbeid i høyden. De er oppe i opptil 70 meters høyde, og vi i har en gjeng på litt under 20 personer som jobber med denne typen oppdrag, sier Kittelsen.
Det går mye i master og stolper, demninger og kraftstasjoner, arbeid fra helikopter, traverskraner og mobile kraner, lift og stilas, leidere og stiger.
– Det krever et godt hode, en sterk kropp og godt utstyr for å jobbe i høyden, sier Kittelsen.
Det er krevende jobber, og HMS-sjefen er veldig opptatt av at treningen må være god nok.
– Vi har ca 150 som har fallsikringsutstyr, og som gjennomgår årlig opplæring, sier Kittelsen.
Kittelsen forteller at et typisk internt opplæringsløp kan bestå av et 3-5 dager langt kurs for å jobbe i høyspentmaster med 2 årlige dagskurs med fokus på oppfriskning.
– Det er trening og praktisk forståelse, det er det det dreier seg om, sier Kittelsen.
Hun hadde helst sett at både de og resten av bransjen satte av mer tid til trening.
– Mange trener mye, men alle bør nok fokusere på å trene mer. Både i kurssammenheng, men også i det daglige arbeidet. Det å repetere nok gjennom året, og minst en gang årlig. Da er det særlig redning som er viktig, sier Kittelsen.
Les også:
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Regjeringen står nå midt i en tøff forhandling med sine støttepartier etter at de har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett. Det går en kule varmt når Venstre med støtte fra KrF krever høyere avgifter på bensin og diesel, mens Høyre og FrP mener de har lagt inn en stor nok økning. Ord som regjeringskrise har blitt brukt, og det er ingen tvil om at det er tøffe tak.
Mye tyder imidlertid på at det blir langt verre neste år. I budsjettet har Regjeringen lagt til grunn at oljeprisen skal stige ganske markant til neste år. Med unntak av en liten topp i midten av oktober da oljeprisen var oppe i 53,4 dollar, er det lite som taler for at snittprisen på oljen ender på forventet prisnivå. Den siste uken har oljeprisen svingt rundt 46 dollar pr. fat, og med dagens dollarkurs på ca. 8,20 kroner tilsier det en norsk pris på ca 377 kroner fatet. Dette er markant lavere enn hva regjeringen legger til grunn.
– I Nasjonalbudsjettet 2017 er det beregningsteknisk lagt til grunn at oljeprisen vil ta seg opp fremover i tråd med prisene i terminmarkedet slik de ble notert i slutten av august. Det innebærer en gjennomsnittlig oljepris på 379 kroner per fat i 2016, 425 kroner per fat i 2017 og 438 kroner per fat i 2018, skriver Finansdepartementet til enerWE.
På spørsmål fra enerWE om når inntektene eventuelt vil bli justert hvis oljeprisen ikke tar seg opp, forteller Finansdepartementet at det skjer i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett neste år.
– Regjeringen følger utviklingen i oljeprisen nøye, og vil legge fram oppdaterte prognoser i Revidert nasjonalbudsjett 2017, skriver Finansdepartementet i sitt svar til enerWE.
Det kan bli en omfattende budsjettrevidering.
– En enkel virkningsberegning for betydningen av endringer i oljeprisen indikerer at dersom oljeprisen i 2017 blir 10 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017, gir det en økning på 4,3 milliarder kroner i statens netto kontantstrøm. Ved en eventuelt lavere oljepris anslås virkningen å bli den samme, men med motsatt fortegn, skriver Finansdepartementet til enerWE.
Hvis vi legger dagens oljepris til grunn betyr det at det reviderte budsjettet må gjøres opp med ca. 20,6 milliarder kroner mindre. Ut fra et totalbudsjett på 1242 milliarder utgjør dette ca 1,7 prosent, og det høres kanskje ikke så mye ut. Ser man på konsekvensene av slike endringer, kan det fort bli det likevel. Som eksempel kan det nevnes at avgiften som ble innført på flyreiser som ble innført under budsjettforhandlingen i fjor utgjør litt under én milliard kroner.
Beløpet er faktisk så stort at det utgjør mer enn hva budsjettet legger opp til å bruke på barnetrygd og kontantstøtte (16,7 milliarder), politi og påtalemyndighet (16,4 milliarder) og jordbruksavtalen med bøndene (14,4 milliarder).
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer
3. november arrangerte enerWE Høydekonferansen. Der samlet bransjen seg for å dele erfaringer og innspill fra arbeid som utføres i høyden.
En av foredragsholderne var Tore Rønstad fra Soft. Han snakket om hvor viktig gode rutiner var, og problemene som oppstår når rutinene ikke blir fulgt. enerWE tok en prat med ham etter foredraget.
– De fleste fallulykker skjer på høyder fra to til fire meter, sier Rønstad.
Det gir litt rom for refleksjon, og det sier litt om hvor viktig følelsen av trygghet er for sikkerhetsarbeidet. I lave høyder føles ikke risikoen så stor, og dermed kan man bli litt mindre fokusert på sikkerhetsrisikoen.
Denne trygghetsfølelsen kan også slå inn i arbeidet i de store høydene, spesielt for de mer rutinerte og erfarne arbeiderne.
– Jeg tror at når man blir erfaren så slakker man av på noen av rutinene, man føler seg komfortabel i høyden. Man venner seg til å være i høyden, og da er det lettere å ta snarveier, sier Rønstad til enerWE.
Det er en stor utfordring da de fleste ulykker skjer når man ikke venter det.
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer, sier Rønstad.
På spørsmål fra enerWE om det er de yngste eller eldste som er best på sikkerhet, svarer Rønstad litt nølende. Han mener begge har fortrinn og ulemper når det gjelder sikkerhetsfokuset.
– De som er nyutdannet er mest fokusert. De som er mer erfarne og eldre ser mer på helhetsbildet, svarer Rønstad til enerWE.
Selv om manglende frykt øker risikoen for farlige arbeidsulykker i høyden, er det ikke så enkelt å gjøre noe med det. Det nytter ikke å skremme arbeidene til bedre sikkerhetskultur.
– Vi skal ikke gå og være redd på jobb. Det er ikke bra det heller, påpeker Rønstad.
Les også:
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv